Fremhevet

Livet

67210080_2435366696551696_9031835517863329792_n (2)

 

Lytt og se.

Se lyset som treffer glasset og lager en regnbue.

Hør nattevaktens smil tilbake.

Nei, stol ikke på nattevakten, sa hun leende

da hun tok meg i å sjekke

om jeg hadde fått riktig medisin i posen for intravenøst.

– Også jeg, da, som trodde hun var gått ut av rommet!

-Hanne-Kari Havik – 21. juli 2019

Du vet aldri hvor sterk du er før det å være sterk er det eneste valget du har.

-Ukjent

Styrken – den virkelige styrke – har i si hand en stav som heter svakhet.

-Hans Børli

https://www.youtube.com/watch?v=y5JicO2bKec

 

Fremhevet

I samme båt?

Noen pokerspiller blir jeg aldri. Jeg har vansker med å lese subtile trekk i andres ansikter, og andres kroppsspråk, og jeg har også vansker med å sette meg inn, automatisk og intuitivt, i andre menneskers situasjoner uten først å ha fått tenkt meg litt eller mye om. Og deler av det fanger jeg sannsynligvis aldri opp.

https://www.youtube.com/watch?v=7hx4gdlfamo

Jeg kan allikevel så godt som andre mennesker oppfatte hva folk gjør og ikke gjør. Jeg kan fint oppdage likegyldighet overfor andre menneskers lidelse, og jeg kan fint oppfatte, faktisk kanskje bedre enn mange andre, hvor lite som blir gjort, og jeg er flink til å oppdage detaljer.

Og har blant annet oppfanget, for lenge siden, hvor mye dritt, rett og slett, som skjer rundt om, oss mennesker imellom. Og undrer når det skal slutte, på en måte så føles det som å være om bord på Titanic like før båten går under Man vet om at forliset kommer til å skje, politikerne rundt om gjør ikke nok med det, og fremmedfrykt brer om seg. I USA har man opprettet konsentrasjonsleire for barn. Her i landet har man opprettet Trandum, i resten av Europa og i den vestlige verden er man for lengst mer opptatt av å sende signaler om at HER er ingen velkomne, dersom man da ikke kommer fra andre vestlige land…….

Så vi er alle på Titanic, eller ikke? Dog allikevel definitivt ikke i samme båt, og man tror dessuten, rundt om, at det er for få livbåter. Man gjør sånn at det er ulovlig somme steder å redde folk i havsnød. Og dessverre er jeg nokså sikker på at når, eller hvis, forliset skjer, så kommer alle til å tråkke på hverandre for å komme seg først til livbåtene.

Meen, det trenger jo faktisk ikke være sånn! ❤ https://www.youtube.com/watch?v=BS7ed5CRSfI

Ei heller er det faktisk sånn at vi befinner oss på jordkloden Titanic. Vel, i hvert fall ikke nødvendigvis.

I FN sine rapporter om klodens utvikling, og befolkningsutviklingen, går det klart fram at det finnes nok ressurser på jorda til oss alle. Det er bare fordelingen av rikdommen og ressursene samt makten som er hakkende gal. https://www.fn.no/Tema/Fattigdom/Befolkning :

«Befolkningsvekst er et omdiskutert tema. Den største debatten har dreid seg om hvorvidt jorda har nok ressurser og mat til en stadig økende befolkning. Da befolkningsveksten var på sitt høyeste, var man redd for overbefolkning og økende fattigdom. Siden den gang har befolkningsveksten sunket drastisk og befolkningsvekst blir ikke lenger sett på som den dominerende årsaken til fattigdom og miljøproblemer. Derimot er økende ulikhet, konflikter og klimaendringer viktige årsaker.»

Så det som går frem av diktet her, det er fortsatt i aller høyeste grad tilfelle :

https://www.youtube.com/watch?v=_EvhUAIb4jw

Lyrics:

by Rod Sinclair

Faced by your enemies
On every hand
Battle is menacing,
Now make your stand

Fearful your question,
Defenceless, open
What shall I fight with?
Where is my weapon?

Here is your battle plan,
Here is your shield
Faith in this life of ours,
The common weal

For all our children’s sake,
Save it, defend it,
Pay any price you must,
They shall not end it
Neat stacks of cannon shells,
Row upon row
Death to the life you love,
All that you know

War is contempt for life,
Peace is creation
Death’s march is halted
By determination

We all deserve the world,
Harvest and seed
Hunger and poverty
Are born of greed

Don’t turn your face away
From needs of others
Reach out a helping hand
To all your brothers

Here is our solemn vow,
From land to land
We will protect our world
From tyrants’ hand

Defend the beautiful,
Gentle and innocent
Like any mother would
Care for her infant.

https://www.youtube.com/watch?v=vkfpsbHPtf4

 

Fremhevet

Til nett-trollene

Hvordan skulle jeg greid meg uten Facebook og twitter, montro? Hvordan ellers skulle jeg visst hvor mange kroniske kranglefanter, notoriske kverulanter og i det hele tatt hvor mange infernalske, intolerante nettroll det er som finnes der ute? Som så og si aldri ønsker å diskutere utfordringene, men som heller kaster sten på budbringerne om hvilke objektive saker det finnes å rent faktisk bekymre seg over i dagens verden?

Og vi har jo en hel del utfordringer i vårt samfunn, ikke minst forholdet vi har, i Norge, til menneskerettighetene, til klimautfordringene, til minoriteter, og til flyktning-krisene som finnes. Hvorav alle disse sakene henger sammen og står i forhold til hverandre, det er ikke det ene ELLER det andre, tredje og fjerde, alle disse tingene hører nøye sammen.

Noe som også går frem av de rapportene som kommer fra FN, både hva det første, andre, tredje og fjerde angår. Og jeg vet jeg har vært veldig opphengt i, og er veldig opphengt i det med autismesaken, det med mangfold i det hele tatt, liksom. Jeg tror altså dette er viktig for å muligens løse opp i en del fordommer som finnes. For det er rart med det med fordommer, har man fordommer på ett område, har man gjerne også fordommer på andre områder, disse tingene hører nemlig også sammen.

Jeg har nylig blitt kritisert for å uttrykke meg lite forståelig og forvirrende om det med asperger/autisme, så jeg håper denne pusete videoen her er enkel nok………()……..? NB: denne video er kun om asperger, men punktene kan gjelde så og si all autisme, men noen av punktene måtte nok endres litt hvis det samtidig skal omfatte autistiske mennesker med utviklingshemming. Og man måtte da sannsynligvis også tilføye noen punkter, blant annet om muntlig språk.

https://www.youtube.com/watch?v=Z0wHs5c7qSg

Her er rapporten fra FN om Norges brudd på menneskerettighetene hva angår mennesker med funksjonsnedsettelser, og det anbefales å lese den. Man kan lese om det i en kronikk på handikappforeningens side, men der blir det ikke nevnt at de største bruddene i Norge, de skjer i forhold til handikappede/syke flyktninger, asylsøkere, sigøynere, romani og samer i landet vårt. Men det er det altså som står i rapporten. Så les! ❤ Nevromangfold NÅ! Og ha en god mandag. 🙂

https://tbinternet.ohchr.org/_layouts/15/treatybodyexternal/Download.aspx?symbolno=CRPD%2fC%2fNOR%2fCO%2f1&Lang=en

Se også gjerne

https://www.aftenposten.no/meninger/i/dOaow/Annerledes-landet-liker-ikke-annerledeshet

Fremhevet

Autisme og stigmatisering.

Fra tid til annen blir det skrevet i media om forbrytelser begått av autistiske mennesker. Dette, pluss andre feil forestillinger om eksempelvis asperger syndrom som finnes ute blant folk, det kan så brukes i hytt og gevær mot barn og voksne med autismetilstander.

Så det er ikke grunnløst at folk som meg ønsker å få ut, og inn, litt allmennkunnskap om diagnosen. Og om autisme på et noenlunde generelt plan (som om det skulle være mulig, men NOEN fellestrekk finnes jo).

Her er noen av disse. Når et foster blir utviklet i livmoren, så kan et menneske utvikle seg i hovedsakelig to retninger; man kan bli allistisk (nevrotypisk) eller autistisk. Dette har altså med utviklingen av hjernestrukturen å gjøre. Fellestrekk: Alle mennesker med autismespektertilstander (ASD), har en eller annen form for sanseavvik, dvs. oversensorisk og/eller undersensorisk. Mange med autisme, meg selv inkludert, har en eller annen form for motorisk klossethet. Noen kan ha vansker med språk, andre ikke. Stereotypiske aktiviteter, repetisjoner og adferd er vanlig.

Det regnes at i befolkningen finnes det, til en hver tid, ca. 1% mennesker med autismespektertilstander, og de vanligste diagnosene er da asperger syndrom og barneautisme. I voksen alder vil man så og si alltid, da, få diagnose asperger syndrom, selv om diagnosen barneautisme ville vært mer riktig på et tidligere stadium.

Her noe av det beste jeg har kommet over på nettet om autisme (en innføring). Det beste, fordi det samsvarer med de mange fagartikler jeg har lest, med hvordan jeg har oppfattet andre aspergere/høytfungerende autister jeg har møtt, med hvordan jeg selv fungerer, og stemmer også svært godt overens med foreldreblogger om både asperger og om tyngre former for autisme (med eller uten utviklingshemming).

Her også en far som forteller om hvordan han ga sitt barn autisme (link til bloggen min, med oversettelse til norsk av meg, samt link til originalinnlegget):

Jeg ga mitt barn autisme

Jeg skulle ønske media skjønte sin besøkelsestid, og hvordan dette kan ramme folk med AS, dette å koble diagnoser opp mot drap og andre forbrytelser, og navngi hvilke diagnoser det så er snakk om. Jeg kan ikke skjønne dette skulle være i allmenn-interesse så lenge det ikke er påvist noen ualminnelig høy forekomst av forbrytelser begått av den type mennesker som har disse diagnosene, enten det nå måtte dreie seg om autismetilstander eller andre typer diagnoser. Men jeg har en ide.

Kanskje man skulle laget et protestskriv til dette, undertegnet det, og sendt det til samtlige redaksjoner for å synliggjøre problematikken, og be om at de bruker et nøytralt ord, for det er det jo faktisk mulig for media å gjøre, det går an å skrive, bare, at vedkommende har en psykiatrisk diagnose?…….? Dette opprører meg, fordi det finnes barn som blir mobbet rundt om i hele Norge, og da blir faktisk sånne ting som er irrelevant for selve tilstanden trukket frem, sånne ting som media får snusen i, sånn som at en forbryter tilfeldigvis altså har asperger syndrom (angivelig).

Det er ført statistikk på dette, ca. 60 % av mennesker med autisme/asperger oppgir å ha blitt mobbet på skolen. Hvordan kan denne type mobbing se ut? Jo, sånn som dette:

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/q5nbe/skolen-broet-taushetsplikten-om-at-jon-aleksander-22-har-aspergers

En annen ting er at det finnes jo også forekomst av feildiagnoser, også hva asperger syndrom/autisme angår, og det finnes mye uvitenhet også iblant fagfolk, det kommer også nokså sjeldent frem. Så jeg ville nok, fremdeles i allmenn interesse, visst hva slags metoder som var blitt brukt for å gi en sikker diagnose, det finnes jo differensialdiagnoser (diagnoser som likner, men som ikke er autisme) til autismetilstander. Så vidt jeg vet, så er den sikreste metoden som finnes, full nevro-psykologisk utredning.

Fremhevet

Beskytt menneskets urørlighetssone. Nevromangfold NÅ!

«Heng det mennesket oppetter øyevippene og tving vedkommende til å blunke» var et uttrykk som en jeg kjente hadde om folk som så absolutt trengte å endre praksis og holdninger til hva de drev med.

I dagsnytt 18 i går var det om konverteringsterapi, at man liksom skulle greie å forandre folks homofile legning via altså terapi. En uvitenskapelig terapimodell som kan gi høyst skadelige virkninger for den det gjelder, om den enn er frivillig basert.

Jeg personlig er av den formening at en sånn type terapi antakeligvis er noe som fint kan forbys!

I et autistisk perspektiv så finnes det også den type konverteringsterapi, også uvitenskapelig, også sannsynligvis høyst skadelig, men ingen snakker visst om å forby den type «terapi» av den grunn, og den type terapi benyttes også i Norge, i Norge kalles den ABA eller EIBI. Om dette i to linker her:

https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/autismespekterforstyrrelser-eibi-early-intensive-behavioral-intervention

Og her en link om debatt rundt metodene:

(side 4 – 13)

Den er ikke frivillig, den gjennomføres med tvang, og det er en type «behandling» som i Norge blir ytt til barn med tunge former for autisme. Deler av terapien er bra, tror jeg, og sannsynligvis svært nyttig i oppdragelsesøyemed (språkopplæring, toalett-trening og den slags), andre deler av behandlingsformen kan man stille store spørsmålstegn ved. Jeg tror deler av «terapien» er overgrep og bør stanses umiddelbart.

I USA er det heldigvis, via ASAN (Autistic Self Advocacy Network) en kampanje mot et senters, J. Rotenbergs centers,  bruk av elektrosjokk uten bedøvelse-, matdeprivasjon- og isolasjons -straffemetoder ved typisk autistisk oppførsel, sånn som stimming (å rugge, vifte hender eller på annen måte repetere ting).

Selv repeterer (stimmer) jeg også, om og om igjen de samme tv-programmene, de samme musikkvideoene, sosiale situasjoner og annet inni hodet mitt, samt gynger bena, flipper fingre, tvinner hår etc. Og det er nødvendig at jeg gjør det, det motvirker stress og håndterer følelser ❤

Det er på trappene et forbud mot å bruke den type elektrosjokk-«behandlinger» via FDA (Food and Drug Administration, Washington DC).

https://www.boston25news.com/news/demonstrators-protest-electric-shock-therapy-used-at-canton-facility/943153301

2019-05-20

Her bilde fra en protest i USA mot organisasjonen Autism Speaks.

2019-04-02 (2)

En sang jeg må ha repetert minst 1000 ganger i løpet av de siste dagene, er Kenny Rogers «The gambler».

Noen pokerspiller blir jeg nok aldri…… men alle er vi jo gamblere i livets spill, sånn at det er greit å lære litt om sosiale situasjoner for å fungere bedre og i henhold til individuelle forutsetninger, men fremdeles å kunne være seg selv. Og ikke å bli utsatt for systematiske overgrep.

https://www.youtube.com/watch?v=7hx4gdlfamo

Og her Alf Prøysen med sang om grensesetting i forhold til menneskelig integritet og helse. Menneskets urørlighetssone.

https://www.youtube.com/watch?time_continue=10&v=SOonAvtAxYY

Nevromangfold NÅ!

https://www.youtube.com/watch?v=UGCrzmJfwcE

 

Se også gjerne:

Hvordan er homoseksualitet rasjonelt begrunnet?

Youtube-video med disputt om emnet:

https://www.youtube.com/watch?v=dN5IBiF4l00

Ask an autistic (Amythest Schaber) om emnene ABA og Autism Speaks:

https://www.youtube.com/watch?v=PEhlSPB9w7Y

https://www.youtube.com/watch?v=ez936r2F35U

2019-06-15 (2)

 

 

Fremhevet

Til den det måtte angå

64225975_10156324858146846_7241629390101020672_n

Her er tingen sånn noenlunde i et nøtteskall; autisme/asperger tilstander lar seg ikke forklare for noen i en håndvending. Da jeg først fikk den asperger syndrom-diagnosen så jeg overhodet ingen motforestillinger mot å være 100% åpen om det. Men fikk jeg reaksjonene på det. Og da ble spørsmålene mine etter hvert nokså mange, her er noen av de spørsmålene i tilfeldig rekkefølge.

  1. Hvorvidt jeg skal opplyse om det

  2. Hvordan jeg skal opplyse om det

  3. Om det i det hele tatt finnes måter å opplyse om det som gir noen som helst resultater annet enn å forvirre og irritere andre mennesker.

Har jo så absolutt fått med meg at folk reagerer nokså forskjellig der, og noen blir visst ikke engang enige med seg selve om det er riktig av meg å verken opplyse om det eller la være. Men, men…… navnet skjemmer ingen, sies det……. skjønt akkurat det, det er sannsynligvis verken sant eller usant når det gjelder  asperger syndrom, fordi forhistorien til hvordan utviklingstilstanden ble «oppdaget», den er nokså brokete i seg selv.

Litt om det her:

https://tidsskriftet.no/2019/04/essay/asperger-nazistene-og-barna-historien-om-en-diagnoses-tilblivelse

Det minner oss på at det er vårt felles ansvar – som samfunn – å verne om et normalitetsbegrep som favner hele spekteret av den menneskelige natur.

I det hele tatt så tror jeg aldri jeg har vært så mye forvirret som akkurat etter at jeg fikk den diagnosen, og det selv om jeg altså har vært autistisk hele mitt liv, siden alle former for autisme er medfødte greier.

Litt musikk til arbeidet med å muligens bli flinkere til hva det nå enn er jeg bør bli flinkere til, er i hvert fall greit.

Nevromangfold NÅ!

https://www.youtube.com/watch?v=7hx4gdlfamo

 

Fremhevet

La humla suse – om systemsvikt i Norge

Her om dagen så jeg ei bittelita søt humle surre og bevege seg fram og tilbake under det teite glasstaket på verandaen min. Det virker nemlig som en insekt-felle, det glasstaket, siden det er en tykk stålbjelke under det, i ytterkant av taket, og med takrenne plassert utenfor stålbjelken igjen.

Men insektene, de forsøker desperat å lete etter et slags hull i det glasstaket, og skjønner ikke at de må fly NED og så ut.

Men slik er det jeg også tidvis føler meg, at jeg strever hardt for å finne den veien ut, enten på vegne av meg selv eller andre, rent bortsett fra at jeg vet det skal finnes en åpning under der etsteds, men allikevel greier jeg ikke å komme meg dit, ofte. Ofte fordi det blir for slitsomt, noen ganger skyldes det kanskje, også, andres motvilje, kanskje, til å skjønne hva jeg spør etter, jeg har begynt å få en lei mistanke der.

Mulig det kan være fristende for andre, det der, å se andre streve?, men jeg syns, da, ærlig talt, at det i så tilfelle er svært dårlig gjort å utnytte en annens svakheter i så måte.

Jeg har forsøkt å få noen media til å anta innlegg, ELLER selve skrive/publisere noe om den systemsvikten som finnes i Norge, både hva angår foreldre med barn med autisme/asperger, og voksne med hjelpebehov sine vanskeligheter med byråkratiet (enten det gjelder skoleverket og tilrettelegging der, å få gjort noe med mobbingen som foregår av aspergere/autister, kamp innenfor NAV-systemet, å komme seg inn i arbeidslivet, manglende tilrettelegging av arbeidstiltak, eller å få utløst kommunale tjenester).

For å få åpnet en debatt om den overordnede systemsvikten.

Der hjelpebehovene man har ganske enkelt som oftest blir møtt av NEI, NEI, NEI og atter NEI.

Og et byråkratihelvete å gå igjennom, der man ikke engang vet hvilken dør som man må åpne. Og med villedning der man burde fått veiledning (både fra skoleverket, fra NAV, og fra kommune og stat for øvrig)

Og arroganse og hovenhet liker jeg definitivt ikke. Folk som på den måten tråkker på/ned andre og ikke gidder sette seg inn i andres kamper for rett og slett å overleve.

Den samme byråkratikampen gjelder for øvrig for foreldre med barn med andre slags funksjonssvikt og/eller sykdommer, og det gjelder også andre barn og voksne med hjelpebehov (psyk. utviklingshemmede, barn og voksne med Downs, barn med ADHD, ODD, Tourettes, tyngre former for autisme etc, også de sliter med systemet).

Skal vurdere å abonnere igjen på de mediene igjen dersom de en eller annen gang tar for seg dette, sånn at man om mulig kunne få en debatt om denne systemsvikten i Norge.

Og at man altså tar for seg dette på et overordnet plan, som den systemsvikten det utgjør!

Nevromangfold NÅ! 🙂 ❤

Men nå er det helg, så da må man vel bare forsøke å la den humla surre som best den kan. 🙂

Fremhevet

 

 

Vi burde få på plass en debatt, syns jeg, om FNs menneskerettighetskomite sin kritikk av Norge, og brudd på menneskerettighetene her i Norge. Og hvorfor.

Hvorfor:

Hovedgrunnen tror jeg ligger i norske politikeres tolkning av menneskerettighetskonvensjonen for mennesker med funksjonsnedsettelser (CRPD), og den store politiske uviljen til å forandre holdninger og tankesett.

Og her link til en debatt i stortinget om dette, nylig, som jeg syns altså eksemplifiserer en del politikeres evne til å snakke seg vekk fra i det hele tatt å ha en debatt om FN sin nylige kritikk av Norge for brudd på menneskerettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser her i Norge:

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2018-2019/refs-201819-03-26/?m=3#104036-1-1

De fleste politiske partiene ser i tillegg ut til å glemme og/eller snakke vekk den største og fremste grunnen til både utenforskap og fattigdom på verdensbasis.

Den minste risikoen for å bli fattig løper man ved å være født mann. Hvis man er kvinne og barn øker risikoen litt. Hvis man i tillegg har en funksjonshemming, øker risikoen dramatisk, og det er det altså som utgjør den største risikoen verden over. I tillegg påvirkes fattigdom av faktorene flaks/uflaks, forfølgelse/diskriminering på grunnlag av livssyn, etnisk tilhørighet, politisk tilhørighet, hudfarge, seksuell legning og kjønnsidentitet/transvestisme/transseksualitet, skjønnhet og aldersidealer, kulturell tilhørighet, styresett og kriser (sånn som naturkatastrofer og borgerkrig).

Her om forholdet mellom fattigdom og funksjonsnedsettelser på verdensbasis, og hva Norge angår spesifikt:

Prosessen med å gå fra en medisinsk til en sosial forståelse av funksjonshemming går tregt.

http://www.nhf.no/arkiv/fn-mener-funksjonshemmedes-menneskerettigheter-er-for-darlig-ivaretatt

På verdensbasis:

https://www.fn.no/Om-FN/Avtaler/Menneskerettigheter/Konvensjon-om-rettighetene-til-personer-med-nedsatt-funksjonsevne

 

 

 

Fremhevet

På autismespekteret med sykdom. Faen.

Dette innlegget mitt her, det får vel bare hete FAEN, faens oldemor og hele røklet av faenskap helt tilbake til fandens fødsel for n’te i n’te år sida…… jeg fikk en telefon  fra noen jeg har, fånyttes, forsøkt å hjelpe tidligere. Den gang gjaldt det «bare» penger, å få uføretrygden hennes beregnet til minst ung ufør. Men jeg har jo ingen makt å sette bak, jeg er i ordets rette forstand virkelig maktesløs. Troppet opp, den gang, med lovreglene og det hele, men det hjalp ikke filla. Så here goes, rene ord for penga, å kalle en spade en spade, å treffe spikern på riktig hue, å ikke holde noe nevneverdig tilbake! Jeg er sint!
Jeg vet jo fra før at har man asperger syndrom og hjelpebehov som enten følger av diagnosen eller av tilleggsgreier, enten av psykisk el. fysisk art, så står man alene. HELT ALENE. Og kan ikke regne med å få annet enn nei, nei eller atter nei, dersom man oppsøker ett eller annet hjelpeapparat. Hvilket som helst. Pasientombudet? Jeg bare ler……..Forvaltningsavdelingen ? Kanskje, hvis månen står rett på himmelen den da’n. Koordineringstjenesten for funksjonshemmede? Nei, nei og atter nei, dersom det er bare EN form for tjeneste man trenger (altså fra EN instans).
Og det ble ekstra synlig med den telefonen fra ei jeg kjenner m. nettopp asperger, og hun trenger nettopp det, hjelp i hverdagen, pga at hun nå har fått hjerteproblemer (flimmer) i tillegg til asperger, og i tillegg til psyk. sykdom som hun også har (OCD). Og trenger nå hjelp for i det hele tatt å overleve; å ikke sulte i hjel i egen leilighet fordi hun egentlig ikke er frisk nok til å komme seg på butikken, men har greid det, allikevel, med et skrik, så langt. Får man ingen hjelp, så må man jo.
Så hun har tatt drosje fram og tilbake, og altså så vidt greid brasene så langt. Uten TT-kort, altså svindyrt. Hun har hjemmesykepleie, men:

Vil hjemmesykepleier være så snill å ta med seg søppel når hun går? -NEI.

Kan dere i hjemmesykepleien hjelpe henne med å få kjøpt inn mat, hun greier knapt å stå på bena?

-NEI, vi har ikke lov til å håndtere penger.

Og da, med sykdom, er det INGEN som står på ens side, absolutt ingen. Jeg har en teori på dette her: jeg tror at de mobberne fra barneskolen, ungdomsskolen, evnt. videregående og i fbm. å søke jobber, de jobber også i byråkratiet som skal hjelpe folk som ikke greier å hjelpe seg selve. Og at de håper vi skal krepere hele gjengen, som de halvpsykopatene som vi vel da anses å være, for sånn er det nemlig systemet skal virke, og har virket i mange, mange år.
Fordi det helt tydeligvis er sånn det skal være, fordi vi er undermennesker som altså bare skal fordufte fra denne verden. Og nei, jeg unnskylder meg ikke overfor NOEN av dere, dersom noen av dere faktisk jobber innenfor dette systemet som helt tydelig gir faen i folk og bare venter på at vi skal foreta vår sorti! Og ja, jeg er fly forbanna, men mener alt jeg sier her, og kan vanskelig se jeg kunne kommet frem til NOEN annen tolkning av begivenhetenes gang.

Og jeg er bekymret, fordi jeg altså har forsøkt å hjelpe den samme personen tidligere, og det gikk ad undas de(n) gangene også. Og joda, jeg kan opplyse henne om hvordan systemet SKULLE virket til fordel for henne, men som jeg innmari godt vet at det ikke gjør. For hvis det gjør det, så tar det laaaaaaaaang tid, vanligvis, å få igjennom. For meg så fungerer det NÅ, men det tok mange år. Jeg har brukerstyrt assistent nå. Det var min eksmann som hjalp meg, og det var vanskelig nok for ham, for meg alene så ville jeg slitt ennå, og kanskje ikke engang vært i live pr i dag.
FAEN!!!!!!!! Har skrevet oppskrift til henne via epost, men jeg tviler, for dere andre, dere som ikke er på autismespekteret, dere ønsker oss jo bare til helvete åkkesom? For vi er ikke mennesker, liksom? Avslutter like gjerne her med to sitater, et fra Ari Ne’eman, og ett fra Greta Thunberg, de treffer nemlig begge spikern på huet, for det er AKKURAT sånn som de her beskriver det:

«Day-to-day life in a world built for neurotypical people can be like walking through a minefield. There are a lot of social rules that we don’t understand, and tremendous consequences inflicted on us for violating them.» -Ari Ne’eman, juni 2010, i intervju med
Steve Silberman i juni 2010«

2019-05-20

Og her fra «Mozart and the whale» 2). Samt fra «Sleeping With the enemy» 1). Hvilken mennesketype foretrekker du? Jeg vet hvem, jeg holder en knapp på Donald Morton fra «Mozart and the whale», her av motspilleren kalt Donald Duck, fremfor mr. Burney fra «Sleeping With the enemy». Men det er meg, da, jeg liker ikke monstre, og det hender seg fremdeles, det, at jeg hopper oppi senga mi, av frykt for at det kan finnes en Drakula under senga.

2) https://www.youtube.com/watch?v=ZPQGZHSEtE0

og

1) https://www.youtube.com/watch?v=8Aac9nrQ8ic

Se gjerne også:

-Å skjønne seg selv og andre. En nokså umulig vandring inn i kjente og ukjente terreng. Til hele fargepaletten av politikere! (Ingen nevnt, ingen glemt)!

«Her et forsøk på å forklare hvilken prosess jeg der har gått igjennom, i forhold til kommunens hjelpeapparat. Akkurat det har jeg ikke helt oversikt over, så dette går etter hukommelse. For selv om jeg har meget god hukommelse, det har jeg til og med papir på at jeg har, så heldig eller uheldig er jeg nemlig, så sliter jeg veldig med å komme med noen fullstendig oversikt over akkurat den kampen.
Men skal forsøke å gi en nokså kronologisk oversikt allikevel. Og da begrenset til hva som skjedde i forhold til kommunens helse og omsorgsapparat, samt koordineringstjenesten med mer.
Så vidt jeg kan huske, så fikk jeg først beskjed om at noen individuell plan hadde ikke jeg rett til. Senere, etter at jeg selv, med hjelp av min eksmann, hadde funnet ut at
joda, det hadde jeg rett til, så fikk jeg beskjed om å
skrive den selv. Noe som for meg syntes som en temmelig umulig oppgave,
idet jeg ikke kjenner meg selv godt nok nå engang, til å kunne greie den biffen. Sånn at
noen sådan har jeg ikke, så langt jeg kan skjønne. Deretter at jeg
ikke hadde rett til koordinator.
Som jeg etter hvert allikevel fikk, etter noe disputt frem og tilbake, mest mellom min
eksmann og kommunen (som etter hvert hadde gått dyktig lei av å se meg slite nytteløst for å få på plass helsefremmende tiltak for meg selv).
Og av å se meg kjempe den kampen alene.,
Langt om lenge og lengre enn langt så fikk jeg etter hvert også på plass først støttekontakttjeneste via kulturtjenesten.
Men den var ikke individuelt basert, men organisert som
gruppetilbud.
Jeg fikk samtidig beskjed om at kommunen her aldri leverer en-til-en støttekontakt.
Deretter at jeg ikke hadde rett til individuell tilrettelegging
i hverdagen, derunder å få tjeneste levert av andre enn
hjemmehjelpstjenesten. Hvorfor det ikke fungerte så bra med hjemmehjelpstjenesten, var at de der sendte ut
eks antall personer til min adresse, iført hjemmepleieuniformer, som så skulle følge meg på
butikk-handling. Jeg ba først om at de i hvert fall kunne
droppe blåfrakkene sine……… Men disse hadde heller
ingen som helst kompetanse om verken autisme eller asperger syndrom.
Langt om lenge og lengre enn langt, frem og tilbake, så vidt jeg kan huske, så kom jeg etter hvert innunder brukerstyrt assistent-ordningen.
Den går fremdeles ikke helt på skinner, noe som fremdeles gir meg til dels uutholdelige stressmomenter i hverdagen.»

Våpenet

Store og små kriger.

Byråkratikamp, gråtekuler og pølsevev

Krigen i huet

Den indre krigen

 

 

 

Fremhevet

Den kalde myra (kremt, unnskyld – krigen…).

I 1985 var jeg i Berlin, noe jeg også har skrevet om tidligere, her:

Gjerdene

Det var 5 år før muren falt, jeg var 17 år gammel, var innom Sachsenhausen konsentrasjonsleir og ble kvalm, der syntes jeg lukta satt i veggene. Og samme dag innom skolen til Kristiane F, hun som ble portrettert i «Å være ung er for jævlig», der var det hakekors på nesten hver eneste pult, nynazismen florerte på den tida også, ble vi fortalt. Sachsenhausen lå i Øst-Berlin, skolen til Kristiane F l i Vest-Berlin.

Så her, litt om den kalde krigen, og opplevelsen av å vandre i ei myr.

Hvis man vandrer i en myr, og det har jeg gjort noen ganger, så suger føttene seg fast i hvert et hull man lager, dersom man da ikke er heldig, og myra er sånn noenlunde tørr. Akkurat samme følelsen sliter jeg en del med, i forholdet mitt til andre mennesker, det kan bli som å sitte ekstra fast i et myrunderlag, tidvis, syns jeg. Og det er noe jeg virkelig ikke skjønner, og også har vanskelig for å ord-feste. Men som jeg tror er vesentlig, allikevel, og som sitter der inne, langt bak øyebrynene, og lurer, men som jeg altså ikke helt greier å få satt ord på. Som kan ha med min måte å se verden, men som også kan ha en god del med hvordan verden ser på oss med asperger/autisme. Ullent, noe misforstått noe, noe som utgjør en vesensforskjell.

Det opplevdes den gang som om to gutter satt med hvert sitt leketøy, og målte hvem som hadde det største leketøyet, liksom. Her to sanger, også, fra den tida, det kan finnes flere, men her er to av de, som på hver sin måte omhandler trusselen fra atombomba, og trusselen fra våpenkappløpet som fantes under den kalde krigen, og som også eksisterer, på sett og vis, i dag.

Forever Young av Alphaville:

https://www.youtube.com/watch?v=RHIIATt0BaM

og Russians, av Sting:

https://www.youtube.com/watch?v=Fq9FZ8e6d1Q

Sånn at når Jøran Kallmyr holdt tale den 8. mai i år, så var det etter mitt syn mange som ble rettmessig støtt av hvordan han ordla seg om sosialisme, og jeg tror også det kan finnes grunner til å bli støtt, også, av måten han omtalte kommunisme, for den politiske ideologien kommunisme trenger ikke å være ensbetydende med verken Sovjet-kommunismen eller Kina-kommunismen. Jeg syns, også, at man skal kunne forvente av en politiker, hvilken som helst politiker i Norge i dag, at vedkommende skal kunne skille klart i sine taler mellom begrepet kommunisme og begrepet sosialisme. Jeg tror ikke det finnes noe som kan kalles Sovjet-sosialisme, heller….. dette her fremstår jo som om Jøran Kallmyr mener det var sosialistene som Norge ble frigjort fra, nærmest, så det er ikke rart Anniken Huitfeldt var sint på ham i Dagsnytt 18 her:

https://www.nrk.no/norge/kallmyr-og-huitfeldt-i-sosialisme-klinsj_-_-du-har-lyst-til-a-misforsta-1.14545104

Uavhengig, egentlig, syns jeg, av hva han eventuelt må ha sagt tidligere i den talen.

https://www.tv2.no/a/10596440/

Og om 2. verdenskrig, motstandsarbeid m. mer.

De norske kommunistene som sto på Norges side i motstandskampen mot nazistene, har vel heller aldri fått tilstrekkelig grad av anerkjennelse for deres del av motstandskampen, etter krigen, tror jeg.  Eller samer som var grenseloser, de ble visst tvert imot mistenkeliggjorte. Om dette mer her:

https://forskning.no/partner-uit-norges-arktiske-universitet-andre-verdenskrig/grenselosene-risikerte-livet–men-ble-fratatt-all-aere/511336

Her en forskningsartikkel om dette med kommunistisk motstandsarbeid under 2. verdenskrig i forbindelse med okkupasjonen av Norge:

https://forskning.no/andre-verdenskrig/kommunistene-og-hjemmefronten-sto-samlet/507418

På Holocaustsenteret, eller forskningsmessig historisk ellers, på vitenskapelig grunnlag, der har man aldri greid å finne ut av, eller gi oppreisning til, de mange funksjonshemmede som også ble tatt livet av. Så vidt jeg kan huske eller jeg har greid å finne, i skrivende stund.

Tyskerbarna (krigsbarna), og lebens-born-barna, de har vel bare fått unnskyldning offisielt fra regjeringshold etter at de fleste av dem er døde, eller i hvert fall nokså gamle.  Her om erstatningsordning, fra stortinget:

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2004-2005/inns-200405-152/3/

Og om unnskyldning fra den norske regjering, her:

https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/wE75OP/Som-tyskerbarna-betaler-ogsa-IS-barna-prisen-for-modrenes-valg

Romanifolket fikk unnskyldning av kommunalminister Ragnhild Queseth Haarstad på vegne av Bondevik I-regjeringen ga romanifolket i februar 1998. Regjeringen Stoltenberg gjentok unnskyldningen overfor romanifolket i St.meld. nr. 15 (2000-2001).

Komiteen viser til at overgrepene som tidligere er begått mot romanifolket, er svært graverende. Komiteen vil gjenta og understreke den unnskyldning som kommunalminister Ragnhild Queseth Haarstad på vegne av Bondevik I-regjeringen ga romanifolket i februar 1998. Regjeringen Stoltenberg gjentok unnskyldningen overfor romanifolket i St.meld. nr. 15 (2000-2001). https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2004-2005/inns-200405-152/4/

1934-1977 var det, det med tvangssterilisering.  https://www.aftenposten.no/norge/i/EzqG/Bare-n-stemte-mot-skjebnesvanger-lov-om-tvangssterilisering Den gang var det 1 – en- av stortingsrepresentantene som protesterte mot loven om tvangssterilisering som skulle innføres, Gjert E. Bonde fra Samfunnspartiet.

«Det skal sies at Bonde ikke bør hedres for å være veldig antirasistisk i sin tordentale mot lovforslaget. Også han brukte argumenter om rasehygiene. Men det Samfundspartiets representant reagerte på, var at det er

«barbarisk og middelaldersk å la individet lide for det som samfundet har skylden for».»

Og man kan faktisk også se paralleller til dette i dag, for CRPD falt den 26. april i år, på stortinget, det var ei – 1 fra AP som stemte FOR å skrive inn CRPD i norsk lov, stikk i strid mot FNs menneskerettighetskomite sine anbefalinger og kritikk, som så og si ikke, av de som stemte imot, ble kommentert i særlig grad, det ble hovedsakelig bare henvist til vedtak sist om samme sak, i 2013. SV og Rødt stemte for.

Jeg er usigelig skuffet over at ikke MDG, SP og hele AP stemte FOR at funksjonshemmede skal være likestilte alle andre borgere. Jeg tror det var Lise Christoffersen som stemte FOR, som det eneste unntaket fra AP.

http://www.nhf.no/arkiv/crpd-falt-pa-stortinget/2019/03/28/baa75899-4eb7-4121-b003-de7e2dd21df4

og her det jeg har funnet om CRPD, og forslaget fra SV/Rødt i den sammenheng, om å inkorporere CRPD i norsk lov (blant annet):

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2018-2019/refs-201819-03-26/?m=3

Dette syns jeg alle bør lese, for her står det jo nærmest svart på hvitt i de muntlige innleggene fra regjeringa at joda, like-verdi skal man ha, men ikke likestilling…….. «i rimelig grad», da, sånn som det da også står om i FN sin menneskerettighetserklæring for mennesker med funksjonsnedsettelser (CRPD). Man hører sjelden, annet enn kanskje i noen få ekle kommentarfelt, at kvinner ikke skal være likestilte menn……sånn apropo………

Tilbake til det som ulmer, så greier jeg ikke helt å gripe tak i det, dette store som plager meg, og som jeg tror har plaget meg hele tiden siden jeg fikk asperger diagnosen, og jeg skulle ønske jeg greide å få det ned på et papir, eller kunne si det, hva det er jeg lurer så fælt på, som jeg stusser over, som jeg ikke skjønner, og som det ser ut som om jeg liksom aldri vil skjønne.

Noe av det ligger for eksempel i hvordan Greta Thunberg blir behandlet, på resett, iblant kommentariatet der, som om hun liksom ikke har en egen lille tanke SELV, oppi huet sitt, men at hun der blir fremstilt som et offer for indoktrinering, at svart/hvitt-tenkningen hennes blir tatt opp som et problem, og ikke en styrke, noe det faktisk kan være. Det kan nemlig gjøre at man tar vekk alt krimskramset rundt, og står igjen med hva som er gjort i klimakampen, og hva som gjenstår! Kort, logisk, uangripelig. Og så forsøker man allikevel å «ta henne» fordi hun faktisk er modig nok til å uttrykke dette!

Her en forskningsartikkel, også, om klimakrise, der det blant annet står dette:

– Klimaendringene foregår nå

Forskerne dokumenterer endringer i mer enn 80 prosent av de økologiske prosessene.
De samme som danner grunnlaget for økosystemer – i havet, i ferskvann og på land.
Oppdagelsene overrasket flere av forskerne.
– Enkelte forventet ikke endringer av denne størrelsesorden før om flere tiår, sier medforfatter James Watson ved Universitetet i Queensland i Australia i samme pressemelding.
– Virkningene av klimaendringen merkes på alle økosystemer på jorda. Det gir ikke lenger mening å se på klimaendringer bare som en fremtidig bekymring, men noe som skjer nå, legger han til.

Og senere i samme artikkel dette:

Det er menneskeskapte CO2-utslipp som bidrar mest til den globale oppvarmingen. Derfor er det viktigst å redusere utslippene av denne klimagassen.

https://forskning.no/arktis-klima-miljo/klimakrisen-skjer-raskere-enn-forskere-spadde/384070?fbclid=IwAR0oAfqCo65oGDeOfqQLQl7byzz-g-NS27cAkXSGNnSzfvVW0ZC2Vecx4JE

Mitt samfunnssyn er i første rekke ut i fra et humanistisk perspektiv, vel vitende om at alle ideologier kan, og blir, misbrukt av oss mennesker. Men er det for sent, mon tro, kan vi greie å få vridd vår verden om til et sunnere og bedre levesett, og kan vi ta vare på alle av oss, ut i fra et menneskesyn der man søker å ikke bare gi oss alle lik verdi, men også søker, å, i rimelig grad, å likestille alle?

Tilbake til Gjert E. Bonde, som uttrykket, i 1934, litt av dette perspektivet i sin tanke om at det er

«barbarisk og middelaldersk å la individet lide for det som samfundet har skylden for».»

https://www.youtube.com/watch?v=4T0iRUnGqQ8

Elias sang (teksten) av Lars Bremnes

 

Fremhevet

Navnet skjemmer ingen

sies det. «Alt kler den smukke, men korsett kler ikke meg, sa purka. »
Selv vet jeg hva jeg synes om selve asperger syndrom-navnet, jeg har aldri likt det, men det er fonetisk estetisk mer enn noe annet, den antipatien min mot selve navnet. I utgangspunktet. Siden har det tilkommet andre greier i min bevissthet som også har gjort sitt til at jeg misliker navnet.

Men det ville nok skjedd uansett, og har mer med enkelte fagpresjoners uetiske oppførsel, samt at jeg vet at barn blir mobbet på grunnlag av navnet, og at voksne blir utestengt fra arbeidsliv og samfunnsliv som følgetilstander av mobbing, eller som del av mobbing voksne imellom. Alle forsøker visst å late som om at mobbingen ikke fortsetter fordi om barnet blir voksent, men det gjør det, i form av utenforskap, utestenging fra arbeidsliv og hets og hakking fra våre politikere.

Greta Thunberg om det her:

Og Ari Ne’eman her: Sitat og intervju Ari Ne’eman av Steve Silberman

«Dagliglivet i en verden bygget for nevrotypiske folk kan være som å vandre gjennom et minefelt. Det er en mengde sosiale regler vi ikke forstår, og enorme konsekvenser påføres oss for å bryte dem» (oversettelse av Thomas Owren, vernepleier)

Noe som nok ikke vil endres dersom navnet endres.
Jeg tror jeg ser fram mot at navnet etter hvert endres til ett eller annet. Men hva det endres til er ikke helt uvesentlig, for det finnes en del mennesker som befinner seg på spekteret som ikke liker at det vil gå over til å bli en autismespekterdiagnose/tilstand i nye ICD-11, og dermed at asperger syndrom som egen diagnose vil utgå.
Her er dessuten Johnny Cash med sangen «A boy named Sue», den ble første gang oppført under en konsert i San Quentin fengsel, den 24 februar 1969.

For, som sagt, navnet skjemmer ingen, men kan allikevel gjøre ting vanskeligere, og da er det stigmatisering, mobbing og utestengelse som gjelder. Selv er jeg redd for at selve asperger navnet gjør at jeg blir oppfattet annerledes enn andre, kanskje bli satt i en slags offer-rolle, eller bli oppfattet som at jeg selv setter meg selv i en offer-rolle, på et slags vis, at tingene jeg sier og skriver ikke blir tatt alvorlig nettopp fordi jeg altså har asperger. Bare ved å opplyse om at jeg har asperger. Jeg har blitt skadeskutt i den sammenheng, for det er ikke godtatt å være åpen om det, selv om det er aldri så anbefalt å være åpen om det.

Fremhevet

Hvorfor syte? Og hvorfor gråte?

Jeg tror at jeg aldri nok vil slutte å stusse og undres over andre menneskers indre motivasjoner og følelser. Det har nok med den litt nedsatte mentaliserings-evnen jeg har, tror jeg, og som er eller kan være en sentral del av det med asperger og andre autismetilstander. Det er ikke den eneste del, men tross alt, og dessverre, får man vel si, altså en del av det å ha asperger syndrom eller andre former for autismespektertilstander i hjernen.

Finn Skårderud (psykiatriprofessor)  om mentalisering:

https://psykologisk.no/2016/05/hva-er-mentalisering/

Her en mer praktisk og visuell måte å vise hva mentaliseringsevne (theory of mind) er:

https://www.youtube.com/watch?v=8hLubgpY2_w

En klinisk sosionom jeg skulle ha samtale med en gang, under et kuropphold på et rehabiliteringssted, han begynte vår samtale med å snakke om at de aspergere han hadde møtt tidligere, de var så sytete av seg, mente han.

Sånn at da han så hvem som ønsket samtale med ham (meg), så gruet han seg. Selv syntes jeg umiddelbart, der og da, at det må være ille å være så fordomsfull, liksom, bare fordi han hadde møtt enkeltindivider med samme diagnose som meg, liksom.

Og videre sa han at han hadde fått med seg at for folk med asperger, så var ikke kognitiv terapi noe som ville virke, faktisk så kunne det gjøre ting verre. Noe jeg både var og er enig i, slik fungerte den kognitive terapien for meg, også, at i stedet for å gi meg mindre angst, så ga den meg mer bekymringsangst enn noensinne før. På egen og andres vegne.

En svært plausibel forklaring på det fenomenet her (nederst i teksten):

Slukkøret gutt

Så og si hele resten av samtalen vi så hadde, så satt han der og gråt i nokså strie strømmer, og jeg har alltid lurt på hvorfor han gjorde det, jeg syntes det var snodig, fordi jeg syntes ikke de var så ille, de tingene jeg fortalte til ham. Og selvsagt hadde jeg medfølelse med ham, der han satt og hulket.

Og det ergrer meg til dags dato at jeg aldri kom til å få spurt ham hvorfor han sutret, verken da eller ved senere samtaler vi hadde.

Vi ble enige om at samtalene våre kunne være sånn som jeg selv ville, i løpet av den første samtalen.

Kanskje han satt der og gråt fordi han fikk en følelse av at han hadde tatt feil, både den gang han møtte disse andre aspergerne, og tatt feil i det å være forutinntatt. Men det blir en spekulasjon fra min side, det.

Selv blir jeg jevnlig kritisert for å være intens og omstendelig av meg, og at jeg må gjøre meg ferdig med ting. Men jeg føler nok at det de da egentlig kritiserer meg for, er at jeg ønsker å være så sannferdig om ting som overhodet mulig, og for å være det, så blir nødvendigvis det jeg da skriver eller forteller om nøye gjennomtenkt (forhåpentligvis) og omfangsrikt. Så jeg kommer, til tross for kritikk, nok ikke til å endre den delen av meg, selv om det nok gjør at jeg prøver faktisk å være litt mer kortfattet, da (det kan diskuteres om jeg lykkes med det, da, eller mislykkes miserabelt)

Pink Floyd, Hey you:

https://www.youtube.com/watch?v=ymgYEQgSqLI

På den annen side, da, selv om jeg ergrer meg fremdeles over ikke å ha stilt spørsmål om hva det var som gjorde at sosionomen gråt, så var ikke nevropsykologen min særlig kjapp, heller, til å stille spørsmål ved hvorfor jeg gråt da jeg fikk asperger diagnosen, da gråt jeg av  lettelse. Hun satt bare og så på meg med mildt oppsperrede øyne, og det var svært tydelig at hun syntes reaksjonen min var rar, på et slags vis.

Så det trøster jeg meg med, at jeg er ikke alene om ikke å skjønne andre mennesker, det finnes til og med et sitat fra en filosofisk anlagt person angående akkurat det:

Ashleigh Brilliant: Jeg skjønner ikke deg. Du skjønner ikke meg. Er det mer vi har felles?

Og siden jeg da og for så vidt før jeg fikk noen diagnose, også, nokså tidlig faktisk, ble og er blitt klar over at andre mennesker faktisk nok ikke ser verden på samme måte som meg, alltid, så har jeg blitt veldig omstendelig og perfeksjonistisk av meg, slik at det skal finnes minst mulige årsaker til å ikke forstå hverandre. Men blir så til alt overmål også kritisert for det. Men selv ser jeg nødvendigheten av det, selv om den andre part ikke helt skjønner hvorfor jeg gjør det slik.

Her en sang som handler, delvis, om det med å enten si for mye, eller å si for lite, at begge deler kan være nesten like ille. Men «til lags åt alle kan ingen gjera» – Ivar Aasen.

R.E.M. – Losing my religion (med tekst):

https://www.youtube.com/watch?v=u036M7p6-ak

 

Til lags åt alle Tekst: Ivar Aasen

Til lags åt alle kan ingen gjera;
det er no gamalt og vil so vera.
Eg tykkjer stødt, at det høver best
å hjelpa den, som det trenger mest.

Og kor du bryggjar og kor du bakar,
d’er alltid ein, som det ikkje smakar;
og når den eine då gjerer rop,
så ropar sidan den heile hop.

D’er mange nog, som vil domar vera
og læ åt alt, som dei andre gjera.
Og lyte finna dei rundt i kring,
og sjølve gjera dei ingen ting.

Um talen høyra me rødor manga,
og etter storleiken skal det ganga:
er folket stort, so er talen trygg;
er folket smått, so er talen stygg.

Og ymse folk er no alt for rædde,
at dei er havde til spott og gædde.
Dei skulde taka det heller lett;
det kjem vel upp, kven som hadde rett.

Her spyrst no minst um kva mange lika;
mot rett og sanning må allting vika.
Det gjelder litet um tungt og lett;
det gjelder beinast um rangt og rett.

Det er ein ting, som oss tidt må undra,
at stort og smått skal seg alltid sunda,
at alt det store skal vyrdnad få,
og ingi ære når til dei små.

Det var vel lett, når ein slapp å grava,
når utan stræv ein fekk æra hava,
når den fekk prisen, som kravde mest
og berre kallad’ seg alltid best.

Det trur no mange den gamle læra,
at tyngste verket er største æra.
Det trur no mange, det folk er best,
Som krever minst og som strævar mest

Ein fær no høyra so mange grillor.
Det døma folke etter klædefillor.
Er kufta gammal, og kroppen grå,
so skal ein vandt noko vyrdnad få.

Kva råd skal guten her heime hava?
Dei vil, han skal ned i moldi grava
og enda vera so blank og fin,
at skinnet glansar og kragen skin.

Skal alle ganga med kvita hender,
so kjem det armod i mange grender.
Skal guten grava og streva hardt,
so verer neven vel hard og svart.

D’er brotne kvistar i alle skogar;
det henger mold under alle plogar;
på alle leider det lyte finst,
og myket der, som ein ventar minst.

Men når me høyra um gamla tider,
so hadde folket vel verre rider.
Me all den trældom, som no me sjå,
so er det mildare no enn då.

Og dermed vilja me endå vona,
at lang tider må mykje sona,
at eingong sanning skal vinna lett,
at eingong folket skal få sin rett.

 

 

Fremhevet

Tilbakeblikk på uka som har gått

Jeg vet ikke, jeg…. kan det gå ei hel uke, eller en dag for den del, noen gang, uten at en eller annen politiker finner på ett eller annet som gjør at vedkommende ender i en eller annen offer-rolle?

For meg ser det ikke slik ut. Og må vi synes synd på overgripere i maktposisjoner? Eller kunne vi rette vår sympati mot de reelle ofrene heller?

Det blir jo litt vanskelig å varsle om overgrep, når det hver gang fører til en hel haug diskusjoner om hvor synd det er på vedkommende politiker som må enten be om unnskyldning overfor sine ofre, be om unnskyldning til stortinget, eller be om unnskyldning til sine partikollegaer og/eller velgere?

man virkelig synes overvettes synd på overgripere, eller kan man la være?

Selv føler jeg for sistnevnte.

Som vanlig rundt disse tider på året, rapporteres det om russebråk, og som vanlig vet man kanskje heller ikke helt om det faktisk er russen som har bedrevet det bråket, eller om det er annen ungdom som faktisk har stått for bråket.

Ellers finnes det lyspunkter i uka som har gått. Den omstridte pleiepengeordningen som det ble gjort noe med fra regjeringas sin side, de endringene som der ble gjort, de er, vil bli eller er i hvert fall vurdert reversert.

I følge Fri fagbevegelse forsøkte firmaet Unicare å tilsnike seg drift av Ammerudlunden i Oslo.

Det skal videre skje en innstramming overfor private barnehager, med utvikling av et bedre og mer uavhengig tilsyns-system. Siden det er regjeringa som står i spissen for dette, så ville jeg nok avvente litt før jeg selv, personlig, ville kunne avgjøre hvorvidt dette er en god nyhet, eller det motsatte.

Det skal hentes hjem IS-barn til Norge, i første omgang foreldreløse barn, men ordningen kan utvides til også å gjelde andre IS-barn, så vidt jeg har skjønt.

God helg!

Fremhevet

Tåfisperioden -En satirisk fabel.

Denne hendelsen i historien fant sted i 2019.

Greta Thunberg var nominert til Nobels fredspris. I enkelte politiske miljøer rundt om i verden fortvilet de (antakeligvis) over ikke å ha vært de første til å få tak i henne før andre miljøer fikk sjansen til å vekke hennes engasjement og evne til å få store folkemasser interesserte og oppglødde i en kampsak.

De hadde gått glipp av muligheten til å få tak i evnerike folk ved flere anledninger tidligere i løpet av historiens gang. Albert Einstein hadde eksempelvis blitt snappet opp av de allierte i forkant av og i løpet av andre verdenskrig.

I USA hadde også Eminem i årevis hatt egne ideer om hvem han ville skulle styre, og hvilke ideer han burde være opptatt av og engasjert i. Blant annet kamp mot rasehat.

Det kan nok finnes haugevis av andre historiske eksempler, men det er ikke helt etisk greit, eller vitenskapelig, å synse om folk etter deres død, eller bare sånn i hytt og gevær. 

Video av Eminem fra 2017:

Eminem Trump Freestyle

Jeg tror kanskje jeg håper på at Eminem holder seg til rappingen, og kun det. Eller blir/er pasifist. Det er jeg, pasifist.

Johnny Cash – Don’t take your guns to town med tekst.:

https://www.youtube.com/watch?v=ChbzKjlppsY

Og med tanke på flyktninger og asylsøkere i båt og flyktning-leire rundt om i verden, også denne linken her (nyheter om flyktninger og asylsøkere), NRK:

https://www.nrk.no/nyheter/flyktninger-og-migranter-1.12415270

Noen artister ønsket å boikotte Grand prix det året, siden Grand Prix det året kom til å finne sted i Israel.

I en kommune i Norge måtte de få inn sårt tiltrengte midler til kommunen, så de fant opp en avgift på å gå eller løpe. Perspirasjonsavgiften, på folkemunne tåfisavgiften.

For å måle skrittene og anslå løpstypen ble det i kommunen kjøpt inn sko med innebygd GPS. Avgiften ble fastsatt til å være 0,019 kr. pr km for å gå vanlig, for å løpe 0,29. Barn kunne få gå og løpe gratis, studenter fikk halv pris.

Hvis man bare hadde en fot, derimot, måtte man betale et lite ekstragebyr for arbeidet med å trekke fra den andre foten som manglet.  Ekstragebyret ble kalt enfotsgebyret. Dette gjorde at det summa summarum ble dyrere for mennesker med en fot å kunne mosjonere enn for den øvrige befolkningen.

Dette gikk fint an å innføre, syntes kommunestyret, nesten uten unntak, og selv om innbyggerne i kommunen surmulte litt, så gikk det glatt gjennom i kommunestyret. Det var bare SV og Rødt som gikk i mot flertallet.

Enkelte fraksjoner i samfunnet som kjempet funksjonshemmedes sak hadde vanskeligheter (som vanlig) med å få medias oppmerksomhet rundt den synsvinkel at hvis man har en funksjonssvikt, skade, lyte eller sykdom, så burde ikke dette utgjøre et individuelt problem, og trenger ikke alltid å være særlig hemmende. Hvis funksjonsnedsettelsen hemmer den enkelte, er det derimot symptomatisk på at samfunnet ikke har prioritert at alle mennesker bør, i størst mulig grad, få tilgang til og glede av alle samfunnets arenaer.

Så det er en samfunnsutfordring å kunne likestille og tilrettelegge samfunnet for alle mennesker i så stor grad som mulig, siden alle mennesker har like stor verdi.

I USA hadde eksempelvis ASAN (autistic self advocacy network) nylig relansert følgende kampanje: https://autisticadvocacy.org/stoptheshock/ , til organisasjonen Autism Speaks sin fortvilelse, de hadde støttet Judge Rotenberg senteret i årevis, samt også støttet andre institusjoner sin tilrettelegging og «behandling» med ABA (Applied behavior analysis).  Autism speaks sine 2 hovedmål: å få autistiske barn til å kommunisere, og å få autistiske voksne til å holde kjeft.

Ett vitnemål fra opphold ved Judge Rotenberg senteret (det er heldigvis vanskelig å oppfinne noe regime som totalt usynliggjør andre mennesker, noen vil alltid finne motet inni seg til å si fra om kritikkverdige forhold):

https://www.youtube.com/watch?v=6B_ej5zyWp0

Og medieoppslag om dette av Fox News fra 2012 (NB: advarer mot sterke scener i video, ikke for barn):

https://www.youtube.com/watch?v=aAj9W0ntUMI

Ask an autistic (Amythest Schaber) video om Autism Speaks:

https://www.youtube.com/watch?v=ez936r2F35U

I Norge støttet hjelpeorganisasjoner hovedsakelig bestående av foreldre med autistiske barn også delvis opp om tanken om at hvis man bare ville det nok, så kunne man nok bli normalt strukturert i hjernen sånn etter hvert allikevel, og på den måten kunne man kurere autisme. Selv om det ikke fantes noen vitenskapelig beviste og anerkjente metoder for å kurere medfødte autismeutfordringer.

Nylig hadde man imidlertid funnet ut hvilke genvarianter det ofte er snakk om ved autismeutfordringer. 

https://oslo-universitetssykehus.no/om-oss/nyheter/de-forste-vanlige-genvarianter-som-forer-til-autisme-er-funnet?fbclid=IwAR34MIDT0ZmQGhgmUbwBRzop-vhcJVzbAEcmmz5xQALoTNUaeOhVDnnXmsg

Manic Street Preachers – If You Tolerate This (med tekst):

https://www.youtube.com/watch?v=W_IFHYzk0rY

Protestsang fra 2015:

https://www.youtube.com/watch?v=uaNbeiBV33M

Og i Norge var en hel haug organisasjoner som kjempet for funksjonshemmedes rettigheter opprørte over våre politikeres arroganse og uvilje til å likestille alle mennesker. http://www.nhf.no/arkiv/fn-mener-funksjonshemmedes-menneskerettigheter-er-for-darlig-ivaretatt

Cornelis Vreeswijk – Somliga går med Trasiga Skor [ENGLISH TRANSLATION]:

https://www.youtube.com/watch?v=affcUJDwSCk

Det finnes 3 hovedgrunner her i denne verden, til å bli fattig, enten det dreier seg om relativ fattigdom eller absolutt fattigdom. Minst risiko, på verdensbasis, har man ved å være født som mann. En litt større risiko løper man hvis man er kvinne. Og hvis man i tillegg har funksjonsnedsettelse, øker risikoen dramatisk.  En link her til FN sine sider om dette:

https://www.fn.no/Om-FN/Avtaler/Menneskerettigheter/Konvensjon-om-rettighetene-til-personer-med-nedsatt-funksjonsevne

Om ikke lenge kom dette med tåfisavgiften statsministeren i Norge, Erna Solberg, for øre, og hun kalte Siv Jensen (FRP) inn til møte på sitt private kontor.

Siv Jensen FRP, finansministeren i Norge den gang, fikk superkjapt blod på tann, avlyste førstkommende idekonferanse i sosial sektor av regjeringslokalene og satte sporenstreks opp på timeplanen sammenkalling til møte i finanskomiteen. Når helse- og omsorgsminister Bent Høye (H) fikk høre om ideen, bannet han og skrek av full hals NEEEEEI! i full viten om at han sannsynligvis ville bli nedstemt under vedtaksbehandling av stortingsproposisjonen.

Dette alarmerte noen senterpartipolitikere i et møterom like ved siden av, så de begynte å rote i skapene sine etter våpen og ammunisjon, de trodde det var ulvehyl de hørte.

Kalkulatorene fikk fart på seg i venstres stortingsgruppe, der forsøkte man å regne ut klimaeffekten av perspirasjon dersom man vurderte å gå imot forslaget, siden dette ikke var med i regjeringsforhandlingene på Granavolden (som dannet Granavolden-plattformen).

Etter litt om og men, så ble dette lagt inn i planene for neste års statsbudsjett, man vurderte endog å legge det inn som en slags hastesak i inneværende budsjettår.

I KrF gikk de sånn passelig helhjertet inn for forslaget.

SV og Rødt snakket sammen om å stille mistillitsforslag mot finansministeren.

I AP hadde man ikke bestemt seg hvorvidt man ville støtte SV og Rødt i noe mistillitsforslag. MDG måtte ha møter om saken før man kunne si noe om det. Det samme gjaldt SP.

Vi var jo ikke alene i verden, den gang heller, og dette ble snappet opp også i utlandet. Statsminister Theresa May gjenvant noe av sin popularitet blant sofaentusiastene i befolkningen, og regnet med også å kunne få flertall for saken, kanskje til og med forsøke å friste EU med en slags under-bordet-hysj-hysj-avtale som muligens ville gjøre at UK endelig kunne få foretatt Brexit på anstendig vis.

Tyskland, Frankrike og Italia planla å bruke avgiften til å kjøpe seg klimakvoter.

I Russland ble ekstrainntekten brukt til militær trening og opprusting. Klimaeffekten ble ikke vurdert av Putin. Men i blant befolkningen murret det, og det ble umiddelbart begynt planlegging av protestaksjoner mot den sittende regjeringen.

I historikermiljøer verden rundt ble det diskutert i hvor stor grad den russiske befolkningen var i opprør, og enkelte uttalte seg om at dette kanskje kunne føre til en ny revolusjon sånn ca. tilsvarende den som var i 1917.

I Kina ble avgiften innført umiddelbart. Det ble vurdert å innføre trim som pliktig aktivitet en time hver dag, og det ble diskutert om hva slags straffetiltak som skulle gjennomføres hvis noen valgte å gå barføtte. Firmaet Huawei fikk monopol på produksjon av GPS-ene, og skoindustrien ble rustet opp maskinelt for å være i stand til å levere skoene. I hele verden ble det vurdert å inngå importavtaler med Kina om kjøp av GPS-sko derfra.

Klimaeffekten ved økt perspirasjon utliknet man ved å gjeninnføre ett-barns politikken i en 2 års tid, med mulighet for forlengelse.

Hvis folk protesterte, så hadde Kina god erfaring med å kunne forfølge og fengsle eller på annet vis ta seg av dissidenter på effektivt vis, eksempelvis i 1989 (massakren ved den Himmelske Freds Plass). The unknown rebel – i fbm. massakren i Kina 1989

I USA gikk det gjennom i hui og hast i kongressen, dog under protest fra enkelte trimfanatikere. President Donald Trump økte twitter-aktiviteten sin betraktelig, og var tydelig bekymret over at Kina så ut til å få monopol på skohandelen. Politiske synsere verden over bekymret seg angående Trumps psykiske helse. Og Trumps rådgivere ble satt i gang med å pønske ut avlednings-manøvre sånn at spekulasjoner rundt dette ikke fikk tid til å feste seg i folks bevissthet.

Tilsvarende avgifter ble også innført i resten av verden.

Og endelig så kunne OL gjennomføres på en ikke så dyr måte som vanlig.

Alle verdens ledere var såre fornøyde.

Derfor ble det, verden rundt, som oftest bestemt å beholde den avgiften. Noen steder, de aller fleste, ble den supplert med andre liknende avgifter. Derfor er dette i ettertid blitt kalt tåfisperioden (på engelsk: the fog period), fordi perioden startet med innførselen av den første avgiften, altså perspirasjonsavgiften.

(inspirert av et bilde jeg så i facebookgruppa «Bomfritt Norge»)

#FridaysForFuture #schoolstrike4climate #climatestrike
Greta Thunbergs tale til EU Parlamentet i Strasbourg 2019-04-16

https://www.youtube.com/watch?v=cJAcuQEVxTY

-Hanne-Kari Havik

Andre sanger:

Cornelius Vreeswijk: Jeg hadde engang en båt, med tekst:

https://www.youtube.com/watch?v=OSy8Ti2rh7Y

Pink Floyd: Hey you.:

https://www.youtube.com/watch?v=ymgYEQgSqLI

Scorpions: Humanity:

https://www.youtube.com/watch?v=CcFmvt3Rz7I

Andre aktuelle, muligens, av mine og andres blogginnlegg om noe av det samme som kanskje kan være av interesse å lese:

Hvorfor rømmer de? Om noen T-ord.

Dyr fattigdom og dominoeffekten

Aspergerinformator:

Hvor mange sysselsettinger er en Asperger verdt?

 

 

 

 

Fremhevet

Regjeringens kontorlandskap og holdninger til funksjonshemmede.

Dette med regjeringens kontorlandskap i de nye regjeringslokalene er et svært så interessant valg.

Og jeg støtter helhjertet opp om Karin Andersens meninger om hvordan det er tenkt strukturert i de nye regjeringslokalene.

Saken hun altså der omtalte, var denne:

https://frifagbevegelse.no/ntlmagasinet/regjeringen-vil-fortsatt-ha-free-seating-og-underdekning-av-kontorplasser-i-nytt-regjeringskvartal-6.158.622914.c5d2f64ff9?fbclid=IwAR3YnRHwoy4MZyqulRNNF3cKrHRziTm2vomzpkJppQKMra6EsgZVN_rR89k

og her er lenke til Karin Andersens facebookside og innlegg i den anledning : https://www.facebook.com/karin.andersen.908/posts/1852513401515920

Selv skrev jeg derfor dette inne på Karin Andersen sin facebookside i går, og dette er en litt redigert utgave av hva som der står:

Jaha, så der forsvant og forsvinner effektiviteten, skjønner jeg, mellom ryddingen av pulten ved hver kontorpult, samt flytting hit og dit og alle steder….. ikke rart det blir mer og mer byråkrati, og mindre og mindre jobber for funksjonshemmede……

For øvrig syns jeg at det er et svare strev å finne fram til vedtakene på https://stortinget.no/no/  jeg lette, og lette, og lette en gang til, for å finne ut av hvem som voterte hva i saken med å innlemme CRPD i norsk lovverk (har fremdeles ikke funnet det).

http://www.nhf.no/arkiv/crpd-falt-pa-stortinget/2019/03/28/baa75899-4eb7-4121-b003-de7e2dd21df4

og der det i følge handikappforeningen i Norge ble gjort vedtak i stortinget den 28. mars i år, om ikke å gjøre dette, stikk i strid med anbefalingene fra FN, de er blant annet disse:

http://www.nhf.no/arkiv/fn-mener-funksjonshemmedes-menneskerettigheter-er-for-darlig-ivaretatt

Og hele rapporten er her, det blir der spesielt nevnt, gjentatte ganger, rettighetene til innvandrere, samer og romani/tatere med funksjonsnedsettelser som mennesker som er spesielt utsatte, i Norge, for ikke å få oppfylt sine menneskerettigheter.

https://tbinternet.ohchr.org/_layouts/treatybodyexternal/Download.aspx?symbolno=CRPD%2fC%2fNOR%2fCO%2f1&Lang=en

Saken, og innleggene, de har jeg imidlertid funnet, og det er masse skryt om hvor langt man har kommet, ser jeg, fra enkelte representanter (fra høyres Heidi Nordby Lunde: https://www.facebook.com/HeidiNordbyLunde/ @HeidiNordbyLunde  spesifikt, og fra KrF’s Kjell Ingolf Ropstad https://www.facebook.com/pg/KjellIngolfRopstad/posts/?ref=page_internal @KjellIngolfRopstad også).

Men allikevel ikke noe ønske fra regjeringens side om å få innlemmet CRPD i norsk lovverk, så vidt jeg kan se har man heller ikke oppgitt noen logisk forståelige grunner til å la være å gjøre dette, men det har kanskje med innbilte eller reelle kostnader ved faktisk å få gjort om på lovverket (selv om kostnader ikke blir nevnt)?!?

Min mening: det er mye som kan gjøres på en annerledes måte, uten at det vil koste staten en rød øre mer, men det er viljen og holdningene det er noe hakkende galt med.

Universale ordninger går blant annet ut på å gjøre ting mer tilgjengelig for funksjonshemmede, og innlemme også funksjonshemmede i arbeidslivet og samfunnet for øvrig ved å tilrettelegge arbeidsplassene og samfunnsarenaene, og det trenger faktisk ikke å koste skjorta. Fordelene blir at man får flere i jobb, blant annet. 🙂 Og flere i trivsel, også. Her er innleggene fra våre folkevalgte i denne sakens anledning:

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2018-2019/refs-201819-03-26/?m=3#104036-1-1

Jeg vet ikke hvor mange kronisk rullende mennesker det finnes som setter pris på Heidi Nordby Lunde sine bemerkninger om benbrudd, da…….? Selv er jeg altså som kjent for mange, men her opplyst til eventuelt nye lesere: ei autistisk kvinne (diagnostisert i 2002 med asperger syndrom, har i tillegg fysisk sykdom ((polykondritt,

https://www.revmatiker.no/diagnose/polykondritt/

som startet med hoste da jeg var ca. 19 år gammel, og har i tillegg artritt, høyt blodtrykk og generalisert angstlidelse), og vet ikke hva jeg selv skulle gjort, mer enn allerede foretatt fra min side, for å være nyttig for samfunnet, annet enn å ønske meg det.

Generelt sett kan det ved autisme blant annet dreie seg om disse tingene nevnt i denne videoen her:

https://www.youtube.com/watch?v=229Xb50_o8M&t=235s

Selv MÅ jeg gjøre meg ferdig med arbeidsoppgaver, for eksempel å skrive ferdig dette her, ellers får jeg nærmest panikk-angst. Jeg vet allikevel at en fullstendig oversikt er dette ikke. Jeg har selv eksekutiv dysfunksjon, eller rettere sagt litt nedsatte eksekutive funksjoner i hjernen. Her fra en nevropsykolog om det. http://www.hjernehjelp.no/kognitive-funksjoner-og-svikt/eksekutiv-dysfunksjon

I mitt tilfelle så er min litt nedsatte utførelsesIQ av medfødt art, det skyldes ingen hjerneskade, men inngår i min måte å være autistisk. Eksekutiv dysfunksjon trenger ikke å være ensbetydende med å befinne seg på autismespekteret, men eksekutiv dysfunksjon er nokså vanlig å ha dersom man også har autisme.

Her også en intro til autisme.

https://www.youtube.com/watch?v=Vju1EbVVgP8&t=660s

Selv har jeg 89 i eksekutive funksjoner, 121 i verbal IQ (vis-bar ved VAIS test tatt hos privatpraktiserende psykolog i 2000 og bekreftet ved nevropsykologisk utredning i 2002 i den offentlige psykiatrien av nevropsykologen som ga meg asperger diagnosen).

Og her, som nokså vanlig i mine blogginnlegg, en liten sang til avslutning. Og siden man her har med holdningsskaping, først og fremst, å gjøre, (for uten å skape gode holdninger, greier man heller ikke å tilrettelegge samfunnet for alle), så har jeg valgt denne sangen i dag.

https://www.youtube.com/watch?v=2EUh6HC2aTQ

Se også:

Usynligheten, mens politikerne og andre ser vekk.

 

Fremhevet

FN mener funksjonshemmedes menneskerettigheter er for dårlig-ivaretatt. -Rapport

http://www.nhf.no/arkiv/fn-mener-funksjonshemmedes-menneskerettigheter-er-for-darlig-ivaretatt?fbclid=IwAR1xWdowim_wVOWmDIYSk-HHUiNk5pMDVX5M0mkYYs3TBmFizq60Zbs4iiA

Del 1: Høring i FN om CRPD:

http://webtv.un.org/search/consideration-of-norway-455th-meeting-21st-session-committee-on-rights-of-persons-with-disabilities/6017856752001/?term=&lan=english&page=4

Del 2: Høring i FN om CRPD:

http://webtv.un.org/search/consideration-of-norway-contd-456th-meeting-21st-session-committee-on-rights-of-persons-with-disabilities/6018105055001/?term=&lan=english&page=3

Fremhevet

Store og små kriger.

Jeg er ikke alltid noe enkelt menneske. Min eks, han kjøpte i sin tid en kløstav til meg, han hadde gått lei av å tidsbestemme huden min ut i fra månedssyklusen…..

-AU!

-Ikke kil meg!

PS jeg lengter til overgangsalderen, for min del…… 😛

Men noen ganger, ikke alltid, men en del ganger, så lurer jeg ikke særlig på hvorfor det blir krig i verden, jeg lurer mer på våre evner til å tross vanskeligheter med kjemi og annet, hvorfor vi ikke kan forsøke, i hvert fall, å være mer rause og se gjennom fingrene med en del ting som i den store sammenhengen blir litt for små til å tære på i evigheter. De små stormene i vannglass, vet dere? ❤

Et dikt i så måte:

EPISODE
av Inger Hagerup

Det var på ingen måte noen trette.
Aldeles ikke, sa han. – Takk for mat
Og ordene falt høflige og lette
og blinkende av gammelt, islagt hat.

Og: Velbekomme! svarte bare hun.
Så skjøv hun stolen inn til spisebordet,
mens hennes smale, sammenknepne munn
bygget en uforsonlig mur bak ordet.

De stod et lydløst øyeblikk på vakt
og lette begge etter nye våpen,
den spisse setningen de skulle sagt,
den aller siste beske, lille dråpen.

Hun følte ordene bli giftig til.
Den gule fryden ved å kunne såre
slo ut i henne, hensynsløs og vill.
Da strøk hans fingrer rådløst gjennom håret.

Og plutselig ble hennes øyne fulle
i en avmektig, uforklarlig smerte.
Hun merket dypt bak hat og nag og kulde
den spente streng fra hans til hennes hjerte

Og en sang:

https://www.youtube.com/watch?v=LjdOJbbCBy0&list=RDLjdOJbbCBy0&start_radio=1

Og enda en sang:

https://www.youtube.com/watch?v=W71_LIk5k4A&fbclid=IwAR0uJwrCNCgxshYvfg7N5ov_KRP2MktwN3kyO-MQg6iAEhwRT3KJMKIRXWU

 

Hvorfor rømmer de? Om noen T-ord

 

Fremhevet

De små tingene som utgjør et innenforskap.

Om å være utenfor, og innenfor, denne gang. Jeg husker ikke akkurat tidspunktet jeg oppdaget eller opplevde det dithen at jeg var annerledes enn de fleste, jeg tror det var svært tidlig, egentlig, og manifesterte seg sånn ca. i 4 klasse på barneskolen, altså da jeg var 10 år gammel. Men kan ha begynt allerede da jeg trakk inn mitt første pust.

Det er de små tingene, de tingene, som hvis jeg snakker eller skriver om de, blir bagatelliserte av folk flest, antakeligvis fordi de ønsker å dra meg inn i folden, men ikke som den jeg er, men den de skulle ønske jeg var, oppleves det som.

Det er det som skaper utenforskapet mitt, å ikke kunne være helt sånn jeg er, uten at noen på misforstått vis forsøker å dra meg inn ved å konstant, ikke bare innimellom, men konstant, på 1000 forskjellige vis, å fortelle meg at den jeg er, ikke er helt godtatt, at sånn kan man liksom ikke være. Derfor, her ei liste (den kunne sikkert utvides), av hva man generelt sett bør unngå å si til et ASD-menneske, dersom man ønsker å få det mennesket til å føle seg innafor:

https://www.youtube.com/watch?time_continue=586&v=alFO0HwC3gQ

2019-04-02 (5)

Se også gjerne:

https://www.aftenposten.no/meninger/i/dOaow/Annerledes-landet-liker-ikke-annerledeshet

Ingen feirer autisme?

Særhet, grunnpensjon, frustrasjoner og tortur

Asan protest mot organisasjonen Autism Speaks:

2019-04-02 (2)

https://www.youtube.com/watch?v=u7Lwtbu9

I Norge finnes det kanskje ikke så mange protester, ennå, men jeg tror kanskje det kommer. Regjeringa har satt ned et autisme og Tourettes-utvalg, i det utvalget finnes det ingen som selve har noen autismespektertilstand, men eksisterer kun av fagfolk innenfor feltet med autisme, og autismeutvalget har som hovedmålsetting normalisering.

Jeg har skrevet om dette tidligere, blant annet her:

Usynligheten, mens politikerne og andre ser vekk.

Og så har jeg et brennende spørsmål som jeg på forskjellig vis har forsøkt å finne svar på, men ikke lyktes ennå, og som jeg håper noen kan oppklare for meg: Hvorfor skal vi være usynlige? Jeg har skjønt det visst skal være sånn. Men altså, hvorfor?

Gratulerer med autismedagen nå den 2. april. ❤ ❤ ❤

https://www.youtube.com/watch?v=UGCrzmJfwcE

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/qL68R0/autisme-dagen-den-beste-kuren-for-autisme-er-aksept-kjaerlighet-og-trygghet?fbclid=IwAR17M78enTwxukhZ3lk5aBeP9jdmu_IxDHb_t-BMHo_kUo1v13X24pG_db0

Fremhevet

Ingen feirer autisme?

Som forelder har du fått et autistisk barn. Så da hopper du opp og ned og kan ikke styre din glede!?: YAY, AUTISME, så bra!!!!!  Joda……

Som 35-åring har du selv fått diagnosen asperger syndrom, er det noen rundt deg som gleder seg over å ha funnet dine skjulte sider, de du har kamuflert i alle år, ikke visst hva var, og skjønt at du måtte skjule til enhver pris fra tidlig alder? Så du feirer? Ja, på sett og vis, du gråter av lettelse over endelig å ha funnet et slags svar, i hvert fall, og den lettelsen kan jo vare ei stund, akkurat så lenge omgivelsene dine tillater deg å ha den vesle gleden over at det fantes da i hvert fall et svar på de nagende spørsmål du har hatt i alle år rundt deler av deg selv.

I mitt tilfelle varte lettelsen ca. en måned, fram til at en lege snappet vekk teppet under føttene mine. Og den legen vet nok fremdeles ikke, tror jeg, hva han gjorde, og hvor fiendtlig innstilt han antakeligvis var overfor meg for å kunne gjøre akkurat det, hvis det var sånn at han visste hva han gjorde, da, ting kan tyde på at han hadde ingen anelse, og hvis det var tilfelle, at han ikke visste, så kan jeg tilgi ham for å ha plasklandet med begge føttene oppi salaten.

Så hva er autisme?

(her sakset et svært kortfattet resyme, tatt fra autismeforeningen i Norge sine nettsider og har lagt til mine egne forklarende kommentarer i skråskrift):

  • kvalitative avvik i evnen til gjensidig sosial interaksjon og kommunikasjon,

annerledes evne til gjensidig sosial interaksjon og kommunikasjon som kan synes mer ensidig fundert enn hos andre.

  • begrensede eller snevre interesser,

interessebetont hovedfokus på et eller annet fagområde eller emne som enten kan synes som en snodig fascinasjon som andre ikke har (eksempelvis togtabeller, papirfly, telefonkatalogen), eller at interesseområdet enten er snevert/nisjebetont (sørafrikanske giftfroskearter, sommerfugler, spille klassisk musikk på piano) eller at man fokuserer så intenst på det området at andre emner eller fag ikke oppnår samme interesse, dette kan ses på som en styrke dersom faget synes nyttig for samfunnet for øvrig (innenfor vitenskapelig nyttige områder for samfunnet, og innen kunst, kultur e. liknende)

  • begrenset repertoar av aktiviteter,

Repetisjon av aktiviteter for å motarbeide stresset som oppstår ved å ha en annerledes strukturert hjerne enn andre.

  • karakteristisk ensformig måte å gjøre ting på.

Eksempelvis spise samme type mat, gjøre samme type aktiviteter, dette også (skrevet ut i fra meg selv, men mulig dette også gjelder andre m. autismespektertilstander),  pga sensible smaksløker = sensoriske «vansker» og fordi det virker avstressende å ha samme type aktiviteter, dette antakelig også på grunn av eksekutive funksjonsvansker, som gjør at det føles trygt og enklere å lage til samme type mat.

Hva er symptomene:

  • utfordringer med sosiale ferdigheter og forståelse

Annerledes måte å ha med andre mennesker å gjøre.

  • begrenset evne til og interesse for sosial omgang

Reduksjon i å ha med andre mennesker å gjøre, grunnet andre menneskers holdninger til det å være annerledes.

  • annerledes blikk-kontakt
  • avvikende og annerledes reaksjons-mønster

Annerledes reaksjons-mønster.

  • utfordringer med kommunikasjon og språk

Noen ASD-mennesker sies å være mer visuelle enn andre, at man tenker i bilder fremfor verbalt språk.

  • avvikende atferd

Annerledes adferd

  • annerledes opplevelse av sanse-inntrykk
  • økt sårbarhet for stress

Stor sårbarhet for stress i hverdagen grunnet, dels, at man holder til i et samfunn som har relativt liten toleranse for annerledes mennesker, og der fasilitetene i stor grad er forbeholdt den delen av befolkningen som ikke har noen former for handikapp eller annerledeshet hengende ved seg. Dels grunnet selve handikappet som autismen i seg selv utgjør.

Opplæring må omfatte sosiale og praktiske ferdigheter i tillegg til ordinære skolefag, og ha utgangspunkt i den enkelte elev sine interesser og sterke sider.

https://autismeforeningen.no/informasjonsmateriell/autismespekteret-intro/

Fremhevet

Kan vi redde menneskeheten?

Den 2. april så vil det bli lansert en ny filmserie, en dokumentar og forklaringsserie hva angående vår tids riktig store verdensutfordringer:

https://missionimpact.no/

Jeg var så heldig å få se hele serien i går, i regi av Norges fredslag, lokalavdelingen her jeg bor, og treffe ei av de som var med på å lage serien, Victoria Skau. En overveldende opplevelse på en helt vanlig onsdag. Overveldende på den måten at vi har svært mye å ta tak i, og jeg er personlig av den overbevisning at for å få kommet i mål med de klimatiltak vi må få på plass, så er vi også nødt til å få gjort noe med, og i hvert fall få redusert antall kriger rundt om i verden.

Samtidig må vi få redusert ulikhetene, for alt dette henger sammen, hva vi gjør daglig, hver og en av oss, hva som blir gjort globalt, og i hvilken grad vi kan greie å sette konflikter til side for faktisk å få reddet menneskeheten før det er for sent.

Dyr fattigdom og dominoeffekten

Kunsten å sette punktum. Finnes den egentlig?

For å sette vår ungdom, og for å sette fremtidens mennesker, planter og dyr på dagsorden. For å få ryddet opp, rett og slett. Og samtidig stake ut en ny kurs.

2. April er også verdens autismedag, en dag for opplysning og å spre kunnskap og forståelse rundt det med autisme, og for å forsterke eventuelle hjelpeordninger og tiltak for tilrettelegging rundt autistiske mennesker.

Her intervju med Greta Thunberg på Skavlan om ett aspekt rundt det med asperger syndrom/autisme, svart/hvitt-tenkningen som er vanlig iblant oss med autismespektertilstander, og om hvordan det som tradisjonelt blir utpekt til å være en svakhet og en vanske faktisk kan utgjøre en styrke i klima og miljø-arbeidet, å kunne se verden i svart/hvitt, da kan det stå klarere for en hva man må gjøre, hva vi alle må gjøre, men bare så vidt har kommet i gang med:

https://www.youtube.com/watch?v=gn09SiukG2M

Jeg vil også ta meg den frihet å sitere Albert Einstein, en person som også av mange sies å muligens ha befunnet seg på autismespekteret:

«Alt bør lages så enkelt som mulig, men ikke enklere»

og

«Vi kan ikke løse problemer ved å bruke den samme tankegang som vi brukte da vi skapte problemene.»

Selv vil jeg ikke påstå meg å ha noen fiks ferdige løsninger, men har kommet til å tenke på det med plast, om det ikke kan finnes noen enkle løsninger der, eksempelvis med å utvikle selvoppløselige plastprodukter til bruk i varehandelen.  Forutsatt at disse kan produseres på så miljøvennlig måte som mulig.

Bare en tanke på en torsdag. ❤

En tankerekke jeg slettes ikke er alene om, det er i gang prosjekter både for innsamling av plast ute på verdenshavene, samt miljøvennlige produksjonsmåter for bionedbrytbar plast:

https://www.tu.no/artikler/biologisk-plastemballasje-skal-varsle-nar-maten-ikke-lenger-kan-spises/346473

https://www.tu.no/artikler/dette-systemet-skal-samle-opp-plast-fra-havet-na-skal-det-testes-i-nordsjoen/348911

Allikevel er jeg bekymret for hvordan det skal gå med menneskeheten, for jo, det er menneskeheten, og ikke kloden vår som står i fare, for jorda, den skal saktens klare seg. Fordi man må også løse opp i det med konfliktene vi har oss i mellom. Så vi må lære hvordan vi skal ta oss av hverandre, vi må lære oss om kjærlighet. Så hvordan skal vi greie å lære oss det, mon tro, før det er for sent? En avdød amerikansk komiker, George Carlin, om dette:

https://www.youtube.com/watch?v=tncnWp67wQI

«Jeg vet ikke hvordan tredje verdenskrig vil se ut, men jeg vet at den fjerde vil bli utkjempet med treklubber.» – Albert Einstein

Sitater

 

Fremhevet

Særhet, grunnpensjon, frustrasjoner og tortur

Det er lenge siden, nå, at jeg har vært innom noen sider av type grupper som omhandler NAV, uføreopprør og liknende, og der funnet særlige grader av asyl og flyktning-fiendtlig innhold.

Nå ser det ut for meg som om skytset i større og større grad blir rettet dit det hører hjemme, mot regjeringa? Men klart, jeg har jo heller ikke orket i særlig grad å være innom enkelte av de sidene i det siste, heller, da, så mulig det ennå finnes mye grums om asylsøkere og flyktninger der.

Og det har hendt jeg har gått inn på folks tidslinjer for eventuelt å se hvem de er, disse som har misbrukt disse sidene for å spre hatytringer og liknende, og funnet at en del av dem sannsynligvis verken har vært eller er syke eller er ute av arbeidslivet. Og formålet bak hatytringene og feilinformasjonen oppfatter jeg dithen at  ganske enkelt er splittelse. Splitt og hersk.

Det var nemlig ei tid som jeg ble rimelig lei av å måtte forklare om og om igjen hvordan det virkelig hadde seg med reglene rundt botid for flyktninger, og hvem som da hadde rett til såkalt full grunnpensjon = det som tidligere kaltes minstepensjon.

Noen ganger ble jeg så frustrert over å måtte finne de samme linkene for ørtende gang, at jeg til og med skrev til vedkommende at min tjener også har en tjener, gakk sjøl og finn de opplysningene, de er tilgjengelige for oss alle!

Det er rart med det som angår språk og uttrykk…. hvis man kaller minstepensjon full grunnpensjon, så virker det med en gang så mye flottere og finere enn det som det egentlig er, nemlig minstepensjon.

Vel….. Alt kler den smukke, men korsett kler ikke meg, sa purka….

Samme greia med uttrykket særbehov, man skaper avstand til de/vi som har disse såkalte særbehovene…. men det er ikke behovene som er sære, de er som regel nøyaktig de samme behovene som ethvert menneske har, det eneste sære med det er at vedkommende som har disse «særbehovene» må ha spesifikk hjelp, og kanskje, kanskje ikke på en spesifikk måte, til å få dekket behovene, grunnet en eller annen funksjonssvikt eller sykdom.

Sånne særordninger kan være rullestoler for lamme, cochlea implantat og tegnspråk samt andre hjelpemidler for hørselshemmede og talehemmede, hvit stav, førerhund og blindeskrift for synshemmede, og eksempelvis pc-hjelpemidler og kule-dyne for mennesker med ASF/ASD, noen med ASD kan også nyttiggjøre seg tegnspråk, hvis andre måter å bygge opp et språk har vist seg vanskelig (har jeg skjønt, uten å ha satt meg veldig inn i den problemstillingen).

Selv om jeg selv har ASD, så kan jeg ikke snakke for andre med ASD, det ville være rett og slett galt av  meg å gjøre, siden det er så store variasjoner hva autismespektertilstander angår. Jeg kan ikke engang snakke for andre som har samme diagnose som meg, asperger syndrom, fordi det også der eksisterer store individuelle forskjeller.

Noen ganger er hjelpen sjelden å oppdrive, og kompetansen rundt det sånn passe, rundt om i barnehager, skoler, arbeidsliv, habiliteringstjeneste og forvaltningsavdelinger rundt om i kommunene i Norge. Om skoleverket et blogginnlegg jeg skrev tidligere, her:

Usynligheten, mens politikerne og andre ser vekk.

Så det er hjelpen som er eller trenger å være særskilt, individuell og spesifikk, ikke behovene.

Dermed blir det nokså sært å kalle det særbehov og full grunnpensjon….. kanskje ikke riktig så sært som å kalle mennesker i sykehuskø biomasse, da, men sært nok. De aller fleste er ikke klar over at vi mennesker har 7 sanser, heller. Faktisk finnes det flere enn 7 sanser, men de 7 sansene er hovedsansene som finnes hos alle mennesker. Her om det, i youtubevideoen Ask an autistic:

https://www.youtube.com/watch?v=upU-dc19Taw&t=28s

Det kan finnes så mange som 1% av verdens befolkning som har en eller annen autismetilstand, og som dermed tilhører autismeminoriteten.

Fra ASAN (Autistic Self Advocacy Network) fikk jeg nylig denne kampanjen her tilsendt, angående et senter i USA der man bruker straffemetoder for å forhindre autistisk oppførsel. Disse metodene er både kontroversielle og i følge FN torturmetoder.

https://autisticadvocacy.org/wp-content/uploads/2019/03/stop-the-shock-fact-sheet-2019.pdf

https://autisticadvocacy.org/stoptheshock/

Her også en video om dette, fra 2012 (men straffemetodene ved senteret brukes fortsatt). NB: advarer mot sterke scener i videoen. :

https://www.youtube.com/watch?v=Ko-ip3MImik

Selve grunnfilosofien bak hva Judge Rotenberg senteret gjør, derimot, er dessverre ikke riktig så kontroversiell, og finnes også i Norge, vanligvis blir allikevel ikke direkte straffemetoder benyttet, men det kan også variere, hvordan dette løses rundt om i norske skoler, jeg har fått med meg at det i enkelte tilfelle har blitt brukt isolasjon som straffemetode for å være født sånn man er.

Det kalles Applied Behavior Analysis (ABA eller EIBI  (Early Intensive Behavioral Intervention). Men det finnes altså ingen vitenskapelig godkjente metoder for behandling av autisme, kun tilretteleggingsmetoder.

På verdensbasis finnes det ca (NB: statistikken er litt upålitelig) inntil 76 931 800 mennesker innenfor autismeminoriteten, eller 1% av alle levende mennesker på jorda.

Få CRPD inn i det norske lovverket.

 

 

 

Fremhevet

Kunsten å sette punktum. Finnes den egentlig?

Jeg tilbringer svært mye tid på sosiale medier, og noen ganger blir jeg sugd inn i diskusjoner som det liksom ikke finnes noen utgang på, før man eventuelt punkterer diskusjonen(e). En sånn opplevelse hadde jeg nokså nylig på twitter.com, på denne sida av nyttår, jeg kom borti ei som trodde hun selv hadde asperger syndrom.

Etter hvert skjønte jeg det muligens var fordi hun syntes det virket så kult å ha asperger syndrom, som gjør at man jo plasseres innenfor autismespekteret. Selv har jeg tatt VAIS test, i sin tid, hos en privatpraktiserende psykolog, i år 2000, og senere, på bakgrunn av den testen (89 poeng i eksekutive funksjoner, 121 i verbal IQ), og at jeg ikke kom noen vei i angstbehandling via kognitiv terapi, så gjennomgikk jeg full nevropsykologisk utredning av nevropsykolog i den offentlige psykiatrien, som resulterte i diagnose asperger syndrom, i år 2001, samt at jeg også er diagnostisert med generalisert angstlidelse.

Og etter hvert også med polykondritt (en autoimmun, fysisk, kronisk sykdom som utløses av fysisk eller psykisk stress).

Men altså, hun ville ikke gå med på at asperger syndrom = autisme, noe det jo er. Og jeg prøvde meg på alle mulige måter jeg kunne greie å tenke ut, å muligens gjøre det litt lettere for henne å akseptere/erkjenne at joda, det gjør at man plasserer seg på autismespekteret. Hun argumenterte med at Bill Gates og Albert Einstein ikke kunne være autister, så eksepsjonelt vellykkede de er, de er jo genier……. (akkurat som om man ikke kan både være geni, og allikevel ha medfødte eller andre mentale handikapp eller fysiske handikapp, liksom…… bare tenk på for eksempel Stephen Hawking…..?)

Hvorvidt disse eksepsjonelle geniene Bill Gates og Albert Einstein derimot rent faktisk befinner seg innenfor autismespekteret, det vet jo ikke jeg, da, det blir spekulasjoner, syns jeg kanskje. Og visste slett ikke hvordan jeg skulle kommentere akkurat det/de argumentene på en pen og fin måte, så jeg lot være.

Så til slutt forsøkte jeg meg med at det var jo ikke gæernt av henne å bruke begrepet asperger syndrom hvis det var det hun foretrakk, liksom, selv om det plasserer en på autismespekteret, liksom…….men jeg kom ingen vei med henne, sånn at til slutt måtte jeg forsøke å punktere den diskusjonen, syntes jeg, med følgende setninger og linker:

Jeg diskuterer ikke dette her noe mer, det er ingen diskusjon dette, her en fagside om det. Asperger er en autismespekterforstyrrelse, sånn er det bare. https://nhi.no/sykdommer/barn/autisme/asperger-syndrom/

og

Og har du snakket med «fagfolk» om dette, så ville jeg gjerne vite hvem det er som driver med feilinfo iblant dem, da…. her ei side fra autismeforeningen, også:
https://autismeforeningen.no/informasjonsmateriell/autismespekteret-intro/

Dette resulterte i at hun blokkerte meg. Vel, akkurat den tjenesten gjorde jeg henne tilbake, jeg blokkerte også henne. Paff ble jeg jo, da, sint, og både såret og forvirret, også, men det gjorde jeg altså. Jeg vet fremdeles ikke om det var riktig av meg, og fint, å gjøre det, altså blokkere henne. Kanskje, kanskje ikke.

https://forskning.no/psykologi/mange-kvinner-skjuler-sin-autisme-sa-godt-at-ingen-forstar-hva-de-sliter-med/1263064?fbclid=IwAR3Koma4pSRDgMJ2_22tHVO5RJYrglNKvESmOZV0g7agrSUjhae-X3T5JvM

Og inspirasjonskilde til nettopp å skrive om dette med aksept og erkjennelse, det kom i dag av å ha lest Sven Egil Omdal skrive om fenomenet Martin Nygaard og nyordet «fattigdomslykke».

Aftenbladet.no/meninger/debatt/: Smil -du er fattig?

Jeg forstår ikke deg. Du forstår ikke meg. Hva ellers har vi felles? – Ashleigh Brilliant

Så her også litt om fattigdom:

På verdensbasis finnes det 3 hovedårsaker til fattigdom, og det går for det meste på hvem man er. Er man voksen mann, løper man den minste risikoen for å bli fattig. Er man barn eller kvinne, øker risikoen en del. Og har man funksjonsnedsettelser, sykdommer, skader, lyter, så øker risikoen for å bli fattig dramatisk. Og det gjør seg gjeldende også her i Norge, akkurat det aspektet der.

I tillegg så kommer forskjeller som ofte kan skyldes fordommer; diskriminering, forfølgelse på grunn av religion, livssyn, politiske syn, hudfarge, seksuell orientering og andre former for diskriminering som eventuelt ikke er omfattet under de kategoriene, sånn som for eksempel skjønnhetsidealer. Og flaks eller uflaks.

Og fattigdom handler også om skam. Det å ikke få til å delta på de samme arenaer som andre, fordi man ikke har ressurser til det. Noen ganger handler det om sult. Og om å fryse, og om overgrep fordi man ikke har fått beskyttelse av noen. Og om ensomhet. Og noen ganger om å dø før tiden, noen ganger lenge før tiden. Og om sorg, og om avmakt. Og om omsorgssvikt. Og om mye, mye mer.

Her derfor link til menneskerettighetserklæringene, som ble utviklet på grunnlag av det faktum at makt og rikdom er fordelt ulikt, både globalt og innad i de ulike lands befolkninger, og at man søker å utjevne de ulikhetene folk imellom. Bygget på den grunnleggende tanken om at alle mennesker er like mye verdt.

https://www.fn.no/Tema/Menneskerettigheter/Menneskerettigheter

 

 

 

 

Fremhevet

Bakgrunnsresyme og EU/New Public Management.

Jeg tror ikke at disse tingene skjer i et vakuum. Mens jeg soset rundt om og flyttet på meg adskillige ganger. Og tok forskjellige kurs etter videregående (var rødruss, språklinje allmennfag), sånn som formings og -studentlinje folkehøgskole, sekretærlinje Drammen Handelsgym, markedsføring grunnkurs i Gjøvik, driftsøkonomlinje via arbeidsformidlingen (Gjøvik), smilekurs (Gjøvik, også via arbeidsformidlingen), forsøkte meg på sykepleierutdanning, og til slutt fullførte administrativ databehandling ved distriktshøgskolen i Hedmark, Rena.

Samt innimellom dette søkte på alle ledige jobber jeg trodde jeg kunne ha sjans på å få, samt jobbet ett år m. driftstilskudd på et advokatkontor. Senere tok vikarjobber, hvis jeg kunne få dem, via vikarbyrå (Norsk personal AS og Man Power). Jeg flyttet altså på meg nokså ofte. 1) til Birkeland i fbm. folkehøgskole i 1986-87. Deretter 2 og 3) Drammen, så tilbake til
Toten: 4). 5) Rena, 6) Rena 7) Rena) 8) og 9) Elverum, 10) Brumunddal, 11)Namsos 12) Kongsberg 13) Hvittingfoss, 14) Kongsberg, og i 2005 15) dit jeg bor nå.

Angsten flyttet selvsagt med meg på flyttelasset hver eneste gang.

Om å spille en rolle. Et forsvar – og et åpenhetsdilemma.

Usynligheten, mens politikerne og andre ser vekk.

Kamuflasjens pris

Og i løpet av hele denne tiden, så hadde jeg nok med alle de mentale veggene jeg møtte, å se på hva som skjedde politisk i hele denne perioden var liksom ikke høyeste prioritet hos meg, først måtte jeg forsøke å finne en slags trygghet. Og ja, i løpet av denne perioden giftet og skilte jeg meg også. Gift i 1995- skilt i 2005. Dødfødsel i 1999, 2 spontanaborter senere.

PÅ JORDEN ET STED

Og jobbet i sosialtjenesten i Kongsberg, på tiltak, i perioden 2000-2003 (tror jeg det var) med arkivering og annet kontorarbeid.

Og i hele denne perioden, så drev Norge med tilpasninger til EU, og innførte New Public management alle steder i Norges land….. derfor har vi alle disse anbudene som går skeis pø om pø……. ? Og jeg nevner i fleng: Mongstad, flyplassutredningen, søppelkongen i Oslo, Stortingets garasjebygg, lista er lang, og jeg kunne helt sikkert supplert den. Og derfor har vi målstyring over alt, også i den norske skolen,. hos NAV, i helsevesenet og i den for øvrige forvaltningen, forsvaret og politiet (altså både i kommune og stat og på fylkesplan).

Et system basert på grunnleggende mistillit mellom stat/kommune/fylke og den befolkningen som de skal tjene.

Om EØS-avtalen er det bare det å si: vi klarer oss faktisk foruten, fordi at forut for EØS så fantes det faktisk (og finnes for så vidt fremdeles) en frihandelsavtale med Europa.

Sånn at når folk blir forsøkt skremte med at vi MÅ ha EØS-avtalen, så er det en sannhet med kjempesvære modifikasjoner.

https://www.tk.no/meninger/eos/politikk/mere-makt-til-eu-over-norge/o/5-51-605740?fbclid=IwAR3yotJNl6ieJOS2onVOS0xFGgqbVel2I9QhTU383–Nqc2EtQFf7DbOJO8

Fremhevet

Pusungen

Da jeg var lita, hadde vi på gården en hovedsakelig sort kattunge som var så tålmodig av seg, at den fant seg villig i å bli kledt opp i litt for små dukkeklær, og lagt i dukkevogna mi. Der lå den, og det så faktisk ut som om han eller hun faktisk koste seg der inni, mens den ble trillet på av meg. Og den var svært kosete.

Dessverre fikk pusungen sin endelikt da den en morgen fant seg plass inni motorrommet på bilen vår, og kom seg inn i vifta, antakeligvis. Jeg husker jeg holdt den over kjøkkenvasken, den hadde indre blødninger og kastet opp blod. Litt senere kom det en nabo som avlivet kattungen med børse. Det var sorg. Senere kom det mange andre katter inn i mitt liv, det var eksempelvis Kjappen og Slow motion Kid, Pjusken, Klampen og en kattunge jeg snappet med meg fra gården jeg kommer fra, og som ble katt i Berg-byen, her hvor jeg fremdeles bor.

Den ble kalt Lady Macarena, men til daglig het den Pusungen.

003

 

Jeg savner å ha en katt, men her jeg bor nå, så ville jeg egentlig anse det som dyreplageri å ha en katt boende, jeg syns det blir for lite tumleplass for et sånt livlig lite ulydig vesen. Og jeg skulle nok gjerne selv bodd et sted med lettere tilgang til natur, bare for å kunne gå usett ut i naturen.

For mye av angsten min består i at jeg ønsker å ikke bli sett av andre, noe som jo er umulig å få til i et borettslag, sånn som der jeg nå bor. Men det blir nok med drømmen, for jeg er jo avhengig, også, av å bo sentralt. Så det finnes fordeler og ulemper med alt. Jeg har tross alt ei leilighet som jeg om bare noen få år kommer til å eie andelen av selv.

Her en pusevideo (vel, delvis, påstanden der er at alle katter har asperger, og ja, noen katteegenskaper har vi kanskje, vi er muligens litt vanskelige å trene…. 😛 , men mennesker er vi jo tross alt allikevel, sånn at helt sann er jo ikke teorien, men den er da heller ikke ment helt alvorlig i min tolkning av videoen). Og så er den både søt og informativ rundt det med å ha autisme/asperger syndrom/ ASD/ASF.

Så her, nyt https://www.youtube.com/watch?v=Z0wHs5c7qSg&t=93s  :

blogg.net/2017/06/13/katten-og-ekornet/

Fremhevet

Usynligheten, mens politikerne og andre ser vekk.

Det er på høy tid at politikere i alle partier tar tak i og planlegger eller gjør grep slik at skolen blir tilgjengelig for alle barn, uten at skolen ødelegger disse samme barna. Og Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, dette handler IKKE om fraværsgrenser, det handler om langsiktig tilretteleggingsarbeid som hos en del skoler rundt om i landet blir trenert enten av ledelsen eller lærerne. Der man ikke makter å se individene og tilrettelegge undervisningen til individene man har ansvar for å gi utdanning til!

«Og der det er så uutholdelig for elevene på skolen, at for å beholde egen mental helse, ikke makter å gå på skolen, en strategi jeg støtter»

-så og si direkte sitat fra en foredragsholder i et foredrag jeg dro på, et foredrag for voksne med Asperger/høytfungerende autisme/Atypisk autisme (nå kalt ASF/ASD), han var ekspert på asperger, syns jeg å huske, og jobbet, og jobber fremdeles, antar jeg, for autismeenheten i Oslo, men dette var altså ca. 10-12 år siden, tror jeg. Jeg husker ikke navnet hans, tror jeg, men tror det kan ha vært Harald Martinsen.*  En link her:

https://www.adlibris.com/no/bok/mennesker-med-autismespekterforstyrrelser-asd-9788205481916

og her:

https://www.gyldendal.no/Forfattere/Martinsen-Harald

Og ting har tydeligvis ikke endret seg siden den gang, i norsk skole.

Det finnes nok noen skoler som får til dette, men det finnes dessverre også skoler som ikke får det til. Foreldre rapporterer om ren og skjær vrangvilje fra skolenes side, til og med situasjoner der barnevernet har måttet steppe inn og ta kampen overfor skolen, på foreldrenes vegne. Fordi barnevernet kan ha makt til å pålegge skolen å endre praksis, til barnets beste.

Selv har jeg også asperger, og var allikevel ingen skolevegrer, tvert imot, jeg hadde vel knapt fravær, men det var ei anna tid den gangen (jeg begynte skolen i 1974). Allikevel har jeg papirer på at skolen ikke fungerte helt som den skulle for meg heller, for å si det sånn. Og endte opp med kronisk angst og etter hvert også fysisk sykdom, og jeg har uføretrygd som ung ufør. Jeg har skrevet litt om dette på min blogg, blant annet her:

https://hannekarisblogg.net/2019/02/12/om-a-spille-en-rolle-et-skriv-til-eget-forsvar-og-et-apenhetsdilemma/

og her:

https://hannekarisblogg.net/2019/02/18/kamuflasjens-pris/

Her en artikkel fra NRK:

https://www.nrk.no/norge/na-vil-han-ha-fravaersgrense-pa-ungdomsskolen-1.14440327

og her hva det egentlig dreier seg om:

https://www.nrk.no/ytring/hjemmesitterne-1.14430983

og her:

https://www.hjelptilhjelp.no/Autisme-og-Aspergers-syndrom/asperger-i-klasserommet-stresskildene-alle-laerere-ma-vite-om

Her også noen av mine tanker rundt mandatet til regjeringens nyoppnevnte Autisme – og Tourettes-utvalg.:

Regjeringsmandatet – noen tanker rundt det.

Og her en sang om autisme/asperger som jeg liker, som forteller om litt av hva det med autisme/asperger handler om.:

Through My Eyes (Autism Awareness Song) – Scott James

Og siden jeg kan, også noen utvalgte sanger av Eminem som kanskje kan synliggjøre noe av individualismen blant autismeminoriteten:

Eminem, noen utvalgte videoer. PS: linkene kan etterhvert utdateres og blir da ikke tilgjengelige, de må da søkes opp på nytt på youtube.

Og Dan Bull: Dan Bull – noen utvalgte Youtube-videoer. PS: linkene kan etterhvert utdateres, og må da søkes opp på nytt på youtube.com

Og i skrivende stund så lurer jeg naturligvis på, som sedvanlig, om jeg nå enten har vært for omstendelig, eller om det jeg har forsøkt å formidle her, har vært passe for at de som eventuelt leser mitt blogginnlegg her, faktisk skjønner hva dette handler om (i hvert fall litt av det). Noe også denne sangen her i hvert fall blant annet handler om https://www.youtube.com/watch?v=u036M7p6-ak

Og noen og enhver av oss, som har levd ei stund, og nokså sikkert også barn/ungdom/unge voksne (faktisk vet jeg at det er tilfelle) av i dag, kan nok kjenne seg bittelitt eller mye igjen i denne sangen her, fra Pink Floyd The Wall:

https://www.youtube.com/watch?v=BN5Z28Dfl7o

*Her også litt om det foredraget, så langt jeg husker nå, som jeg nevnte over i innlegget her.: Foredraget (på Sognsvann?…)

 

 

 

Fremhevet

Hets i kommentarfelt og mellom politikere og andre debattanter. -Et ytringsfrihetsdilemma.

Jeg vet jo ikke, men jeg tror kanskje det er mange som etter hvert kvier seg for å delta i offentlige debatter, enten det måtte dreie seg om kommentarfelt eller i den offentlige debatten for øvrig. Selv har jeg bare blitt mer og mer usikker, og kvier meg veldig for, og har blitt svært opptatt, etter hvert, av å forsøke å unngå alle mulige slags fallgruver jeg kan finne på å ramle oppi, helt uforventet, sjokkerende, og i det å møte alt fra eventuell renspikket hets til diverse manipulative teknikker og hersketeknikker. Selv forsøker jeg å unngå alt slikt noe. Med det resultat at tålmodigheten min tynnslites, og jeg får søvnvansker. Så oftere enn jeg selv liker det, trekker jeg vekk kommentarer, for jeg makter ikke og takler ikke de reaksjonene jeg enten står i fare for å få, eller de jeg rent faktisk oppnår ved å la kommentarene og innleggene mine stå.

Sårbarheten min er påtakelig.

I dag rotet jeg meg borti en diskusjon rundt Trond Giske, som jeg egentlig ikke engang hadde lyst til å delta i, men som jeg følte meg provosert inn i allikevel.

Uansett liker jeg altså ikke hets og hatprat, og håper på at den tida kommer da det offentlige ordskiftet kan bli slik at det i hvert fall ligger på et noenlunde anstendig nivå.

Nå for tida føler jeg at ordskiftet både i diverse kommentarfelt og ellers ofte er så giftig og under pari, at jeg orker ofte ikke delta i særlig grad, og jeg sletter og/eller redigerer kommentarer svært ofte.

Nå er diskusjonstemperaturen ofte i følge min gradestokk enten iskald, eller helvetes-varm. Og begge deler blir like galt, etter mitt skjønn. En gylden middelvei ville det være fint om man kunne få til, og allikevel greie å få diskutert absolutt alle saker minst like grundig, antakeligvis nokså mye grundigere, enn ved bruk av alle disse manipulative, hersketeknikk-benyttende og hetsende måtene.

Så et bedre, sakligere ordskifte, vær så snille, alle damer og alle menn alle?

Sånn at også relativt sarte sjeler skal kunne føle seg frie til å kunne delta.

45860129_10156826107901055_8155367997104455680_n

Han lærte noe da alt gikk i vasken
noe av verdi
at risikoen ved å miste masken
er å bli fri
Britt Sundal

Fremhevet

Kamuflasjens pris

Hvorfor det å være en slags kamuflasjekunstner ikke er noe å strebe etter, med en uoppdaget diagnose innenfor autismespekteret (eksempelvis asperger syndrom/høytfungerende autisme) Og hvorfor jeg steiler inni meg hver gang jeg møter setninger sånn ca., som : «Jeg ville aldri trodd at du hadde/har autisme/asperger» eller , trøstende bemerkninger om det å ha autisme, der den underliggende meningen som blir formidlet ser ut til å være at det er galt slik jeg er født, skapt, og alltid har vært, innerst inne.

For det er ikke galt, det er bare annerledes, selv om det på den ene siden utgjør et handikapp, men på den annen side at man som medlem av autismeminoriteten allikevel kan besitte gode, både nyttige og «unyttige» menneskelige og medmenneskelige ressurser. Ja, og forglem aldri heller, at man jo først og fremst er et menneske, da, verken mer eller mindre. Her om hva man ikke bør si til ASD-mennesker og forvente at det blir godt mottatt:

Selv ble jeg en gang kalt «velfungerende», vedkommende fra kommunen her mente det muligens godt, og mente kanskje egentlig høytfungerende. Men for det første: Høytfungerende betyr ikke nødvendigvis velfungerende (verken fysisk eller psykisk). Det betyr bare, hovedsakelig, at man har normal språkutvikling, og at man IQ-messig befinner seg i normalområdet eller over.

For det andre, jeg har til gode å møte aspergere/autister, på nettet eller personlig, som faktisk liker begrepene høytfungerende og lavtfungerende. Selv syns jeg det er arrogante, nedlatende måter å beskrive mennesker, samtidig som de faktisk kan være svært feilaktige i formen. Eller som nevnt av Amythest Schaber i videoen overfor, det er en falsk dikotomi. At man er definert som «høytfungerende» behøver ikke å bety at man faktisk fungerer deretter, det finnes nok av eksempler på at såkalt «lavtfungerende» autister kan fungere på høyere nivå enn såkalt «høytfungerende» gjør, det kommer an på livssituasjonen, det kommer an på den enkeltes medfødte hjernestruktur, og i det hele tatt en hel haug med forhold som kan medvirke til at det er det som blir resultatet av det hele.

Og si ikke til en autist/asperger at «slik har jo vi det også», for hele verdenspopulasjonen har faktisk ikke diagnoser innenfor autismespekteret, selv om deler av det med autistiske egenskaper også forekommer, på sett og vis, i den nevrotypiske/allistiske verden, eksempelvis evne til å fokusere intenst på en særinteresse (og at man da blir for eksempel forskere, leger, vitenskapsmenn/kvinner, kunstnere, forfattere eller liknende, noe også aspergere/autister kan bli, dersom det ligger til rette for det). Og ja, det har hendt fra tid til annen at jeg har blitt konfrontert med noe sånt noe som at «du er jo ingen diagnose», noe jeg faktisk ikke skjønner hvorfor noen kommer med, eller hva det innebærer. For nei, selvsagt er jeg ingen diagnose, det er ingen mennesker. Men ut over det, så syns jeg det bare er forvirrende greier……😮🤔😕

Til  fagpersoner:

Og til leger (spesielt institusjons-leger og sykehusleger), det er ikke deres jobb å ydmyke pasientene deres! Det er heller ikke deres jobb å overprøve spesialistdiagnoser fra nevropsykologer eller psykiatere, den kampen får dere i tilfelle ta med den eller de som har stilt diagnosene, ikke pasientene! Dere har nemlig skrevet under og fremsagt en lege-ed i sin tid, der dere, blant annet, lovet å «først å fremst ikke skade!» Og det å forvirre en person som har en diagnose stilt av annet fagpersonale med å foreslå at den diagnosen de har fått er feil, det hører innunder å aktivt skade en annen persons mentale helse. Bare ta mitt ord for det, vær så snille! Jeg har selv altså opplevd det, og skrev om det blant annet her.:

Om å spille en rolle. Et forsvar – og et åpenhetsdilemma.

Vedkommende lege som jobbet ved en attføringsinstitusjon som jeg har nevnt i det innlegget over her, han ble «belønnet» med en klage fra meg, ett 3 siders brev som jeg leverte til ham og kun til ham, der jeg fikk sagt hva jeg mente om måten hans å liksom skulle «frata» meg asperger diagnosen og forsøke å erstatte den med en jeg visste ikke stemte. Og jeg må i samme åndedrag presisere at det er overhodet intet galt i å være psykisk utviklingshemmet (eller altså å ha fragilt X-syndrom), dersom det er det man er og har). Problemet jeg hadde med forslaget hans, det var at jeg jo hadde gjennomgått full nevropsykologisk utredning, og der skal jo alle andre diagnoser enn den man blir sittende med, utelukkes, det er det som er hele formålet med en slik utredning som jeg da altså allerede hadde gjennomgått.

Og om det å fikle, eller stimme, om du vil, her fra filmen «Pretty woman» https://www.youtube.com/watch?v=Pyi5Ihn4f9w

Her en artikkel om det som kan vise seg å bli konsekvensen for mange kameleoner, særlig for kvinnelige kameleoner, og det som kan bli konsekvensene av kunstformen å bedrive kamuflasje:

https://forskning.no/psykologi/mange-kvinner-skjuler-sin-autisme-sa-godt-at-ingen-forstar-hva-de-sliter-med/1263064?fbclid=IwAR2fey-lEmJCulpXRk6uFU0cQGlo43HuAyQPxrAK3hEybrdeVl38Too-lwM

Men her til dere kjempende, slitende kvinner og menn der ute: Så lenge man lever, er det håp, så hold fast i stroppen og vær med på resten av livs-ferden! ❤

2015-07-13_13-30-12_507

Det med å være litt omhyggelig med hvilke ord man bruker i kommunikasjon med andre, det kan uansett være en god ting å ta seg til, uansett hvem man har med å gjøre, for de aller fleste mennesker kan slite med enkelte ting du ikke vet noe som helst om, så det viktigste er nok å forsøke å være snill mot sine medmennesker, forsøke å være vennlige og åpne mot de man møter, samtidig som det er fullt lovlig å si fra hvis ens egne grenser blir brutt. ❤

 

Han lærte noe da alt gikk i vasken
noe av verdi
at risikoen ved å miste masken
er å bli fri
Britt Sundal

 

 

 

Fremhevet

Om å spille en rolle. Et forsvar – og et åpenhetsdilemma.

Jeg har tenkt så mye (og det er fremdeles sårt for meg) på det en person skrev til meg en gang: «Hvorfor spiller du offer?».

Jeg har så vansker med å i tilfelle skjønne hvordan jeg gjør det. Jeg har jo asperger syndrom, en autismespektertilstand.

Autismetilstander speiler ofte en måte å være på i verden, der man på den ene side har et medfødt handikap, på den andre siden at noen autister kan ha personlige ressurser litt utenom det helt vanlige. Og jeg har altså papir på at jeg har autisme (asperger syndrom, nå kalt ASD), jeg har gjennomgått full nevropsykologisk utredning, utført av ei som var og er spesialutdannet nevropsykolog (en tilleggsutdanning til psykologfaget).

Og har jo fått endel nesestyvere i forbindelse med å være åpen om at jeg har asperger syndrom.

I utgangspunktet trodde jeg ikke dette skulle være noe som det skulle være vanskelig å være åpen om, så derfor var jeg det, fra første stund. Jeg så ganske enkelt ingen årsak til å skulle la være. Det tok meg bare en måned å få den første nesestyveren, fra en lege ved en attføringsinstitusjon, som foreslo at jeg kanskje kunne ha fragilt X syndrom. Så jeg googlet det, og fant ut at det sannsynligvis måtte ha innebåret at jeg også ville vært psykisk utviklingshemmet.

Noe nevropsykologen sa jeg ikke var, og som den nevropsykologiske rapporten heller ikke nevnte.

Der sto det tvertimot at IQ testen viste

» uvanlig stor sprik mellom verbal IQ og utføringslQ, målt rned WAIS»

og blant annet at:

» Ved nevropsykologisk tcsting fremkommer resultater som på alle testede funksjonsområder ligger innenfor det normale variasjonsområdet. På flere oppgaver, spesielt knyttet til verbal innnlæring og hukommelse, tempo og effektivitet observeres resultater over et normalgjennomsnitt for hennes aldersgruppe.

Det observeres imidlertid en systematisk forskjell mellom oppgaver knyttet verbale og oppgaver knyttet til visuelle/nonverbale funksjoner. Dette er helt i tråd med funn fra WAIS test i 2000. En slik systematisk forskjell bekrefter mistanke om lateralisert funksjon på organisk grunnlag, med noe nedsatt funksjon knyttet til nonverbale oppgaver i forhold til verbale.»

Jeg har tenkt at det kanskje kunne finnes et slags svar etsteds.

Og har i alle år forsøkt å unngå å bli mislikt som annerledes ved å smile, og forsøke å mimikere andre, for liksom å passe inn i en slags A4 form som så allikevel ikke eksisterer. Jeg har bare lyktes sånn passelig med det (les: ikke i særlig grad, sannsynligvis nokså dårlig), og jeg har uføretrygd som ung ufør grunnet kombinasjonen av angst (F41,1- Generalisert angstlidelse) og F84,5 – asperger syndrom). Nevropsykologen anbefalte meg i sin tid å søke uføretrygd, idet hun ikke så for seg at jeg skulle kunne trene meg opp godt nok til å kunne greie et helt ordinært arbeidsliv uten spesiell tilrettelegging.

Selv syntes jeg ikke jeg hadde noe valg. Enten å være ufør, med noenlunde økonomisk selvstendighet, og mulighet til å ihvertfall skaffe meg et stabilt, selveid husvære. Derimot med risiko for å bli uglesett av mange, for det blir man jo ved å være arbeidsufør i dagens samfunn. Eller å forsøke og fortsatt mislykkes med å komme meg inn i noe slags arbeidsliv. Og aldri kunne skaffe meg noe eget, forutsigbart husvære, aldri ha noen former for trygghet i livet. Jeg hadde allerede møtt veggen flere ganger, tatt forskjellige utdanninger og kurs og flyttet på meg adskillige ganger, også. Hver gang jeg flyttet på meg, fulgte angsten med på lasset, så flyttestrategien visste jeg ikke nyttet.

Jeg var 35 år gammel da jeg ble diagnostisert med asperger syndrom (nå kalt ASD eller AST i den nye DSM og sannsynligvis snart i nye ICD-10, det amerikanske og det europeiske diagnosesystemet for alle slags sykdommer, lyter og funksjonshemminger).

Jeg ville muligens hatt langt bedre helse i dag, både fysisk og mentalt, ved å ha kunnet jobbe i en tilrettelagt jobb. Noe hun også da nevnte i den rapporten som ble skrevet til bruk overfor trygdeapparatet (NAV).  Tiden som har gått siden, har rent faktisk vist det, at jeg har fått dårligere helse, fysisk og psykisk. Det er imidlertid mulig det ville ha skjedd uansett.

Offer?

Så angående det med offer og offerrolle.

Jeg tenker ikke helt slik, tror jeg, i oppdelingen taper og vinner, og har visst aldri gjort det, egentlig, jeg har bare forsøkt å være til i verden på best mulig måte jeg har kunnet få til.

Uten helt å lykkes med å finne den helt store lykken.

Og angående det med å undres, det gjør visst andre også, det, som har autisme, og det er mange som har mange spørsmål. Selv har jeg kommet opp med ett noenlunde skjellsettende ett:

Vi skal visst være usynlige?

Her Ametyst Schaber i Ask an autistic, hun får mange spørsmål og gir mange svar, rundt det med ASD (autisme). Denne gang om ABA (Applied Behavioral Analysis), en omdiskutert metode for liksom å «behandle» autisme. En måte å usynliggjøre folk med autisme, sånn at man slipper å se sånne ting som svingende armer og hender, at barn, ungdom eller voksne snur seg rundt, eller snurrer, rundt sin egen akse, rugger eller på annet vis oppfører seg på måter samfunnet ellers anser som pussig.

For «Gud» har visst bestemt at da han oppfant den nevrotypiske/allistiske formen for å være menneske, så skulle ingen andre måter være tillatt?…?!?

https://www.youtube.com/watch?v=PEhlSPB9w7Y&t=464s

Selv har jeg i sin tid skrevet et blogginnlegg (av mange) om noe av min måte, og hvorfor; at jeg på ungdomsskolen pleide å finne meg et sted der jeg, usett av alle andre (forhåpentligvis), kunne snu meg rundt min egen akse mens jeg bearbeidet skoledagen jeg nettopp hadde vært igjennom. Det med arm-svinging har aldri vært noen greie for meg. Men altså blant annet det (den gang, ikke nå) å snu meg rundt min egen akse, men nå å repetere ting i evigheter (som oftest sosiale situasjoner oppi eget hue, men jeg repeterer også tv-programmer, og ser om og om igjen youtubevideoer med musikk og tekster som jeg liker). Det blogginnlegget var dette:

Slukkøret gutt

Debatt om ABA i bladet Autisme i dag, utgitt av Autismeforeningen i Norge : https://issuu.com/autismeforeningen/docs/aid_2016-3press-sider_v2_issuu

Og se gjerne også denne: Nevrodiversitet nå! Av Thomas Owren, vernepleier

Og denne: ei autistisk jente med selektiv mutisme siterer et dikt innspilt på video.

Disturbed: Sound of Silence (av Paul Simon) https://www.youtube.com/watch?v=GJEA0RlVUsI

 

Fremhevet

Diskutable styresett i verden. Og nå Venezuela, og at USA trekker seg fra atomavtale med Russland.

Diktaturer og den slags styresett, de kan du ha for meg. Her eksempelvis om Pol Pot:

Pol Pot

Marshallplaner, fred og demokrati rundt om i verden er det jeg ønsker meg. Og at man ikke bedriver millitære intervensjoner mot andre lands suverene styrer. Og slutter å lage og eksportere våpen. Skal vi greie å få gjort noe med klimautfordringene som truer menneskehetens eksistens på sikt, så må vi slutte med alle disse krigene, tror jeg.

Og her link til tidligere blogginnlegg jeg skrev:

Hvorfor rømmer de? Om noen T-ord.

Gjerdene

Italia har bestemt seg angående Venezuela, her noe om det:

https://www.telesurenglish.net/news/Italy-Rejects-Guaido-Says-Venezuela-is-a-Sovereign-State-20190201-0001.html?fbclid=IwAR3VNrXacB6IWNwatU-ocmXuEdpTiHJpKfosPp7tJSSDWFEOzJAgYclU7BY

og her:

https://steigan.no/2019/01/italias-statsminister-advarer-mot-utenlandsk-intervensjon-i-venezuela/

At USA trekker seg fra atomvåpenavtalen med Russland er ikke spesielt lurt, mener jeg. Jeg tror kanskje det hadde vært smartere med fortsatt tålmodighet fra den vestlige verdens side. Men det er nå bare meg, da, som er en fredelig person av meg. ❤

Johanna Engen sitt bilde.

Pipes of peace. – Paul McCartney

Se gjerne også:

Å tåle å være modig

 

Fremhevet

Transportering og teleportering, pluss noen andre T-ord.

Teleportering ville vært tingen, og løsning på så mangt. Transport av materie og biomasse via tekniske løsninger, med lysets hastighet. Vi lager dessverre i stedet våpen, og vi sender folk til mars og månen. Tenk om vi kunne finne en metode å gjøre det samme med folk, fe og annet materiale, på fredelig vis. Og dermed spare klimaet og oss selve. Det ville vært flott, det! I mellomtiden ser jeg fram mot en sommer skapt til å vandre rundt sokke-løs.

Kjæledyr og kjøretøy. Og å komme seg ut, uten å bli tvunget til å bruke kollektive løsninger.

Regjeringsmandatet – noen tanker rundt det.

-Å skjønne seg selv og andre. En nokså umulig vandring inn i kjente og ukjente terreng. Til hele fargepaletten av politikere! (Ingen nevnt, ingen glemt)!

Hvorfor rømmer de? Om noen T-ord.

Om et T-ord.

Johnny Cash – noen utvalgte låter

Eminem, noen utvalgte videoer. PS: linkene kan etterhvert utdateres og blir da ikke tilgjengelige, de må da søkes opp på nytt på youtube.

Fremhevet

Kjæledyr og kjøretøy. Og å komme seg ut, uten å bli tvunget til å bruke kollektive løsninger.

Det sies at kjæledyr blir valgt i henhold til eierens personlighet, men jeg lurer på om det også kan gjelde kjøretøy….. her bilde av bilen min, tatt i dag.  Det har visst snødd en del i løpet av helga… 😀50773261_10156016536646846_4028710148628283392_n[1]

Det har nokså ofte hendt, det, at bilen min har vært nedsnødd, for jeg har angst for glattkjøring, og holder meg helst innendørs på snøtunge dager, og hvis det kan være sjans for glatte kjøreforhold. I sin tid var det da også vanskelig for meg å få tatt førerkort. Ikke teorien, den gikk greit, det var selve kjøringa som var problematisk å få til. Og jeg har i tillegg utviklet angst for å bruke kollektivt. Så da blir jeg inne, da, og er som bilen min, innesnødd og isolert i hverdagen. Dette har jo regjeringen «belønnet», også, da, med å frata meg muligheten til å kunne søke om trygdebil på nytt. I 2015 fjernet man i praksis trygdebil gruppe 1-ordningen for mennesker som trenger bil for å bryte en isolert tilværelse, og som trenger det i forbindelse med hverdagslivet; å få handlet inn mat, komme seg til legen, komme seg til offentlige kontorer, kunne besøke familie, slekt og venner som bor langt vekke hjemmefra.

Noe som kommer til å representere et kjempeproblem for meg, for da kommer jeg meg virkelig aldri ut igjen, eller rettere sagt, kommer meg ikke ut i «krigen» Den indre krigen Krigen i huet uten å ta meg veldig sammen. Noe jeg sjelden får til lenger. Det vil også gi meg praktiske problemer i hverdagen, idet mine brukerstyrte assistenter benytter min bil for å foreta ærender for meg. Så jeg skulle ønske regjeringa vi har nå, ikke var så smålige av seg. Voteringsoversikt her, over hvem som stemte for, og hvem som stemte imot, den endringen som diskriminerer folk med psykiske utfordringer i forhold til det med å komme seg ut og rundt på ting, og kunne delta i samfunnet, selv om man er trygdet/arbeidsufør og står høyst ufrivillig utenfor arbeidslivet. Man har da ikke valgt å være født med autisme, men det ser visst regjeringa fullstendig bort fra.

Trygdebil gruppe 1 ordningen. Voteringsoversikt i fbm. forsøk på å gjeninnføre ordningen også for mennesker som ikke er i arbeid/skole/kurs.

Førerkort det fikk jeg meg jo etter hvert, men det var en kamp i seg selv, og det å utkjempe kamper og ha motgang i livet, det kreves det styrke for å kunne takle. Dessverre har jeg mistet en del av den styrken min etsteds på veien. Jeg merker meg dessuten at regjeringa opererer med motstridende mål, for i mandatet til det nokså nylig opprettede autismeutvalget så er hovedmålsettingen der uttrykt med at tiltak skal gi en mest mulig normalisert tilværelse. Vel, det er nokså normalt, og vanlig, å ha egen bil, og kunne komme seg rundt, og ikke være mer tilhørende utenforskapet enn det man strengt tatt må.

Å stramme inn og i praksis avskaffe trygdebilordningen i gruppe 1 ga en innsparing for folk på kr. 10 pr snute pr år. #Smålighet

Regjeringen.no, mandatet til autismeutvalget, høringsfrist mars 2019

Og jeg ber jo ikke om noen Mercedes Benz, da…bare en mulighet til å komme meg ut av leiligheten en gang i blant. Ut i naturen, ut på kino, ut i forbindelse med sosiale begivenheter de ganger jeg ønsker det. Foreløpig har jeg bil som fungerer, men hva jeg skal gjøre når den ikke går lenger, det vet jeg ikke. Så bare tankene på dette bekymrer og stresser meg. For jeg må jo ha mat i huset for å kunne spise den, og jeg må jo kunne komme meg til fastlegen min, ihvertfall, dersom dette skulle trenges. Så sistnevnte punkt stresser meg aller mest.

«Det er statistisk bevist med 100% statistisk presisjon at mennesker må ha mat og drikke for å overleve.» -Anonymisert

 

Janis Joplin – noen utvalgte låter (blant annet låta Mercedes Benz)

50855082_10155890237185598_4123674654386683904_n

Se også: Regjeringsmandatet – noen tanker rundt det.

 

Fremhevet

Regjeringsmandatet – noen tanker rundt det.

Jeg vet ikke ennå om jeg har noen sterk mening om dette dokumentet fra regjeringshold som gir mandat til utredning av tjenestetilbudet til aspergere/autister her til lands.

Mandat offentlig utvalg som skal gjennomføre en offentlig utredning av autismefeltet og beslektede diagnoser som Tourettes syndrom m.m.

Men jeg har telt, og det finnes altså 14 ord med diagnose i seg, 33 ord med autisme i seg, og 4 med utviklingsforstyrrelse i seg, samt at ordet autismespekterforstyrrelser forekommer 9 ganger. Ut i fra det så skulle man jo tro at dette dreier seg om en alvorlig sykdom? Mens det altså dreier seg om en annerledeshet i hjernen og hvordan hjernen er strukturert/organisert. Som kan gi alvorlige følger i livsprognosen og livskvaliteten til den enkelte.

Min teksttolkning av mandatet og meninger jeg har:

En ting som allikevel hopper ut av teksten, og som jeg reagerer litt på, er at man har et formål om å drive veiledning overfor pårørende, og at det ser ut til å skulle foregå på en noenlunde enveis-kjørt måte. Hvis det er slik det er ment, så må jeg få protestere mot det, i hvert fall. Det må alltid være slik at brukeren selv, og de pårørende må få stå i fokus, og med mitt kjennskap til den nåværende kompetansen, så tror jeg det i stort omfang må bli slik at det vil være brukeren og de pårørende som må veilede tjenesteutøverne, og ikke motsatt…. men dette avhenger altså av den lokale kunnskapen og kompetansen.

Kunnskap og kompetanseutvikling med individuell utforming.

I hvert fall er jeg for en durabelig kompetanse og kunnskapsutvikling innenfor området. Og forskning. Noe som vil være svært formålstjenlig i tillegg til å fungere innsparende på sikt, tror jeg. Kunnskap er den letteste børen å bære. Og at kunnskapen/kompetansen må være individuell. Kjenner du EN autist/asperger, så kjenner du EN autist/asperger. Selv om det finnes fellestrekk.

Lavtfungerende og høytfungerende

En ting til jeg reagerer på, er at man benevner såkalt lavtfungerende autisme og mennesker som har dette, med både utviklingshemming og manglende språklige ferdigheter. Slik jeg har skjønt det, så trenger det ikke nødvendigvis være slik at såkalt lavtfungerende autistiske mennesker har utviklingshemming selv om man har manglende verbalt språk.

Utviklingshemming eller ei?

Dette er viktig å være klar over ved utforming av tjenestetilbud, og at man tar i bruk de tekniske hjelpemidler som finnes for å kunne gi et menneske en sjanse til å uttrykke seg på forståelig vis.

Dette gjelder jo uavhengig av mental status, men det er viktig å få utredet dette på en ordentlig måte. Wais-tester er jo som regel utformet verbalt, så jeg håper man har utformet IQ tester som på best vis kan måle en persons øvrige evner selv om en person har mangelfullt utviklede eller manglende verbale evner. Og at dette gjøres så tidlig i livet som mulig.

Det finnes pc-hjelpemidler som kan hekte sammen et språk for mennesker som har det som her beskrives som verbal apraksi. Ask an autistic – What is autism.

Selv har jeg motorisk dyspraksi, som jeg har skjønt fungerer sånn at det finnes dårlig kontakt mellom hjerne og kroppsdeler, noe som gjør at jeg er litt klossete motorisk. Hvis jeg snakker og går, så hender det at jeg stopper opp, fordi jeg syns det er vanskelig å greie begge deler samtidig (altså å snakke og gå samtidig). Det samme skjer når jeg kjører bil, da har jeg en tendens til å slakke på farten mens jeg snakker med passasjerer.

Hvordan skrive høringssvar?

For øvrig syns jeg det er meget positivt at man har utformet et mandat, men personlig vet jeg ikke hvordan jeg skulle ha skrevet noe som helst høringsforslag som ville bli hørt i denne sammenheng, grunnet måten mandatet er utformet. Autisme/asperger syndrom er ingen sykdom, men i mandatet blir det gitt føringer for hvordan man skal utforme høringssvar, og jeg vet ikke hvordan jeg skulle gitt et slikt ett, uten å komme innpå sensitive og personlige emner. Jeg vet ikke hva som foreligger av begrensninger i hva jeg skal kunne skrive. Så jeg vet ikke engang om et slikt meningsinnlegg som jeg har skrevet tidligere, ville blitt tatt hensyn til. For det er gitt begrensninger i form av denne setningen:

«Innspill som inneholder sensitive personopplysninger bør unngås da disse ikke vil bli gjennomgått. Dersom du ønsker å bruke et enkelttilfelle for å eksemplifisere innspillet til utvalgets arbeid, bør enkelttilfellet anonymiseres.»

Angående høringssvar fra brukere og pårørende.

Jeg vet ikke om jeg ville fått til det, selv om jeg selv ville syntes at jeg har greid å anonymisere det, for det ville jo vært folk som kunne kjent meg igjen på eksempelvis skrivestil, vil jeg tro. Hvordan beskrive det, det blir neste utfordring, altså på en måte oversette det, i hvert fall til en viss grad. Finn Skårderud, professor og psykiater, kom med en brukbar definisjon av deler av empatibegrepet i 2012*  han sa at det i forbindelse med autisme dreide seg om å «skjønne sinn». Altså såkalt sinnsblindhet -og eller -svaksynthet. Sånt noe er jo en toveis-prosess som krever 2-veis kommunikasjon. Å komme fram til felles forståelse er essensielt.

Jeg greier ikke helt å se at man har lagt opp godt nok til dette i utvalgets mandat med de begrensninger som finnes. Hvordan beskriver man blindhet uten å nevne at man er blind? Donna Williams* (autistisk forfatter) skrev i sin tid en selvbiografi (trilogi) der selve titlene er talende nok i seg selv, syns jeg. Bøkene het: «Ingen ingensteds» om barndommen, «Fra ingen til en» om veien fram til en autismediagnose, og «Som farger for en blind» om ekteskapet hennes (som endte i skilsmisse).

Selv føler jeg at jeg har en fot i begge leire, altså på sett og vis at jeg er både nevrotypisk/allistisk og autistisk.

Allikevel foreligger det et misforhold mellom hva jeg kan greie, og hva samfunnet krever at man skal kunne få til, altså at jeg har et medfødt handikapp. Og jeg har uføretrygd som ung ufør, samt brukerstyrt assistent som hjelper meg i hverdagen, et hverdagsliv preget av isolasjon fordi at de krefter og den energi jeg hadde tidligere, den energien har jeg ikke lenger. Dette er en ordning som jeg tror bør komme innunder trygdevesenet, men på en slik måte at man får hjelp til å utforme søknader av en uavhengig instans (muligens i samarbeid med psykolog/psykiater/lege og/eller en kommunal instans. Koordineringstjenesten for mennesker med nedsatte funksjonsevner i den enkelte kommune, kanskje?).

Hvordan er det å være autistisk anlagt i vårt samfunn? Ari Ne’eman har kommet med en tolkning av det, som jeg tror er nokså greit beskrivende også her til lands. Så her sitat fra intervju med Steve Silberman i juni 2010:

«Dagliglivet i en verden bygget for nevrotypiske folk kan være som å vandre gjennom et minefelt. Det er en mengde sosiale regler vi ikke forstår, og enorme konsekvenser påføres oss for å bryte dem» (oversettelse av Thomas Owren, vernepleier)»

Intervju med Ari Ne’eman

Mandatets hovedformål er beskrevet slik:

«Et hovedmål for arbeidet med mennesker med autisme må alltid være å gi den enkelte mulighet til et mest mulig normalisert liv.»

Her meningsinnlegg jeg har skrevet tidligere: leserinnlegg-annerledeshetssyndromet-og-samfunnet. Selv hadde jeg et hovedmål i mitt leserinnlegg, også, for hva jeg ønsker for meg selv og andre autister/aspergere:

«Hovedmålsettingen må være å oppnå mening, mål og lykke i tilværelsen for det enkelte individ»

To dikt her; ett av en såkalt lavtfungerende autist (jeg skulle ønske å få fatt i ett av disse menneskene som skriver diagnoseformularene, og verbalt henge vedkommende opp etter øyelokkene og tvinge ham/henne til å blunke….), og ett av en autist/asperger:

En avviker

When god created the autistic child – Arinka Linders

Og en stadig tilbakevendende diskusjon har jo forresten omhandlet hvordan man omtaler personer med utfordringer tilhørende autismespekteret. De aller fleste autister/aspergere foretrekker selve å bli kalt enten autist eller asperger. Selv foretrekker jeg ordet autist, det triller mer i munnen enn ordet asperger. Asperger syndrom er jo dessuten tatt ut av diagnosemanualene DSM og ICD-10, og erstattet av en samlebetegnelse AST eller ASD. Selv bryr jeg meg ikke om det heter det ene eller det andre, for så vidt, men jeg bryr meg om hva man legger i begrepene. Menneskestatusen blir uansett ikke borte, men forståelsen av hva autisme innebærer blir ofte preget av hvilke ord man bruker for å beskrive en medfødt tilstand som autisme er.

Autisme er ikke noe som er påklistret en, og som kan fjernes slik at man står tilbake med et nevrotypisk menneske. Det finnes ingen kur for autisme, men god tilrettelegging kan hjelpe veldig i et menneskes liv. Og gi verden unike mennesker som kanskje kan hjelpe til med å bringe verdenen vårs dyr og planter, og menneskene i verden, framover på uoverskuelige måter, tror jeg.

 

*Donna Williams, her en video, det finnes mange på youtube: Donna Williams: autistic voices project

*Uttalelse av Finn Skårderud på NRK i forbindelse med 22. juli-rettssaken.

 

Hør og se gjerne også denne youtube-videoen:

-en av sangene fra Pink Floyd » The Wall»:

https://www.youtube.com/watch?v=BN5Z28Dfl7o

og

https://www.hjelptilhjelp.no/video/hvorfor-du-ikke-skal-laere-personer-med-aspergers-syndrom-sosiale-ferdigheter-forst-engelsk

og

https://www.hjelptilhjelp.no/Autisme-og-Aspergers-syndrom/asperger-i-klasserommet-stresskildene-alle-laerere-ma-vite-om

 

Fremhevet

Balansekunst

Bærekraft, ja- er du bærekraftig? Ifølge ingeniørene, nei… så der har du problemet med å blande politikk med ingeniørkunst. Selv har jeg brukt hele livet mitt på å gå på line, men det er visst ikke bærekraftig det heller….. velferd er ikke bærekraftig, men strengt tatt, er vi egentlig bærekraftige noen som helst av oss? Det kunststykket, det greier ikke engang Røkke å mestre. Og balanselinen er visst i ferd med å briste, også, men vi får vel leve mens vi kan det, åkkesom? Vi får håpe at det finnes et slags sikkerhetsnett. ❤ Til tross for at strekkfastheten ikke holder helt.  ❤ N’Røkke og Gjelstein og I

Slankesuppe nå på nyåret

Fremhevet

Menneske først eller identitet først?

Det ser ut for meg som om den nevrotypiske (allistiske) delen av befolkningen, altså majoriteten av befolkningen, har bestemt seg? Av krampaktig korrekthet, og i antatt respekt for autisters verdighet, så setter de tonen for hva som det er best å kalle mennesker med autismespektertilstander. Uten å bry seg nevneverdig med hva autister/aspergere selv ønsker å bli benevnt som. Jeg tror de aller fleste mennesker som har tilstander innenfor autismespekteret selv ønsker å ha et ord med i laget der, og at de aller fleste da ønsker seg et identitet-først-språk fremfor et menneske-først-språk. Så vidt jeg har oppfattet rundt om, i hvert fall, av hva oss innenfor autismeminoriteten mener om den saken.

For meg så funker det best med enten autist/asperger, men jeg foretrekker faktisk autist, selv om det er asperger syndrom som er min offisielle diagnose. At asperger syndrom nå har blitt tatt ut av diagnosemanualene syns jeg er greit, jeg har aldri likt ordet asperger syndrom, jeg syns det er et spisst ord. Autist er liksom mer mykt, og ruller lettere i munnen.

Det å bruke benevnelsen menneske med autisme syns jeg er et krampaktig forsøk på å respektere mennesker med autismespektertilstander i hjernen, og dessuten ofte brukt for å liksom avgrense den delen av en som er autistisk, som om dette skulle la seg gjøre.

Et menneske kan bli født som allistisk, eller som autistisk, sånn er det bare. Er man født allistisk, er hjernen strukturert deretter, og det samme angår autistisk. Er man født allistisk, kan man ikke bli autistisk i tradisjonell forstand. Og er man født autistisk, så kan man aldri bli allistisk eller nevrotypisk.  Se: Nevrotypisk syndrom

Og et autistisk eller allistisk menneske kan så allikevel aldri miste sin menneskestatus, så denne krampaktigheten trengs ikke, etter mitt skjønn. Å kalle meg Hanne-Kari (med begge navnene, med eller uten etternavn, er imidlertid helt ok). Fornavn alene går som regel greit, men har jeg kalt deg med hele navnet (både fornavn og etternavn), bør nok også du kalle meg med hele navnet mitt. 🙂

Her ting man ikke bør si til en autist/asperger. Og jeg har blitt møtt på nesten samtlige måter i denne videoen, og det er sårende hver eneste gang. Så ikke si eller skriv sånt noe. Bare la være å gjøre det. Vær så snille. ❤

Fremhevet

Slankesuppe nå på nyåret

Dette kan erstatte frokost, eller være alternativ eller supplement til annen form for frokost, sånn som havregrøt/knekkebrød/brødskiver med sunt pålegg på og melk.

Følgende kuttes opp:
Purre (1 stk)
Stangselleri (2 pakker)
Paprika (2 stk)
Gulrøtter (nesten 1 kg)
Buljong (3 terninger mørk kjøttbuljong)
Vårløk (3 bunter)
Løk (2 stk)
Brokkoli (1/2 stk)
Blomkål (1/2 stk)

Etter at suppa har begynt å koke, kan man ha oppi (eller velge andre varianter, her kan man bruke egen fantasi, med andre ord). Selv har jeg brukt krydderne muskatnøtt, pepper, fersk chili, hot chili. :
Spisskum
Koriander
Saft av sitron (1 stk)
Hermetiske knuste tomater (1 boks)

Koke suppa inntil man lett klarer å dele gulrotbitene med teskje 😊

Fremhevet

Poetisk rettferdighet, med Pelosi som svinger pisken i Washington? Og om smerteopplevelse v/autisme/asperger.

Klarte ikke å dy meg nå når jeg leste om dette som Marie Simonsen skrev om her.  Maktskifte i USA Nancy Pelosi vet hvordan hun skal temme Donald Trump Her er den nye sjefen i Washington. Av Marie Simonsen, dagbladet.

Nyåret har ikke begynt så veldig sprekt for meg, først fikk jeg halsbrann, og for sikkerhets skyld var jeg da innom legevakta en tur for å forsikre meg om at det ikke var hjerteinfarkt på gang.  Det er jo greit å være på den sikre sida i så måte. Det mente i hvert fall de fra AMK, som også ga meg skyss dit.

Dagen etter var jeg innom fastlegen min fordi jeg mistenkte bihulebetennelse, og fikk tigget til meg antibiotika i så måte. Hvorfor skal dette være så vanskelig, hver bidige gang, mon tro, det med å få resept på antibiotika? Jeg vet jo at det er det som funker, hvis da ikke bihulebetennelsen går over av seg selv. Jeg er ikke så god på å gi gode nok svar til legen, er jeg redd, kanskje det er derfor det blir så vanskelig for meg å oppnå forståelse hos legen. Det går litt tregt for seg med å få riktige svar ut av meg. Sånn at de svarene som jeg kan greie å komme med sånn umiddelbart, de er ikke nødvendigvis verdt så mye som de burde vært.

Jeg er veldig innadvendt på mange måter, og jeg tenker meg for lenge om, bortsett fra i sånne situasjoner der jeg ikke har den luksus å kunne bruke lang tid på å svare. En luksus som jeg i tillegg har vansker med å innvilge overfor meg selv. Det er liten trøst i at jeg vet hva det kommer av; det er den  autismen min som ligger til grunn for alle mine trege (les: som ikke kommer ut av munnen min da de trengs) og ut i lufta god dag mann-økseskaft kommentarer og svar.

Her om smerte og autisme/asperger.

Dette hører jo innunder det med sensorisk over og under-regulering i kroppen. Noen greier gjør mer vondt enn andre greier. Og bihulebetennelse er langt der oppe når det gjelder smerteopplevelser hos meg. Nå har jeg jo opplevd et hjerteinfarkt, og det likner på halsbrann, som igjen likner på de ganger jeg har bihulebetennelse, i smerteintensitet. Så nå kan jeg i hvert fall, neste gang, hvis jeg har huet med meg den neste gang jeg møter legen i forbindelse med å ha en betennelse som involverer store smerter tilsvarende hjerteinfarktet jeg hadde i august i fjor, å kunne få ytret at det føles, i intensitet, som et hjerteinfarkt.  Er leger notoriske Thomas Vantro’er, mon tro, det hender det jeg lurer på?

Selv er jeg enten over- eller under-sensitiv hva smerteopplevelse angår, det samme gjelder for øvrig de andre sansene mine, sånn som altså syn, hørsel, smak, lukt, og hva angår lys, mørke og hudkontakt. Samt kulde og varme-fornemmelse.

Om smerteopplevelse ved autisme.

Fra før har jeg en mistanke om at legen min kanskje ikke tar det så alvorlig som han burde gjøre det, når CRP-verdiene mine er høye. På onsdag nå så var CRP-verdiene mine på 69, og legen kommenterte at jeg i utgangspunktet har økt CRP hele tiden og at derfor så er en økning vanskeligere å tolke hos meg. Og jeg har lurt på hva han bygger det (tolkningen) på. Sier ikke at det nødvendigvis er feil, da, bare undres litt. For jeg vet fra før at folk oppdager det ikke hvis jeg er sliten. Jeg er svært vanskelig å lese, til tider, hva angår min mentale tilstand, tydeligvis. Når jeg selv føler at huet mitt for lengst trenger fatle, så vet jeg at andre enten ikke ser det, eller ser det som at jeg ser bittelitt sliten ut. Men da er jeg for lengst over alle hauger, ute på tur blant de mange planetene i verdensrommet eller rundt der omkring. Altså ikke tilstede lenger i særlig bevisst forstand. Jeg har altså da spacet ut, noen ganger ettertrykkelig spacet ut.

Men derfor suger jeg til meg alt av gleder, til og med litt sånn pikante skadefryd-gleder, en seier for feminismen verden over, det at Pelosi svinger pisken i Washington.

Heldigvis er huet mitt og bihulene nå nesten friske igjen, så da kan jeg ha håp om at jeg har gjort meg ferdig med det verste dette året av sykdom.

—–Meget forsiktig optimistisk—–

Godt nyttår!

Abba: Happy New year: (2012utgaven, 2019 utgaven ligger under).

2019 utgaven av Happy new year. 🙂

Tillegg til blogginnlegget her, etter å ha fått legens svar, han har nå lest blogginnlegget mitt etter at jeg sendte ham det på pasientsky.

Det med riktig tidsangivelse for når smertene mine oppstår, kan av en eller annen grunn være vanskelig for meg å angi riktig sånn på direkten på et legekontor. Det har nok med stress å gjøre, også, dette, pluss altså det andre som jeg har nevnt. Det riktige svaret til legen min ville vært at jeg kjente smerter i bihulene også i jula, faktisk satte de inn før jul, når jeg nå tenker meg riktig om. Jeg er så vant med å ha smerter, at jeg ikke riktig la merke til smerten før det ble riktig ille, så til legen ga jeg svaret at jeg bare hadde kjent smerten i ca 1 1/2 dag. Altså ga jeg et «god dag, mann, økseskaft»-svar. Hva antibiotika angår, så fikk jeg også et enda mer utfyllende svar fra legen.

Kudos til ham, forresten, for å ha gitt meg utfyllende svar i dag!

 

Fremhevet

Fred på jord. Og glede. Lys i alle kroker.

En julehistorie. I år har jeg ikke bakt så mye som en smule kaker, og adventslysene i vinduet dukket opp først denne uka her. Skal jo ikke være her i jula. Jula tilbringes på Toten. Julegavene er kjøpt inn, pakket og pyntet med bånd. Jula er noe jeg grugleder meg til hvert eneste år. Og utpå kvelden på juleaften så siger mismotet inn over meg. Hvert år er håpet allikevel lysegrønt at i år skal jeg føle glede over jula. Men hvert år uteblir den gode julefølelsen fra barndoms-julefeiringene.

Det er mange som er blitt borte etterhvert. Borte er julegaven til min bror, i mange år samlet jeg på ett glass-sett til ham.

Far får ikke den sedvanlige Old Spice barberkrem og deodorant. Bestemor og mormor får ingen forklær, sokker, glasspynt eller tørklær.

På første juledag var det alltid liv og latter, det var gammeldans og flere ringer med mennesker rundt juletreet. Og musikk og sang, julenisse med julegodtposer, julemat, kaker og kaffe. Og ei grandtante sang denne her:

Fjorton år tror jeg visst at jag var.

Skal forsøke å finne tilbake til den gode julefølelsen, allikevel. 

Litt julemusikk til alle som sliter litt der ute. Og da tenker jeg spesielt på alle som har asperger syndrom eller andre diagnoser innenfor autismespekteret. Og andre som ikke er helt A4-formaterte.

Ha en så god jul som dere får til! ❤

 

Julemusikk

Litt juledans her:

Julenisse-dans på et torg. Til å bli juleglad av.

Ari Ne’eman – ASAN: «Dagliglivet i en verden bygget for nevrotypiske folk kan være som å vandre gjennom et minefelt. Det er en mengde sosiale regler vi ikke forstår, og enorme konsekvenser påføres oss for å bryte dem» (oversettelse av Thomas Owren, vernepleier)

ASAN – autistic self advocacy network.

 

 

Fremhevet

Utbrenthet ved autisme/asperger syndrom. Og litt om tilrettelegging.

Utbrenthet

Her link til to youtubevideoer, en om autistisk utbrenthet, og en generelt om autisme/asperger. Laget av ei dame som selv har asperger eller høytfungerende autisme. Øyeåpnende. 🙂 For selv har jeg lurt på hvordan det kan ha seg at jeg føler jeg har blitt mer autistisk, men det kan nok tenkes at det kan være pga autistisk burnout. Samtidig som jeg også har en fysisk sykdom, polykondritt, og nokså nylig (i august i år) har overlevd et hjerteinfarkt. Autistisk utbrenthet kan i grunnen skyldes noe av det samme som også gjør at andre mennesker blir utbrente: oppbygging av stress over tid.

Autistisk utbrenthet : https://www.youtube.com/watch?v=DZwfujkNBGk&t=13s

Jeg har også motorisk dyspraksia, sånn som blir nevnt under linken som omhandler autisme generelt, her. Noe PPtjenesten bemerket ved meg på barneskolen; at jeg er motorisk klossete. Jeg gikk også alltid ned i karakter på eksamensprøver pga at jeg ikke greide å skrive fort nok med penn eller blyant.

Ask an autistic – Om autisme : https://www.youtube.com/watch?v=Vju1EbVVgP8https://www.youtube.com/watch?v=DZwfujkNBGk&t=264s

Stressregulering

Angående stimming, så gjør også jeg det, det synes bare ikke så veldig, alltid. Men ei venninne av meg påpekte en gang, for noen få år siden (2 eller 3 år siden, tror jeg) at snart ville jeg ikke ha igjen hår, sånn som jeg driver og tvinner håret mitt…… Noe annet jeg gjør, det er å bevege bena mine, og tvinne fingre. Mer enn andre gjør det, vil jeg tro. Det er avslappende og stressregulerende adferd, det med å kunne stimme.

Husker fra ungdomsskolen hvordan jeg fant meg en plass der forhåpentligvis ingen kunne se meg, på veien hjem fra bussen. Og snudde meg rundt min egen akse, mens jeg tenkte på skoledagen for å forsøke å fordøye dagen på godt og vondt. Jeg var nemlig ingen skolevegrer, tvertimot så møtte jeg svært pliktoppfyllende opp på skolen så og si hver skoledag (jeg hadde ca. 3-4 fraværsdager i løpet av hvert år, gjennom hele grunnskolen, og også på videregående). Og dette gjorde at jeg fikk mye å tenke på og prosessere.

Eksekutive funksjoner i hjernen.

Og som det blir nevnt i videoen her, om autisme, angående eksekutive funksjoner i hjernen, der har jeg 89 poeng (visbar ved WAIS-test = IQ test). I verbale funksjoner har jeg 121 poeng. Og det skal, normalt sett, ikke være mer enn inntil 15 poeng forskjell mellom de to «hjernehalvdelene»). Ved IQ test blir disse to delene målt, deretter plusser man dem sammen, og deler på 2, for å komme fram til IQ. Som hos meg da ble 105 poeng, som er innenfor normal IQ, som strekker seg fra 90-110). Hos andre med autisme/asperger så kan faktisk de eksekutive funksjonene ligge høyere enn verbale funksjoner, sånn at dette er svært individuelt, hvordan hjernen faktisk er strukturert ved autisme, såvidt jeg har skjønt. Bare for også å ha nevnt akkurat det. 🙂

Nevropsykologisk utredning.

Psykologen (privatpraktiserende) som foretok den testen, hun sa at testen viste at jeg hadde en foreløpig udefinerbar hjerneskade, og sa hun kunne henvise meg til full nevropsykologisk utredning på grunnlag av den IQ testen. Som da også etterhvert ble gjort, innenfor den offentlige psykiatrien, etterat det ble klart at angsten min ikke lot seg behandle via kognitiv terapi.

Kognitiv terapi uegnet behandling for mennesker med autismespektertilstander.

Angsten min ble tvertimot verre av behandlingen. Senere gikk man vekk fra å bruke kognitiv terapi for mennesker som har autismespekterforstyrrelser, fordi man fant ut at nettopp det ble virkningen (at angsten ble verre hos pasientene som gjennomgikk den).

Individuelle tiltak og tilrettelegging i hverdagen.

Kjenner du EN person med autisme/asperger, så kjenner du EN person med autisme/asperger. Vi er svært forskjellige. Hjelpetiltak må derfor være individuelt basert. 🙂

Her et leserinnlegg som jeg en gang i tida skrev, som i stor grad inneholder tiltaks og tilretteleggingsforslag fra min side.

Hjelp til hjelp.no – Annerledeshetssyndromet og samfunnet.

 

Fremhevet

-Å skjønne seg selv og andre. En nokså umulig vandring inn i kjente og ukjente terreng. Til hele fargepaletten av politikere! (Ingen nevnt, ingen glemt)!

Sånn ca. i 4 klasse på barneskolen var det kanskje det var.

 

Jeg husker sånn omtrentlig når det var jeg begynte å virkelig stusse over annerledesheten mellom meg og andre. Selv om jeg skjønte at alle var annerledes enn alle andre, så skjønte jeg allikevel ikke hvordan andre behersket den individuelle forskjellen så mye bedre enn meg. Og hvorfor. Og det fantes ingen ålreit måte å kunne forklare det for andre, heller. Så det ble bare å holde kjeft om det, og forsøke å tilpasse meg så godt jeg kunne få til.

Dette har jeg skrevet endel om tidligere, blant annet her:

Møkkatanker og andre slags tanker på frigjøringsdagen.

Og her:

Slukkøret gutt

Å forklare det uforklarlige

Akkurat det kan fremdeles være vanskelig, det å skulle forklare det uforklarlige. De tingene som ikke er taktile, av smått og stort. Men her en artikkel som kanskje kan synliggjøre mitt dilemma:

Forskning.no: Mange kvinner skjuler sin autisme så godt at ingen forstår hva de sliter med

Dette med å forklare de, for andre, og dels for meg selv, uforståelige tingene, det er jo noe man allikevel er nødt til å gjøre dersom man vil ha hjelpetiltak for seg selv.

Her et forsøk på å forklare hvilken prosess jeg der har gått igjennom, i forhold til kommunens hjelpeapparat. Akkurat det har jeg ikke helt oversikt over, så dette går etter hukommelse. For selv om jeg har meget god hukommelse, det har jeg tilogmed papir på at jeg har, så heldig eller uheldig er jeg nemlig, så sliter jeg veldig med å komme med noen fullstendig oversikt over akkurat den kampen.

Men skal forsøke å gi en nokså kronologisk oversikt allikevel. Og da begrenset til hva som skjedde i forhold til kommunens helse og omsorgsapparat, samt koordineringstjenesten med mere.

  • Såvidt jeg kan huske, så fikk jeg først beskjed om at noen individuell plan hadde ikke jeg rett til. Senere, etterat jeg selv, med hjelp av min eksmann, hadde funnet ut at
  • joda, det hadde jeg rett til, så fikk jeg beskjed om å
  • skrive den selv. Noe som for meg syntes som en temmelig umulig oppgave,
  • idet jeg ikke kjenner meg selv godt nok  engang, til å kunne greie den biffen. Sånn at
  • noen sådan har jeg ikke, så langt jeg kan skjønne. Deretter at jeg
  • ikke hadde rett til koordinator.
  • Som jeg etterhvert allikevel fikk, etter noe disputt frem og tilbake, mest mellom min
  • eksmann og kommunen (som etterhvert hadde gått dyktig lei av å se meg slite nyttesløst for å få på plass helsefremmende tiltak for meg selv).
  • Og av å se meg kjempe den kampen alene.,
  • Langt om lenge og lengre enn langt så fikk jeg etterhvert også på plass først støttekontakttjeneste via kulturtjenesten.
  • Men den var ikke individuelt basert, men organisert som
  • gruppetilbud.
  • Jeg fikk samtidig beskjed om at kommunen her aldri leverer en-til-en støttekontakt.
  • Deretter at jeg ikke hadde rett til individuell tilrettelegging
  • i hverdagen, derunder å få tjeneste levert av andre enn
  • hjemmehjelpstjenesten. Hvorfor det ikke fungerte så bra med hjemmehjelpstjenesten, var at de der sendte ut
  • eks antall personer  til min adresse, iført hjemmepleieuniformer, som så skulle følge meg på
  • butikkhandling. Jeg ba først om at de ihvertfall kunne
  • droppe blåfrakkene sine……… Men disse hadde heller
  • ingen som helst  kompetanse om hverken autisme eller asperger syndrom.
  • Langt om lenge og lengre enn langt, frem og tilbake, såvidt jeg kan huske, så kom jeg etterhvert innunder brukerstyrt assistent-ordningen.
  • Den går fremdeles ikke helt på skinner, noe som fremdeles gir meg tildels uutholdelige stressmomenter i hverdagen.

Om disse og annet har jeg skrevet endel innlegg på bloggen min, hvorav disse muligens er noen av de vesentligste, tror jeg. Men let deg/dere gjerne igjennom alt. Linkene blir nok noen ganger repetert, for under hvert blogginnlegg har jeg lagt linker til tidligere innlegg som muligens da kan være av interesse.

Så bær litt over med meg, ganske enkelt fordi at det har jeg måttet gjøre med dere!

Glede i tilværelsen

Våpenet

Mellom himmel og helvete.

Sneglen i sitt hus – når himmelen faller ned.

Og min gode venninne Helene i Aspergerinformator.com, hun skrev en gang dette blogginnlegget her:

Hvor mange sysselsettinger er en Asperger verdt?

Regjeringsskiftene under prosessen.

Skulle jeg ha skrevet om absolutt hele prosessen, så kunne jeg det ikke, fordi det har vært så mye, at det tror jeg ikke noen kunne ha greid, uten å ha hatt Albert Einstein sin intelligens og hukommelse, noe jeg altså ikke har. Og forut for alt dette her, så opplevde jeg et tilnærmet totalhavari mentalt (det føltes ihvertfall slik, selv om så ille var det nok ikke, jeg har aldri vært innlagt på psykiatrisk, noen gang). Men hele prosessen har vært kjempetung, så jeg antar at dette muligens kan være en villet greie fra politisk hold, og der skiller jeg ikke i særlig grad mellom hva slags politisk farge motgangen har blitt generert fra, jeg syns vel at her har hele fargepaletten blant dere sviktet! For jeg fikk diagnosen som 35-åring, og nå er jeg 51 1/2 år gammel.

Så regjeringene har skiftet litt i mellomtider, for å si det sånn. For ikke å forglemme alle regjeringsskiftene under hele mitt liv, sånn som på barneskolen, ungdomsskolen, på videregående og etterat jeg ble voksen, men at ingen altså fant ut hva som feilet meg før jeg altså hadde rukket å bli 35 år.

Og siden du/dere har kommet dere hit ned, så belønnes dere med en sang, her, etter nok en historie i et blogginnlegg fra nokså lenge siden ❤ :

Og nei, jeg er hverken sint eller bitter på noen av dere, men jeg syns jo at dere skulle få dere litt oversikt dere også. ❤

Gjerdene

 

 

 

 

 

Fremhevet

Oppvekstvilkår i fattige familier kontra anbudssystem, New public Management og ukritisk høyreideologi.

Jeg er ingen økonom, og vil da heller ikke påstå meg å ha de fiks ferdige politiske løsningene og fasitene, hvis det finnes noen (noe jeg jo må tro og håpe på) for å få til den inntektsutjevning som sårt trenges i et stadig mer polarisert forskjells-samfunn. Så jeg forliter meg i relativt stor grad på andre som har tenkt før meg, og gjør meg opp en mening ut i fra det.

Her kan det dessuten finnes sammenfallende politiske standpunkter og meninger som noen ganger kan gå på tvers av hvor man ellers står politisk.

Først litt om årsaker til fattigdom og hva som menes med fattigdom i Norge. Her en definisjon av det gjort i norsk leksikon på nett:

Fattigdom er å ha for lite penger og materielle goder til å leve et tilfredsstillende liv. Det er vanlig å skille mellom absolutt og relativ fattigdom. Absolutt fattigdom er å ikke være i stand til å dekke fysiske primærbehov som nok mat, klær og bolig. Relativ fattigdom er at man ikke har nok midler til å delta fullt ut i det samfunnet man lever i.

Kilde: Norsk leksikon om fattigdom

Og i henhold til statistisk sentralbyrå så lå medianinntekten (den midterste inntekten, ikke gjennomsnittinntekten) for alle husholdninger i 2016 på 497 600 norske kroner. Fattigdomsgrensa for relativ fattigdom skulle da, såvidt jeg kan forstå og i følge min kalkulator, ligge på 298 650 norske kroner.

Annerledes-menneskers levevilkår i denne sammenheng.:

Selv ligger jeg langt under de 298 650 kronene, etterat skatt er betalt, såvidt jeg altså kan begripe. Jeg har uføretrygd som ung ufør, og fordi jeg har hatt uføretrygd sånn ca. siden 2005, så har jeg mer utbetalt enn de som pr. i dag får vedtak som unge uføre. Og ligger personlig sett, allikevel, langt bedre an enn eksempelvis minstepensjonister.

Mange med asperger syndrom/autisme har i varierende grad vansker med enten å komme inn i arbeidslivet, eller å få innvilget uførevedtak som unge uføre, og ofte blir begge deler en utmattende kamp med eller mot NAV-systemet, der endel ikke har personlige ressurser sterke nok til å kunne kjempe for rettighetene sine. Enten den ressursmangelen måtte være av mental eller økonomisk art.

Jeg antar det samme muligens også gjør seg gjeldende også for mennesker med downs syndrom eller andre former for annerledeshet i hjernestrukturen, da enten av varig art, eller av variabel art. Hva angår varig art, så kan man skille mellom eksempelvis ADHD, som skyldes en kjemisk ubalanse i hjernen, som det i noen grad kan medisineres for, og hva som skyldes organiske forhold (hjerneskader og medfødte tilstander, derunder høytfungerende og lavtfungerende autismespektertilstander og eksempelvis også diverse utviklingshemminger, så langt jeg har skjønt).

I tillegg til de innstramminger som fra samfunnets side har blitt gjort angående både hjelpeordninger, fri rettshjelpsordninger, støttekontaktordninger m. mer. Som gjør at man samlet sett står mer sårbare tilbake hva angår både kroppslig og mental helse.

Barnefamilier som ligger under fattigdomsgrensen.

Størst nedgang for barnefamilier

Alle husholdningstyper opplevde realinntektsnedgang i 2016, men størst nedgang hadde barnefamilier. Blant par med barn, der yngste barn var i alderen 0-6 år, var median inntekt etter skatt på 743 600 kroner i 2016. Omregnet i faste priser var dette nesten 19 000 kroner, eller 2,4 prosent, mindre enn året før.

Den store realinntektsnedgangen skyldes både sterk prisstigning – konsumprisindeksen økte med 3,6 prosent fra 2015 til 2016 – men også en svak nominell økning i lønningene og uendrede barnetrygdsatser.

Også enslige med barn var blant de husholdningsgruppene med størst prosentvis nedgang i realinntektene i 2016.

Flere med lavinntekt

Andelen personer med lave husholdningsinntekter økte noe også i 2016. Ut i fra EUs målemetode hadde 11 prosent av befolkningen i 2016 en inntekt etter skatt per forbruksenhet som var lavere enn 60 prosent av medianinntekten i befolkningen. Tilsvarende andel var 10,9 prosent i 2015. Andelen personer i husholdninger med årlig lavinntekt har økt for hvert år siden 2010.

Kilde: Betydelig realinntektsnedgang. Statistisk sentralbyrå (SSB)

Om fattigdom, og i Norge gjelder dette stort sett, håper jeg, relativ fattigdom, finnes det fordypning-stoff fra SSB her:

Fattigdomsproblemer, levekårsundersøkelsen (SSB)

En sedvanlig grunn til å havne i fattigdoms-statistikken er å enten selv være syk, ha en funksjonsnedsettelse eller lyte, at man har barn med særbehov, eller å ha utfordringer med begge deler.

Her noe om det: Sånn. Dette bør komme rekende på en fjøl.

En annen kan være å være født inn i en fattig familie, fattigdom kan ha en tendens til å gå i arv.

Og derfor har FN sett det nødvendig å gi råd til Norge angående dette, i følge dette her:

Barnetrygden uendret i 22 år – nå ber FN Norge om å ta grep – NrK

Og Audun Lysbakken (SV) i denne artikkelen her:

Barnefattigdommen fortsetter å øke – NrK

SV og KrF får støtte i dette fra blant annet Kåre Willoch (tidligere statsminister og parlamentarisk leder i Høyre). Mer om Kåre Willoch her:

Norsk leksikon om Kåre Willoch

og her: Nettavisen om Kåre Willoch – et intervju.

Og en meget god, syns jeg, kronikk av ham her:

Barnetrygden må styrkes, ikke ødelegges -Kåre Willoch

Selv tror jeg at det nok kan finnes mange gode grunner for å øke barnetrygden betydelig og unngå å falle for fristelsen å gjøre barnetrygden behovsprøvd.

Det ene er dette noe egoistisk funderte, realitetsorienterte resonnementet: -Man trenger flere arbeidsdyktige voksne mennesker i befolkningen til å ta seg av de mange eldre som etterhvert kommer, altså den nokså overdrevent (syns jeg) omtalte eldrebølgen. Da må man sørge for bedre oppvekstvilkår, sånn at det er fristende for befolkningen å få flere barn.

Selv syns jeg at gode oppvekstvilkår er så godt et mål som noe, i seg selv.

Og på et høyst personlig plan så drømmer jeg om nyskaping av holdninger i Norge i retning solidaritet, medmenneskelig omtanke og omsorg, og at man setter omtanken for andre enn seg selv høyere enn eksempelvis å få beholde et anbudssystem som tydeligvis fungerer nokså dårlig. Det aller siste eksempel på nokså nedslående resultater av dette anbudssystemet, det har avstedkommet endel høyst, muligens nokså tverrpolitiske, folkelige reaksjoner. Det finnes sannsynligvis pr i dag langt flere «sjøfarts-eksperter» der ute i Norges land enn man noensinne kunne drømt om, muligens en god del i overkant av det som fantes i vikingtiden.

Man har jo hatt en kjempesvær befolkningsøkning siden dengang, og endel nettroll, de kryper og kravler seg fram både i kommentarfelt og andre steder….. men her er i minste en nokså artig variant, syns jeg, for denne mobber ikke de av navigatørene som ikke engang befant seg ombord i fregatten KNM Helge Ingstad på ulykkestidspunktet.

Radio Rock – Ta deg sammen

Og som Øystein Sunde laget sang om så langt tilbake som i 1989. Ting tar jo tid, men jeg syns kanskje at det anbudssystemet, det burde ikke ha den politiske oppslutning som det har vist seg å beholde i mer enn 30 år……

Øystein Sunde – Skal det være noe mer før vi stenger.

Her også om det å avskaffe NPM, som mulig valgkampstrategi og kampsak for Arbeiderpartiet.

Frank Aarebrot om New Public Management. – Kampen mot blåruss-styre i offentlig sektor burde vært Aps viktigste sak

Litt om professor Frank Aarebrot her

Jeg har også tidligere skrevet om fattigdom, blant annet her:

Dyr fattigdom og dominoeffekten

Om funksjonsnedsettelse som primærårsak til fattigdom, står det også om i FN’s menneskerettighetskonvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne

Artikkel 1:

Denne konvensjon har som formål å fremme, verne
om og sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne
full og likeverdig rett til å nyte alle menneskerettigheter
og grunnleggende friheter, og å fremme
respekten for deres iboende verdighet.
Mennesker med nedsatt funksjonsevne er blant
annet mennesker med langvarig fysisk, mental,
intellektuell eller sensorisk funksjonsnedsettelse
som i møte med ulike barrierer kan hindre dem i å
delta fullt ut og på en effektiv måte i samfunnet, på
lik linje med andre,

Hele konvensjonen kan lastes ned i PDF fra denne nettsiden her (FN-sambandet):

Konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne

Å være kvinne er også en utbredt årsak til fattigdom, verden over.

Verden er et vakkert sted – Anne Grete Preuss.

 

Hør og les også gjerne:

Scott James – Through my eyes. – sang

 

 

Fremhevet

Sneglen i sitt hus – når himmelen faller ned.

Jeg tenker på den sneglen i sitt sneglehus. Der har den det trygt og godt. Eller kjemper en hard kamp for å kunne se himmelens lys. Akkurat nå er det litt mørkt ute, men himmelen har et teppeslør over seg. Det har jeg ofte nok også, et teppe over meg, liggende på min sofa med tv-en på.

Kanskje burde jeg vært ute.

Jeg burde nok ha vært der ute, kjempet for kvinners rettigheter til selvbestemmelse over egne liv og egen livmor. For å beholde den abortloven som har fungert bra i 40 år. Det er nok mange ute i dag og gjør nettopp det. Kjemper for kvinners livmor og selvbestemmelsesretten. Nå i, siger og skriver, 2018. Det skulle ikke vært nødvendig å fremdeles måtte kjempe elementær kvinnekamp, men vi er vel snegler alle, da, sikkert, levende i våre sneglehus?

Det mener ihvertfall denne debattanten her, at vi burde kommet oss videre, og at Høyresidens og KrF sin plutselige omtanke for mennesker med utfordringer er temmelig søkt:

«For Kristelig Folkeparti, som er den åndelige bremseklossen her, synes den plutselig voldsomme omtanken for unger med downs syndrom svært søkt. Dette handler nok heller om partiets historiske hang til å ønske å regulere og kontrollere folks seksualitet og kvinners selvråderett. Det har de alltid villet.»

Åndelig opphørssalg: Alt skal bort (minus makt)! – Egon Holstad

Når himmelen faller ned.

Se også min gode venninne Helene i bloggen Aspergerinformator sitt innlegg om hvor mange sysselsettinger en asperger er verdt, her:

Hvor mange sysselsettinger er en Asperger verdt?

Og selv har jeg skrevet mange innlegg om det med sortering av mennesker, i noen innlegg her:

Sorteringssamfunnet og konformiteten.

Strekkmerkene og strikken

Og da mener jeg sortering, karakterisering, tilrettelegging og sånt noe for levende mennesker med utfordringer i livet. Man har ikke kommet så langt som man kanskje ønsker å tenke seg. I går hadde jeg en diskusjon med en fra AP’s høyrefraksjon (antar og håper jeg), om barnetrygd, og der han uttalte seg om dette i en kronikk i Klassekampen i forgårs.

Om utfasing av barnetrygden. Hvor står egentlig AP i den saken, montro? Her et innlegg om det, skrevet av lederen i Oslo arbeidersamfunn, Fredrik Mellem. :

Debatt i Klassekampen.no: Barnetrygden bør ikke økes.

I SV og i KrF vet jeg de er for at barnetrygden slettes ikke skal utfases, men tvertimot økes, som et inntektsutjevnende tiltak for å få fattige foreldre ut av fattigdom, og dermed styrke barnas barndom og muligheter senere i livet.

Men i disputt med Mellem i går, da endte jeg bare opp i en diskusjon som for det meste omhandlet ren semantikk, hva det var han skrev eller ikke skrev i selve kronikken sin, og der han tilslutt slengte opp en oversikt for meg å se, om hvor mange barnevernssaker som fantes gående.

Her en link til den diskusjonen mellom han, meg og andre som også reagerte på Mellem sin nokså generaliserte framstilling, oppfattet jeg og andre det som, av fattige foreldre:

Facebooklenke til Mellems facebookinnlegg og påfølgende debatt om det med en eventuell utfasing av barnetrygden.

Her noen av mine tidligere innlegg som på hver sitt vis på sett og vis omhandler samme tema, de levende barns og voksne menneskers vilkår:

Hvorfor rømmer de? Om noen T-ord.

Om et T-ord.

Bladene, treet, stammen og røttene.

Det var det året det var så bratt -Tro, etikk og humanetikk.

Og en sang:

The man in black – Johnny Cash

 

 

Fremhevet

Det var det året det var så bratt -Tro, etikk og humanetikk.

«Her var’e mørkt, sa den blinde merra og stanget øyet i lysbrytern»…. det kan fort bli temperaturer i uante høyder når det gjelder diskusjoner rundt tro, religion, etikk og humanetikk….Og svært bratt også, kan det jo også bli og har blitt, bærer verdenshistorien et visst preg av, i læringskurven for oss mennesker.

Det var det året det var så bratt – Øystein Sunde

Og noen kan jo bli troende til hva som helst, i følge denne sangen her:

Predikantens oppskrift – Per Niklas Rønning

For noen så kan også troen på det humanetiske svaret anta nærmest religiøse dimensjoner, har jeg oppfattet det som.

Men her en link til Humanetisk forbund i Norge.

Og til den norske kirke her, Den norske kirke..

Selv regner jeg meg som kristen, og tror på en kristen, kjærlig gud. Og tar gjerne en rolig diskusjon rundt emnene når som helst, men ønsker at folk fraholder seg fra bruken av manipulative hersketeknikker og andre slags manipulasjonstaktikker, de takler jeg svært dårlig, rent personlig. Og ønsker dermed ikke starte noen 3. verdenskrig fordi jeg har min egen tro, som jeg ønsker å få ha, stort sett ihvertfall, i fred.

 

 

 

 

 

Etiske problemstillinger, tro og tvil rundt det hele, det diskuterer jeg imidlertid gjerne rundt, så fremt man kan forholde seg rolige og saklige i diskusjonen.

Her også en interessant artikkel, vil jeg tro, også for dere, som jeg fant en gang jeg egentlig søkte etter en Alf Prøysen-tekst.

Eidsvaag: Ror_ailler verket.

Og en gang jeg skrev en kronikk, så ble det der linket til, blant annet, Alf Prøysen sin sang om Spelledåsen. Denne her:

Spelledåsen, av Alf Prøysen.

Og kronikken var denne (som jeg ble provosert av arb. ministeren fra FrP, dengang Robert Eriksson, til å få skrevet).

Jeg vil ikke henge som en sur eplekart på arbeidsministerens gren. Radikal portal.no

Jeg møtte også opp på en debatt om dette i Oslo i den sammenhengen der, jeg ble så eitrende sint av å bli misbrukt i fbm. endring i arbeidsmiljøloven. Akkurat som om ikke mennesker med funksjonsnedsettelser egentlig først og fremst trenger både faste, og godt tilrettelagte faste arbeidsplasser, liksom. Samt tilrettelegging i hverdagslivet, og tiltak for å øke livskvalitet; mental og fysisk helse, tilegne oss kulturopplevelser m. mere.

Om tilrettelegging i hverdagslivet har jeg skrevet litt om her:

Byråkratikamp, gråtekuler og pølsevev

Og leter du deg igjennom endel blogginnlegg jeg tidligere har skrevet, så finnes det utfyllende stoff der. Har laget en liste under av blogginnlegg og annet som kanskje kan være av interesse i så måte.

I mitt eget innlegg, i avslutningsreplikken min i den debatten tok jeg utgangspunkt i et dikt av ei som også har en form for autismespekterforstyrrelse, Arinka Linders, jeg sa til slutt i innlegget mitt, og jeg måtte virkelig ta sats for å få sagt det, fordi jeg selv følte at det ble da et selvforherligende utsagn, at

«hvis det ikke blir født et eneste menneske med autisme, så vil verden bruke mye lenger tid på å gå fremover».

For sånn som jeg oppfatter den saken, da, så har alle mennesker autisme, de aller fleste mennesker har bare ikke tilstrekkelig grad av autisme til å få tildelt noen autismespekterdiagnose. Og jeg sa det altså med tanke på at jeg hadde fått med meg denne videoen her:

When God created the autistic child

For i likhet med det som har skjedd nå, da, i fbm. debatt rundt abortloven, og at mennesker med downs blir skjøvet foran i abortdebatten, så ble alle mennesker med funksjonsnedsettelser skjøvet foran, og blir fortsatt skjøvet foran nå også, for å få til endringer i arbeidsmiljøloven (den gang jeg møtte opp, det var i 2015).

Jeg liker virkelig ikke å bli misbrukt!

Og det var det også mange andre som mislikte, for det var mange som møtte opp, da, på Sagene samfunnshus for å stå i den debatten, og jeg holdt eget innlegg der, også, jeg, sint nok som jeg var. Rett forut for at jeg kom med mitt innlegg i debatten, så ble jeg, som den eneste av alle debattdeltakerne tilstede, bedt av debattstyreren om å fatte meg i korthet. Det pleier vanligvis å være vanskelig for meg, noen ganger svært vanskelig, det, å ikke bli for intens, så jeg følte akkurat der og da et blaff av panikk i mitt indre, men jeg gjorde som best jeg fikk til, med å holde innlegget mitt nokså kort, og jeg tror jeg fikk det til sånn noenlunde.

https://www.facebook.com/events/359238707601941/

Møtte da Karin Andersen, SV, og fikk faktisk sneket til meg noen ord med henne, også, etterat hele debatten var ferdig, samt at hun henviste til mitt innlegg i debatten, fordi at der var det sånn, såvidt jeg kan huske, at selve debatten mellom politikerne, LO og Virke, det kom til slutt etter alle de andre debattinnleggene fra salen. 🙂 Var i grunnen stolt av meg selv for å ha greid å møte opp i seg selv, da, men jeg hadde jo med meg en brukerstyrt assistent, heldigvis, dit.

Så hold helst gløden på et gunstig nivå; mellom 10 minusgrader Celsius og 10 plussgrader Celsius kan være passe?

På min gradestokk så benevnes det som henholdsvis kæillvøli, grælint, linnvær, uggint eller lonkint.

20170710_092051

 

Se også:

Mor til eit annerledesborn: – Ja, eg er irritert no! – KARETHE HOFT SOLSTAD – VG

Se også gjerne:

Mellom himmel og helvete

Eposten som på «mystifistisk» vis ble borte.

Sorteringssamfunnet og konformiteten.

Hvorfor rømmer de? Om noen T-ord.

Hjelp til hjelp.no : Annerledeshetssyndromet og samfunnet

Link til Aftenposten, om et terrortiår.

Et lite kjætegn tel hæin Alf – Maj Britt Andersen

Og en hyllest til Alf, her: Alf – Erik Bye

 

PS: Dersom noen av linkene her etterhvert blir utdaterte, kan du forsøke å søke etter dem på nytt, eksempelvis via google.no

#bildetenkeren

#thepicturethinker

Fremhevet

Eposten som på «mystifistisk» vis ble borte.

Enda en god grunn til ikke å overlesse epost-kontoene med alskens spam, som man så må lete seg iherdig igjennom for å finne de viktigste meldingene….. :

Hareide_krf_ber-fylkeslagene gjenspeile meningene lokalt.

Tidligere på bloggen min så har jeg en gang skrevet et innlegg om det med fødsler, og hvordan en spesifikk fødsel muligens også da gjorde at vi etterhvert, i verdenshistorien, endte opp med både verdenskrig 1 og 2. Har lagt inn en ny link der i dag.

Og nå, da, så har manglende epostlesing skaffet oss denne evinnelige abortdebatten på ny, samt kan potensielt medføre at KrF bryter valgløftet sitt om ikke å gå inn i noen regjering sammen med FrP.

Skummelt hvor lite som skal til. …….

Her er det tidligere blogginnlegget mitt:

Hvorfor rømmer de? Om noen T-ord.

 

REM – losing my religion

Fremhevet

Søndagstanker om veivalg og verdier

Under det første innlegget om og etter veivalget i KrF den annen i ellevte, på Olaug Vervik Bollestad sin facebookside, falt den aller første kommentaren slik:

«Kameler må børstes godt, deles opp i mindre biter og svelges med hårene».

Og den aller første kamelen som Kjell Ingolf Ropstad følte han skulle og måtte svelge, den var om abortlovens paragraf 2 C, idet han uttalte seg om at KrF ikke har noen ufravikelige krav, her:

NrK – nyheter 2. november 2018 kl. 22.53

Jeg tar den uttalelsen til etterretning, det gjør sikkert også hans fremtidige regjeringskollegaer. Det ser ut for meg som om han har gitt opp allerede i utgangspunktet. Selv vet jeg ikke helt hva som er riktig og viktigst, det finnes vanskelige avveininger her, syns jeg, i den ene og den andre retning. Selvbestemmelsesretten som kvinner har til å bestemme over egen kropp er svært viktig. Man kan også argumentere for at barnets rett til å bli født og ikke bli utsortert på grunn av barnets egenskaper også er svært viktig.

Men føler for å trekke fram et bibelsitat:

Salmene 8: 4-10 i min bibel:

20181104_094236

Se også:

Sorteringssamfunnet og konformiteten.

og

Om verdiene på anbud.

Og ellers så er det en sang fra min barndom her:

Liten ekorn satt

 

Ha en god søndag.

Fremhevet

Sorteringssamfunnet og konformiteten.

Så var det det med veivalg, da….. har gløttet litt på sendingene fra landsmøtet i KrF. Og fant ut at jeg nå skal slå et slag for fremmedheten fremfor konformiteten. Når skal det bli plass for oss med litt egenart i hjernene, og da mener jeg ALLE med annerledes hjerner?
Mennesker med downs og psykisk utviklingshemming, oss med autismespekterforstyrrelser, enten det nå er såkalt lavtfungerende eller høytfungerende, og andre igjen som hverken har det ene eller andre, men som sorterer innunder begrepet annerledeshjerner uansett.

Og jeg mener da levende mennesker, ikke aborterte fostre.

Ligg unna abortloven, det er kvinnens selvbestemmelsesrett som må råde her! Mener ihvertfall jeg. Kvinnens livmor, kvinnens valg!

Stempelet.

1 – En – måned etterat jeg hadde fått asperger syndrom-diagnosen, som 35-åring (er nå 51 år gammel), opplevde jeg mitt første møte med en lege som tydeligvis ikke skjønte seg på noe som helst, ihvertfall ikke når det ville vært lurest, og når han skulle og burde ha ligget unna å kommentere noe som helst.
Hvis han hadde hatt mitt beste for øye, ihvertfall. Dette var i forbindelse med et attføringsopplegg på en attføringsinstitusjon, så dette var altså ikke fastlegen min, men en institusjonslege der, ved den private attføringsinstitusjonen.
Først satte han spørsmålstegn ved om asperger diagnosen min var riktig diagnose, en diagnose som en nevropsykolog hadde kommet frem til etterat jeg hadde gjennomgått full nevropsykologisk utredning. Men det trenges spesialkompetanse for å kunne stille autismespekterdiagnoser.
Han drev og gaulet og pratet, allikevel, da, om kromosomer, nærmere bestemt fragilt x-kromosom,….. det finnes nemlig de som har den varianten av autisme, også, men da er det jo en psykisk utviklingshemming der….

Forvirring

Så det eneste han oppnådde, var å forvirre meg.
Og jeg sendte ham et 3 siders langt brev der jeg protesterte iherdig på den måten å behandle meg som menneske, å forvirre meg på den måten. Jeg tror ikke han vet hvor stor skade han gjorde, heller, for det var da jeg følte, først, at jeg måtte sette meg grundigere inn i hva asperger syndrom egentlig innebar. Og gå på identitetssøk.
Og jeg fikk heller aldri noen unnskyldning fra ham, feigingen! Og ja, jeg kaller ham virkelig en feiging, som sannsynligvis, ihvertfall, satte karrieren sin, og det å unnslippe pasientklager, høyere enn pasienten’s mentale helse! Jeg hadde nemlig tatt imot en slik unnskyldning, jeg, og jeg ville ikke gått videre med noen klage, heller, fordi at å være og opptre idiotisk, det kan vi jo alle gjøre og være fra tid til annen.
Men, jeg oppnådde ihvertfall det, at etterat jeg hadde sendt ham det brevet, så hørte jeg ikke et knyst mer om fragilt x-syndrom fra ham, ihvertfall… mulig han oppdaget, da, at noen psykisk utviklingshemming har jeg ikke, pga måten jeg altså greier, faktisk, å uttrykke meg skriftlig.
Men at jeg altså må ha blitt oppfattet som psykisk utviklingshemmet av den legen, det syns jeg jo også er rart, rent muntlig sett? Virker jeg altså så lite smart, liksom, muntlig sett?…. Og det er jo ikke noe galt i å være psyk. utviklingshemmet, da, må jeg også si, hvis det altså er det man er! Bare for å ha presisert det svært nøye!

Kuren

Det finnes i grunnen lite forskning på autismefeltet, det er ikke det mest populære forskningsfeltet som finnes, men der det finnes forskning, så har det også blitt forsket på det med å finne et genetisk svar. Og med et genetisk svar, så kan det kanskje, i fremtiden, finnes måter å kurere autisme, enten ved abort, eller ved å faktisk kurere det genetiske.
Spørsmålet er om man bør gå den veien. Hvis man kan kurere mennesker med downs, og hvis man kan kurere mennesker med autismespekterforstyrrelser, er det noe man bør gjøre, eller bør man la naturen være sånn som den nå engang er? Hva syns dere, bør man virkelig gjøre verden enda mer strømlinjeformet, eller bør man kunne gå for mangfold? Det finnes gode grunner til å ville kurere, og det finnes også gode grunner til å la være.
Selv lurer jeg. Hvis jeg hadde blitt presentert en pille for å kunne bli såkalt normal over natta, ville jeg tatt den, eller ville jeg latt være? Jeg vet sannelig ikke. Men jeg tror ikke det. Jeg ville vært for redd for hva jeg i så fall ville miste, tror jeg.

 

 

Noen av mine malerier. Noen egne malerier.

Politikk, samfunn og verdier

Men hva veivalg angår, så vet jeg ikke om borgerlig side gir oss med annerledeshjerner noen flere muligheter, egentlig så har jeg gitt opp hele fargepaletten der. For dere gjør det vanskeligere for oss med politikken deres, og dere har visst bestemt dere for at hvis man ikke helt passer inn, og er utsortert, så skal man også være fattig, og bli straffet økonomisk for å være annerledes og tilhørende utenforskapet. Og det gjøres vanskelig i forhold til byråkratiet med hjelpeordninger.

Og det gjelder visst begge leire, men borgerlig side vel noe mer enn venstresiden, det har jeg nemlig merket på lommeboka mi. Her også litt om hva slags vansker som man kan ha, og der syns jeg denne artikkelen om jenter med asperger syndrom er rimelig god.:

Usynlig sosialt handikapp – Nils Kaland

Og om slitenhet, en forklaringsmodell her, over hvordan hjernen fungerer:

Forklaringsmodell – hjernen

Fremhevet

Tro, tvil og politikk

Jeg tror vel ikke det er noen hemmelighet at jeg regner meg som kristen, med all den tro og tvil som hører dertil. Jeg sliter allikevel ikke ned dørstokken i kirka, jeg syns faktisk det finnes bedre måter å bruke tida mi, og hver gang jeg allikevel har trådt gjennom det som tidligere var et våpenkammer, gangen i kirka, inn i kirkerommet, inn i båten, og satt meg for å høre på, så har jeg for det meste syntes det har vært bortkastet tidsbruk. Og står i langt større fare enn ellers for å sovne.

Og jeg syns ikke det er så farlig, heller, om man banner litt i tide og utide. Og syns det er lovlig å bruke eget vett, jeg tror Gud liker det, faktisk, for hverken Gud eller Jesus var særlig begeistret for fariseere. Og de har det vært mange av, i kirkens historie. Fariseere og skriftlærde, de som har sett på ordenes kraft i bokstavelig betydning, og til og med de som har brukt kirken for å få makt, de som innførte kristendommen her til lands med sverd, slag og øks Kristendommens_historie_i_Norge- Norsk leksikon , og de som satte i gang korstogene. Korstog – Norsk leksikon

De som hverken har brydd seg særlig om bibelens ord eller helheten i hva bibelen sier om barmhjertighet, om fattigdom og rikdom, om nestekjærlighet, ei heller om ikke å dømme.

Noen i FrP og på den høyreekstreme siden, de etterlyser visst en nyversjon av korstogene…. Og her et svar til Sylvi hva angår om hun selv er velkommen i kirka. Sylvi burde vel vite at ingen er feilfrie, og at den som er skyldfri kan kaste den første sten. Men Sylvi kan ikke, og bør ikke, forsøke å hindre biskopene og prestene i å forkynne hva som faktisk står i bibelen.

Og der står det blant annet at det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å gå inn i Guds rike ( Lukas 18:25). Det står ikke at det er umulig, men jeg tror at milliardærene her til lands har litt tungt for å ta til seg den teksten, akkurat som Sylvi og andre kan ha litt tungt for å ta til seg andre deler av bibeltekstene.

Så her en reaksjon fra en prost til Sylvi:

Kirken-ratner-ikke-pa-rot- Trond Bakkevig, prost i Vestre Aker, Oslo

Kristendommen i Norge ble innført med slag, sverd og øks.

Ta kristendommen, sa de, eller mist et lem eller dø. Sånn at i mange, mange årtier etterat kristendommen ble innført, satt vikingene i kirkene og ristet runer, enten som protest mot kirkens makt, eller fordi man ikke turde annet, kanskje. Hva om Odin avbildet på kirkedøra allikevel kom seg inn i kirka? Her lukter det kristenmanns blod og bein, den setningen har vel mange av oss fått med oss fra folkeeventyret her: Folkeeventyr – Eventyret om de tre kongsdøtre i berget det blå

Kanskje Sylvi lukter kristenmanns blod her om dagen….?…..jeg syns ihvertfall hun muligens er litt trollaktig av seg…..Kommer ikke til å stille i kø for å kjøpe den boka hennes, ihvertfall….. Så ok, det var vel prekenen for i dag, det da (skulle jeg blitt prest, montro) ?  Troll sprekker ihvertfall i sola, det gjelder nok nettroll, også, det. Og Sylvi’s ord?…  Folkeeventyret om Herreper

040

Liten ekorn satt

Vandringsvise – tekst av Einar Skjæraasen, melodi Finn Ludt, Sunget av Erik Bye

Våre små søsken av Inger Hagerup

Kirken den er et gammelt hus – sunget av Erling Krogh i 1927

Stemorsblomsten, løvetannen og andre blomster

Fremhevet

Om verdiene på anbud.

Så var det dette med verdier, da, og hvor støtt man står. I et meningsinnlegg om saken, skriver Hege Ulstein om Annen i ellevte, som jo både er et kristent substistutt for å kunne banne, selv i kirka, og datoen på dagen som KrF skal beslutte hvilken politisk retning KrF heretter skal følge.

og Sven Egil Omdal, som tidligere har skrevet om Sylvi Listhaug’s korsbruk, han har i et meningsinnlegg
tatt for seg Tord Foleson, som Per Sivle har skrevet et dikt om, det er fra 1901, og her er det diktet:

(Dikt, 1901)

Av Per Sivle

 

Tord Foleson

 

 

Dei stod paa Stiklestad,

fylka til Strid,

den gamla og so

den nya Tid,

det, som skulde veksa,

mod det, som skulde siga,

det, som skulde falla,

mot det, som skulde stiga.

 

 

So drog dei Sverdi

i sama Stund,

den bjarte Kong Olav

og den graa Tore Hund.

Og Hærropet dunde,

so Jordi ho dirra,

og Spjoti dei suste,

og Pilarne svirra.

 

 

 

Men so er det sagt,

at ein gasta Kar,

Tord Foleson, Merket

hans Olav bar.

Og denne Tord Merkesmann,

honom me minnast,

solenge i Noreg

Merkesmenn finnast.

 

 

Daa Tord han kjende,

han Banasaar fekk,

der fram i Striden

med Merket han gjekk,

daa støyrde han Stongi,

so hardt han kunde,

i Bakken ned,

fyrr han seig innunde.

 

 

Og gamla Soga,

ho segjer so,

at Tord han stupa,

men Merket det stod.

Og soleis maa enno

Mannen gjera,

skal Framgongs-Merke

i Noreg han bera.

 

 

Mannen kan siga,

men Merket det maa

i Noreg si Jord

som paa Stiklestad staa.

Og det er det stora,

og det er det glupa,

at Merket det stend,

um Mannen han stupa.

 

Men det var altså det med verdier. Politikerintegriteten, virker det som for meg, er lagt ut på anbud for tida. Her også en reaksjon på den saken, av det mer sarkastiske slaget:
Selv føler jeg meg litt mer pragmatisk innstilt om dagen. For hva betyr det å ikke bli utsortert, og hva betyr for eksempel kampen om retten til å bli født, dersom man ikke også samtidig skal kunne leve et liv med så god livskvalitet som mulig, med de utfordringer en hvilken som helst funksjonsnedsettelse innebærer? Selv har jeg i sin tid skrevet et leserinnlegg om dette på Hjelp til Hjelp.no, denne, om autisme:
Norge har ikke underskrevet og ratifisert tilleggsprotokollene til ØSK (menneskerettighetserklæringen for sosiale og kulturelle rettigheter), barnekonvensjonen, og ei heller til den konvensjonen som angår menneskerettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelse.
Argumentene brukt for å ikke ratifisere sistnevnte tilleggsprotokoll går dels på at man ikke ønsker å tilpasse norsk regelverk (derunder blant annet vergemålslovgivningen) til FN sin menneskerettighetsstandard. Samt at man ikke godkjenner den komiteen i FN som da eventuelt ville behandlet disse klagene.Så dermed ønsker man da heller ikke å gi klageadgang inn til FN. Berit Vegheim i Stopp diskrimineringen har i sin tid skrevet en kronikk om akkurat disse tingene, der hun spesielt har tatt for seg litt om utviklingshemmede sine rettigheter, og hvor arrogant norske politikere opptrer utenlands.
Selv føler jeg ihvertfall at politikerforakten stiger til nye høyder her om dagen.
I påvente av KrF sin beslutning den annen i ellevte dette år.
Med ønske om at du har en god dag! ❤

May God bless and keep you always,
May your wishes all come true,
May you always do for others
And let others do for you.
May you build a ladder to the stars
And climb on every rung,
May you stay forever young,
Forever young, forever young,
May you stay forever young.

May you grow up to be righteous,
May you grow up to be true,
May you always know the truth
And see the lights surrounding you.
May you always be courageous,
Stand upright and be strong,
May you stay forever young,
Forever young, forever young,
May you stay forever young.

May your hands always be busy,
May your feet always be swift,
May you have a strong foundation
When the winds of changes shift.
May your heart always be joyful,
May your song always be sung,
May you stay forever young,
Forever young, forever young,
May you stay forever young.

-Bob Dylan

Fremhevet

Språket som spøkelse og verdenen vår.

Det finnes utallige måter å skjønne en og samme setning på. Så det blir som å se etter spøkelser, mens man egentlig ser etter mennesket inni. Der feiler jeg gang etter gang etter ørtende gang. Blir såret, forvirret, og i det hele tatt så kan jeg få det veldig vondt inni meg. Språket treffer magen min. Jeg vet ikke om jeg alltid har hatt det sånn, det er mulig jeg har vært mer tykkhudet tidligere. Men det var dengang da, og dette er nå.

Av og til kan jeg også selv føle meg som litt av en bulldog, eller kanskje en liten bjeffende, og hissig terrier…… for jeg kan være hardtslående nok selv, er jeg redd. Hvis jeg selv blir såret av noe. Det sies at angrep er det beste forsvar. Vel, jeg lurer litt på den saken, om det faktisk er sånn. Lurere ville det vel kanskje vært å være overbærende. Men dengang ei…..

Georg Friedrich Nietzshe, filosofen, ser ut til å være ute etter å bekjempe egoismen i oss selve. Kanskje han, som beskrevet i denne sangen her, var ute og søkte etter det gyldne hjertet.

Heart of gold – Johnny Cash

Og undrer seg om Gud virkelig er død, og hvorvidt vi er nær enden, her en komikers tanker om klimaforandringene.

Saving the planet – George Carlin

Og et meningsinnlegg om emnet, også, hvorvidt vi er enden nær, og hvor lite vi får til for å redde oss mennesker og dyr på planeten vår.

Verden går til helvete – Johan B. Mjønes

Så leter man seg fram her i verden, da, som de kroniske turister de aller fleste av oss er?

Det er en god tanke å klamre seg til, og forsøket er vel verdt noe, det også, om man ikke får det helt til?

Ha en god søndag.

Her litt klassisk musikk på en fin sensøndag.:

Ensom vandrer – Grieg

Fin musikk på en tordenværsdag når strømmen har gått, og det er helt stille i leiligheten eller huset. All summing av elektriske artikler og ledninger blir da borte.

Frøsøblomster – Peterson-Berger

Frøsøblomster av Peterson.-Berger er en melodi som jeg synes å huske å ha forstrekket de litt for korte fingrene mine på i ungdommen. Jeg spiller ikke piano lenger, det er kanskje også noe jeg burde ha tatt opp igjen, for pianoet, det står i leiligheten min og samler støv og ustemmer seg……

Og om å se spøkelser, så liker jeg også denne sangen her, av Grieg:

Voktersangen – Edvard Grieg

 

 

 

 

Fremhevet

Noen av mine spørsmål til fagfolk og sykehusleger, og til vanlige mennesker. Om kameleonrollen og forventningspress.

Jeg har tenkt litt rundt det med forventninger og forventningspress. Selv legger jeg enormt mye press på meg selv for å være så god en kameleon som overhodet mulig, noe som selvsagt virker mot sin hensikt på utallige måter, hvorav jeg har blitt klar over bare noen få, tror jeg kanskje. Og så har jeg, atter igjen, noen spørsmål som jeg håper noen vil svare meg på, hvis noen av dere har svarene på det, da. 1) Hva mener folk når de sier at det finnes så mange måter å ha asperger syndrom?

Jeg har alltid blitt, og blir alltid såret av det, fordi jeg da føler jeg ikke greier å møte en eller annen ullen forventning om å være slik eller sånn, for ellers har jeg ikke «nok» aspergersk over meg, mens egentlig så tar jeg meg jo sammen for å greie å være så vanlig eller nevrotypisk (les her om Nevrotypisk syndrom) som mulig. Og det greier jeg heller ikke å slutte med, det sitter sånn i ryggmargen min at det makter jeg visst ikke. Selv om jeg skulle hatt lyst, mener jeg. Fordi at jeg da ikke makter å innfri mine egne forventninger til meg selv, heller. Enten det, eller så dreier det seg om at gammel vane er vond å vende, jeg fikk asperger diagnosen som 35 åring, sånn at naturlig nok har jeg i alle år forut for det latt som om jeg er som alle andre, eller i hvert fall forsøkt å være helt som alle andre.

Med andre ord, i møte med andre mennesker er jeg aldri helt fullstendig meg selv. Meg selv er jeg bare når jeg er helt alene. Da kan jeg gjøre helt som jeg vil. Noe har jeg blitt litt flinkere til, allikevel, da, for eksempel å spørre om igjen når det er noe jeg ikke har fått med meg, fordi huet mitt har tatt seg en pause i sted og tid, med andre ord; jeg har da tatt meg en spasertur i verdensrommet/zoomet ut/Spacet ut (kjært og ukjært barn har mange uttrykk).

Og 2) Blir aspergere der det synes utenpå mer aksepterte som de er, enn f.eks. meg, der det synes så lite utenpå, hvis det i det hele tatt synes?

Og 3) Hvorfor insisterer sykehusleger og andre fagfolk (selv de ålreite), på å ignorere asperger diagnosen og behandle oss helt som om vi er nevrotypiske mennesker? Les: Jeg er så lei av sykehusleger og andre fagfolk som maser på meg om røyking og vekttap, og skaper forventningspress som jeg så allikevel aldri greier å nå opp angående, jeg har rett og slett ikke energien som trenges til det. Og jeg føler at jeg slettes ikke blir sett, og knapt nok hørt, men at de bare kjører på med sin egen agenda, og nekter å ta hensyn til at jeg faktisk har en asperger diagnose. Det nekter de visst å forholde seg til i det hele tatt.

Med andre ord, hva er det med asperger diagnosen som gjør at andre synes de har lov til å tråkke på oss?…? Kan noen av dere hjelpe meg med å tolke det? For jeg syns det er forvirrende og frustrerende, nemlig. Og dessuten syns jeg det er diskriminerende, for jeg har jo faktisk den asperger diagnosen, da, selv om det ikke synes utenpå.

Jeg tenker på Eminem, han er visst seg selv, for det meste, han, muligens. Livsfilosofien hans ser visst ut til å være noe sånt noe som at «Jeg er negativ, ergo er jeg. Aksepter meg som jeg er» ! Jeg beundrer faktisk den filosofien, jeg, så jeg tror jeg liker Eminem, selv om jeg tidligere har følt at han kanskje har satt et dårlig lys på det å ha asperger syndrom. Men det var altså tidligere. Nå beundrer jeg ham for den velsignede ærligheten!

Her Eminem om det å ha asperger syndrom, hans versjon av det:

Eminem Wicked ways.

Og om å være seg selv, før han ble diagnostisert med asperger syndrom (så vidt jeg vet):

Eminem: The way I am.

Det er jo flere tekster av Eminem som kunne trekkes fram, om samme tema, men også denne her syns jeg da hører med:

Eminem: White America.

Og for dere med asperger syndrom som tilfeldigvis snubler over denne bloggen, dere er helt ålreite akkurat sånn som dere er! Eminem har også en sang om det, å være seg selv, og være vakker akkurat sånn som man er.

Beautiful av Eminem.

Og ikke minst: Legacy av Eminem.

Fremhevet

Hijab, grunnloven og facebook.

I går la Christian Tybring-Gjedde ut et facebookinnlegg som jeg har funnet det formålstjenlig å lime inn her, og også kommentere på hans facebookside. Her altså skjermbildene fra Chr. Tybring-Gjedde’s facebookside. Hans innlegg og min kommentar til det.

2018-08-26 (3)2018-08-26 (6)

Det er synd at facebook forkludrer det med ytringsfrihet, idet politikerne på sine egne facebooksider fritt kan redigere og plukke vekk innlegg og kommentarer fra meningsmotstandere, det utgjør faktisk et demokratisk problem, dette at man kan misbruke facebook sine i og for seg fornuftige redigeringsmuligheter.

Det er fornuftig at den som eier en facebookside, kan luke vekk hatmeldinger, trakassering o.l., men faren ligger jo i at man også kan luke vekk alt av meningsmotstanderes innlegg, kommentarer og meninger, og at politikernes egne facebooksider på den måten blir til ekkokamre.

Linkene jeg har vedlagt kommentaren min til Christian Tybring-Gjedde er disse:

Tilknytning til ACER – Stortinget.no

Anledning til å ta vekk det norske statsborgerskapet i saker der personer har doble statsborgerskap – Stortinget.no

Og har registrert at i saken om ACER så var ikke Christian Tybring-Gjedde til stede, og han stemte ergo hverken for eller imot, mens i saken om doble statsborgerskap, så stemte han for en løsning der det ble muliggjort å ta vekk det norske statsborgerskapet via vedtak i utenriksdepartementet, i stedet for å kunne ta vekk statsborgerskapet via domstolene. Dette er, såvidt jeg kan skjønne uten å være jurist, et brudd med grunnlovens linje om at all straff skal idømmes via domstolene våre.

Og jeg var glad for at det som kom ut av dette, var at stortingsflertallet gikk inn for at man skulle kunne ha anledning til å ta vekk en persons statsborgerskap (gjelder altså mennesker med doble statsborgerskap), men at det måtte innom domstolen først. En svært viktig skillelinje.

Her også link til grunnlovens paragrafer om menneskerettigheter, herunder ytringsfrihet og på hvilken måte man skal idømme straffer (dommer), og der det klart og tydelig står at alle dommer skal idømmes av våre domstoler, IKKE av forvaltningen. §§ 96 (om domstolsbehandling) og 100 (om ytringsfrihet).

Lovdata: Norges Grunnlov

Siden det er søndag i dag, så spanderer jeg på dere eventuelle lesere av bloggen min en rap som blant annet omhandler retten til å kunne ytre seg, og der det blir poengtert at hvis man har noe på hjertet, så bør man komme med det, og det er særlig viktig i tider der sliktnoe blir aktivt motarbeidet av våre folkevalgte (inkludert altså, tydeligvis, Christian Tybring-Gjedde).

Samt et tilbakeblikk via youtube hva angikk feiring av grunnloven i 2014.

Grunnlovssang 2014

Dan Bull – The NSA hates this song.

 

Sukk mitt hjerte

Sukk mitt hjerte, men brist ikke.

Du har en venn, men du vet det ikke.

Han elsker deg, men han tør ikke

-for onde tunger si’r han bør ikke….

-ukjent dikter – dikt eller ordtak.

Reklamer

Ingen er så trygg på ferda

https://www.youtube.com/watch?v=mSIjvlvQJxg

Ingen er så trygg på ferda

Ingen er så trygg på ferda
som Guds barneflokk i verda,
ingen fugl så vel er verna,
inga himmelsol og stjerna.

Naud og lukka til vil falla,
Herrens hand skal fast oss halda.
Som ein ven han sine aktar,
han er deira skjold og vaktar.

Han i nåde ut oss valde,
våre hovudhår han talde.
Han oss føda vil og kleda,
midt i sorga gjev oss gleda.

Sjå, dei gode faderhender
både med- og motgang sender!
Men hans vise råd er milde:
Bare vel han barnet ville.

Av Lina Sandell, 1856
Til norsk 1883
Melodi: Vise (tysk) før 1800.
Nynorsk omsetjing;
Nils Lavik, 1927

DSC00744 (4)

 

Mellom himmel og helvete.