Fremhevet

Fordøm, fjern, form og normaliser?

Vet du at det hender jeg misunner folk som har veldig synlige handikapp/begrensninger eller annerledeshet? Fordi at DA får man kanskje ikke høre sånt noe som at du fungerer jo så bra, jeg ville aldri trodd du var autistisk, at DU har asperger etc etc.

Skjønt gudene vet, det finnes høyst sannsynligvis der også sånne helt spesielle idioter gående i blant oss, som kanskje kan finne på å si til en blind at nå må du se til å kvitte deg med den staven, vi VET nok at du ser.?…

Og til ei eller en med CP at nå må du for pokker slutte å gå på så rar måte..
Og jeg utelukker slettes ikke at det også finnes folk som kunne finne på å si til noen som har downs, at det tullet må du slutte med å ha?

Den farligste av alle fordommer er å tro at vi ikke har noen. – Veikko Antero Koskenniemi


Og nei, selvsagt misunner jeg ikke dem med fullt synlige handikapp selve handikappet, hvem ville vel det, men altså det å kanskje slippe å forklare at slik og sånn, og se øynene til folk dette litt sånn bakover i bakhuet… 😛

Alf Prøysen samlet skillingsviser i noen år, i en spalte som het Gamle viser, i Allers (Magasinet for alle). En av dem var denne, ei vise bygget på en sann historie fra Stange i Hedmark.

Her en snutt om det med fordommer på youtube, og selvsagt (sukk) er heller ikke DER autisme med… men det er jo ikke så rart, fordi autisme er jo faktisk nokså usynlige greier, ofte. Selv om det kan også variere en del, hvor synlig det med autismen er.

Bla til side 2, det gjør du nederst på siden her, for å se mer.

Fremhevet

Toleranse eller aksept og tilrettelegging?

Jeg ønsker meg ikke, fortrinnsvis, toleranse. Det er ikke på langt nær nok. Selv om det kanskje, men bare kanskje, ville forhindre den aller verste mobbingen og ekskluderingen av nevrodiverse fra skole, arbeidsliv og samfunnsliv. Kanskje.

Stemorsblomsten, løvetannen og andre blomster

Jeg ønsker meg aksept og tilrettelegging, blant annet. Og offentlig debatt om dette.

Det er det mange flere enn meg som gjør, ønsker seg aksept og tilrettelegging, og aller viktigst og høyest prioritert bør det nok være, ville jeg da synes, med tilrettelegging og aksept for barn, ungdommer og unge voksne som er nevrodiverse.

Her underskriftskampanje i den anledning:

https://www.underskrift.no/vis/7651/

Og her som så og si alltid, med mine innlegg, en sang. Denne gang Aquarius, fra musikalen Hair:

Selv er jeg født i samme år som denne musikalen Hair kom, i 1967.
Fremhevet

Kort om kritikk, og litt om korona i USA. Brad Pitt parodi av smittevernekspert Anthony Fauci.

Noe av min naturlige tilbøyelighet er visst nettopp å være intens, omstendelig, tidvis nokså ensporet, også… så all kritikk jeg måtte motta i den sammenheng, er nok høyst sannsynligvis absolutt berettiget.

Klarer visst heller ikke nå å helt utelate autisme fra mine betraktninger, jeg vet jo at Donald Trump støtter organisasjonen Autism Speaks, en organisasjon jeg ikke støtter.

Det burde gi de aller fleste, kanskje, en oppvekker hva angår akkurat den organisasjonen, at dersom president Donald Trump støtter den, så må det jo være noe gæernt der etsteds? 😛 (selv kan jeg jo på oppfordring fortelle akkurat hva jeg personlig syns er gæernt med Autism Speaks, da, og deretter i så og si lik sammenheng gå inn på norske forhold). https://hannekarisblogg.net/2019/11/05/hvorfor-verden-gar-ad-undas/

Her imidlertid to opptak fra Trumps verden (tv2), som jeg syns var/er en nokså bra parodi, av Brad Pitt, der han etterlikner smittevernsekspert Anthony Fauci:

For eventuell fordypning, her:

https://www.hjelptilhjelp.no/Autisme-og-Aspergers-syndrom/hvordan-er-jenter-med-aspergers-syndrom-2

https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/P9J3x5/jeg-har-ikke-autisme-jeg-er-autistisk-anja-k-groenhaug?fbclid=IwAR2dG8rEESDbu-ZxgQE-LVu8HMtBmgZFNOkgjKRpGoOjt61PZu4Hqx7-ve4





Fremhevet

Fokus

Vi er alle mennesker. Og vi er alle sårbare. Alt deler vi, og alt låner vi av hverandre. Derfor er det urettferdig å måle en grov urettferdighet opp mot andre grove urettferdigheter. Noen ville imidlertid ha det til at jeg hyller autisme, i en diskusjon rundt ABA (Applied Behavior Analysis), og deler av EIBI (Early Intensive Behavioral Intervention). ABA er ikke mye brukt i Norge, og er kontroversiell som behandlingsmetode, hva hensiktsmessighet angår, og hva angår om det altså er en metode som forbedrer livene og livskvaliteten hos autistiske mennesker.

Deler av EIBI tror jeg er bra, deler er jeg litt skeptisk til om fungerer hensiktsmessig.

Her et tidligere blogginnlegg om ABA/EIBI https://hannekarisblogg.net/2019/06/14/beskytt-menneskets-urorlighetssone-nevromangfold-na/

Å hylle autisme, det gjør jeg ikke, og har heller aldri gjort, jeg syns vi som er del av autismeminoriteten derimot kan være og er utsatt for svært mye urettferdighet, uforstand og ikke minst misforståelser.

Det er også altså viktig å vite at de medfødte begrensningene som medfølger, de har man også i voksen alder, om enn de ikke synes tykt utenpå! Og til og med hvis de altså der og da er usynlige for deg!

Her om hvorfor kamuflasje av ens autismeutfordringer er skadelig i lengden:

https://forskning.no/hjernen-psykologi/mange-kvinner-skjuler-sin-autisme-sa-godt-at-ingen-forstar-hva-de-sliter-med/1263064

Her link til hva jeg skrev i sin tid om det norske autisme og Tourette’s -utvalget (et regjeringsoppnevnt utvalg): https://hannekarisblogg.net/2019/01/17/regjeringsmandatet-noen-tanker-rundt-det/


Og noen steder på vår klode er vi dårligere stilt enn andre steder i vår verden. Men selv om jeg altså ikke hyller autisme, og ser helt klart at autismen innebærer soleklare begrensninger, så er jeg heller ikke med på at det er verdens undergang å være født autistisk, slik som eksempelvis organisasjoner som Autism Speaks vil ha alle til å tro.


Jeg, som autistisk menneske selv, jeg er nemlig nødt til å leve med det. Og jeg kan ikke leve med å ha en undergangsfølelse sittende i kropp og sjel! Og det er dessuten ikke sant at det er verdens undergang å være født autistisk. Beklager, men slik ser jeg det og opplever det ganske enkelt ikke!

Derimot ser jeg det slik, og dette er også tilfelle i Norge:

Ari Ne’eman, juni 2010, i intervju med Steve Silberman i juni 2010:

Dagliglivet i en verden bygget for nevrotypiske folk kan være som å vandre gjennom et minefelt. Det er en mengde sosiale regler vi ikke forstår, og enorme konsekvenser påføres oss for å bryte dem

https://hannekarisblogg.net/2016/06/30/sitat-og-intervju-ari-neeman-av-steve-silberman/

(oversettelse av Thomas Owren, vernepleier)

Det påvirker selvsagt og kan gi enorme konsekvenser også for våre pårørende, det påvirker hjelpeapparatet, og det berører sterkt, kan gjøre, våre venner, vår familie og vår slekt.


Og jeg har selv vært isolert relativt sammenhengende i noen år allerede, altså lenge før koronatidene nå, for min del hovedsakelig på grunn av kombinasjonen generalisert angst, asperger syndrom og en autoimmun sykdom (polykondritt). Som gir meg en samlet effekt av å være eller bli sliten, mye trett, slapp, ha søvnløshet, mye eller bare litt hoste, smerter i kroppen, svie i øynene, og dessuten svimmelhet. Og jeg lever med vondt i magen og «ull i hodet» på grunn av angst som kan oppstå i hverdagen min.


Men jeg sitter tross alt i en pen leilighet, jeg har utsikt fra terrassen min, har det meste av hva jeg trenger (inkludert gode venner, familie og slekt), og i går bestilte jeg pizza fra Peppes, levert med en dose sprit på minibanktastaturet og med hansker, på døra, av et snilt og hyggelig pizzabud.

Jeg befinner meg tross alt ikke, eksempelvis, i en overfylt flyktningleir, eller i de mange slumområder som finnes verden rundt…

https://www.reavisa.no/2020/03/09/leserinnlegg-evakuer-moria-na/#.XoDdPW5uJjo


Og det er dessuten altså ikke sant at ingen autistiske barn blir voksne, jeg har selv altså rukket å bli 52 år gammel. Så heldig var eksempelvis ikke min egen bror, han døde i en alder av 41 år. Og han var ikke autistisk.

Så jeg er ikke enig i Autism Speaks sitt forferdelige, grusomme bilde av hvordan det er å være autistisk, at autismen liksom skulle ha kidnappet meg, og/eller liknende.

En pandemi er det vi har nå, det, med koronaviruset, og DET er en høyst virkelig epidemi. Autisme er ikke noen epidemi, og det er ikke engang noen sykdom, men det utgjør handikapp og noen eller mange begrensninger, det gjør det.

Begrensningene og ressursene er individuelle, også innenfor en og samme diagnose og gradering. Grunnen til det er dels at alle former for autisme er syndromer. Og et syndrom består av mange forskjellige type begrensninger eller ressurser. Med forskjellig gradering innenfor hvert felt. Dels skyldes det antakeligvis også at selv med dønn like graderinger og samme diagnose, så spiller personligheten også inn.

Her en av Autism Speaks sine reklamevideoer, for å få en til å donere penger til en organisasjon som så vidt jeg vet, sist jeg sjekket (selv om det muligens var en 2-3 år siden), kun brukte, dengang, ca. 4-5% av totale inntekter til å rent faktisk hjelpe pårørende til autistiske barn/voksne, samt de autistiske barna/voksne. Dette er offentlig tilgjengelige regnskaper, sånn at dette er det heller ikke vanskelig å se og sjekke selv.

Autism speaks-reklamevideo:

 

For meg, så er disse reklamevideoene Autism Speaks legger ut, rett og slett kvalmebringende greier! Autisme innebærer handikapp, men NEI, det er ikke verdens undergang, det nekter jeg faktisk å se på det som.
Og dessuten, uansett hvor man lever, og under hvilke forhold man lever under, så hjelper det å vite hvorfor man lever. For å se vårblomstrene som nå snart dukker opp, og noen har visst dukket opp allerede, og om mulig høre vårgrus under føttene. Eller bare å føle en vårlig vind. Blant annet.

 

92364392_2524260501224327_2258870910402428928_n
Regndråpe -maleri i akryl på lerret, ferdig sånn ca. 4. april 2020

Her om å være hjemmefanget, men allikevel fri:

Hjemmefanget, men allikevel fri.

Et dikt av et autistisk menneske:

En avviker


De aller fleste autistiske mennesker jeg vet om, har motstand mot sånne ting som ABA, muligens også deler av EIBI, og ikke minst, organisasjoner liknende til Autism Speaks, som ikke har autistiske barn/voksne i sin midte (altså som del av organisasjonen og i styret). Her to autistiske tilbakemeldinger om Autism Speaks (det finnes langt, langt flere, verden rundt).

Men her er altså to av de:


Og her en link til en annen organisasjon, og den borgerrettighetsorganisasjonen ER for, og av, autistiske mennesker, jeg er selv et noenlunde passivt medlem av den organisasjonen (ASAN):
https://autisticadvocacy.org/

Resultatet av hva autisme og -Tourettes -utvalget i Norge har kommet fram til av tiltak, har jeg fremdeles ikke lest, i hvert fall ikke godt nok, til å ha noen mening om det, ennå. Jeg syns det blir så mye, så jeg vet ikke engang om jeg har ork, helse eller vilje til å lese det, for tida, dessverre. Det er dessuten mange år siden jeg engang har greid å lese ei ny bok, og kunne greie å beholde fokus hele boka igjennom, så det er en av mine begrensninger, artikler går, men blir det for mye tekst, så sliter jeg med fokus.

https://hannekarisblogg.net/2020/01/14/regjeringen-nou-autisme-og-tourettes-utvalget-6-februar-2020/

Fremhevet

Kommentar til kommentarer. Apokalypse nå, med koronaviruset?

Og hamstring:

Hamstringen ødelegger for frelsesarmeens matutdeling – en fortvilende situasjon:

https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/hamstringen-odelegger-for-frelsesarmeens-matutdeling_-_-en-fortvilende-situasjon-1.14942341

Og Mads Gilbert: Mads Gilbert: – Høie, fortell hele sannheten, gi oss virkeligheten: https://www.aftenposten.no/norge/i/6j7b1L/mads-gilbert-hoeie-fortell-hele-sannheten-gi-oss-virkeligheten?fbclid=IwAR0YM_S2J4LZPPrtJyaA-HjIFXlTURn84G1fXsUyGVL6TF2aUX_I74QruNg

Selv er jeg altså ufør (ung ufør), har vært i relativt sammenhengende isolasjon i flere år, og i risikogruppen for koronaviruset, også, sånn sett, både fordi jeg har høyt blodtrykk, og har dessuten hatt litt komplikasjoner i hjerte og karsystemet og lungene på grunn av både det høye blodtrykket (hjerteinfarkt) og betennelse i hjerteposen samt luftveisinfeksjoner (bronkiene og luftrøret), pluss av og til skurring på stemmebåndet og håshet/hoste på grunn av en sykdom jeg har (polykondritt). Og tretthet og ikke så rent lite svimmelhet i hverdagen.

Og bekymrer meg lett over alt og ingenting.


Jeg svir dessuten så og si alltid i øynene på grunn av stadig tilbakevendende øyeinfeksjoner, og har vondter i kroppen, antakeligvis på grunn av både angst, artritt og den polykondritten. I tillegg til angsten, som er en type bekymringsangst (generalisert angstlidelse) er jeg født autistisk, men ble først diagnostisert med asperger syndrom i en alder av 35 år.

Ei jeg kjenner via facebook kom nylig med ei lang liste over grums hun har blitt møtt med fordi hun er ufør på grunn av nakkeskade.
Så da skrev jeg like gjerne ned en liste (listen er ikke uttømmende) over utsagn jeg selv har møtt, og som er vanskelige og forvirrende å møte for de aller fleste autistiske mennesker, også for meg:

«Du kan ikke være autistisk, du som har så god humoristisk sans og er så ålreit..

fra kirurg som skulle minske brystene mine, og fra en annen sykehuslege som opptrådte «humoristisk» (les: harselerende) både overfor meg og overfor autisme generelt. Etter at jeg forlot kontoret til den nokså overlegne overlegen begynte jeg bare å gråte, men greide å forholde meg smilende, via litt av en kraftanstrengelse, mens jeg var der inne. Neimen om han skulle se meg gråtende, nei, i hans nærhet!


Fra så og si alle:

-«Du virker ikke autistisk»… og .»alle er vel litt autistiske»

(så hvordan virker man egentlig autistisk, montro?..?). –

«Autisme gir jo så mange begavelser, så du skulle bare være glad for å være så velsignet fra naturens side».

Her en aller så liten repetisjon (skjermdump) av Greta Thunbergs hilsen på autisme-verdensdagen i fjor (2. april 2019):

-«Autisme er en sykdom»

(fra svært mange, og autisme er altså overhodet ingen sykdom i seg selv, men medfører allikevel noen handikapp).

-«Autismen er ikke medfødt»,

fra to leger som reagerte på noe jeg sa etter at jeg hadde gjennomgått hjerteinfarkt.

Det jeg sa, som tydeligvis provoserte, men som rent faktisk var dønn ærlig, var at jeg syntes ikke hjerteinfarkt var så ille å gjennomgå, det, sånn at det kunne da ikke være så ille måte å dø på… Og selv om jeg kanskje kunne og kan skjønne at det utsagnet kunne være provoserende for en lege å høre, så sa jeg tross alt ikke at jeg har lyst til å dø ennå, da, liksom…Jeg kan godt vente med å dø en sånn ca. 30-40 år (jeg er nå 52 år gammel, født sommeren 1967).

Fra sykehus lege:

-«Hvorfor har du brukerstyrt assistent»?

(han irriterte seg kanskje over at assistenten var der, altså til stede?…)

-«Kanskje du har fragilt X-syndrom»

(fra lege v/attføringsinstitusjon en måned ETTER at jeg var ferdigutredet nevropsykologisk). I ettertid (noen år etter) sa nevropsykologen min, som jeg fremdeles den gang gikk til samtaler hos, at skulle det oppstå mer tvil blant leger eller annet fagpersonale rundt diagnosen, så kunne jeg glatt henvise dem til henne, så skulle jeg slippe den ekstra belastningen det er, for på den tiden var den belastningen betydelig, i å skulle måtte forsvare asperger/autismediagnosen min selv.


Hva er så autisme?

Autisme: fra gresk: autos = selv, tilbaketrekning til selvet.

I følge doktor Tony Attwood, så er autisme en

Annerledes form for tenkning

annerledeshet i hvordan man forholder seg til andre mennesker

Annerledeshet i læring

Annerledeshet i persepsjon .

Her (under) dr. Tony Attwood om jenter med asperger/autisme.

Tenkning (hva kan angå eksempelvis organiseringsevne, fokus, detaljorientering) og hvordan man oppfatter ting, altså persepsjon (hva kan angå eksempelvis øyekontakt, sansning, lesing av kroppsspråk og lesing av diffuse og fort skiftende ansiktsuttrykk)

Her også en youtubevideo over hva man generelt sett ikke bør si til mennesker som er autistiske dersom ønskemålet er å komme godt overens med oss. Jeg har møtt så og si samtlige kommentarer som fremkommer i videoen, og kan skrive under på at sånt noe er vanskelig, forvirrende og ikke rent lite sårende å møte :

Selv lurer jeg på om selve autismediagnosen gjør at man automatisk liksom er et menneske som er mindre verdt, og som det er helt ok og innafor å kunne mobbe, trakassere eller være likegyldig overfor?

Og ikke minst, bagatellisere autismen overfor, så her en motreaksjon til det, som jeg også har som forsidebilde på facebook:

Bildet kan inneholde: mulig tekst som sier 'Det merkes ikke at du har aspergers syndrom Takk, det merkes ikke at du er normal'

Samt la være å inkludere i skolelivet og senere i yrkeslivet, idet svært mange med asperger eller andre former for autisme befinner seg utenfor arbeidsstokken. Her et eget lite blogginnlegg om dette. https://hannekarisblogg.net/2019/11/05/hvorfor-verden-gar-ad-undas/

og her:

https://hannekarisblogg.net/2019/02/24/usynligheten-mens-politikerne-ser-vekk/

Debatten med Fredrik Solvang, der Gunhild Alvik Nyborg deltok, var nokså befriende i så måte, hva åpenhet angår, der ble det av Gunhild Alvik Nyborg presentert en litt annen måte å se på tiltakene som Norge har satt i gang. Og jeg syns, personlig, at det alltid må kunne være rom for å se ting på forskjellig vis, og å kunne være kritisk innstilt overfor styresmaktene. Her om det, og om kritikk mot Nyborg. https://www.vg.no/rampelys/tv/i/RRpJV2/fredrik-solvang-etter-debatten-reaksjoner-jeg-har-laert-mye-av-det?fbclid=IwAR2yuIgTcs8qHLtNDFBZzP6l_I7Xm879QFQqVbwppyhulQ8WSPAB5DdK7_c

Og her to Albert Einstein sitater til ettertanke og kanskje til trøst:

Skal du beskrive sannheten, må du overlate elegansen til skredderen.

Dødsfrykten er den urimeligste frykt, for risikoen for en ulykke er ikke tilstede hvis man er død.

Og noen pokerspiller, det blir jeg aldri, ei heller noen stor organisator, der sliter jeg, og har alltid slitt, med å få de enkleste, dog sammensatte ting, gjort. Så her også om eksekutive funksjoner, igjen fra Ask an autistic:

Se gjerne også «Navnet skjemmer ingen»: https://hannekarisblogg.net/2019/05/05/navnet-skjemmer-ingen/

Fremhevet

Hjemmefanget, men allikevel fri.

Selv skjønner jeg virkelig verdien av å kunne bevege seg fritt.

Her om dagen måtte jeg gjennomgå lungefunksjonsundersøkelse på lokalsykehuset, og var i grunnen ikke spesielt sjokkert over å få vite at lungefunksjonen min er litt redusert akkurat nå. Håpet er at det vil bedre seg utover våren. 🙂 Det pleier å bedre seg når sommeren er kommet, akkurat denne årstiden her er ikke den beste for meg. Hvis jeg greier å la være å kommentere eller svare på kommentarer på facebook og andre steder, da, noen ganger burde jeg virkelig hatt den evnen til likegyldighet som enkelte politikere ser ut til å ha så rikelig av… mulig de er flinkere til å sitte på hendene sine enn det jeg er? 😛 https://www.revmatiker.no/diagnose/polykondritt/?#section2

Jeg mener at det bryter med menneskerettighetene å ikke ha reell bevegelsesfrihet mellom land på de tidspunkt dette ikke bryter med plikter man har, eksempelvis via aktivitetsplan I NAV. Som var det som utløste NAV-skandalen. Samt at det bryter med reglene om sosialtrygd og eiendomsrett i menneskerettighetserklæringene, å ikke ha inntektssikring i karantene-perioden som ble innført i 2018. Aktuelle artikler i den alminnelige menneskerettighetserklæringen (Og DEN er, i motsetning til CRPD (hrmmfff), skrevet inn i norsk lov) er artiklene 3, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 17, 22, 23, 24, 25

https://www.fn.no/Om-FN/Avtaler/Menneskerettigheter/FNs-verdenserklaering-om-menneskerettigheter

DETTE LANDET ER IKKJE EIT FENGSEL
Dette landet er ikkje eit fengsel
Teoretisk kan du dra kvar du vil
Om direktørane ser positivt på utviklinga
står det deg alltids fritt å meine noko anna
Alle kan klatre ein stubb i systemet
Dersom dei sver at det ikkje finst skilnad og klasser
kan dei iallfall bli underbetjentar
Mest sjølvfortent er det framleis å hamne på botnen

Reglementet er liberalt
Kulturaktivitetar for alle
er jamstelt med roande piller og sprøyter
Demonstrasjonar er tilletne
Aggressiviteten treng sine kanalar,
demokratiet sitt alibi

Ungdomsopprør i ulike retningar
er så å seia ønskeleg
Berre det ikkje får ei retning
Og berre ikkje dei nødvendige
dei som held hjula i gang
set seg og krev sin rett,
ein fridom som trugar systemets grunnlag

Da blir det mumlande samtaler på det hemmelege
kommunikasjonsnettet
og skjerpa vakthald
Brått ser dei innesperra
vakttårna, piggtråden, murane, schäferane
og eit veltrimma terrorpoliti

– Arnljot Eggen (1923 – 2009)

Se også:

https://www.nettavisen.no/nyheter/nav-utvalg-trygdepraksis-bade-for-og-etter-2012-ma-gjennomgas/3423931968.html?fbclid=IwAR0pLz5egoJrXYQCn_Es-2abo8WYUirDM_IfQ5J7H3JewHo17jkWxdmr3Aw

https://velferd.no/…/mulig-menneskerettsbrudd-a-nekte-aap-m…

Og gjerne også:

https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2019/09/08/195608901/graverende-forhold-i-moria-leiren-pa-lesvos

https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2020/03/03/195653635/norsk-hjelpeorganisasjon-trekker-frivillige-fra-flyktningleir-etter-angrep?fbclid=IwAR3HoR6HuLpv4oZJuqsk-zBYRfbJBkO4iJx_2rGwdzSz86Kgdk9XuTrIJ4w

DIN TANKE ER FRI 

Din tanke er fri, 
hvem tror du den finner. 
Den flykter forbi, 
slik skygger forsvinner. 
Den kan ikke brennes, av fiender kjennes. 
:/: Og slik vil det alltid bli: Din tanke er fri! :/: 

Jeg tenker hva jeg vil, 
mitt ønske bestemmer. 
I stillhet blir det til, 
i ukjente drømmer. 
Min tanke og lengsel 
vil bryte hvert stengsel. 
Og slik vil det alltid bli: 
Min tanke er fri! 

Og tvinges vi inn bak jernslåtte dører, 
da flykter den vind som tankene fører. 
Fordi våre tanker kan rive ned skranker. 
Og slik vil det alltid bli: 
Vår tanke er fri! 

Norsk tekst: Alf Cranner Tilegnet Amnesty: 

https://www.youtube.com/watch?v=rdSU-Bfav7k


Fremhevet

Skrekk og eventyr for voksne.

Jeg registrerer at Aftenposten gjerne publiserer skrekkhistorier og eventyr for tida, siden de først slipper til Fjordmann for å fôre de høyreekstreme kreftene i vårt land, deretter slipper til et god-natt-eventyr for de som bruker privatklinikker og privatpraktiserende leger når de blir syke og trenger lege?…

https://www.aftenposten.no/a-magasinet/i/8mo5aW/pasienten-har-alltid-rett

For skulle det våset vært sant, så ville det for det første vært svært så enkelt å bytte fastlege i eningen, det er det IKKE, for der er det lange ventelister som regel… det er det første punktet jeg kan se, blant svært så mange.

Her en reaksjon på artikkelen, fra legehold:

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/LAG0qJ/aftenpostens-legeroman-mjoelstad-roenneberg-myklestul-og-getz

Så jeg antar dermed at i Aftenposten sin redaksjon er de aldri syke, for var de det, så ville de fått med seg hvordan virkeligheten på fastlegekontorene er. (sarkasmevarsel). Men altså, prosessen(e) mot uføretrygd er rett og slett ikke sånn som det beskrives i den kronikken. Og man trenger ikke ta mitt ord for det, engang, prosessen slik den er ment å være, den er godt beskrevet i NAV sine egne sider på internett, samt i trygdeloven!

Her:

https://www.nav.no/no/Person/Pensjon/Uforetrygd

Imidlertid så er det ikke slik det er, i NAV, at rettssikkerheten nødvendigvis er den som er rådende i NAV.

Hos trygderetten og i lagmannsrett kan man finne saker på saker på saker, der man har funnet å kunne overprøve NAV sine avslag og sende sakene tilbake til NAV for fornyet behandling, altså der NAV-brukerne har fått medhold. Regjeringa har strammet inn på trygderettighetene, og neppe da heller i overensstemmelse med verken menneskerettighetene eller EØS-avtalen.

https://aap-aksjonen.no/aap-aksjonen-har-varslet-riksadvokaten/

https://aap-aksjonen.no/aap-innstrammingen-i-strid-med-menneskerettighetene/

Her er Elisabeth Thoresens (i AAP-aksjonen) sin reaksjon på den litt særegne fortellerlysten: https://www.facebook.com/groups/277768765922577/permalink/1029599800739466/

Og her to andre reaksjoner, den første til kronikken Pasienten har alltid rett og den andre til Aftenpostens publikasjon av Fjordmanns meninger.

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/1n31mB/totalt-misvisende-om-norske-stoenadsmottagere-anna-serafima-s-kvam?fbclid=IwAR3DLKkUZHAkrC_PXrnyB_xSFOZ4uRfOeMNsVftVij9vCwstMT3FKy4jGm4

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/kJGj99/det-er-naivt-av-aftenposten-aa-publisere-fjordmans-innlegg-helen-ingrid-andreassen

Intervjumetodikk, journalistisk metode og kilder brukt til å skrive artikkelen Pasienten har alltid rett i Aftenposten er omtalt her:

https://www.facebook.com/bakforsiden/posts/2486237084924947?hc_location=ufi

Se også gjerne Mimmi Kvisvik, forbundsleder i FO

FO-leder: -Nav-brukerne fortjener bedre

Bildet kan inneholde: tekst som sier 'MenneskeMotet Det var ikke ordene metodene eller tiltakene Det var det ene at du vendte ansiktet ditt mot meg og ble til jeg kom krypende ut av skallet og loftet vingene Donnestad'
Fremhevet

Kattungen som trampet.

På gården hjemme hadde vi en kattunge en gang, som var utstyrt med, så vidt jeg kan huske, 6 og 7 klør på føttene, eller var det 5 og 6, montro. Vel, uansett flere klør enn hva som er mest vanlig (4 hos vanlig huskatt, 5 hos skogs-katt). Som resultat av disse ekstra klørne, så ville det være synd å si at den listet seg frem der den kom labbende til frontalangrep på ei tå eller to. Slik er det visst med partiet FRP også, og vi har alle blitt vant med disse tunge føttene… og nå har de trampet seg ut av regjeringa. Denne regjeringa her:

Fra facebook-siden Lilletinget.

Jeg er stygt redd for at denne trampingen bare vil fortsette fram til FRP vokser seg større og sterkere.

Det er nå varslet at Anniken Hauglie kanskje blir tatt vekk som arbeids og sosialminister som del av omrokkeringen etter at FRP gikk ut av regjeringen. Jeg syns vel da at dette må være for dels å feie NAV-skandalen under teppet..? Og ikke bare den mest synlige delen av det hele, heller. Det ser ut til å ha unnsluppet oppmerksomheten blant de fleste at NAV skandalen ikke bare gjelder den største rettsskandalen etter krigen. Det gjelder også i aller høyeste grad organisering og ukultur i NAV, holdningsendringer må til. Man kan kanskje begynne med at politikerne bruker riktige begrep når de snakker om det, jeg har merket meg at selv i kontroll og konstitusjonskomiteens høring om saken, så slapp politikere unna med feil bruk om hva arbeidsavklaringspenger er.

https://www.nav.no/no/person/arbeid/arbeidsavklaringspenger/arbeidsavklaringspenger-aap#chapter-1

AAP er IKKE arbeidsledighetspenger, og det vet de selvsamme politikerne svært godt, i det det jo faktisk er stortingspolitikerne som har laget reglene rundt AAP. Man må ha arbeidsevne nedsatt med minst 50% for i det hele tatt å komme innunder AAP-ordningen, og dette må være dokumentert med lege og/eller spesialisterklæringer.
Som igjen kan bli overkjørt av trygdeleger og spesialister/psykologer/psykiatere betalt for av NAV. Disse trygdelegene, antallet av de, har visst økt dramatisk under den borgerlige regjeringa.

Felles for de ser ut til å være at ingen av disse legene har verken møtt eller undersøkt pasientene de avgir en «faglig» formening om. Jeg vet ikke helt hva jeg skal synes om den etiske standarden til leger som godtar å komme med faglige «synsinger»? rundt pasienter de altså aldri verken har møtt eller undersøkt? Og der de kanskje ikke har fått utlevert den fulle oversikten fra NAV-saksbehandleren, jeg har fått nyss om at det visstnok hender seg at NAV ikke sender over alt av dokumentasjon om trygdemottakerne (legejournaler og lignende) til de rådgivende legene/spesialistene.

https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/sv-kommer-til-a-holde-erna-ansvarlig-for-nav-skandalen-1.1652504#cxrecs_s

https://hannekarisblogg.net/2019/12/03/aap-aksjonen-trygderettsadvokat-slar-alarm/

https://aap-aksjonen.no/lo-advokatene-kritiske-til-navs-bruk-av-legeuttalelser/?fbclid=IwAR1HXpz5YGghsWUmgN6tp0yebF3ybogv_Y1Bt3LOTgNobi-xrbfd78PtGB4

Tvangssteriliseringlovene gjenninnført?

https://aap-aksjonen.no/vare-historier/?fbclid=IwAR3FZ99QsdEPkOBQEbeYZ_R4pfj_dweWGalPoRGSjDgyErBJCdc3cJIf9M4

Se også gjerne:

https://www.dagbladet.no/nyheter/vil-overkjore-ropstad/71982589

https://hannekarisblogg.net/2019/11/05/hvorfor-verden-gar-ad-undas/

Fremhevet

Den mørkeste time.

Jeg har nokså nylig sett en film om Winston Churchill, og om hans mørkeste time i forkant av å skulle beslutte seg om hvor vidt han, og den britiske regjering, skulle inngå i fredsforhandlinger med Tyskland og Adolf Hitlers regjering. Medlemmer av hans regjering ønsket å ville åpne fredsforhandlinger fordi de ikke trodde de kunne vinne 2. verdenskrig, og ville derfor se hva slags tilbud Hitler og hans regjering kunne tilby. Å fortsette krigføring mot nazismen og fascismen ville på dette tidspunktet i verdenshistorien bety en kamp og en krig stående nokså alene, kun med Frankrike som fortsatt relativt solid støttespiller, USA var fremdeles nøytralt og altså ikke med i krigen ennå, ei heller Sovjetunionen, og mange av Europas stater var allerede okkuperte av Tyskland, inkludert Norge.

Mer om 2. verdenskrig her:

https://snl.no/andre_verdenskrig

Hitler hadde Italias Benito Mussolinis regjerings støtte, og dessuten fra 1939 også Slovakia. Og man ville høyst sannsynlig kunne lide et forferdelig nederlag i kampen mot nazismen og fascismen.

Det var en svært vanskelig beslutning, men til slutt tok Winston Churchill den til deler av folket, han tok seg like godt en tur med T-banen, og forhørte seg med de reisende den dagen, hva de syntes. Der var stemningen helt entydig, han og den britiske regjeringa burde ikke gi seg.

Deretter ga han sin beslutning, via en tale som senere ble bedømt til å være en av verdens beste og mest inspirerende taler. En tale som vakte stor begeistring, og regjeringa valgte så å stille seg bak Churchills valg. Talen om aldri å gi seg. Jeg kan anbefale filmen på det varmeste, der man også kommer nærme innpå de mest sentrale menneskene Windsor Churchill, med hans, kong Georg VI, og andre politikeres mange underfundigheter, særheter og munnhell. Filmen heter «The darkest hour»

Hele Winston Churchills tale, tror jeg, i det britiske underhuset, den 4. juni 2940: https://winstonchurchill.org/resources/speeches/1940-the-finest-hour/we-shall-fight-on-the-beaches/

Audio (muligens ikke hele): https://winstonchurchill.org/resources/speeches/1940-the-finest-hour/we-shall-never-surrender/

En del Churchill sitater og andre gode sitater finnes her:

Sitater

Fremhevet

Klassejus på kryss og tvers – Nav-skandalen.

Jeg våger meg litt utpå med å tippe at dersom det hadde vært 75 hvitsnipper som hadde blitt utsatt for justismord, og 2400 hvitsnipper som hadde fått feilberegnet skatten sin og bedt om å betale tilbake på feilaktig lovgrunnlag, så ville regjeringa allerede vært felt! Så ja, #klassejus og dessuten, hva med konseptet, altså, om lik #menneskeverdi ?

NAV-skandalen viser vel, hvis jeg har skjønt det riktig, at om man har en døende søster i Washington, så må man fremdeles be om lov av NAV til å besøke henne (inkludert å stå flere dager i telefonen for å forsøke å få tak i saksbehandler hos NAV), dersom man går på sykepenger, pleiepenger, eller har arbeidsavklaringspenger fra NAV.

Og går besøket da ut over aktivitetsplanen man har, så får man kanskje uansett ikke lov til dette, uavhengig av om dette er innenfor EØS-landene, reise til og opphold i USA eller i andre land.

Og har man uføretrygd som ung ufør kan man ikke besøke henne, sammenhengende, i mer enn 6 måneder om gangen innenfor EØS områdene eller utenfor EØS-, uten å miste ung ufør-tillegget. Det har man etter min erfaring neppe økonomisk frihet nok til å gjøre, dersom dette ung ufør-tillegget da blir tatt vekk permanent.

Spørsmålet mitt blir da om norsk lovverk følger menneskerettighetserklæringene, som vi som nasjon altså også (i tillegg til EØS-avtalen) har forpliktet oss til å følge. Og på stortinget og i regjeringa har man jo i alle år vist uvilje mot å ville skrive inn CRPD i norsk lov!

Men norsk demokrati og selvstyre er ikke nødvendigvis?, allikevel, til hinder for å skrive fornuftige lover og regler, da…? Og å gi ressurser nok til NAV for å gjøre det litt enklere å få tak i NAV-saksbehandleren sin? Og man følger heller ikke CRPD (menneskerettighetskonvensjonen for mennesker med funksjonsnedsettelser) her i landet, selv om man har forpliktet seg til det, bare se på vergemålsloven, blant annet.

FNs menneskerettighetskomite har i mange år allerede kritisert oss for ikke å skrive om vergemålsloven til å bli en lov om beslutningsstøtte. Det å være for eksempel voksen utviklingshemmet er jo ikke ensbetydende med å være umyndig, men i Norge kan det være det. Og hvis jeg altså var utviklingshemmet, så ville jeg kanskje ikke engang fått lov til å besøke en døende søster HER, uavhengig av lengden på besøket, og det selv om den døende søsteren befant seg i samme by eller bygd som meg… sånn apropo.

For her har visst vergen all makt til å sånn bestemme det. Litt avhengig av i hvilken kommune jeg da måtte bo og befinne meg. Verstingen her er visstnok, i følge NFU, Innlandet fylkeskommune.
Noe FN altså kritiserer oss rettelig for.

Her fra NFU (Norsk forbund for utviklingshemmede):

http://www.nfunorge.org/om-nfu/nfu-bloggen/rettslose-og-umyndig-gjortny-side/

Og har man bruk for praktisk bistand, så må man jo kanskje ha med seg assistent på det besøket til USA, og da må man ha spart opp nok penger, og ikke minst assistent-timer, til at det skal kunne la seg gjennomføre å få besøkt den søsteren…
Her litt om kommunal feilberegning av egenandeler for praktisk bistand til hjemmeboende voksne barn:

https://fryvil.com/2019/11/26/egenandel-for-voksne-hjemmeboende-barn/?fbclid=IwAR1Pl0mXdg_wOIZuRfppqtxCV_fEeA8T3_6Cahctxaem0Kk8A35AnlfMafQ

Se også gjerne her, for å få en dypere forståelse av blant annet nevrodiversitet:

https://hannekarisblogg.net/2019/10/19/ung-ufor-eller-ei/

https://hannekarisblogg.net/2019/11/05/hvorfor-verden-gar-ad-undas/

Annet av interesse kan kanskje være:

https://hannekarisblogg.net/2019/02/24/usynligheten-mens-politikerne-ser-vekk/

Se oss politiker ! Nevrodiverse barn og unge trenger tilrettelegging og aksept – underskriftkampanje:

https://www.underskrift.no/vis/7651/

https://www.youtube.com/watch?v=0j1DwcA_pLU

#nevrodiversitet #neurodiversity #Nevrodiversitetsbevegelsen

Fremhevet

Bulldoser’n og snegla (meg)

Hva er mekanismene bak at så mange hvite middelaldrende menn misliker Greta Thunberg, montro? Er det noe slags mønster der som kanskje jeg også bør bli obs på, liksom, siden jeg også har asperger?… Hvis det har noe med den saken å gjøre? Her i hvert fall Tony Attwood, en av verdens mest anerkjente eksperter på asperger syndrom, om nettopp Greta Thunberg.

https://www.youtube.com/watch?v=VWAkNEws5Pk

Og fra den videoen, oversatt av meg:

Tony Attwood: «Autisme er en annen form for persepsjon, tenkning, læring og å forholde seg til andre mennesker, men det er IKKE en psykisk lidelse/sykdom.»

på engelsk her: «Autism is a different form of perception, thinking, learning and relating, but it is NOT a mental illness» – Tony Attwood.

En del ganger føler jeg nemlig at jeg blir misforstått med vilje, og folk kjører bulldoser over meg, antakeligvis litt selvforskyldt, muligens, fordi jeg har blitt konfronterende eller utålmodig, kanskje litt av en dampveivals selv, når jeg egentlig bare ønsket å bringe noe opp til debatt. Og jeg blir defensiv og trekker meg da inn i skallet mitt igjen. Som sneglen.

Denne: https://hannekarisblogg.net/2018/11/17/sneglen-i-sitt-hus-nar-himmelen-faller-ned/

Det er muligens ikke verdt å gruble alt for mye på, det der, men stusse litt kan man jo, da, og jeg greier ikke å unngå å bli såret av det, heller. Noen ganger dypt såret.

Det menneskelige eksperiment skal ikke være enkelt, og det eneste sikre er at ingen lever evig. Selv om man kan drømme om det. Skjønt drømme, det ville vel høyst sannsynligvis vært et mareritt av dimensjoner, det.

Ut i fra statistisk beregning skal visstnok ca. 1% av verdensbefolkningen tilhøre autismeminoriteten (forsiktig estimat, noen antyder også så mye som 1 av 80), men prosenttallet 1 er tatt fra Autismeforeningen i Norge.

https://autismeforeningen.no/informasjonsmateriell/autismespekteret-intro/

Underskriftskampanje: Se oss politiker ! Nevrodiverse barn og unge trenger tilrettelegging og aksept:

https://www.underskrift.no/vis/7651/

https://www.facebook.com/nevrodiversrebell/

Her en verdensbefolkning-teller:

https://www.worldometers.info/no/

Her en sang fra 80-tallet, fra albumet Forever Young av Alphaville (1984):

Fremhevet

Legenden om de fire adventslysene.

Legenden om de fire adventslysene
Fire lys brant på adventskransen. Det var helt stille, så stille at man kunne høre lysene snakke til hverandre.

Det første lyset sukket og sa:

«Mitt navn er fred.

Jeg skinner klart, men menneskene vil ikke ha fred, de vil ikke ha meg.»

Lyset ble mindre og mindre…

Til slutt sluknet det helt.

—-

Det andre lyset sa:

«Mitt navn er tro.

Men jeg er blitt overflødig.

Menneskene vil ikke vite av Gud lenger. Det er meningsløst at jeg brenner.»

Så sluknet det andre lyset.

Bedrøvet og med lav stemme sa det tredje lyset:

«Mitt navn er kjærlighet.

Jeg eier ikke lenger kraften til å brenne.

Menneskene overser meg. De ser bare seg selv og ikke de andre som de skulle elske.»

Også det tredje lyset sluknet.

Da kom et barn inn i rommet, så på lysene og sa

«Dere skal da lyse og ikke slukne»
med øynene fulle av tårer.

Da hørtes plutselig stemmen til det fjerde lyset:

«Vær ikke redd!

Så lenge jeg brenner, kan vi tenne de andre lysene igjen.
Mitt navn er håp»

Og barnet tok en flamme fra håpets lys med en fyrstikk og tente igjen alle de andre lysene.


-Ukjent (for meg) forfatter

God advent.

Fremhevet

Selvstyre er vel-styre?

Jeg er litt i tvil for tida… skal jeg være glad eller bestyrtet over at statsministeren skal gjennomgå alle departementer med lys og lykte for å finne ut om Norge holder seg innenfor EØS-reglene, montro?… Jeg er ikke glad i EØS-avtalen i utgangspunktet, for det truer selvstyret her til lands.

Man er jo vant til å tenke at her i landet er stortinget den lovgivende, bevilgende og kontrollerende makt, regjeringen er den utøvende makt, og domstolene er den dømmende makt som også kontrollerer at grunnloven er blitt fulgt. Mer om dette her: https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Storting-og-regjering/Fordeling-av-makt/

EØS-avtalen rokker ved alt dette, idet det er EØS-reglene som står over norske lover og regler i de tilfeller der disse reglene kommer i konflikt med hverandre.


Noen ganger kan jo det være bra, hvis EØS-reglene er bedre og mer rettferdige, sånn som i den nylige NAV-skandalen.

https://hannekarisblogg.net/2019/11/28/nav-skandalen-kan-bli-et-vitnesbyrd-om-tillit-pa-ville-veier-skriver-grete-brochmann-i-morgenbladet/

https://hannekarisblogg.net/2019/11/11/dette-er-bare-toppen-av-et-digert-isfjell-av-nav-feil/

https://hannekarisblogg.net/2019/11/11/drammenskvinne-ville-besoke-doende-soster-men-nav-sa-nei-dagsavisen/


Men det trenger jo ikke alltid være tilfelle, at EØS-reglene er bedre enn norske lover og regler, og i mellomtiden forårsaker EØS-frislippet av arbeidskraft over grensene til sosial dumping og billigsalg av norske ressurser. Fri konkurranse vinner fram i anbudskonkurransen, noe som allerede har medført at internasjonale konsern knocker ut lokale bedrifter på pris, selv om kvaliteten på tjenestene eller varene måtte være bedre i andre bedrifter som også har levert inn sine anbud.


Og det er farlig, i Nord-Norge har man jo sett at dette har satt luftambulansetjenesten i fare.

Man har ikke hatt folkeavstemming over EØS-avtalen, så det er fremdeles et åpent spørsmål, om folk vil ha den eller ei, i det vi som befolkning faktisk har sagt nei til EU hele 2 ganger. I 1972 var jeg 5 år og stemte ikke, men i 1994 stemte jeg nei!

At man så har stemt på partier som er for EU, er ikke det samme som at man har stemt for at EØS-avtalen skulle innføres, nødvendigvis.

Jeg mener at dette fremdeles er et uavklart spørsmål.

Jeg er ikke imot ALLE internasjonale overenskomster, jeg ser fram til at menneskerettighetserklæringene og flyktningkonvensjonen kan gjennomgås like nøye som Erna nå vil påse at EØS-avtalen er fulgt.

Og jeg vil at alle menneskerettighetserklæringene skal skrives inn i norsk lov. Samt flyktningkonvensjonen, dersom ikke hele denne er skrevet inn.

Her litt om flyktninger:

https://www.dagbladet.no/nyheter/ny-forskning-knuser-flyktningteori/71855418

https://www.vl.no/verdidebatt/udi-setter-barns-utvikling-liv-og-helse-i-fare-1.1623247

Og her Elias med arabisk tekst:

https://www.nrk.no/buskerud/laget-arabisk-versjon-av-bremnesvise-1.12882679

Ta det på alvor.

Å ta mennesker med funksjonsnedsettelser på alvor er å erkjenne det tap av funksjonsevne mennesker med nedsatt funksjonsevne har, og deretter jobbe, i samfunnet, for å gjøre det tapet så lite vesentlig og betydningsfullt som mulig.

Her to underskriftskampanjer i så måte, en for å skrive CRPD inn i norsk lov, den andre om tilbakeføring av NAV til trygdekontor, aetat og sosialkontor. Hovedårsaken til fattigdom (og utenforskap) verden over, også i Norge, er nedsatte funksjonsevner.

Skriv gjerne under og del disse to underskriftskampanjene: https://www.opprop.net/norge_ma_ta_fns_konvensjon_om_rettighetene_til_mennesker_med_nedsatt_funksjonsevne_crpd_inn_i_norsk_lovverk
https://www.opprop.net/nav_ma_opploses_og_tilbakefores_til_trygdekontor_aetat_og_sosialkontor?s=65108592

Her fra min egen gruppe med utenforskap; mennesker med ASD og andre former for nevrobiologisk annerledeshet i hjernestrukturen, en hilsen fra Greta Thunberg på autismedagen i år, en jeg kan skrive under hvert ord av.

Og her nok en underskriftskampanje. «Se oss politiker ! Nevrodiverse barn og unge trenger tilrettelegging og aksept» :

https://www.underskrift.no/vis/7651/

Mer om det med EØS her: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/zGwxd5/slaar-full-nav-alarm-alle-departementer-skal-under-lupen

https://www.tv2.no/a/10887329

https://neitileu.no/kampanjer/4-grunner https://neitileu.no/aktuelt/eos-avtalen-fremmer-sosial-dumping-og-oker-klasseskillene https://neitileu.no/kampanjer/vi-trenger-deg-som-medlem

Fremhevet

Når ærlighet er best

Er det flere av dere som har vært borti diskusjoner dere har sett eller selv vært innblandet i, der det er brukt motargumenter som «du er gammeldags», «du har gammeldagse holdninger», eventuelt «du er reaksjonær» etc etc?

Jeg har ikke ofte det, faktisk bare i en eneste diskusjon, tror jeg, for noen dager siden (5-6 dager siden, tror jeg det var). Sett sånne typer argumenter bli benyttet, derimot, har det ofte hendt at jeg har.

Andre varianter kan eksempelvis være å si at noe er bra.

Gjerne også etterfulgt av «Det er svært grovt eller grovt av deg å sammenlikne dette med/påstå at» etterfulgt av ett eller annet.

Vit da at disse dels er himla dårlige argumenter, uansett om de måtte stemme eller ei, for 1)ting som er gammeldagse kan være like bra eller like dårlige som nyvinninger. OG 2)det blir nok svært ofte brukt i stedet for den mer uhøflige varianten sånn som å be deg holde kjeft eller liknende. Og 3) de er ikke logisk eller rasjonelt funderte. Og 4) skal du si at noe er bra, eller grovt/svært grovt, så må du sammenlikne det med ett eller annet for at det skal kunne ses som et logisk argument.

Her, blant annet, også om hersketeknikker ofte benyttet overfor minoriteter:

1. Innta en opphøyet og gjerne belærende posisjon.

2. Blås opp ett eller to utsagn som du forsøker å plukke fra hverandre, og helst latterliggjøre.

3. Overse alt du ikke bryr deg noe særlig om – det vil si alt det hun du angriper så hardt, faktisk var ute etter å formidle.

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/8mVbOE/rasisme-debatten-hva-har-skjedd-med-viljen-til-aa-lytte

Albert Einstein om teknologisk fremskritt og vitenskap:

Teknologisk fremskritt er som en øks i hendene på en patologisk kriminell

Det viktige er å ikke slutte å stille spørsmål

Vi kan ikke løse problemer ved å bruke den samme tankegang som vi brukte da vi skapte problemene.

Dire Straits: Industrial disease:

https://www.youtube.com/watch?v=fUUdax5VFMQ&feature=emb_err_watch_on_yt

Fremhevet

Noen er viktigere og mer verdt enn andre?

Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred, står det i diktet og sangen «Til ungdommen». I dag vil jeg utfordre deg/dere på det med menneskeverdet.

Dessverre er det visst ikke sett på som like viktig på ALLE områder, det med å beskytte mennesker mot eventuelle overgrep?

Selv tilhører jeg autismeminoriteten i samfunnet (ca 1% av befolkningen), jeg har asperger syndrom, og er arbeidsufør, jeg har uføretrygd som ung ufør. Men greier ikke å la være å engasjere meg sosialt av den grunn.

Så hva er ditt syn på den type terapi som går innunder ABA eller EIBI (Early Intensive Behavioral Intervention)? Som også benyttes i Norge.

Her en ekstremvariant av ABA, en type «konverteringsterapi» eller «normaliseringsterapi», en terapimodell (ABA= Applied Behavior Analysis ) som IKKE har vitenskapelig opphav og fundament, i det det faktisk ikke eksisterer noen form for «terapi» mot autisme som er vitenskapelig godkjent, det finnes kun tilretteleggingsmodeller.

https://www.youtube.com/watch?v=A7hklHN-qqY

Å påstå at man skulle kunne «behandle» autisme, mener jeg er like ufornuftig som å påstå seg å kunne behandle medfødt blindhet. Og så vidt jeg vet, har jeg vitenskapen bak meg i den «meningen». Slik hjernen er skrudd sammen ved ASF/ASD, slik er den bare. Det er ikke det samme som at ikke også autistiske mennesker skal kunne utvikle seg, lære og ha et tilpasset individuelt opplærings-opplegg.

Autistiske mennesker, uavhengig av gradering, har så vidt jeg har skjønt like mye vekstkapasitet, læringskapasitet og læringspotensiale som allistiske (såkalt normale) mennesker, selv om milepælene kanskje ikke alltid ser helt slik ut, og kan inntreffe senere i livet enn hos den øvrige befolkningen.

Her også om ABA i Norge: https://issuu.com/autismeforeningen/docs/aid_2016-3press-sider_v2_issuu

Og her om EIBI:

https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/autismespekterforstyrrelser-eibi-early-intensive-behavioral-intervention

Selv er jeg for nevromangfold, men dermed da sannsynligvis imot ABA, som jeg på en måte selv har gjennomgått, en selvanstaltet variant, i håp om å passe bedre inn, men som også gjorde at jeg mistet mye av livslykken og en god del av selv-verdet. Jeg skriver om dette blant annet her: https://hannekarisblogg.net/2019/11/03/foler-du-deg-hoyt-fungerende-lavtfungerende-eller-bare-aspergersk/

Hvis EIBI i Norge fungerer som tilrettelegging og tilpasset opplæring av den enkelte, så antar jeg det er bra. Men ikke hvis det hindrer autistisk egenart og egenverdi, i form av at mennesker med autisme skal kunne stimme, og eventuelt vifte med armene, i det hele tatt kunne være seg selve, med den egenart man har.

Hvorfor? Stimming er nyttig for å regulere følelser og håndtere stress. Og selv stimmer jeg også, dog ikke ved å rugge, vifte med hender eller andre veldig åpenbart autistiske måter, mine former for repeterende adferd foregår dels oppi topplokket, ved repetering av skripting, blant annet, og ved å bevege føtter og legger, samt tvinne hår, tvinne fingre, og flippe fingre. Og jeg VET at dette regulerer følelser og er stressregulerende hos meg.

Her også Tony Attwood om jenter med ASD:

https://www.youtube.com/watch?v=wfOHnt4PMFo

Og her om gutten på luftmadrassen, fra 4. nov. 2019:

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/GGX1qx/gaar-ut-mot-ropstad-etter-gutten-paa-luftmadrassen-han-maa-ta-ansvar?fbclid=IwAR1tBGwZ0POyqzOJX1PCQjj5yw47Ky1ceG_8LmuDEM6IUKESrEVlTgmiYRA

Her en underskriftskampanje for tilrettelegging og aksept:

https://www.underskrift.no/vis/7651/?fbclid=IwAR1jM8Du6tASAOfo6vMuvaNQXRrMMxxZU2cnAyE_dYyKuBtcxBFewKVR6B4

Og her også en aktuell sak om tvangsflytting av utviklingshemmede: http://www.nfunorge.org/Om-NFU/NFU-bloggen/lagmannsretten-godtar-tvangsflytting-av-utviklingshemmede-i-vaga/?fbclid=IwAR0YfYsMX2G4nN78c8A0e7vjC8Zj5eq93IZmA3ATszLpYHFNH5KMbWWYdUY

Fremhevet

Dette landet er ikkje eit fengsel. Av Arnljot Eggen (1923 – 2009)

DETTE LANDET ER IKKJE EIT FENGSEL

Dette landet er ikkje eit fengsel
Teoretisk kan du dra kvar du vil
Om direktørane ser positivt på utviklinga
står det deg alltids fritt å meine noko anna
Alle kan klatre ein stubb i systemet
Dersom dei sver at det ikkje finst skilnad og klasser
kan dei iallfall bli underbetjentar
Mest sjølvfortent er det framleis å hamne på botnen
Reglementet er liberalt
Kulturaktivitetar for alle
er jamstelt med roande piller og sprøyter
Demonstrasjonar er tilletne
Aggressiviteten treng sine kanalar,
demokratiet sitt alibi
Ungdomsopprør i ulike retningar
er så å seia ønskeleg
Berre det ikkje får ei retning
Og berre ikkje dei nøvendige
dei som held hjula i gang
set seg og krev sin rett,
ein fridom som trugar systemets grunnlag
Da
blir det mumlande samtaler på det hemmelege
kommunikasjonsnettet
og skjerpa vakthald
Brått ser dei innesperra
vakttårna, piggtråden, murane, schäferane
og eit veltrimma terrorpoliti

– Arnljot Eggen (1923 – 2009)

Fremhevet

Hvorfor verden går ad undas

Her kommer en liten teori. Ironi/sarkasme-varsel. (og intet av understående er ment som hets eller mobbing av noen som helst, heller):

Bakgrunnshistorikk:

Man har i de siste tiårene skviset svært mange autistiske mennesker ut av skoleverket og/eller arbeidslivet.

https://hannekarisblogg.net/2019/02/24/usynligheten-mens-politikerne-ser-vekk/

De som hadde noe liv igjen i seg, fikk den resterende gnisten som hadde overlevd grunnskole, eventuelt videregående skole og eventuelt høyere utdanning trøkt ut av seg ved å ha blitt sendt av NAV på arbeidstiltak til kassa på Super’n, kassa på jernvaren, eller andre dårlig tilrettelagte, og altså dårlig spesialtilpassede arbeidsplasser. Lagerarbeid, arkivering o.a. derimot, det tror jeg fint kunne fungert, i hvert fall utrolig mye bedre. Og med gode, individuelt tilpassede arbeidsinstruksjoner, antakeligvis også en god del typer gårdsarbeid, eksempelvis.

Hva skal til? Her en meget god oversikt over både styrker og svakheter som kan finnes, når man har asperger syndrom/autisme:

https://autismeforeningen.no/2017/05/04/arbeidssokere-med-asperger-syndrom/

Dermed har det eksempelvis blitt færre igjen til å finlese og eventuelt tyde eller skrive sammendrag av lange rapporter, sånn som lange anbud, lovtekster, klimarapporter og politiske rapporter fra borgerkrigsområder. Det har muligens oppstått mangelvare i den noenlunde seriøse delen av media på journalister som kan stille kritiske samfunnsspørsmål og dermed hjelpe til med å beskytte enkeltindivider mot maktovergrep. I sikkerhetstjenesten mangler man visstnok IKT eksperter. 

Man havner så på uføretrygd etter 3-4 opp til mange års tid, med uførevedtak fra NAV, men fordi man har holdt ut i den allistiske verden så lenge, så får man det ikke beregnet som ung ufør, fordi det sitter en person bak skrivebordet som holder pekefingeren opp i været og forsøker å finne vindretningen for å vurdere om det er en «alvorlig grad» av asperger syndrom vedkommende har?

autisme

Å holde ut, det er det høyst sannsynligvis svært mange andre som har gjort, også, med andre tilstander/sykdommer/lyter/skader/ og/eller funksjonsnedsettelse(r) i arbeidslivet ofte, og fordi man har gjort det, så blir man straffet av NAV med ikke å få beregnet AAP eller uføretrygden minst etter ung ufør-paragrafen, selv om man tilfredsstiller kravene til å få innvilget uføretrygd og altså får vedtak, sånn etter hvert, på det. Og selv om det er godt dokumentert at man var arbeidsufør før fylte 26 år.

Den eller de som skrev og tegnet dette her, har muligens ikke hatt noen søknad inne hos NAV hjelpemiddelsentralen, og dermed fått vite i klartekst i avslaget, at en spade er ikke noe man kan få derfra, for en spade er noe som er i allment eie i befolkningen, og dermed ikke definert som noe hjelpemiddel.

Mer om det med uføretrygd og alvorlighetsgrader her:

https://hannekarisblogg.net/2019/10/19/ung-ufor-eller-ei/

https://hannekarisblogg.net/2019/11/03/foler-du-deg-hoyt-fungerende-lavtfungerende-eller-bare-aspergersk/

Her Snorre Valen med litt kritikk av media i forbindelse med den nylige NAV-skandalen, som elite-Norge muligens/muligens ikke, tror bare omhandler de som trodde de kunne dra til andre EØS-land, og så ble slengt i fengsel og med svære tilbakebetalingskrav:

https://www.medier24.no/artikler/nav-skandalen-rammer-ogsa-norske-medier/477981

https://www.youtube.com/watch?v=UIzw6NxM6zE

Us and Them

Us and them
And after all we're only ordinary men
Me, and you
God only knows it's not what we would choose to do
Forward he cried from the rear
And the front rank died
And the General sat, as the lines on the map
Moved from side to side 
Black and Blue  
And who knows which is which and who is who 
Up and Down 
And in the end 
it's only round and round and round  
Haven't you heard it's a battle of words 
The poster bearer cried 
Listen son, said the man with the gun 
There's room for you inside 
Down and Out  
It can't be helped but there's a lot of it about
With, without 
And who'll deny that's what the fightings all about 
Get out of the way, 
it's a busy day 
And I've got things on my mind 
For want of the price of 
tea and a Slice 
The old man died

fra The dark side of the moon-albumet. Pink Floyd. -Richard William Wright, George Roger Waters

Det finnes lyspunkter

Man har jo alltids Greta Thunberg, da, og artister som Eminem, men han var eller er nok muligens litt for opphengt i å tjene penger (det er menneskelig og også høyst forståelig) og Bill Gates er for tiden for opptatt med å dele ut vaksiner (NB: det er ubekreftet, tror jeg, at Gates, eller Steve Jobs, for den del, har noen former for autisme).

Imidlertid: Andre kjente mennesker som det er bekreftet har ASD er kjendisene Darryl Hannah, Wernon Smith, Dr. Temple Grandin, Stephen Wiltshire, Gary Numan, Kurt Arve Washburn, Gro Dahle, Tim Page og andre, og noen flere kan du finne, eksempelvis, her: https://autismeforeningen.no/akershus/kjendiser-og-rollemodeller-med-asd/

Sånn at noen finnes det jo igjen, av oss, ute i arbeidsliv og en del til og med på toppen av samfunnspyramiden.

Men før det blir flere av oss ute i samfunnslivet og med reell innflytelse ut over stemmeretten, i påvente av at Anniken Hauglie havner tilbake på stortinget, og Sigrun Vågeng går av med alderspensjon eller havner i en eller annen gullkantet posisjon utenfor NAV, så kan vi jo se og lytte til dette:

Fra nytt på nytt, NRK den 1. nov. 2019, lite utdrag:

Fremhevet

Føler du deg høyt fungerende, lavtfungerende eller «bare» aspergersk?

Om alvorlighet og fungeringsevne på autismespekteret.

Hva asperger angår, så tror nå jeg at hvis man får den diagnosen, så ER det presumptivt alvorlig, spesielt kan det gjelde jenter, men så er det dessverre ikke forsket så mye på jenter. Det er høyst alvorlig, på et dypt personlig plan, å være annerledes strukturert i hjernen enn andre. Jeg ønsker jo en verden der man allikevel kan benytte seg av de ressursene som autistiske mennesker besitter, for de kan være betydelige, men det blir for vanskelig for altfor mange å være i helt ordinært arbeidsliv, uten spesiell tilrettelegging og skjerming, sånn at man ikke blir mentalt utbrent.

Og det er vanskelig og frustrerende å møte slike kommentarer, som sånne om at man er velfungerende fordi jeg ser på meg selv som bedre fungerende den gang jeg ofte kunne være i min egen fantasiverden, fordi det føltes langt, langt bedre, og jeg følte meg mer hel!

Traumerei av Schumann:

https://www.youtube.com/watch?v=t3GTg18Js-w

https://hannekarisblogg.net/2019/10/28/som-en-vit-liten-strumpa/


Her ask an autistic (Amythest Shaber) om det med at disse stemplene som enten lavtfungerende og høytfungerende kan være skadelige, rett ut sagt, for autistiske mennesker, både for de som blir stemplet som såkalt «lavtfungerende» og for de som blir stemplet som såkalt «høytfungerende».

https://www.youtube.com/watch?v=RLJXqlOPZ5U

Selv mener jeg å huske at det preget meg allerede i barnehagen (jeg gikk i musikalsk barnehage, nå ville man vel kalt det park, det var ikke så vanlig å gå i barnehage på slutten av 60 tallet og begynnelsen av 70-tallet). Og jeg prøvde iherdig på barneskolen, ungdomsskolen, videregående og hele tiden siden, å være som alle andre, jeg apet mye etter broren min og andre, og dette er heller ikke noe som det er lett å legge fra seg, det med å være kameleon, for det er, for alle mennesker, ikke bare aspergere/autister, svært truende å stå utenfor fellesskapet.

Om skripting:

https://www.youtube.com/watch?v=vtbbmeyh5rk&t=211s


Det blir nevnt her, i denne forskningsartikkelen, at ei dame med autisme aldri forsto hvorfor. Det gjorde ikke jeg heller, ikke en gang da jeg faktisk fikk asperger diagnosen, en diagnose jeg aldri før hadde hørt om, dette var i slutten av år 2000, tror jeg, eller i begynnelsen av 2001.

Jeg skjønner det bedre nå, men det er etter svært mye lesning av autismeartikler o.a.

https://forskning.no/hjernen-psykologi/mange-kvinner-skjuler-sin-autisme-sa-godt-at-ingen-forstar-hva-de-sliter-med/1263064

Her også Tony Attwood om jenter med asperger syndrom (ASD): https://www.youtube.com/watch?v=wfOHnt4PMFo

https://hannekarisblogg.net/2019/10/19/ung-ufor-eller-ei/

Ikke av Chopin, men heter Mariage d’Amour, og er av Paul de Senneville:

https://www.youtube.com/watch?v=FItvuYc9VRw

Fremhevet

Ung ufør eller ei?

Det er fullt mulig at det er noen slags sosial regel eller noe annet aspekt jeg har misoppfattet her, så jeg ønsker velkommen en eller annen tolking angående dette jeg har tenkt å ta opp nå. Fordi det kan angå mange.

Hvorfor er da ikke dette en egen sak for politisk diskusjon, og hvorfor ignorerer man det bare?

Og ikke minst, HVA utgjør en alvorlig grad av asperger syndrom, og hvordan avgjøres det om man har en alvorlig grad av asperger syndrom?
Grunnen til at jeg lurer på dette, er at dette har mange med asperger problemer med å få utløst rettigheter til, det med beregning av AAP og uføretrygd etter ung ufør-paragrafen i folketrygden.

Og jeg sikter da til et rundskriv i folketrygden som har vært der lenge, og som jeg mener jeg skrev inn til stortinget om allerede i 2008, og der det står at man skal ha en «alvorlig grad» av asperger syndrom for å få beregnet uføretrygd etter ung ufør-paragrafen, selv om det altså innvilges uføretrygd uansett.

Sånn at dette må vel da primært være et sparetiltak, og jeg setter store spørsmålstegn ved hvordan dette altså avgjøres, det med hvem som faller innunder, og hvem som faller utenfor ung ufør-paragrafen. Hva angår alle sykdommene eller tilstandene som er listet opp i rundskrivet, altså ikke bare ved autismetilstander.

Ung uføre-paragrafen i folketrygden:

https://www.nav.no/no/Person/Arbeid/Sykmeldt%2C+arbeidsavklaringspenger+og+yrkesskade/Relatert+informasjon/ung-ufør–348909

Dette skrivet i tidsskriftet for legeforeningen omhandler rundskrivet med innhold om hvem som har rettigheter til ung ufør:

https://tidsskriftet.no/2001/08/rett-og-urett/hvem-er-unge-ufore

Og jeg etterlyser fremdeles et godt svar på hvorfor vi har to typer beregninger av uføretrygd/AAP for folk som har en alvorlig sykdom/funksjonsnedsettelse/tilstand/lyte/skade, alvorlig nok til å få utløst rettighet til uføretrygd, og som har oppstått før fylte 26 år?!

https://www.youtube.com/watch?v=ymgYEQgSqLI

0g jeg oppfatter den likegyldigheten fra begge sider, også den politiske venstresiden, som pussig, det trigger min sosiale rettferdighetssans, samt at det får meg til å lure på hva jeg gjør feil, annet enn å være omstendelig, da, noe jeg stadig vekk har blitt kritisert for både før jeg fikk asperger diagnose, og etter at jeg ble diagnostisert med det da jeg var 35 år gammel.

Og jeg HAR uføretrygd beregnet etter ung ufør paragrafen, det har aldri vært noe stridsmål rundt det hva angår meg, trygdelegen uttrykte derimot forbauselse over at jeg ikke hadde blitt diagnostisert tidligere. Jeg har ung ufør fordi jeg har kombinasjon invalidiserende angst og asperger (tror man, da, skjønt senere uttrykte en nevropsykolog at angsten min kanskje også var innenfor asperger syndromet, og selv vet jeg ikke hva som er hva). Bare at kognitiv terapi gjorde at angsten min ble verre, noe som heller ikke er uvanlig, derfor har psykiatrien da også sluttet, ettersom jeg har skjønt, å benytte kognitiv terapi dersom man er på autismespekteret.

Siden, i 2011, ble jeg også diagnostisert med en sjelden fysisk sykdom, polykondritt (betennelse i bruskvev), som jeg har slitt med symptomer av siden 18 års alder, men det er en annen historie. Bruskvevsbetennelsen har sendt meg til medisinsk utredning og også innleggelser flere ganger, en gang med hva de først trodde var lungebetennelse, en annen gang med betennelse i hjerteposen, jeg har også hatt hjerteinfarkt (som muligens ikke kommer direkte av polykondritten). Og jeg har artritt som gir smerter og svir i øynene på grunn av stadig tilbakevendende øyebetennelser. Og bruker daglig en del medisiner, deriblant små mengder av kortison og cellegift for å ta vekk de verste symptomene hva polykondritten angår.

Polykondritt kan forekomme i luftveiene og også påvirke hjerte-kar-systemet, samt sette seg hvor som helst i kroppen hvor bruskvev befinner seg (ørene, luftveiene, leddene, nesen, muligens også påvirke hjerteklaffene).

Og bruskvevs-sykdommen utløses av fysisk og/eller psykisk stress.

Første gang jeg oppsøkte lege for dette var så vidt jeg kan huske da jeg var 18 eller 19 år gammel, jeg hadde da hatt «forkjølelse» i flere måneder, med hoste, mye slim og oppkast på grunn av hosten, og trodde selv det kanskje var astmabronkitt, noe det heller ikke var. Jeg har verken astma eller bronkitt. En gang ble jeg også behandlet med et astmapreparat som en sykehuslege satte meg på, og som gjorde at jeg samme natta nesten ikke fikk puste, fordi jeg ikke fikk hostet opp slim, det var en svært ubehagelig opplevelse.

Om kognitiv terapi: https://www.kognitiv.no/kognitiv-terapi/#

Litt om utredningsprosess for autismediagnoser:

Det med gradering av autisme, det er i seg selv vanskelig, fordi alle former for autisme er syndromer, og sammensetningen av de forskjellige hjernekomponentene kan være svært forskjellig fra person til person, og slett ikke alt blir registrert, heller, i løpet av en utredningsprosess.

For å gjøre det, så måtte man sannsynligvis ha observert en person privat, og gjerne over flere dager, og hele døgnet, og det gjøres ganske enkelt ikke, vet jeg, i hvert fall sjeldent med voksne mennesker, og hva barn angår, så baserer man seg i stor grad på foreldres observasjoner. Sånn at å gradere blir vanskelig, når man snakker om forskjellen på epler og appelsiner. Også altså innenfor en og samme diagnose.

Om rettigheter:

I sin tid skrev jeg en artikkel som nå dessverre er utdatert, noen av rettighetene som eksisterte den gang eksisterer dessverre ikke lenger. Her er den: http://autismesiden.no/Page.aspx?id=101

Jeg skrev den artikkelen fordi jeg var lei av å bevitne at mennesker med asperger/autisme ikke fikk god nok veiledning, snarere villedning, av NAV i denne og andre forbindelser.

Litt om autisme/asperger

Ca 1% av befolkningen tilhører, til en hver tid, autismespekteret, og den vanligste diagnosen, da, er asperger syndrom. Her dr. Tony Attwood om det, i forbindelse med Greta Thunberg: https://www.youtube.com/watch?v=VWAkNEws5Pk

Og her om andre jenter/kvinner med asperger syndrom, også av dr. Tony Attwood:

https://www.youtube.com/watch?v=wfOHnt4PMFo

Asperger syndrom/autisme er et syndrom og kan bestå av en rekke handikapp. Det er ikke noen sykdom, det er ikke smittsomt, det skyldes ikke forurensning, sprøytemidler, tungmetaller eller vaksiner, det er medfødt, og det kan ikke kureres!

«It’s a different form of perception, thinking, learning and relating, but it is not a mental illness.»- dr. Tony Attwood. På norsk, oversatt av meg: «Det er en annen form for persepsjon, tenking, læring og det å relatere seg til andre, men det er ikke en mental sykdom» (fra den første videoen over).

Selv tror jeg at jeg har en lett grad av dette med filtreringsvansker akkurat hva det angår, dog betydningsfullt, kan være, i privat sammenheng. Går jeg ned en trapp, må jeg holde i gelenderet, det må også Dan Bull i denne videoen. 

https://www.youtube.com/watch?v=9lxi8ZU1sJ8

Det skyldes noe som fageksperter sjelden eller aldri uttaler seg noe om, men som allikevel har blitt beskrevet av noen som motorisk dyspraksi (motorisk klumsethet hva angår grovmotorikk, finmotorikk, eller begge deler).

For selvsagt bryr ekspertene seg mest om de aspekter ved autisme som angår alle andre enn den som er autistisk, ofte?…? Ikke sånn at jeg ikke bryr meg om å fungere bra sosialt, da, det gjør jeg, men dette er ikke det eneste aspektet ved autisme, autisme er multifasettert, og består som sådan av mange komponenter, det sosiale er en del av det, men bare en del, ikke hele bildet.

Min eksmann kjøpte eksempelvis i sin tid en klø-stav til meg da han gikk dyktig lei av å gjette huden min: «AU!» «Klø hardere!»

Her Amythest Schaber om sensorisk «forstyrrelse»:

https://www.youtube.com/watch?v=upU-dc19Taw

Man kan ha filtreringsvansker hva angår alt av sensoriske og andre slags inntrykk, det med å oppfatte flyktige og diffuse ansiktsuttrykk, blant annet, samtidig som asperger syndrom ofte også kan utgjøre en stor styrke hva angår konsentrasjonsevne og evne til å sette seg inn i en sak man brenner for.

Sånn at det er kanskje (men bare kanskje, det kommer an på om man kan inngå i helt ordinært arbeidsliv eller om man må ha tilrettelegging) ikke noen selvfølge at alle mennesker med ASD skal ha uføretrygd, men noen trenger det, jeg er selv en av de, og statistikk på området, i den grad den eksisterer, sannsynliggjør at ca. 80 % av mennesker med ASD får innvilget uføretrygd.

Og jeg, personlig, har litt nedsatt utførelsesIQ (og nonverbale lærevansker som hører innunder dette, ettersom jeg har skjønt ut i fra hva nevropsykologen min forklarte meg). Analyserer sosiale situasjoner, det gjør jeg til gagns, ja, både før, under og etter, gjerne med repetisjoner, også.

Så kan noen svare meg?

Jeg er sta nok til å ønske et ordentlig svar på dette!

Eminem, som også har asperger, kom ut av «asperger-skapet» i 2013 med låta Wicked ways. Her sangen Legacy av Eminem:

https://www.youtube.com/watch?v=7csKaIhn8NY

Se også:

https://www.dagbladet.no/kultur/aap-er-et-lys-i-morket-for-min-datter/71733912?fbclid=IwAR1Z8kHTme_j3MAN-K9WzEC10RnPt3bd9y7s7u6veDRsJ9GxvG5USQ9-lUc

og gjerne også:

https://www.vg.no/spesial/2019/luftmadrassen/ https://autisticadvocacy.org/stoptheshock/

Og angående #neurodiversity og #diversity her også Eminem:

https://www.youtube.com/watch?v=QbYXwtIxxQc

og «Is homosexuality rationally justified?»:

https://www.youtube.com/watch?v=dN5IBiF4l00

Fremhevet

Når alt blir galt. (Fordi tilliten ikke er der).

Jeg har for lengst funnet ut at uansett hva man gjør, når man har asperger syndrom, så kan det visst oppfattes som galt. Er syndromet synlig, så blir man ofte kritisert for å være akkurat sånn som man er.

Selv om man da gjør  noe riktig for seg selv, og også, faktisk, for alle andre.

Er syndromet usynlig, så får man høre sånt noe som at man kanskje enten ikke er autistisk allikevel, eller at man overdriver behovene sine, så da trenger man kanskje ikke den tilrettelegging som man faktisk allikevel trenger, selv om syndromet ikke er synlig for DEG eller andre.

Jeg måtte, blant annet, si fra meg en samtalepartner i psykisk helseteam her lokalt, fordi hun brukte tiden vår sammen til å «av-diagnostisere» meg. Uansett hva jeg ytret meg om, så var standardreplikken hennes at slik har alle andre det også! Jeg følte nærmest behovet for å renne på veggen etter hvert, fordi jeg visste hun høyst sannsynligvis tok feil. Minstekravet jeg syns jeg må kunne ha overfor ei eller en som skal hjelpe meg å tolke og skjønne andre mennesker, er at vedkommende faktisk gjør det, og ikke forvirrer meg ytterligere! Og snakket med nevropsykologen min om det (hun som hadde satt asperger diagnosen min), og i samråd med henne fant vi ut at det nok var sunnest for meg å slippe å ha mer med den samtalepartneren å gjøre.

72483712_10162563063505158_8479829858371764224_n

Jeg tror kanskje den allistiske («nevrotypiske» eller såkalt «normale») delen av menneskeheten også burde vært diagnostisert, for det er noe dysfunksjonelt ved hele menneskearten! Samtidig som det også finnes funksjonalitet, heldigvis.

Og det har aldri blitt så synlig for meg, dette, som i det siste, med all den hetsen, hatytringene og rent ut sagt mobbingen av Greta Thunberg som foregår i alskens verdenshjørner for tida, både fra den ene og den andre kanten.

Så her kommer hjertesukket mitt:

Kan det gå an å finne inn til, og benytte seg av, den logiske og saklige delen av menneskearten og menneskehjernen en eller annen gang, muligens ikke alt for langt fram i tid?

Saklig orienterte og -anlagte mennesker finnes det både innenfor den allistiske og den autistiske delen av befolkningen, sånn apropo.

Og dette skal man da vitterlig kunne greie å komme fram til uten å mene så mye som en millimeter om hva verden bør/bør ikke foreta seg for å nå (eller gi blaffen i) klimamålet! 

Og mobbing, hets og annen faenskap burde man uansett holde seg for god til, fordi at sånn er det bare! ❤

 

Her Dan Bull med et autistisk selvportrett:

Og her om viktigheten av å ha tillit til hverandre:

 

Se og les gjerne også (og aller helst hele):

FNs klimarapport (IPCC) fra 2018

Greta Thunbergs tale (hele) i FN den 23.09.2019

Fremhevet

Skrikende behov for varig tilrettelagte arbeidsplasser.

Ok, her litt om hva jeg mener. (kan inneholde sarkasmer) Jeg blir liksom så varm om hjertet (not) over den «omtanke» og «bekymring» i media som blir Greta Thunberg til del. Når den brutale sannheten er at de egentlig gir faen, eller bruker det som strategi for å bekjempe henne, fordi hun er budgiver for det som faktisk er en realitet!

https://www.ipcc.ch/sr15/

Og hva som virkelig gjør meg pissed er at disse heller ikke ser at bak GT sitt sinne ligger det en uforbeholden kjærlighet. ❤ Kjærlighet, kjærlighet og atter kjærlighet! ❤ ❤ ❤

Og dette med kjærligheten er noe jeg syns at det absolutt burde vært mulig å kunne se, uavhengig av hvor fort man mener miljøet og klimamål bør prioriteres av politikere verden rundt!

Samtidig som jeg vet/ tror at det sannsynligvis er tilnærmet 100 prosent godtatt og til og med anerkjent at alle som har et litt annerledes «operativsystem» i hjernen ikke er verdt det samme som «folk flest».?

Fordi at for å være innafor, og ikke utafor, så skal man ikke ha verken Downs, ADHD, asperger eller andre former for annerledes strukturerte hjerner.

Derfor er det vel da også at det er så lett å skyve oss utafor fellesskapet, fordi vi aldri har vært inne i det!

Og mulig det har gått meg hus forbi, men jeg ser ikke at verken høyresiden eller venstresiden bryr seg om å få til nevromangfold (derunder å tilrettelegge i arbeidslivet for mennesker med medfødte annerledes strukturerte hjerner).

SÅ, her, IGJEN, en innføring i hva autisme er, generelt sett, selv om man kan lage en egen fagbok for ethvert autistisk menneske, og det uavhengig av såkalt autismegrad (som ofte blir vektlagt rett og slett feil og på mange måter selvmotsigende).

Høyresiden har, imidlertid, både historisk og i nåtid utmerket seg ved både å utnytte, sykeliggjøre og skape ofre i blant både mennesker med Downs, med ADHD og ved autisme samt med alle de andre formene for medfødt annerledes strukturerte hjerner.

Nå sist ved at regjeringen har besluttet seg for å forsøke å få til at mennesker som har ung ufør-tillegg i AAP, skal miste det. Som da nettopp vil ramme en del av oss med litt annerledes strukturerte hjerner, så fremt det i henhold til trygdeloven ikke er helt åpenbart at vi ikke vil komme i jobb. noe som kan være tilfelle, men ofte nok ikke, hva angår mennesker med eksempelvis asperger syndrom, atypisk autisme og sannsynligvis også HFA. Og også ved ADHD, vil jeg vel tro.

Sånn at da vil det skje at ikke bare vil man måtte gå igjennom et arbeidsutredningsløp hos NAV, som innebærer, som oftest, at man blir sendt ut på arbeidsplasser etter samlebåndsprinsippet, og det så og si ALDRI blir tatt hensyn til tilretteleggingsbehovet som den enkelte har.

Og man får samtidig da dårligere «lønn» for det.

Og ute på arbeidsplassene, der er det altså ikke tilrettelagt spesielt for noen som befinner seg på autismespekteret, som oftest, sånn at det betyr at man utsetter seg for langt større psykisk slitasje enn det som er vanlig for andre folk.

Og etter at utredningsforløpet er over, så får man kanskje, kanskje ikke uføretrygd, og kanskje/kanskje ikke beregnet etter ung ufør-modellen. Fordi saksbehandler nærmest bruker pekefinger’n og måler vindretningen…, er blitt mitt inntrykk av den saken.

Og der andre mennesker kan skaffe seg uføreforsikringer, så er man forhindret fra å ha den adgangen ved medfødte tilstander som gir stor risiko for arbeidsuførhet.

Målet var selvsagt at man skulle komme ut i arbeid, men det er ikke det NAV er til for, selv om det på papiret fremdeles liksom er det NAV skal drive med… og samtidig så undrer de seg på hvor enkelte unge blir av, for statistikken viser samtidig at en del verken går over på sosialtrygd, eller går på noen som helst andre statlige eller kommunale trygdeordninger.

Sånn at enten da, må vel det bety, så befinner de seg på gata som uteliggere, eller så blir de privat forsørget og av den grunn har forsvunnet ut av «radaren».

For ikke å forglemme alle de årene forut for man faktisk kom innenfor NAV-systemet, da har man gjerne gjennomgått år etter år med mobbing og dårlig tilrettelagt skolegang.

Nevnte jeg at sånne ting som ADHD, Downs, autismespekterforstyrrelser og andre former for strukturelle annerledes hjerner (operativsystemer i hjernen) faktisk er medfødte greier?
Man skulle jo tro man har gjort noe galt ved å være født!🤬🤬🤬

Innføring i autisme (generelt) her:
https://www.youtube.com/watch?v=Vju1EbVVgP8

Asperger syndrom, som jeg også har, kan påvirke alt som angår personen som har den formen for autisme; hvordan vi tenker, hvordan vi beveger oss, våre minner og vår personlighet, siden dette er en medfødt type annerledeshet.

Det går altså ikke bare på sosiale egenskaper, men er en multifasettert greie. Som ikke er noe «ekstra» som vi bærer med oss, men altså har å gjøre med, også, hvem vi er.

Sånn at når folk sier noe sånt noe som at jeg ikke «er» min diagnose, så blir det veldig «god dag, mann – økseskaft». Jeg er nemlig et autistisk menneske, autistisk er min nevrotype, hva angår hvilken hjerneutgave av menneskearten jeg tilhører. Og det er ikke noe gæernt i det!

Selv har jeg blant annet motorisk dyspraksi, jeg opplever både å være undersensorisk og oversensorisk, og som det blir nevnt i videoen, så kan dette opptre samtidig, man kan være både over og undersensorisk samtidig. Det med motorikken, det påvirket meg hva angikk eksamener, jeg fikk oftere dårligere karakterer da enn ellers, rett og slett fordi jeg ikke greide å skrive fort nok med blyant eller penn. Har skrevet litt om dette her:

https://hannekarisblogg.net/2019/02/12/om-a-spille-en-rolle-et-skriv-til-eget-forsvar-og-et-apenhetsdilemma/

Her et Greta Thunberg sitat om autisme, en hilsen på verdensdagen for autisme, 2 april i år.
-Og nei, autisme (så vel som ADHD, ADD, Tourettes, OCD, ODD osv.) er ikke en «gave». For de fleste er det en endeløs kamp mot skoler, arbeidsplasser og mobbere. Men under de rette omstendighetene, gitt de riktige justeringer KAN det være en superpower.

Tilrettelegging

Hva man kan trenge av tilrettelegging er individuelt, men å sende noen med asperger/ASD til å sitte i kassa på Super’n eller nærmeste jernvarehandel kan ofte slite ut en person som eksempelvis er over og undersensorisk, samt blir sliten i sosiale settinger. Eller å ikke ta hensyn til utdannelsen vedkommende har greid å skaffe seg! Som jeg har fått med meg at det hender seg ofte at folk med asperger/autisme opplever.

Her en kronikk skrevet om det så langt tilbake som i 2008, men tingene har ikke forbedret seg på dette området, men tvert i mot forverret seg betydelig, er mitt inntrykk, etter at høyresiden kom i regjeringsposisjon.

http://autismesiden.no/Page.aspx?id=93

Og om Ari Ne’eman (var med på å starte autistic self advocacy network ASAN https://autisticadvocacy.org/ ) her:
https://www.wired.com/2010/10/exclusive-ari-neeman-qa/

Så her, Dan Bull, igjen!

Og er man i tillegg til å ha en eller annen funksjonssvikt flyktning (uavhengig av hva den funksjonsnedsettelsen skyldes), så er det for øvrig behørig nevnt i siste kritikk fra FN sin menneskerettighetskomite, sånn apropo. Og CRPD er ikke skrevet inn i norsk lov., Dersom eksempelvis ikke kvinnekonvensjonen hadde vært skrevet inn i norsk lovverk, så tror jeg kanskje det hadde vært en protestaksjon mot dette med kø fra Drammen til Eidsvoll plass!

http://www.nhf.no/arkiv/crpd-falt-pa-stortinget/2019/03/28/baa75899-4eb7-4121-b003-de7e2dd21df4

 

#neurodiversity #culturaldiversity

Fremhevet

Svar på sitatquiz 1.10.2019

Hvilke kjente personer (med eller uten autisme/asperger) sa eller skrev dette? Og eventuelt, hvem av de er/var autistiske/hadde eller har asperger, eller blir sterkt mistenkte for å ha vært/være på autismespekteret?
-Jeg skjønner ikke deg, du skjønner ikke meg. Har vi flere ting felles? –Ashleigh Brilliant. 
-Jeg har ingen løsning, men jeg beundrer sannelig problemet. –Ashleigh Brilliant 
-Hvis du ser at noen er svak – gi dem en verden der de er sterke nok. –Ole Paus 
– Jeg tenker, derfor er jeg. –Rene Descartes 
-En mann er en suksess hvis han står opp om morgenen, legger seg om kvelden, og innimellom gjør det han har lyst til å gjøre. –Bob Dylan

-Å være vanlig er det ideelle målet til de mislykkede. – Carl Gustav Lung 
-Den som vet hvorfor han lever, kan holde ut et nesten hvilket som helst hvordan.-Friedrich Wilhelm Nietzsche 
-Tiden din er begrenset, kast den ikke bort med å leve noen andres liv. –Steve Jobs 
-Den eneste måten å bli kvitt en fristelse på er å overgi seg til den. –Oscar Wilde. 
-Gud, gi meg klarhet til å akseptere det jeg ikke kan forandre, motet til å forandre de ting jeg kan, og visdom til å vite forskjellen. –Reinhold Niebuhr 
-Når du snakker, gjentar du bare det du allerede vet. Men hvis du lytter, kan du lære noe nytt. J. P. McEvoy 
-Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner –Hellige Bernhard av Clairvaux
-En fanatiker er en som ikke kan bytte mening – og ikke vil bytte emne. –Winston Churchill
-Verden er en farlig plass å leve. Ikke på grunn av de onde, men på grunn av de som ikke gjør noe med dem. -Albert Einstein
-Jeg ønsker å vite Guds tanker; resten er detaljer. –Albert Einstein

-Og nei, autisme (så vel som ADHD, ADD, Tourettes, OCD, ODD osv.) er ikke en «gave». For de fleste er det en endeløs kamp mot skoler, arbeidsplasser og mobbere. Men under de rette omstendighetene, gitt de riktige justeringer KAN det være en superpower. -Greta Thunberg
-Dagliglivet i en verden bygd for nevrotypiske mennesker kan være som å vandre gjennom et minefelt. Det er mange sosiale regler som vi ikke forstår, og enorme konsekvenser påføres oss for brudd på dem. -Ari Ne’eman
-På slutten vil vi ikke huske fiendene våre, men vennenes taushet. – Martin Luther King Jr. 

Fremhevet

Sitatquiz

Hvilke kjente personer (med eller uten autisme/asperger) sa eller skrev dette? Og eventuelt, hvem av de er/var autistiske/hadde eller har asperger, eller blir sterkt mistenkte for å ha vært/være på autismespekteret?

-Jeg skjønner ikke deg, du skjønner ikke meg. Har vi flere ting felles?

-Jeg har ingen løsning, men jeg beundrer sannelig problemet.

-Hvis du ser at noen er svak – gi dem en verden der de er sterke nok.

– Jeg tenker, derfor er jeg.

-En mann er en suksess hvis han står opp om morgenen, legger seg om kvelden, og innimellom gjør det han har lyst til å gjøre.

-Å være vanlig er det ideelle målet til de mislykkede.

-Den som vet hvorfor han lever, kan holde ut et nesten hvilket som helst hvordan.

-Tiden din er begrenset, kast den ikke bort med å leve noen andres liv.

-Den eneste måten å bli kvitt en fristelse på er å overgi seg til den.

-Gud, gi meg klarhet til å akseptere det jeg ikke kan forandre, motet til å forandre de ting jeg kan, og visdom til å vite forskjellen.

-Når du snakker, gjentar du bare det du allerede vet. Men hvis du lytter, kan du lære noe nytt.

-Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner

-En fanatiker er en som ikke kan bytte mening – og ikke vil bytte emne.

-Verden er en farlig plass å leve. Ikke på grunn av de onde, men på grunn av de som ikke gjør noe med dem.

-Jeg ønsker å vite Guds tanker; resten er detaljer.

-Og nei, autisme (så vel som ADHD, ADD, Tourettes, OCD, ODD osv.) er ikke en «gave». For de fleste er det en endeløs kamp mot skoler, arbeidsplasser og mobbere. Men under de rette omstendighetene, gitt de riktige justeringer KAN det være en superpower.

-Dagliglivet i en verden bygd for nevrotypiske mennesker kan være som å vandre gjennom et minefelt. Det er mange sosiale regler som vi ikke forstår, og enorme konsekvenser påføres oss for brudd på dem.

-På slutten vil vi ikke huske fiendene våre, men vennenes taushet.

 

Fremhevet

Straffen for å være ufør

20190930_013328

 

Jeg så debatten på NRK den 19. sept. 2019 , med Fredrik Solvang. Denne: https://tv.nrk.no/serie/debatten/201909/NNFA51091919/avspiller

Jeg har noen spørsmål, tanker og observasjoner i så måte, blant annet hvem er disse folka som skuler på oss uføre fordi de selve har valgt å gå av med pensjon i en alder av 62 og eventuelt syns det er urettferdig at uføre får mer utbetalt enn dem?

Jeg tror dette er en falsk konstruksjon av regjeringen for å kunne gjennomføre nok en smålig sparepakke.

Regjeringas oppvisning i solidaritet:
Bare Anniken Hauglie møtte motvillig i debatten på NRK om å kutte i arbeidsuføres alderspensjon med 50 000 kr, som er regjeringas siste sparepakke som de søker å få gjennomført, kamuflert som sympati med de arbeidstakerne som velger å gå av med alderspensjon i en alder av 62…

Sånn at signaleffekten HER, den må vel være: Kun en for alle! Og aldri eller sjeldent alle for en. Fredrik Solvang har dessuten nokså ofte vansker med å få folk til å stille i debattene sine, nokså særlig politikere fra høyresiden, eller fra arbeidsgiversiden, som vel kan komme ut på det samme.

Passer muligens godt, når hensikten ser ut til å være å så splid mellom arbeidsuføre og lønnsmottakere. Ikke helt ulikt det at man i en årrekke også har sådd splid mellom lavtlønte, arbeidsuføre og flyktninger/asylsøkere. Nå har man bare gått litt lenger, sånn at splittelsen blir så gjennomført som mulig, det neste blir vel å så splid mellom lavtlønte, dersom lavtlønte kan deles inn i flere underkategorier, noe de sikkert kan, og kan de det ikke, så tipper jeg at det sitter noen pr-folk og vurderer og jobber hardt med hvordan de nå enn skal få det til? Splitt og hersk!?

69319895_10156573081956846_8090642552190926848_n

Først: I Norge er det ca. 350 000 arbeidsuføre. For de aller fleste arbeidsuføre innebærer dette å ha gjennomgått en årelang prosess for eventuelt å oppnå uførevedtak, sånn at dette skal være dokumentert så grundig som overhodet mulig, via legerapporter, gjennomgåtte behandlinger og gjennomførte kurs- og arbeidsutredning(er) hos NAV. Hvor lang tid den prosessen tar er individuelt bestemt, men den er så og si alltid flerårig, og kan vare alt i fra 3-4 år frem til 20-30 år, og kanskje til og med enda lenger, for alt hva jeg vet.

Statistikk

Arbeidsuføre utgjør i følge SSB 10,1% av den delen av befolkningen som befinner seg i alderen 18-67 år.

https://forskning.no/arbeid-ntb-statistikk/5000-flere-unge-ufore-siden-2015/1356368

I følge FN så utgjør mennesker med funksjonsnedsettelser i enhver befolkning til enhver tid ca. 15% av befolkningen.

https://www.fn.no/Om-FN/Avtaler/Menneskerettigheter/Konvensjon-om-rettighetene-til-personer-med-nedsatt-funksjonsevne

Og det har blitt en økning i unge uføre i Norge de siste årene. Der tror jeg kanskje man 1)må se på hva slags rolle skoleverket har hatt i dette, og hvor vidt dette kan skyldes 2) tidlig diagnostisering i kombinasjon med 3) manglende eller mangelfull tilrettelegging i skolen for det man har blitt diagnostisert med, og hvor vidt økningen nå skyldes 4)at folk som i tidligere tider gikk på sosialhjelp, nå har blitt fanget opp av systemet tidligere, og derfor går rett over på arbeidsavklaring og eventuelt uføretrygd fremfor å bli sosialhjelpbrukere?

Diskriminering

Funksjonshemmede og kronisk syke blir dobbelt diskriminerte. Først ved at arbeidsgivere ikke tar sjansen på å ansette oss, dernest blir vi straffet økonomisk for ikke å ha annet valg enn å bli uføre. Og sistnevnte diskriminering skjønner jeg, på sett og vis. Fordi det skal lønne seg å jobbe. Men hvis man velger å gå av med alderspensjon ved fylte 62 år, fordi man er for sliten eller syk til å arbeide lenger, og ikke ønsker å avslutte karrieren med et uføreløp hos NAV, som kanskje ikke en gang fører fram til noe uførevedtak, så skjønner jeg faktisk ikke det, for da syns jeg rettferdigheten ikke har skjedd.

Så og si alle andre må jo gå igjennom et utredningsløp hos NAV, som både kan være krevende mentalt og slitsomt fysisk… (så vidt det ikke er helt åpenbart at man aldri kan komme ut i ordinær jobb). Det er ikke det samme som at jeg ikke har medfølelse med de som etter et langt arbeidsliv har blitt slitne eller syke, og derfor ønsker å gå av med pensjon i en alder av 62.

Men at arbeidsgiver ikke har greid å ta vare på sine ansatte slik at de kan greie eller orke å stå i jobb lenger, det bør man da ikke straffe de som allerede er arbeidsuføre for? 

Eller hvis man gjør det for å få mer fritid, da bør man faktisk akseptere at det valget koster en litt i pensjon og la være å, fra politisk side, å late som om at dette er en reell problemstilling i blant folk flest, bare for å lage splittelse i blant folk.

Og uansett, det vil alltid lønne seg å jobbe fremfor å være arbeidsufør.

https://www.ffo.no/aktuelt/2019/ny-vurdering-av-tillegg-til-ufores-alderspensjon/?fbclid=IwAR05ORFU6Rwm45w_U4V2R6-iIfveWQIdyaVJw8VpNftCvOLL3ILZLvu74r4

Og hva skjer dersom man som funksjonshemmet i tillegg tilhører en minoritet? (er skeiv, samisk, muslim, eller innvandrer?). Her om det:

https://ungefunksjonshemmede.no/ressurser/publikasjoner/arbeidsliv/dobbelminoritet-dobbelt-diskriminert-2018/

Det samme ble da også Norge kritisert av FNs menneskerettighetskomite for, nå i 2019, og CRPD falt på stortinget atter en gang.

http://www.nhf.no/arkiv/crpd-falt-pa-stortinget/2019/03/28/baa75899-4eb7-4121-b003-de7e2dd21df4

https://ungefunksjonshemmede.no/fn-bekymret-for-unges-menneskerettigheter-i-norge/

https://www.youtube.com/watch?v=UUAc4DOCRmA

Se gjerne også:

https://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/i/jdXr7n/Erna-Solbergs-metode_-del-2?fbclid=IwAR16bR3NRoeoITMsBpmkysHH2jUv4gd8fZkHmOw-JEen7KHgQaJj22Qwkto

 

Fremhevet

Om å bli sett som den man er – et menneske. I mitt tilfelle: et autistisk menneske. Og om BPA og litt til.

1t229o

En episode jeg særlig husker, er da jeg for mange år siden kom inn på sykehus med spontanabort, og to sykepleiere (den ene attpåtil under opplæring) snakket om meg, over meg, som om jeg ikke var tilstede… jeg ble så vidt sinna, at jeg sa til dem: «Hallo, jeg ER her!» De bare fortsatte å snakke om meg, ufortrødent, som om jeg slettes ikke var til stede. De skulle gjøre meg klar for operasjon, for det må man jo ha når man har abortert, de må rense livmoren. Alt annet enn å gjøre det, kan være livsfarlig…

Siden lo jeg bare litt av episoden, man kunne jo laget sketsj av sånt no’! Imidlertid er det alvorlig, syns jeg, at en sykepleier foretar slik type «opplæring» i behandling av sine medmennesker overfor nye sykepleiere.

Her derfor en gammel sketsj om maktforholdet mellom helsepersonell og mennesker som tilfeldigvis har havnet, denne gangen midlertidig, i pasientrollen.

Litt om meg og BPA

Jeg har selv BPA ordning, jeg er dermed en av de heldige som rent faktisk har det, men å komme seg dit hen, det var ikke noen enkel affære, og jeg har skrevet om litt om det på bloggen min, blant annet i dette innlegget her:

https://hannekarisblogg.net/2018/11/27/a-skjonne-seg-selv-og-andre-en-noksa-umulig-vandring-inni-kjente-og-ukjente-terreng-til-hele-fargepaletten-av-politikere-ingen-nevnt-ingen-glemt/

Vil samtidig berømme de av politikere som faktisk skjønner at det er forskjell på akutt/midlertidig sykdom og varig/kronisk funksjonsnedsettelse. Dette angår dessverre ikke, ser det ut som, vår folkehelseminister Sylvi Listhaug, her i videoklipp fra NRK brennpunkt-dokumentar om BPA-ordningen (brukerstyrt assistent-ordningen) :

https://www.facebook.com/watch/?v=489252568299781

Holdningsskapende arbeid

Her også litt om sosial modell kontra medisinsk modell:

https://hannekarisblogg.net/2019/05/29/sosial-modell-kontra-medisinsk-modell/

Noe som FN sin menneskerettighetskomite har etterlyst holdningsskifte til i årevis, under skiftende norske regjeringer. Og i Norge har man fremdeles ikke ført menneskerettighetene til mennesker med funksjonshemminger (CRPD) inn i norsk lovverk.
https://ungefunksjonshemmede.no/fn-bekymret-for-unges-menneskerettigheter-i-norge/

Dette medfører i praksis at noen mennesker eksempelvis kan bli utsatt for dette:

https://www.nrk.no/nyheter/tolga-saken-1.14245266

eller eksempelvis dette:

https://www.vg.no/spesial/2019/vergen-kastet-alt/

https://www.gd.no/magasiner/fylkesmannen/oppland/i-ti-maneder-var-gerd-thordis-88-under-vergemal-ble-ribbet-for-alt/f/5-18-361032

Selv har jeg begge deler, både fysisk sykdom (polykondritt), asperger syndrom (=autisme) og generalisert angstlidelse (angsten er autismerelatert, og hører muligens innunder asperger/autisme -diagnosen min, var det i sin tid en nevropsykolog som foreslo).

Ingen sykdom

Autisme er ingen sykdom, og er heller ikke definert som en sådan, det er definert som grunnleggende utviklingsforstyrrelse innenfor autismespekteret. All form for autisme er medfødt, og har å gjøre med hvordan hjernen er strukturert nevrobiologisk.

Det er tilrettelegging og hjelpemidler som gjelder!

Det finnes ingen faglig godkjent behandling for autisme, men det kan finnes gode tilretteleggingsmodeller (lære av sosiale historier, og spesialutstyr: tekst til verbalt språk-apper, ørepropper, solbriller, kule-dyne, pc, mobiltelefon med egnede apper, sanserom, BPA eller støttekontakt m. mer).

Det viktigste er å ha faste tilretteleggings-personer, og begrenset antall personer, gjerne et fast team dersom det er behov for å ha fast oppfølging i hverdagen, forutsigbarhet er svært viktig, og å opparbeide tillit og individkunnskap/individkompetanse.

Viktig: -Uavhengig av autismegraden.

Kjenner du EN autist/asperger/aspie, kjenner du EN autist/asperger/aspie

 

Her også litt om hva du absolutt ikke bør si til autistiske mennesker dersom du ønsker å komme overens med oss, eller skape et tillitsforhold mellom oss og deg. :

Jeg har selv møtt nesten alle disse variantene som er presentert i videoen over, og de er vanskelige å forholde seg til, min reaksjon er enten at jeg trekker meg unna vedkommende fordi jeg blir såret, eller jeg blir sint og konfronterer vedkommende direkte. En forvirrende måte til å bli møtt, det er at jeg ikke ER min diagnose, noe som bare er en frustrerende og uforståelig sak å bli møtt med, og derfor også ytterst sårende. Så si ikke sånt noe hvis du faktisk ønsker å bli eller være på godfot med meg. ❤

Fremhevet

Nevrodiversitet NÅ: Autisme og valg 2019

Jeg har forhåndsstemt, i går. Som sedvanlig gruet jeg meg til å skulle ut, noe jeg alltid gjør, uansett hvor langt jeg skal eller hvor jeg skal hen. Min angst er en slags bekymringsangst, som jeg verken skjønner ut eller inn av selv, eller har noen forhåpninger om at andre skal skjønne. Det jeg har hørt, særlig fra eksen min, er at angsten min muligens kan komme av selve det med usikkerhet og uforutsigbarhet i hva jeg kan møte utenfor leiligheta, enten av holdninger eller annet. Og kanskje at bare det å skulle møte andre mennesker i seg selv utgjør et problem.
Selv føler jeg det som at jeg ikke ønsker å bli sett, samtidig som jeg faktisk ønsker å bli sett, også, men at det er en slags kaotisk konflikt der, oppi det fabelaktige (nope) topplokket mitt. Jeg vet at angsten min også delvis er politisk forankret, og at den kommer av holdninger som er trædd nedover oss ovenfra, og der hjelper det faktisk ikke i særlig grad hvilket politisk parti det er snakk om, alle er nesten like ille på akkurat det punktet, selv om noen har mer forutinntatte holdninger enn andre til emnet, og det emnet er rett og slett arbeidslinja.
Jeg er ung ufør, og har aldri greid å skaffe meg noen varig arbeidsstilling noen gang. Det jeg har hatt, det er vikariater o. liknende. Og uansett hvor mye andre da prøver å si til meg at dette er ikke min skam, og at det ikke er jeg som behøver å skamme meg for det, fordi de sier jeg har prøvd nok, det sa de også på NAV da jeg fikk innvilget uføretrygd, så vet jeg ikke det, og jeg vet ikke om det er det som er den reelle holdningen heller, unntatt hos min eks, og antakeligvis også hos min mor, begge de har sett meg på dette punktet, men det er jo fordi de vet om det, og de kjenner meg.

Mor sier til og med at hun er stolt av de tingene jeg rent faktisk har greid å oppnå, til tross for all den angsten og alle de mentale hindringene jeg har måttet overkomme for å få det til. Bare en sånn enkel ting som å finne fram dit jeg skal, det er en av mine hindringer.

Å skulle stanse noen for å høre om veien, det er for eksempel fånyttes for meg, da husker jeg kanskje den første instruksjonen, og har glemt alle de andre, så vidt jeg ikke skriver de ned. All angsten kommer av enten å få for mye informasjon, eller for lite, og alt blir forverret av at jeg også har en fysisk sykdom, polykondritt, pluss svimmelhet som enten kan komme av polykondritten, av medisinene jeg tar, eller muligens mangelsykdom som følge av medisinene. Jeg har tidligere skrevet en del om hindringene, blant annet her, om hvordan jeg opplever det med kollektiv transport.

-Å skjønne seg selv og andre. En nokså umulig vandring inn i kjente og ukjente terreng. Til hele fargepaletten av politikere! (Ingen nevnt, ingen glemt)!

Å sitte på et legesenter, på venteværelse, det er helt grusomt, og jeg skulle ønske meg at legen kom til meg hjemme i stedet, noe som ser helt umulig ut å få til. Derfor også var det at selv om det står på valgkortene at man kan få stemme hjemme, så er jeg redd for den byråkratiske kverna for å få til det, når jeg ikke engang greier å få forståelse for at det er svært vanskelig for meg å ikke få lege på hjemmebesøk. Og det enda dette her er medfødte greier som jeg faktisk ikke kan noe for, det at hjernen min er så umulig, at hjernen min tar seg pauser, blant annet.

Angsten min er så vidt kronisk, at en nevropsykolog (ikke hun som ga meg asperger diagnosen, ei anna ei jeg gikk til samtaler hos på DPS), foreslo at dette ikke var angst, men tilhørende asperger syndromet mitt, altså min måte å være autistisk på i verden. Noe som i alle år var ansett, blant annet, som at jeg var ualminnelig distre av meg. Før jeg altså i en alder av 35 år fikk asperger diagnosen. Jeg er nå 52 år gammel.
Autisme, av gresk auto, som betyr selv = tilbaketrekning til selvet, i ordboka beskrevet som «tenkningsforstyrrelse; sykelig kontaktløshet», som er en misforståelse i seg selv å si.

Det er ikke sykelig, det skyldes en annerledeshet/funksjonssvikt i hjernen.  Og den funksjonssvikten og kontaktløsheten/tilbaketrekningen, og altså det at hjernestrukturen er litt annerledes er altså en kjerneproblematikk hva angår autisme. Men som tydeligvis, da, kan forveksles med å være distre eller å ha vansker med å ta initiativ, blant annet. Så enkelt, og samtidig så vanskelig, å få formidlet til andre mennesker.

Autisme er ingen sykdom.

Dere trenger ikke tro blindt på meg hva angår dette, men det samme sier altså anerkjente fageksperter på autismefeltet. Kari Steindal, spesialpedagog ved autismeenheten v/rikshospitalet og verdensanerkjent ekspert på asperger syndrom sier eksempelvis det samme hver eneste gang hun er i medias søkelys angående autisme/asperger syndrom.

Så: Hva er det med oss mennesker, som gjør at man så lett danner fordommer mot det ukjente?

Her fra Dan Bull (autistisk) om verdien av å skrive eller snakke om ting.

Tilføyd i dag, den 17.09.2019.:

Årskalenderen til den bedriften som står for denne TT-kjøringen, er visst ikke helt som alle oss andres årskalender? Idet valgdagen var den 9. sept. 2019, mener jeg…

20190913_135307 (4)_LI.jpg

Se også gjerne:

https://frifagbevegelse.no/nyheter/regjeringen-vil-fjerne-tillegg-for-ufore-som-blir-alderspensjonister-6.158.650173.ca78046f65?fbclid=IwAR1NOMFkVJ8Vkco62PdqBl8Qvplsd3RXEXULrz9jfBkoBskM8r1xyWVR3_U

Om behandling for autisme, så finnes det visstnok noe som heter ABA og ASAN har i mange år kjørt en kampanje mot et senter i Massachusetts som foretar psykiske mishandling og torturerende «behandling» av sine elever.

NB: Viktig oppdatering den 7.05.2020: Den type misbruk som foregikk/foregår av terapimetoden ABA er ikke vanlig praksis hva angår altså bruk av ABA. Og EIBI er en annen metode enn ABA, og der ABA er kontroversiell, så er ikke EIBI så veldig kontroversiell, selv om det også forekommer diskusjoner rundt den metoden. Og FDA i Washington utstedte for ca. en måned siden et forbud om bruk, produksjon og distribusjon av slike typer elektrosjokkapparater som har vært brukt ved det Judge Rotenberg senteret.

FN definerer ABA sånn som den blir eller ble utført ved Judge Rotenberg senteret i Canton, Massachusetts, som tortur i henhold til menneskerettighetskonvensjonene.

Det er over 200 000 mennesker som har skrevet under i underskriftskampanje mot senteret sin praksis og bruk av matdeprivasjon, elektrosjokk uten bedøvelse og isolasjon som straffemetoder overfor autistiske menneskers normaladferd: ved stimming, fikling, ikke sitte stille, la være å ta av seg jakka etter å ha vært utendørs, ekkolalia og andre former for repetitiv oppførsel samt ved selvskading eller annen form for adferd som det ofte ufaglærte «pleiepersonalet» ved det senteret anser som aggressiv adferd. Og venter på en verden der autistiske mennesker, mennesker med utviklingshemming, mennesker med Downs og mennesker med andre bokstavdiagnoser blir ansett som å være likeverdige med andre mennesker. ❤

https://autisticadvocacy.org/stoptheshock/

2019-04-02 (2)

Fremhevet

Valgvingling

Det nærmer seg valg, og jeg vingler fremdeles litt i hvem jeg skal stemme på. Trøsten er at det er jeg visst ikke alene om, det å være rådløs i den sammenhengen. For det var det visst også en del folk som var både ved stortingsvalget i 2013 og 2017, ser det ut som for meg…Og selv om dette er kommune og fylkestingsvalg, så håper jeg allikevel at høyresiden taper veldig terreng, og at man slipper slike analyser som kom i Nytt på Nytt ved begge de anledningene.

Knut Nærum kom i forkant av valget i 2013 med sin «politiske analyse på høyt nivå»;

«Å gå inn i regjering med FRP er som å gå tur med en røyskatt i knickersen. Man kommer ikke dit man vil, og man kommer til å føle at vitale deler er truet».

I 2017 kom Nytt på Nytt sin programleder, rett etter valget, med følgende oppsummering av valget: 2017-09-19

2017-09-19 (1)2017-09-19 (2)

2017-09-19 (4)2017-09-19 (6)

2017-09-19 (5)2017-09-19 (7)2017-09-19 (8)2017-09-19 (9)

Fremhevet

Fordi JEG fortjener det?

Jeg ser en del på tv, men tar opptak, vanligvis, og spoler meg derfor forbi reklamene. Til tross for dette, da, så har jeg fått med meg en nokså ny reklame (tror jeg) for L’oreal, og der man benytter en ny variant av «fordi jeg fortjener det».

NÅ heter det seg nemlig «fordi jeg fortjener det»
Altså ikke alle andre slubberter, men jeg .. liksom. Hmmm…. men finnes det egentlig mer unyttige produkter enn sminke, kremer og parfymer, montro?…. hvis man da ser bort fra eventuelt kremer som fremmer hud-helsen, da, sånn sett… men de får du antakeligvis tak i på rimeligere måter enn via L’oreal… 😛

Hvem som fortjener hva, det tror jeg det er best at andre får avgjøre. For hva er det vi egentlig fortjener, strengt tatt, noen av oss? Jeg har en noenlunde brukbar liste, tror jeg, over livsnødvendigheter.

  1. Liv: vi fortjener alle å overleve, og drømmesituasjonen ville vel være å leve et så langt liv som man skulle ønske seg. Og for å kunne leve, så er det ofte nødvendig å ha et husvære, ha mat og drikke, og nok klær på kroppen til at man slipper å fryse. Hvor langt liv man fortjener å ha, se det kan debatteres, men sånn ca en gjennomsnittlig livslengde?
  2.  Å kunne delta i samfunnet, blant andre artsfrender, og ikke være på oppbevaring, men føle seg nyttig.
  3.  De aller fleste mennesker og dyr fortjener vel også kjærlighet og/eller tilhørighet.
  4.  Alle andre ting, det er ting som kommer attpå, og som man ikke nødvendigvis verken fortjener eller trenger.

 

Men i mellomtiden skjer altså ting som dette, og her er det ikke sminke som trenges, men derimot ovennevnte livsnødvendigheter.

SOS Mediterranee og Leger Uten Grenser ber om at overlevende får et trygt sted å bli satt i land

Så kutt ned på dine sminkeprodukter, og send pengene til leger uten grenser. Støtt også opp under politiske partier som ser nødvendigheten av å både bevare liv, og gjøre livene verdige å leve.

 

Fremhevet

Puh, det er varmt!

Er dere varme? Det er i hvert fall jeg nå om dagen. I går var det 24 varmegrader her jeg bor (på terrassen min), tidligere i går målte gradestokken min på verandaen, i skyggen, 31 varmegrader. Man skal eller kan for all del glede seg over sola, men varmen slår meg litt ut, må jeg innrømme. ❤
Pass derfor på, i varmen, å drikke nok og rent vann, ikke altfor kaldt drikke, og vær måteholdne med alkohol (dehydrerende) og pass også på å få i dere litt koksalt (vanligvis får man jo i seg nok salt via maten man spiser, men hvis ikke, spis ett eller annet med koksalt utenom). Ikke vær altfor aktive i varmen i form av hard kroppstrening. Bruk høy faktor solkrem hvis dere skal ut i sola.  ❤

Og skyt ikke budbringerne; forskere og andre som forsøker å tvinge fram raskere endringer i klimapolitikken verden rundt, for å kunne nå 1,5 graders målet globalt. For å unngå en irreversibel klimakatastrofe globalt, en krise som kan true selve menneskehetens eksistens, og true dyr og planters eksistens likeså, i fremtida. Her også video med Greta Thunberg, fra for 4 dager siden, i Frankrike.

https://www.youtube.com/watch?v=bvHtWjh-M2M

De tingene hun fremholder i videoen sier hun at også står beskrevet i den siste rapporten fra IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change: https://www.ipcc.ch/

og den rapporten hun da refererer fra i videoen (tror jeg), er her (fra 2018):

https://www.ipcc.ch/sr15/

og her blir det også beskrevet karbonbudsjettet frem mot 2030, og med referanse til samme rapport som ble benyttet av Greta Thunberg:

https://energiogklima.no/klimavakten/karbonbudsjettet/

Så vidt jeg da kan skjønne, så er budskapet fra selve klimarapporten som er blitt godkjent av landene som inngikk klimaavtalen i Paris, Klimavakten og Greta Thunberg (i videoen) at verdens karbonbudsjett være oppbrukt om etsteds mellom 8,5 – 11 år, dersom vi skal, verden over, greie å innfri 1,5 graders målet. Dersom vi ikke greier å snu utviklingen og/eller greier å komme ned i nullutslipp av CO2.

Fra Klimavakten (link over):

Ikke mye igjen på budsjettet
CO2 blir værende i atmosfæren i flere hundre år etter at utslippet er skjedd. Derfor opererer en med kumulative utslipp, altså historiske utslipp lagt sammen. Hvis samlede menneskeskapte utslipp holdes under ca. 3400 gigatonn (milliarder tonn) CO2, er det over 66 prosents sannsynlighet for å lykkes med å holde oppvarmingen under 2 grader, ifølge en rapport fra FNs klimapanel som ble publisert høsten 2018.

Enkelt sagt, fra min side, og sånn som jeg har forstått det, betyr det at CO2 samler seg i atmosfæren og sakte, men sikkert, kommer til å, irreversibelt, kvele livet på jorda, dersom vi fortsetter med å slippe CO2 ut i luftlaget som omgir planeten vår, i samme omfang som det gjøres pr i dag. Og vi må enten, da, styrke grøntarealet vårt kraftig og/eller finne mer brukbare metoder for karbonfangst for å fange karbondioksid i luftlaget, eller vi må altså greie å komme ned i, så og si, nullutslipp.

Klimavakten (link over):

Verden har svært liten tid på å redusere klimagassutslippene. Utslippene må ned til null snarest mulig, slik at man slutter å tære på karbonbudsjettet. Rapporten fra 2018 skisserer flere ulike scenarier for hvordan dette kan oppnås.

I mellomtiden er det ytterligere en utfordring som ligger foran oss: regnskogen i verden blir hogget ned for å lage rom for dyrking av mat og av andre årsaker, og skog generelt sett blir også borte. Urskog verden rundt, altså, blir hogget ned til fordel for kulturlandskaper, dyrking av mat, industriområder etc. Sånn at vi får ikke nok hjelp fra naturens egen side til å fange karbondioksid, dersom vi da ikke greier å finne andre måter å fange karbondioksid, eller greier å stanse nedhogsten av regnskogen, samt plante ny skog der trærne allerede har blitt hogget ned.

Teknologi hva angår karbonfangst viser ikke foreløpig at dette gir noe brukbart alternativ til det å komme ned i nullutslipp.

Her også om karbonfangst og lagring i norsk leksikon:

https://snl.no/karbonfangst_og_-lagring (artikkelen ble sist oppdatert 1. nov. 2018) :

«Ifølge Det internasjonale energibyrå (IEA) kan karbonfangst og lagring på global basis redusere verdens klimagassutslipp med opptil 28 prosent.»

 

Og her også fra dagbladet (i går, 27, juli 2019):

https://www.dagbladet.no/kultur/kloden-varsler-rodt-fareniva/71431054?fbclid=IwAR1L6TLBuypW1LSj2TMYA0bk4RApiVoISI0M9jg6EFnJLnY3Qo47m6TLF74

Litt musikk nå på en søndag, her, og også i denne musikkvideoen finnes det et budskap:

https://www.youtube.com/watch?v=HPcgM1MnDnI&fbclid=IwAR1Hua_pQVBOPV1u_Wnphz1oc_6qKhhe_Yqc2IRysNEKa3cISZq_ugJsr0c

 

Nattbilder fra terrassen min, 28.07.2019:

 

 

Fremhevet

Hjerteinfarkt eller halsbrann?

Jeg fikk en august-dag i fjor hjerteinfarkt. Cirka 5-10 minutter etter at min brukerstyrte assistent hadde gått for dagen, fikk jeg tiltakende høye smerter i venstre side av brystet, strålende ut i venstre arm. Og ble i tillegg klam og kvalm. Selv trodde jeg det kanskje var halsbrann, først, men syntes at det var så vidt alarmerende at jeg i tillegg ble klam og kvalm, så jeg syntes derfor det var tryggest å ringe etter ambulanse. Da ambulansepersonalet kom på plass inni leiligheta mi, så begynte jeg å kaste opp. Mye.

Det ble tatt EKG av ambulansepersonalet, jeg ble så fraktet til lokalsykehuset og etter et lite opphold der, ble jeg sporenstreks fraktet til rikshospitalet med blålys og sirene, og på rikshospitalet blokkerte de ut, via operasjon, den blodåren som hadde tettet seg. Og hjertet mitt tok ikke skade, det de kunne se via ultralyd, av hjerteinfarktet.

Senere pådro jeg meg en viss grad av vrede hos legene ved lokalsykehuset, da, ved å ytre at det var jo ikke ille å ha hjerteinfarkt, det kan være en god måte å dø på, det….. men det er en annen historie, som jeg dessuten har skrevet om tidligere.

Smerteopplevelse og hvordan man opplever hjerteinfarkt, det kan sannsynligvis altså variere en del. Og selv vet jeg jo at jeg kan være litt over og/eller undersensitiv hva smerteopplevelse angår, noe som sannsynligvis tilhører min måte å være autistisk på, i verden. I tillegg så kan jeg være litt over og/eller undersensitiv hva angår lys, lyd, smak, hørsel, lukt, berøring, kulde, varme, sult, tørste, og jeg har motorisk dyspraksi (kroppslig klumsethet). Sannsynligvis på noenlunde lik måte som Dan Bull, i videoen her, jeg må alltid ta tak i et rekkverk i trapper, og jeg sliter litt med å gå nedoverbakker, nedoverbakker føles utrygge å gå, og jeg prøver helst å ta tak i noen i ulendt terreng.

https://www.youtube.com/watch?v=9lxi8ZU1sJ8

Her om sensorisk forstyrrelse (graden kan variere), en av de tingene man sannsynligvis har, dersom man er autistisk strukturert i hjernen:

https://www.youtube.com/watch?v=upU-dc19Taw

 

 

 

Fremhevet

De små nyttige tingene.

Man bruker hva man haver…. jeg har tatt vare på noen iskrempinner, for de kan benyttes, de…. i går for å henge opp ei oppslagstavle (bak oppslagstavla, satt fast med frysetape, for å utjevne veggen bak (lista stikker litt ut der, på veggen)….. 😀 Og dermed henger oppslagstavla rett. 🙂

«Kast ikke bort en eneste fis, bare slepp’n på plass og legg den på is, du vet aldri når slikt no’ kan komme til nytte» – Øystein Sunde.

En gang i tida, like før jul, tok jeg også vare på loet fra tørketrommelen, og brukte det til å fylle inn i strikkede pynte-kuler, syns jeg å huske at det var, og/eller pyntenisser, til jul.

Andre ting jeg tar vare på, kan være snorer eller pent gavepapir og gaveposer, de kan være kjekke å ha senere.

Fremhevet

Nevrodiversitet – en tapt sak, fordi ingen bryr seg?

Jeg har skjønt at det nok er en tapt sak i utgangspunktet, dette her, uansett hvilke politikere jeg måtte henvende meg til, men håpet er allikevel lysegrønt?

Og det jeg ønsker å ta opp er som vanlig fra min side, konseptet med nevromangfold.

I bibelen står det for eksempel dette:

Matt. 16. 26 Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel?

Og nevrodiversitet handler om å kunne leve så godt som mulig, som menneske med autistiske utfordringer, uten å miste sjela etsteds på veien. Jeg har nok gitt opp en smule, jeg gjør sikkert ting feil?, eller jeg har tolket ting uriktig, men jeg tror altså ikke det, jeg har vært en del på autismenettverk-sider og andre handikap-sider, så jeg tror jeg vet noenlunde hvor skoen trykker. ❤

Kan selvsagt ikke bryte lojaliteten der, det er som regel lukkede sider med taushetsplikt.  Og jeg har lest om regjeringas «normaliserings»-målsetting på autismefeltet.

Her litt om hvorfor en normaliseringsstrategi kan være potensiell katastrofal for den enkelte. https://forskning.no/hjernen-psykologi/mange-kvinner-skjuler-sin-autisme-sa-godt-at-ingen-forstar-hva-de-sliter-med/1263064

Sakset fra regjeringsdokumentet under:

«Et hovedmål for arbeidet med mennesker med autisme må alltid være å gi den enkelte mulighet til et mest mulig normalisert liv.» https://www.regjeringen.no/no/dep/hod/org/styrer-rad-og-utvalg/autismeutvalget/mandat-for-autismeutvalget/id2605817/

Mine spørsmål:

  • Hva er normalt?
  • Hvem definerer normalt?
  • Er det samfunnsperspektivet som skal legges til grunn for definisjonen av normalt?

eller

  • Er det det individuelle perspektivet som skal legges til grunn for definisjon av hva som er normalt?

Min målsetting for meg selv og andre med autismeutfordringer ville nemlig ha vært sånn:

«Så god livsstandard og lykkelig liv som mulig ut i fra individuell målestokk.»

Og så vidt jeg har fått med meg, så tas ikke autister/aspergere selve med på råd?

Fremhevet

Livet

67210080_2435366696551696_9031835517863329792_n (2)

 

Lytt og se.

Se lyset som treffer glasset og lager en regnbue.

Hør nattevaktens smil tilbake.

Nei, stol ikke på nattevakten, sa hun leende

da hun tok meg i å sjekke

om jeg hadde fått riktig medisin i posen for intravenøst.

– Også jeg, da, som trodde hun var gått ut av rommet!

-Hanne-Kari Havik – 21. juli 2019

Du vet aldri hvor sterk du er før det å være sterk er det eneste valget du har.

-Ukjent

Styrken – den virkelige styrke – har i si hand en stav som heter svakhet.

-Hans Børli

https://www.youtube.com/watch?v=y5JicO2bKec

 

Fremhevet

I samme båt?

Noen pokerspiller blir jeg aldri. Jeg har vansker med å lese subtile trekk i andres ansikter, og andres kroppsspråk, og jeg har også vansker med å sette meg inn, automatisk og intuitivt, i andre menneskers situasjoner uten først å ha fått tenkt meg litt eller mye om. Og deler av det fanger jeg sannsynligvis aldri opp.

https://www.youtube.com/watch?v=7hx4gdlfamo

Jeg kan allikevel så godt som andre mennesker oppfatte hva folk gjør og ikke gjør. Jeg kan fint oppdage likegyldighet overfor andre menneskers lidelse, og jeg kan fint oppfatte, faktisk kanskje bedre enn mange andre, hvor lite som blir gjort, og jeg er flink til å oppdage detaljer.

Og har blant annet oppfanget, for lenge siden, hvor mye dritt, rett og slett, som skjer rundt om, oss mennesker imellom. Og undrer når det skal slutte, på en måte så føles det som å være om bord på Titanic like før båten går under Man vet om at forliset kommer til å skje, politikerne rundt om gjør ikke nok med det, og fremmedfrykt brer om seg. I USA har man opprettet konsentrasjonsleire for barn. Her i landet har man opprettet Trandum, i resten av Europa og i den vestlige verden er man for lengst mer opptatt av å sende signaler om at HER er ingen velkomne, dersom man da ikke kommer fra andre vestlige land…….

Så vi er alle på Titanic, eller ikke? Dog allikevel definitivt ikke i samme båt, og man tror dessuten, rundt om, at det er for få livbåter. Man gjør sånn at det er ulovlig somme steder å redde folk i havsnød. Og dessverre er jeg nokså sikker på at når, eller hvis, forliset skjer, så kommer alle til å tråkke på hverandre for å komme seg først til livbåtene.

Meen, det trenger jo faktisk ikke være sånn! ❤ https://www.youtube.com/watch?v=BS7ed5CRSfI

Ei heller er det faktisk sånn at vi befinner oss på jordkloden Titanic. Vel, i hvert fall ikke nødvendigvis.

I FN sine rapporter om klodens utvikling, og befolkningsutviklingen, går det klart fram at det finnes nok ressurser på jorda til oss alle. Det er bare fordelingen av rikdommen og ressursene samt makten som er hakkende gal. https://www.fn.no/Tema/Fattigdom/Befolkning :

«Befolkningsvekst er et omdiskutert tema. Den største debatten har dreid seg om hvorvidt jorda har nok ressurser og mat til en stadig økende befolkning. Da befolkningsveksten var på sitt høyeste, var man redd for overbefolkning og økende fattigdom. Siden den gang har befolkningsveksten sunket drastisk og befolkningsvekst blir ikke lenger sett på som den dominerende årsaken til fattigdom og miljøproblemer. Derimot er økende ulikhet, konflikter og klimaendringer viktige årsaker.»

Så det som går frem av diktet her, det er fortsatt i aller høyeste grad tilfelle :

https://www.youtube.com/watch?v=_EvhUAIb4jw

Lyrics:

by Rod Sinclair

Faced by your enemies
On every hand
Battle is menacing,
Now make your stand

Fearful your question,
Defenceless, open
What shall I fight with?
Where is my weapon?

Here is your battle plan,
Here is your shield
Faith in this life of ours,
The common weal

For all our children’s sake,
Save it, defend it,
Pay any price you must,
They shall not end it
Neat stacks of cannon shells,
Row upon row
Death to the life you love,
All that you know

War is contempt for life,
Peace is creation
Death’s march is halted
By determination

We all deserve the world,
Harvest and seed
Hunger and poverty
Are born of greed

Don’t turn your face away
From needs of others
Reach out a helping hand
To all your brothers

Here is our solemn vow,
From land to land
We will protect our world
From tyrants’ hand

Defend the beautiful,
Gentle and innocent
Like any mother would
Care for her infant.

https://www.youtube.com/watch?v=vkfpsbHPtf4

 

Fremhevet

Til nett-trollene

Hvordan skulle jeg greid meg uten Facebook og twitter, montro? Hvordan ellers skulle jeg visst hvor mange kroniske kranglefanter, notoriske kverulanter og i det hele tatt hvor mange infernalske, intolerante nettroll det er som finnes der ute? Som så og si aldri ønsker å diskutere utfordringene, men som heller kaster sten på budbringerne om hvilke objektive saker det finnes å rent faktisk bekymre seg over i dagens verden?

Og vi har jo en hel del utfordringer i vårt samfunn, ikke minst forholdet vi har, i Norge, til menneskerettighetene, til klimautfordringene, til minoriteter, og til flyktning-krisene som finnes. Hvorav alle disse sakene henger sammen og står i forhold til hverandre, det er ikke det ene ELLER det andre, tredje og fjerde, alle disse tingene hører nøye sammen.

Noe som også går frem av de rapportene som kommer fra FN, både hva det første, andre, tredje og fjerde angår. Og jeg vet jeg har vært veldig opphengt i, og er veldig opphengt i det med autismesaken, det med mangfold i det hele tatt, liksom. Jeg tror altså dette er viktig for å muligens løse opp i en del fordommer som finnes. For det er rart med det med fordommer, har man fordommer på ett område, har man gjerne også fordommer på andre områder, disse tingene hører nemlig også sammen.

Jeg har nylig blitt kritisert for å uttrykke meg lite forståelig og forvirrende om det med asperger/autisme, så jeg håper denne pusete videoen her er enkel nok………()……..? NB: denne video er kun om asperger, men punktene kan gjelde så og si all autisme, men noen av punktene måtte nok endres litt hvis det samtidig skal omfatte autistiske mennesker med utviklingshemming. Og man måtte da sannsynligvis også tilføye noen punkter, blant annet om muntlig språk.

https://www.youtube.com/watch?v=Z0wHs5c7qSg

Her er rapporten fra FN om Norges brudd på menneskerettighetene hva angår mennesker med funksjonsnedsettelser, og det anbefales å lese den. Man kan lese om det i en kronikk på handikappforeningens side, men der blir det ikke nevnt at de største bruddene i Norge, de skjer i forhold til handikappede/syke flyktninger, asylsøkere, sigøynere, romani og samer i landet vårt. Men det er det altså som står i rapporten. Så les! ❤ Nevromangfold NÅ! Og ha en god mandag. 🙂

https://tbinternet.ohchr.org/_layouts/15/treatybodyexternal/Download.aspx?symbolno=CRPD%2fC%2fNOR%2fCO%2f1&Lang=en

Se også gjerne

https://www.aftenposten.no/meninger/i/dOaow/Annerledes-landet-liker-ikke-annerledeshet

Fremhevet

Autisme og stigmatisering.

Fra tid til annen blir det skrevet i media om forbrytelser begått av autistiske mennesker. Dette, pluss andre feil forestillinger om eksempelvis asperger syndrom som finnes ute blant folk, det kan så brukes i hytt og gevær mot barn og voksne med autismetilstander.

Så det er ikke grunnløst at folk som meg ønsker å få ut, og inn, litt allmennkunnskap om diagnosen. Og om autisme på et noenlunde generelt plan (som om det skulle være mulig, men NOEN fellestrekk finnes jo).

Her er noen av disse. Når et foster blir utviklet i livmoren, så kan et menneske utvikle seg i hovedsakelig to retninger; man kan bli allistisk (nevrotypisk) eller autistisk. Dette har altså med utviklingen av hjernestrukturen å gjøre. Fellestrekk: Alle mennesker med autismespektertilstander (ASD), har en eller annen form for sanseavvik, dvs. oversensorisk og/eller undersensorisk. Mange med autisme, meg selv inkludert, har en eller annen form for motorisk klossethet. Noen kan ha vansker med språk, andre ikke. Stereotypiske aktiviteter, repetisjoner og adferd er vanlig.

Det regnes at i befolkningen finnes det, til en hver tid, ca. 1% mennesker med autismespektertilstander, og de vanligste diagnosene er da asperger syndrom og barneautisme. I voksen alder vil man så og si alltid, da, få diagnose asperger syndrom, selv om diagnosen barneautisme ville vært mer riktig på et tidligere stadium.

Her noe av det beste jeg har kommet over på nettet om autisme (en innføring). Det beste, fordi det samsvarer med de mange fagartikler jeg har lest, med hvordan jeg har oppfattet andre aspergere/høytfungerende autister jeg har møtt, med hvordan jeg selv fungerer, og stemmer også svært godt overens med foreldreblogger om både asperger og om tyngre former for autisme (med eller uten utviklingshemming).

Her også en far som forteller om hvordan han ga sitt barn autisme (link til bloggen min, med oversettelse til norsk av meg, samt link til originalinnlegget):

Jeg ga mitt barn autisme

Jeg skulle ønske media skjønte sin besøkelsestid, og hvordan dette kan ramme folk med AS, dette å koble diagnoser opp mot drap og andre forbrytelser, og navngi hvilke diagnoser det så er snakk om. Jeg kan ikke skjønne dette skulle være i allmenn-interesse så lenge det ikke er påvist noen ualminnelig høy forekomst av forbrytelser begått av den type mennesker som har disse diagnosene, enten det nå måtte dreie seg om autismetilstander eller andre typer diagnoser. Men jeg har en ide.

Kanskje man skulle laget et protestskriv til dette, undertegnet det, og sendt det til samtlige redaksjoner for å synliggjøre problematikken, og be om at de bruker et nøytralt ord, for det er det jo faktisk mulig for media å gjøre, det går an å skrive, bare, at vedkommende har en psykiatrisk diagnose?…….? Dette opprører meg, fordi det finnes barn som blir mobbet rundt om i hele Norge, og da blir faktisk sånne ting som er irrelevant for selve tilstanden trukket frem, sånne ting som media får snusen i, sånn som at en forbryter tilfeldigvis altså har asperger syndrom (angivelig).

Det er ført statistikk på dette, ca. 60 % av mennesker med autisme/asperger oppgir å ha blitt mobbet på skolen. Hvordan kan denne type mobbing se ut? Jo, sånn som dette:

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/q5nbe/skolen-broet-taushetsplikten-om-at-jon-aleksander-22-har-aspergers

En annen ting er at det finnes jo også forekomst av feildiagnoser, også hva asperger syndrom/autisme angår, og det finnes mye uvitenhet også iblant fagfolk, det kommer også nokså sjeldent frem. Så jeg ville nok, fremdeles i allmenn interesse, visst hva slags metoder som var blitt brukt for å gi en sikker diagnose, det finnes jo differensialdiagnoser (diagnoser som likner, men som ikke er autisme) til autismetilstander. Så vidt jeg vet, så er den sikreste metoden som finnes, full nevro-psykologisk utredning.

Fremhevet

Beskytt menneskets urørlighetssone. Nevromangfold NÅ!

«Heng det mennesket oppetter øyevippene og tving vedkommende til å blunke» var et uttrykk som en jeg kjente hadde om folk som så absolutt trengte å endre praksis og holdninger til hva det var de drev med.

I dagsnytt 18 i går var det om konverteringsterapi, at man liksom skulle greie å forandre folks homofile legning via altså terapi. En uvitenskapelig terapimodell som kan gi høyst skadelige virkninger for den det gjelder, om den enn er frivillig basert.

Jeg personlig er av den formening at en sånn type terapi antakeligvis er noe som fint kan forbys!

I «tilretteleggingsøyemed» (og for så vidt også behandlingsøyemed, men det finnes pr dags dato ingen vitenskapelig godkjent kur eller behandling for homofili) så er det vel, så vidt jeg har skjønt, 3 hovedkriterier som bør være på plass for at en metode skal tas i bruk.

  1. Den bør være hensiktsmessig.
  2. Den bør være virksom.
  3. Den bør ikke være destruktiv eller skadelig.

Da nytter det altså ikke at bare kriterie nummer 2 er (delvis, skjønt er det nå det…) tilstede, når metoden verken er hensiktsmessig og metoden dessuten er skadelig.

I et autistisk perspektiv så finnes det også den type «konverteringsterapi», kalt adferdsterapi, også uvitenskapelig, også sannsynligvis eller muligens skadelig, men ingen snakker visst om å forby den type «terapi» av den grunn, og den type terapi benyttes også i Norge, i Norge kalles den ABA eller EIBI. ABA er mer kontroversiell enn EIBI. Hvor man kan diskutere om 1)Metodene virker hensiktsmessig, selv om de kan virke. Og det kan så avgjort diskuteres om 3) den/de er skadelige/destruktive metoder. Om dette i to linker her:

https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/autismespekterforstyrrelser-eibi-early-intensive-behavioral-intervention

Og her en link om debatt rundt metodene:

(side 4 – 13)

ABA/EIBI er ikke frivillig, den gjennomføres med tvang, og det er en type «behandling» (det finnes ingen vitenskapelig godkjent behandling eller kur for medfødt autisme) som i Norge blir ytt til (hovedsakelig, og det er hovedsakelig EIBI som i Norge blir benyttet) barn med tunge former for autisme. Deler av metoden(e) er bra, tror jeg, og sannsynligvis svært nyttig i oppdragelsesøyemed (språkopplæring og den slags), andre deler av behandlingsformen kan man stille store spørsmålstegn ved. Dersom metodene forhindrer sånne ting som stimming og repetisjoner, som kan utgjøre regulering av følelser og stress.

I USA er det heldigvis, via ASAN (Autistic Self Advocacy Network) en kampanje mot et senters, Judge Rotenbergs center, sitt bruk av elektrosjokk uten bedøvelse-, matdeprivasjon- og isolasjons -straffemetoder ved typisk autistisk oppførsel, sånn som stimming (å rugge, vifte hender eller på annen måte repetere ting).

NB, viktig:  metodene brukt ved Judge Rotenberg senteret er IKKE representativt for den alminnelige bruk av ABA, og slettes ikke hva EIBI angår.

Selv repeterer (stimmer) jeg også, om og om igjen de samme tv-programmene, de samme musikkvideoene, sosiale situasjoner og annet inni hodet mitt, samt gynger bena, flipper fingre, tvinner hår etc. Og det er nødvendig at jeg gjør det, det motvirker stress og håndterer følelser  ❤

Det er på trappene et forbud mot å bruke den type elektrosjokk-«behandlinger» via FDA (Food and Drug Administration, Washington DC).

https://www.boston25news.com/news/demonstrators-protest-electric-shock-therapy-used-at-canton-facility/943153301

2019-05-20

Her bilde fra en protest i USA mot organisasjonen Autism Speaks.

2019-04-02 (2)

En sang jeg må ha repetert minst 1000 ganger i løpet av de siste dagene, er Kenny Rogers «The gambler».

Noen pokerspiller blir jeg nok aldri…… men alle er vi jo gamblere i livets spill, sånn at det er greit å lære litt om sosiale situasjoner for å fungere bedre og i henhold til individuelle forutsetninger, men fremdeles å kunne være seg selv. Og ikke å bli utsatt for systematiske overgrep.

https://www.youtube.com/watch?v=7hx4gdlfamo

Og her Alf Prøysen med sang om grensesetting i forhold til menneskelig integritet og helse. Menneskets urørlighetssone.

https://www.youtube.com/watch?time_continue=10&v=SOonAvtAxYY

Nevromangfold NÅ!

Her underskriftskampanjen Se oss politiker! Nevrodiverse barn og unge trenger tilrettelegging og aksept:

https://www.underskrift.no/vis/7651/

Se også gjerne:

Hvordan er homoseksualitet rasjonelt begrunnet?

Youtube-video med disputt om emnet:

https://www.youtube.com/watch?v=dN5IBiF4l00

Ask an autistic (Amythest Schaber) om emnene ABA og Autism Speaks:

https://www.youtube.com/watch?v=PEhlSPB9w7Y

Fremhevet

Til den det måtte angå

64225975_10156324858146846_7241629390101020672_n

Her er tingen sånn noenlunde i et nøtteskall; autisme/asperger tilstander lar seg ikke forklare for noen i en håndvending. Da jeg først fikk den asperger syndrom-diagnosen så jeg overhodet ingen motforestillinger mot å være 100% åpen om det. Men fikk jeg reaksjonene på det. Og da ble spørsmålene mine etter hvert nokså mange, her er noen av de spørsmålene i tilfeldig rekkefølge.

  1. Hvorvidt jeg skal opplyse om det

  2. Hvordan jeg skal opplyse om det

  3. Om det i det hele tatt finnes måter å opplyse om det som gir noen som helst resultater annet enn å forvirre og irritere andre mennesker.

Har jo så absolutt fått med meg at folk reagerer nokså forskjellig der, og noen blir visst ikke engang enige med seg selve om det er riktig av meg å verken opplyse om det eller la være. Men, men…… navnet skjemmer ingen, sies det……. skjønt akkurat det, det er sannsynligvis verken sant eller usant når det gjelder  asperger syndrom, fordi forhistorien til hvordan utviklingstilstanden ble «oppdaget», den er nokså brokete i seg selv.

Litt om det her:

https://tidsskriftet.no/2019/04/essay/asperger-nazistene-og-barna-historien-om-en-diagnoses-tilblivelse

Det minner oss på at det er vårt felles ansvar – som samfunn – å verne om et normalitetsbegrep som favner hele spekteret av den menneskelige natur.

I det hele tatt så tror jeg aldri jeg har vært så mye forvirret som akkurat etter at jeg fikk den diagnosen, og det selv om jeg altså har vært autistisk hele mitt liv, siden alle former for autisme er medfødte greier.

Litt musikk til arbeidet med å muligens bli flinkere til hva det nå enn er jeg bør bli flinkere til, er i hvert fall greit.

Nevromangfold NÅ!

https://www.youtube.com/watch?v=7hx4gdlfamo

 

Fremhevet

La humla suse – om systemsvikt i Norge

Her om dagen så jeg ei bittelita søt humle surre og bevege seg fram og tilbake under det teite glasstaket på verandaen min. Det virker nemlig som en insekt-felle, det glasstaket, siden det er en tykk stålbjelke under det, i ytterkant av taket, og med takrenne plassert utenfor stålbjelken igjen.

Men insektene, de forsøker desperat å lete etter et slags hull i det glasstaket, og skjønner ikke at de må fly NED og så ut.

Men slik er det jeg også tidvis føler meg, at jeg strever hardt for å finne den veien ut, enten på vegne av meg selv eller andre, rent bortsett fra at jeg vet det skal finnes en åpning under der etsteds, men allikevel greier jeg ikke å komme meg dit, ofte. Ofte fordi det blir for slitsomt, noen ganger skyldes det kanskje, også, andres motvilje, kanskje, til å skjønne hva jeg spør etter, jeg har begynt å få en lei mistanke der.

Mulig det kan være fristende for andre, det der, å se andre streve?, men jeg syns, da, ærlig talt, at det i så tilfelle er svært dårlig gjort å utnytte en annens svakheter i så måte.

Jeg har forsøkt å få noen media til å anta innlegg, ELLER selve skrive/publisere noe om den systemsvikten som finnes i Norge, både hva angår foreldre med barn med autisme/asperger, og voksne med hjelpebehov sine vanskeligheter med byråkratiet (enten det gjelder skoleverket og tilrettelegging der, å få gjort noe med mobbingen som foregår av aspergere/autister, kamp innenfor NAV-systemet, å komme seg inn i arbeidslivet, manglende tilrettelegging av arbeidstiltak, eller å få utløst kommunale tjenester).

For å få åpnet en debatt om den overordnede systemsvikten.

Der hjelpebehovene man har ganske enkelt som oftest blir møtt av NEI, NEI, NEI og atter NEI.

Og et byråkratihelvete å gå igjennom, der man ikke engang vet hvilken dør som man må åpne. Og med villedning der man burde fått veiledning (både fra skoleverket, fra NAV, og fra kommune og stat for øvrig)

Og arroganse og hovenhet liker jeg definitivt ikke. Folk som på den måten tråkker på/ned andre og ikke gidder sette seg inn i andres kamper for rett og slett å overleve.

Den samme byråkratikampen gjelder for øvrig for foreldre med barn med andre slags funksjonssvikt og/eller sykdommer, og det gjelder også andre barn og voksne med hjelpebehov (psyk. utviklingshemmede, barn og voksne med Downs, barn med ADHD, ODD, Tourettes, tyngre former for autisme etc, også de sliter med systemet).

Skal vurdere å abonnere igjen på de mediene igjen dersom de en eller annen gang tar for seg dette, sånn at man om mulig kunne få en debatt om denne systemsvikten i Norge.

Og at man altså tar for seg dette på et overordnet plan, som den systemsvikten det utgjør!

Nevromangfold NÅ! 🙂 ❤

Men nå er det helg, så da må man vel bare forsøke å la den humla surre som best den kan. 🙂

Fremhevet

Vi burde få på plass en debatt, syns jeg, om FNs menneskerettighetskomite sin kritikk av Norge, og brudd på menneskerettighetene her i Norge. Og hvorfor.

Hvorfor:

Hovedgrunnen tror jeg ligger i norske politikeres tolkning av menneskerettighetskonvensjonen for mennesker med funksjonsnedsettelser (CRPD), og den store politiske uviljen til å forandre holdninger og tankesett.

Og her link til en debatt i stortinget om dette, nylig, som jeg syns altså eksemplifiserer en del politikeres evne til å snakke seg vekk fra i det hele tatt å ha en debatt om FN sin nylige kritikk av Norge for brudd på menneskerettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser her i Norge:

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2018-2019/refs-201819-03-26/?m=3#104036-1-1

De fleste politiske partiene ser i tillegg ut til å glemme og/eller snakke vekk den største og fremste grunnen til både utenforskap og fattigdom på verdensbasis.

Den minste risikoen for å bli fattig løper man ved å være født mann. Hvis man er kvinne og barn øker risikoen litt. Hvis man i tillegg har en funksjonshemming, øker risikoen dramatisk, og det er det altså som utgjør den største risikoen verden over. I tillegg påvirkes fattigdom av faktorene flaks/uflaks, forfølgelse/diskriminering på grunnlag av livssyn, etnisk tilhørighet, politisk tilhørighet, hudfarge, seksuell legning og kjønnsidentitet/transvestisme/transseksualitet, skjønnhet og aldersidealer, kulturell tilhørighet, styresett og kriser (sånn som naturkatastrofer og borgerkrig).

Her om menneskerettigheter for mennesker med funksjonsnedsettelser og fattigdom på verdensbasis, og hva FN-kritikken mot Norge går ut på spesifikt:

Først og fremst: Prosessen med å gå fra en medisinsk til en sosial forståelse av funksjonshemming går tregt.

http://www.nhf.no/arkiv/fn-mener-funksjonshemmedes-menneskerettigheter-er-for-darlig-ivaretatt

På verdensbasis:

https://www.fn.no/Om-FN/Avtaler/Menneskerettigheter/Konvensjon-om-rettighetene-til-personer-med-nedsatt-funksjonsevne

Fremhevet

På autismespekteret med sykdom. Faen.

Dette innlegget mitt her, det får vel bare hete FAEN, faens oldemor og hele røklet av faenskap helt tilbake til fandens fødsel for n’te i n’te år sida…… jeg fikk en telefon  fra noen jeg har, fånyttes, forsøkt å hjelpe tidligere. Den gang gjaldt det «bare» penger, å få uføretrygden hennes beregnet til minst ung ufør. Men jeg har jo ingen makt å sette bak, jeg er i ordets rette forstand virkelig maktesløs. Troppet opp, den gang, med lovreglene og det hele, men det hjalp ikke filla. Så here goes, rene ord for penga, å kalle en spade en spade, å treffe spikern på riktig hue, å ikke holde noe nevneverdig tilbake! Jeg er sint!
Jeg vet jo fra før at har man asperger syndrom og hjelpebehov som enten følger av diagnosen eller av tilleggsgreier, enten av psykisk el. fysisk art, så står man alene. HELT ALENE. Og kan ikke regne med å få annet enn nei, nei eller atter nei, dersom man oppsøker ett eller annet hjelpeapparat. Hvilket som helst. Pasientombudet? Jeg bare ler……..Forvaltningsavdelingen ? Kanskje, hvis månen står rett på himmelen den da’n. Koordineringstjenesten for funksjonshemmede? Nei, nei og atter nei, dersom det er bare EN form for tjeneste man trenger (altså fra EN instans).
Og det ble ekstra synlig med den telefonen fra ei jeg kjenner m. nettopp asperger, og hun trenger nettopp det, hjelp i hverdagen, pga at hun nå har fått hjerteproblemer (flimmer) i tillegg til asperger, og i tillegg til psyk. sykdom som hun også har (OCD). Og trenger nå hjelp for i det hele tatt å overleve; å ikke sulte i hjel i egen leilighet fordi hun egentlig ikke er frisk nok til å komme seg på butikken, men har greid det, allikevel, med et skrik, så langt. Får man ingen hjelp, så må man jo.
Så hun har tatt drosje fram og tilbake, og altså så vidt greid brasene så langt. Uten TT-kort, altså svindyrt. Hun har hjemmesykepleie, men:

Vil hjemmesykepleier være så snill å ta med seg søppel når hun går? -NEI.

Kan dere i hjemmesykepleien hjelpe henne med å få kjøpt inn mat, hun greier knapt å stå på bena?

-NEI, vi har ikke lov til å håndtere penger.

Og da, med sykdom, er det INGEN som står på ens side, absolutt ingen. Jeg har en teori på dette her: jeg tror at de mobberne fra barneskolen, ungdomsskolen, evnt. videregående og i fbm. å søke jobber, de jobber også i byråkratiet som skal hjelpe folk som ikke greier å hjelpe seg selve. Og at de håper vi skal krepere hele gjengen, som de halvpsykopatene som vi vel da anses å være, for sånn er det nemlig systemet skal virke, og har virket i mange, mange år.
Fordi det helt tydeligvis er sånn det skal være, fordi vi er undermennesker som altså bare skal fordufte fra denne verden. Og nei, jeg unnskylder meg ikke overfor NOEN av dere, dersom noen av dere faktisk jobber innenfor dette systemet som helt tydelig gir faen i folk og bare venter på at vi skal foreta vår sorti! Og ja, jeg er fly forbanna, men mener alt jeg sier her, og kan vanskelig se jeg kunne kommet frem til NOEN annen tolkning av begivenhetenes gang.

Og jeg er bekymret, fordi jeg altså har forsøkt å hjelpe den samme personen tidligere, og det gikk ad undas de(n) gangene også. Og joda, jeg kan opplyse henne om hvordan systemet SKULLE virket til fordel for henne, men som jeg innmari godt vet at det ikke gjør. For hvis det gjør det, så tar det laaaaaaaaang tid, vanligvis, å få igjennom. For meg så fungerer det NÅ, men det tok mange år. Jeg har brukerstyrt assistent nå. Det var min eksmann som hjalp meg, og det var vanskelig nok for ham, for meg alene så ville jeg slitt ennå, og kanskje ikke engang vært i live pr i dag.
FAEN!!!!!!!! Har skrevet oppskrift til henne via epost, men jeg tviler, for dere andre, dere som ikke er på autismespekteret, dere ønsker oss jo bare til helvete åkkesom? For vi er ikke mennesker, liksom? Avslutter like gjerne her med to sitater, et fra Ari Ne’eman, og ett fra Greta Thunberg, de treffer nemlig begge spikern på huet, for det er AKKURAT sånn som de her beskriver det:

«Day-to-day life in a world built for neurotypical people can be like walking through a minefield. There are a lot of social rules that we don’t understand, and tremendous consequences inflicted on us for violating them.» -Ari Ne’eman, juni 2010, i intervju med
Steve Silberman i juni 2010«

2019-05-20

Og her fra «Mozart and the whale» 2). Samt fra «Sleeping With the enemy» 1). Hvilken mennesketype foretrekker du? Jeg vet hvem, jeg holder en knapp på Donald Morton fra «Mozart and the whale», her av motspilleren kalt Donald Duck, fremfor mr. Burney fra «Sleeping With the enemy». Men det er meg, da, jeg liker ikke monstre, og det hender seg fremdeles, det, at jeg hopper oppi senga mi, av frykt for at det kan finnes en Drakula under senga.

2) https://www.youtube.com/watch?v=ZPQGZHSEtE0

og

1) https://www.youtube.com/watch?v=8Aac9nrQ8ic

Se gjerne også:

-Å skjønne seg selv og andre. En nokså umulig vandring inn i kjente og ukjente terreng. Til hele fargepaletten av politikere! (Ingen nevnt, ingen glemt)!

«Her et forsøk på å forklare hvilken prosess jeg der har gått igjennom, i forhold til kommunens hjelpeapparat. Akkurat det har jeg ikke helt oversikt over, så dette går etter hukommelse. For selv om jeg har meget god hukommelse, det har jeg til og med papir på at jeg har, så heldig eller uheldig er jeg nemlig, så sliter jeg veldig med å komme med noen fullstendig oversikt over akkurat den kampen.
Men skal forsøke å gi en nokså kronologisk oversikt allikevel. Og da begrenset til hva som skjedde i forhold til kommunens helse og omsorgsapparat, samt koordineringstjenesten med mer.
Så vidt jeg kan huske, så fikk jeg først beskjed om at noen individuell plan hadde ikke jeg rett til. Senere, etter at jeg selv, med hjelp av min eksmann, hadde funnet ut at
joda, det hadde jeg rett til, så fikk jeg beskjed om å
skrive den selv. Noe som for meg syntes som en temmelig umulig oppgave,
idet jeg ikke kjenner meg selv godt nok nå engang, til å kunne greie den biffen. Sånn at
noen sådan har jeg ikke, så langt jeg kan skjønne. Deretter at jeg
ikke hadde rett til koordinator.
Som jeg etter hvert allikevel fikk, etter noe disputt frem og tilbake, mest mellom min
eksmann og kommunen (som etter hvert hadde gått dyktig lei av å se meg slite nytteløst for å få på plass helsefremmende tiltak for meg selv).
Og av å se meg kjempe den kampen alene.,
Langt om lenge og lengre enn langt så fikk jeg etter hvert også på plass først støttekontakttjeneste via kulturtjenesten.
Men den var ikke individuelt basert, men organisert som
gruppetilbud.
Jeg fikk samtidig beskjed om at kommunen her aldri leverer en-til-en støttekontakt.
Deretter at jeg ikke hadde rett til individuell tilrettelegging
i hverdagen, derunder å få tjeneste levert av andre enn
hjemmehjelpstjenesten. Hvorfor det ikke fungerte så bra med hjemmehjelpstjenesten, var at de der sendte ut
eks antall personer til min adresse, iført hjemmepleieuniformer, som så skulle følge meg på
butikk-handling. Jeg ba først om at de i hvert fall kunne
droppe blåfrakkene sine……… Men disse hadde heller
ingen som helst kompetanse om verken autisme eller asperger syndrom.
Langt om lenge og lengre enn langt, frem og tilbake, så vidt jeg kan huske, så kom jeg etter hvert innunder brukerstyrt assistent-ordningen.
Den går fremdeles ikke helt på skinner, noe som fremdeles gir meg til dels uutholdelige stressmomenter i hverdagen.»

Våpenet

Store og små kriger.

Byråkratikamp, gråtekuler og pølsevev

Krigen i huet

Den indre krigen

 

 

 

Fremhevet

Den kalde myra (kremt, unnskyld – krigen…).

I 1985 var jeg i Berlin, noe jeg også har skrevet om tidligere, her:

Gjerdene

Det var 5 år før muren falt, jeg var 17 år gammel, var innom Sachsenhausen konsentrasjonsleir og ble kvalm, der syntes jeg lukta satt i veggene. Og samme dag innom skolen til Kristiane F, hun som ble portrettert i «Å være ung er for jævlig», der var det hakekors på nesten hver eneste pult, nynazismen florerte på den tida også, ble vi fortalt. Sachsenhausen lå i Øst-Berlin, skolen til Kristiane F l i Vest-Berlin.

Så her, litt om den kalde krigen, og opplevelsen av å vandre i ei myr.

Hvis man vandrer i en myr, og det har jeg gjort noen ganger, så suger føttene seg fast i hvert et hull man lager, dersom man da ikke er heldig, og myra er sånn noenlunde tørr. Akkurat samme følelsen sliter jeg en del med, i forholdet mitt til andre mennesker, det kan bli som å sitte ekstra fast i et myrunderlag, tidvis, syns jeg. Og det er noe jeg virkelig ikke skjønner, og også har vanskelig for å ord-feste. Men som jeg tror er vesentlig, allikevel, og som sitter der inne, langt bak øyebrynene, og lurer, men som jeg altså ikke helt greier å få satt ord på. Som kan ha med min måte å se verden, men som også kan ha en god del med hvordan verden ser på oss med asperger/autisme. Ullent, noe misforstått noe, noe som utgjør en vesensforskjell.

Det opplevdes den gang som om to gutter satt med hvert sitt leketøy, og målte hvem som hadde det største leketøyet, liksom. Her to sanger, også, fra den tida, det kan finnes flere, men her er to av de, som på hver sin måte omhandler trusselen fra atombomba, og trusselen fra våpenkappløpet som fantes under den kalde krigen, og som også eksisterer, på sett og vis, i dag.

Forever Young av Alphaville:

https://www.youtube.com/watch?v=RHIIATt0BaM

og Russians, av Sting:

https://www.youtube.com/watch?v=Fq9FZ8e6d1Q

Sånn at når Jøran Kallmyr holdt tale den 8. mai i år, så var det etter mitt syn mange som ble rettmessig støtt av hvordan han ordla seg om sosialisme, og jeg tror også det kan finnes grunner til å bli støtt, også, av måten han omtalte kommunisme, for den politiske ideologien kommunisme trenger ikke å være ensbetydende med verken Sovjet-kommunismen eller Kina-kommunismen. Jeg syns, også, at man skal kunne forvente av en politiker, hvilken som helst politiker i Norge i dag, at vedkommende skal kunne skille klart i sine taler mellom begrepet kommunisme og begrepet sosialisme. Jeg tror ikke det finnes noe som kan kalles Sovjet-sosialisme, heller….. dette her fremstår jo som om Jøran Kallmyr mener det var sosialistene som Norge ble frigjort fra, nærmest, så det er ikke rart Anniken Huitfeldt var sint på ham i Dagsnytt 18 her:

https://www.nrk.no/norge/kallmyr-og-huitfeldt-i-sosialisme-klinsj_-_-du-har-lyst-til-a-misforsta-1.14545104

Uavhengig, egentlig, syns jeg, av hva han eventuelt må ha sagt tidligere i den talen.

https://www.tv2.no/a/10596440/

Og om 2. verdenskrig, motstandsarbeid m. mer.

De norske kommunistene som sto på Norges side i motstandskampen mot nazistene, har vel heller aldri fått tilstrekkelig grad av anerkjennelse for deres del av motstandskampen, etter krigen, tror jeg.  Eller samer som var grenseloser, de ble visst tvert imot mistenkeliggjorte. Om dette mer her:

https://forskning.no/partner-uit-norges-arktiske-universitet-andre-verdenskrig/grenselosene-risikerte-livet–men-ble-fratatt-all-aere/511336

Her en forskningsartikkel om dette med kommunistisk motstandsarbeid under 2. verdenskrig i forbindelse med okkupasjonen av Norge:

https://forskning.no/andre-verdenskrig/kommunistene-og-hjemmefronten-sto-samlet/507418

På Holocaustsenteret, eller forskningsmessig historisk ellers, på vitenskapelig grunnlag, der har man aldri greid å finne ut av, eller gi oppreisning til, de mange funksjonshemmede som også ble tatt livet av. Så vidt jeg kan huske eller jeg har greid å finne, i skrivende stund.

Tyskerbarna (krigsbarna), og lebens-born-barna, de har vel bare fått unnskyldning offisielt fra regjeringshold etter at de fleste av dem er døde, eller i hvert fall nokså gamle.  Her om erstatningsordning, fra stortinget:

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2004-2005/inns-200405-152/3/

Og om unnskyldning fra den norske regjering, her:

https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/wE75OP/Som-tyskerbarna-betaler-ogsa-IS-barna-prisen-for-modrenes-valg

Romanifolket fikk unnskyldning av kommunalminister Ragnhild Queseth Haarstad på vegne av Bondevik I-regjeringen ga romanifolket i februar 1998. Regjeringen Stoltenberg gjentok unnskyldningen overfor romanifolket i St.meld. nr. 15 (2000-2001).

Komiteen viser til at overgrepene som tidligere er begått mot romanifolket, er svært graverende. Komiteen vil gjenta og understreke den unnskyldning som kommunalminister Ragnhild Queseth Haarstad på vegne av Bondevik I-regjeringen ga romanifolket i februar 1998. Regjeringen Stoltenberg gjentok unnskyldningen overfor romanifolket i St.meld. nr. 15 (2000-2001). https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2004-2005/inns-200405-152/4/

1934-1977 var det, det med tvangssterilisering.  https://www.aftenposten.no/norge/i/EzqG/Bare-n-stemte-mot-skjebnesvanger-lov-om-tvangssterilisering Den gang var det 1 – en- av stortingsrepresentantene som protesterte mot loven om tvangssterilisering som skulle innføres, Gjert E. Bonde fra Samfunnspartiet.

«Det skal sies at Bonde ikke bør hedres for å være veldig antirasistisk i sin tordentale mot lovforslaget. Også han brukte argumenter om rasehygiene. Men det Samfundspartiets representant reagerte på, var at det er

«barbarisk og middelaldersk å la individet lide for det som samfundet har skylden for».»

Og man kan faktisk også se paralleller til dette i dag, for CRPD falt den 26. april i år, på stortinget, det var ei – 1 fra AP som stemte FOR å skrive inn CRPD i norsk lov, stikk i strid mot FNs menneskerettighetskomite sine anbefalinger og kritikk, som så og si ikke, av de som stemte imot, ble kommentert i særlig grad, det ble hovedsakelig bare henvist til vedtak sist om samme sak, i 2013. SV og Rødt stemte for.

Jeg er usigelig skuffet over at ikke MDG, SP og hele AP stemte FOR at funksjonshemmede skal være likestilte alle andre borgere. Jeg tror det var Lise Christoffersen som stemte FOR, som det eneste unntaket fra AP.

http://www.nhf.no/arkiv/crpd-falt-pa-stortinget/2019/03/28/baa75899-4eb7-4121-b003-de7e2dd21df4

og her det jeg har funnet om CRPD, og forslaget fra SV/Rødt i den sammenheng, om å inkorporere CRPD i norsk lov (blant annet):

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2018-2019/refs-201819-03-26/?m=3

Dette syns jeg alle bør lese, for her står det jo nærmest svart på hvitt i de muntlige innleggene fra regjeringa at joda, like-verdi skal man ha, men ikke likestilling…….. «i rimelig grad», da, sånn som det da også står om i FN sin menneskerettighetserklæring for mennesker med funksjonsnedsettelser (CRPD). Man hører sjelden, annet enn kanskje i noen få ekle kommentarfelt, at kvinner ikke skal være likestilte menn……sånn apropo………

Tilbake til det som ulmer, så greier jeg ikke helt å gripe tak i det, dette store som plager meg, og som jeg tror har plaget meg hele tiden siden jeg fikk asperger diagnosen, og jeg skulle ønske jeg greide å få det ned på et papir, eller kunne si det, hva det er jeg lurer så fælt på, som jeg stusser over, som jeg ikke skjønner, og som det ser ut som om jeg liksom aldri vil skjønne.

Noe av det ligger for eksempel i hvordan Greta Thunberg blir behandlet, på resett, iblant kommentariatet der, som om hun liksom ikke har en egen lille tanke SELV, oppi huet sitt, men at hun der blir fremstilt som et offer for indoktrinering, at svart/hvitt-tenkningen hennes blir tatt opp som et problem, og ikke en styrke, noe det faktisk kan være. Det kan nemlig gjøre at man tar vekk alt krimskramset rundt, og står igjen med hva som er gjort i klimakampen, og hva som gjenstår! Kort, logisk, uangripelig. Og så forsøker man allikevel å «ta henne» fordi hun faktisk er modig nok til å uttrykke dette!

Her en forskningsartikkel, også, om klimakrise, der det blant annet står dette:

– Klimaendringene foregår nå

Forskerne dokumenterer endringer i mer enn 80 prosent av de økologiske prosessene.
De samme som danner grunnlaget for økosystemer – i havet, i ferskvann og på land.
Oppdagelsene overrasket flere av forskerne.
– Enkelte forventet ikke endringer av denne størrelsesorden før om flere tiår, sier medforfatter James Watson ved Universitetet i Queensland i Australia i samme pressemelding.
– Virkningene av klimaendringen merkes på alle økosystemer på jorda. Det gir ikke lenger mening å se på klimaendringer bare som en fremtidig bekymring, men noe som skjer nå, legger han til.

Og senere i samme artikkel dette:

Det er menneskeskapte CO2-utslipp som bidrar mest til den globale oppvarmingen. Derfor er det viktigst å redusere utslippene av denne klimagassen.

https://forskning.no/arktis-klima-miljo/klimakrisen-skjer-raskere-enn-forskere-spadde/384070?fbclid=IwAR0oAfqCo65oGDeOfqQLQl7byzz-g-NS27cAkXSGNnSzfvVW0ZC2Vecx4JE

Mitt samfunnssyn er i første rekke ut i fra et humanistisk perspektiv, vel vitende om at alle ideologier kan, og blir, misbrukt av oss mennesker. Men er det for sent, mon tro, kan vi greie å få vridd vår verden om til et sunnere og bedre levesett, og kan vi ta vare på alle av oss, ut i fra et menneskesyn der man søker å ikke bare gi oss alle lik verdi, men også søker, å, i rimelig grad, å likestille alle?

Tilbake til Gjert E. Bonde, som uttrykket, i 1934, litt av dette perspektivet i sin tanke om at det er

«barbarisk og middelaldersk å la individet lide for det som samfundet har skylden for».»

https://www.youtube.com/watch?v=4T0iRUnGqQ8

Elias sang (teksten) av Lars Bremnes

 

Fremhevet

Navnet skjemmer ingen

sies det. «Alt kler den smukke, men korsett kler ikke meg, sa purka. »
Selv vet jeg hva jeg synes om selve asperger syndrom-navnet, jeg har aldri likt det, men antipatien min der har nok mest å gjøre med hvordan det ikke ruller, men nærmest kanter og spytter seg ut av munnen,  I utgangspunktet. Siden har det tilkommet andre greier som også har gjort sitt til at jeg misliker navnet.

Det har dels å gjøre med enkelte fagprofesjoners uetiske oppførsel, uvitenhet, samt at jeg vet at barn blir mobbet på grunnlag av navnet, og at voksne blir utestengt fra arbeidsliv og samfunnsliv som følgetilstander av mobbing, eller som del av mobbing voksne imellom. Alle forsøker visst å late som om at mobbingen ikke fortsetter fordi om barnet blir voksent, men det gjør det, i form av utenforskap, utestenging fra arbeidsliv og hets og hakking fra våre politikere.

Greta Thunberg om det her:

Og Ari Ne’eman her: Sitat og intervju Ari Ne’eman av Steve Silberman

«Dagliglivet i en verden bygget for nevrotypiske folk kan være som å vandre gjennom et minefelt. Det er en mengde sosiale regler vi ikke forstår, og enorme konsekvenser påføres oss for brudd på dem»

Noe som nok ikke vil endres dersom navnet endres.
Jeg tror jeg ser fram mot at navnet etter hvert endres til ett eller annet. Men hva det endres til er ikke helt uvesentlig, for det finnes en del mennesker som befinner seg på spekteret som ikke liker at det vil gå over til å bli en autismespekterdiagnose/tilstand i nye ICD-11, og dermed at asperger syndrom som egen diagnose vil utgå.
Her er dessuten Johnny Cash med sangen «A boy named Sue», den ble første gang oppført under en konsert i San Quentin fengsel, den 24 februar 1969.

For, som sagt, navnet skjemmer ingen, men kan allikevel gjøre ting vanskeligere, og da er det stigmatisering, mobbing og utestengelse som gjelder. Selv er jeg redd for at selve asperger navnet gjør at jeg blir oppfattet annerledes enn andre, kanskje bli satt i en slags offer-rolle, eller bli oppfattet som at jeg selv setter meg selv i en offer-rolle, på et slags vis, at tingene jeg sier og skriver ikke blir tatt alvorlig nettopp fordi jeg altså har asperger. Bare ved å opplyse om at jeg har asperger. Jeg har blitt skadeskutt i den sammenheng, for det er ikke godtatt å være åpen om det, selv om det er aldri så anbefalt å være åpen om det.

Fremhevet

Hvorfor syte? Og hvorfor gråte?

Jeg tror at jeg aldri nok vil slutte å stusse og undres over andre menneskers indre motivasjoner og følelser. Det har nok med den litt nedsatte mentaliserings-evnen jeg har, tror jeg, og som er eller kan være en sentral del av det med asperger og andre autismetilstander. Det er ikke den eneste del, men tross alt, og dessverre, får man vel si, altså en del av det å ha asperger syndrom eller andre former for autismespektertilstander i hjernen.

Finn Skårderud (psykiatriprofessor)  om mentalisering:

https://psykologisk.no/2016/05/hva-er-mentalisering/

Her en mer praktisk og visuell måte å vise hva mentaliseringsevne (theory of mind) er:

https://www.youtube.com/watch?v=8hLubgpY2_w

En klinisk sosionom jeg skulle ha samtale med en gang, under et kuropphold på et rehabiliteringssted, han begynte vår samtale med å snakke om at de aspergere han hadde møtt tidligere, de var så sytete av seg, mente han.

Sånn at da han så hvem som ønsket samtale med ham (meg), så gruet han seg. Selv syntes jeg umiddelbart, der og da, at det må være ille å være så fordomsfull, liksom, bare fordi han hadde møtt enkeltindivider med samme diagnose som meg, liksom.

Og videre sa han at han hadde fått med seg at for folk med asperger, så var ikke kognitiv terapi noe som ville virke, faktisk så kunne det gjøre ting verre. Noe jeg både var og er enig i, slik fungerte den kognitive terapien for meg, også, at i stedet for å gi meg mindre angst, så ga den meg mer bekymringsangst enn noensinne før. På egen og andres vegne.

En svært plausibel forklaring på det fenomenet her (nederst i teksten):

Slukkøret gutt

Så og si hele resten av samtalen vi så hadde, så satt han der og gråt i nokså strie strømmer, og jeg har alltid lurt på hvorfor han gjorde det, jeg syntes det var snodig, fordi jeg syntes ikke de var så ille, de tingene jeg fortalte til ham. Og selvsagt hadde jeg medfølelse med ham, der han satt og hulket.

Og det ergrer meg til dags dato at jeg aldri kom til å få spurt ham hvorfor han sutret, verken da eller ved senere samtaler vi hadde.

Vi ble enige om at samtalene våre kunne være sånn som jeg selv ville, i løpet av den første samtalen.

Kanskje han satt der og gråt fordi han fikk en følelse av at han hadde tatt feil, både den gang han møtte disse andre aspergerne, og tatt feil i det å være forutinntatt. Men det blir en spekulasjon fra min side, det.

Selv blir jeg jevnlig kritisert for å være intens og omstendelig av meg, og at jeg må gjøre meg ferdig med ting. Men jeg føler nok at det de da egentlig kritiserer meg for, er at jeg ønsker å være så sannferdig om ting som overhodet mulig, og for å være det, så blir nødvendigvis det jeg da skriver eller forteller om nøye gjennomtenkt (forhåpentligvis) og omfangsrikt. Så jeg kommer, til tross for kritikk, nok ikke til å endre den delen av meg, selv om det nok gjør at jeg prøver faktisk å være litt mer kortfattet, da (det kan diskuteres om jeg lykkes med det, da, eller mislykkes miserabelt)

Pink Floyd, Hey you:

https://www.youtube.com/watch?v=ymgYEQgSqLI

På den annen side, da, selv om jeg ergrer meg fremdeles over ikke å ha stilt spørsmål om hva det var som gjorde at sosionomen gråt, så var ikke nevropsykologen min særlig kjapp, heller, til å stille spørsmål ved hvorfor jeg gråt da jeg fikk asperger diagnosen, da gråt jeg av  lettelse. Hun satt bare og så på meg med mildt oppsperrede øyne, og det var svært tydelig at hun syntes reaksjonen min var rar, på et slags vis.

Så det trøster jeg meg med, at jeg er ikke alene om ikke å skjønne andre mennesker, det finnes til og med et sitat fra en filosofisk anlagt person angående akkurat det:

Ashleigh Brilliant: Jeg skjønner ikke deg. Du skjønner ikke meg. Er det mer vi har felles?

Og siden jeg da og for så vidt før jeg fikk noen diagnose, også, nokså tidlig faktisk, ble og er blitt klar over at andre mennesker faktisk nok ikke ser verden på samme måte som meg, alltid, så har jeg blitt veldig omstendelig og perfeksjonistisk av meg, slik at det skal finnes minst mulige årsaker til å ikke forstå hverandre. Men blir så til alt overmål også kritisert for det. Men selv ser jeg nødvendigheten av det, selv om den andre part ikke helt skjønner hvorfor jeg gjør det slik.

Her en sang som handler, delvis, om det med å enten si for mye, eller å si for lite, at begge deler kan være nesten like ille. Men «til lags åt alle kan ingen gjera» – Ivar Aasen.

R.E.M. – Losing my religion (med tekst):

https://www.youtube.com/watch?v=u036M7p6-ak

 

Til lags åt alle Tekst: Ivar Aasen

Til lags åt alle kan ingen gjera;
det er no gamalt og vil so vera.
Eg tykkjer stødt, at det høver best
å hjelpa den, som det trenger mest.

Og kor du bryggjar og kor du bakar,
d’er alltid ein, som det ikkje smakar;
og når den eine då gjerer rop,
så ropar sidan den heile hop.

D’er mange nog, som vil domar vera
og læ åt alt, som dei andre gjera.
Og lyte finna dei rundt i kring,
og sjølve gjera dei ingen ting.

Um talen høyra me rødor manga,
og etter storleiken skal det ganga:
er folket stort, so er talen trygg;
er folket smått, so er talen stygg.

Og ymse folk er no alt for rædde,
at dei er havde til spott og gædde.
Dei skulde taka det heller lett;
det kjem vel upp, kven som hadde rett.

Her spyrst no minst um kva mange lika;
mot rett og sanning må allting vika.
Det gjelder litet um tungt og lett;
det gjelder beinast um rangt og rett.

Det er ein ting, som oss tidt må undra,
at stort og smått skal seg alltid sunda,
at alt det store skal vyrdnad få,
og ingi ære når til dei små.

Det var vel lett, når ein slapp å grava,
når utan stræv ein fekk æra hava,
når den fekk prisen, som kravde mest
og berre kallad’ seg alltid best.

Det trur no mange den gamle læra,
at tyngste verket er største æra.
Det trur no mange, det folk er best,
Som krever minst og som strævar mest

Ein fær no høyra so mange grillor.
Det døma folke etter klædefillor.
Er kufta gammal, og kroppen grå,
so skal ein vandt noko vyrdnad få.

Kva råd skal guten her heime hava?
Dei vil, han skal ned i moldi grava
og enda vera so blank og fin,
at skinnet glansar og kragen skin.

Skal alle ganga med kvita hender,
so kjem det armod i mange grender.
Skal guten grava og streva hardt,
so verer neven vel hard og svart.

D’er brotne kvistar i alle skogar;
det henger mold under alle plogar;
på alle leider det lyte finst,
og myket der, som ein ventar minst.

Men når me høyra um gamla tider,
so hadde folket vel verre rider.
Me all den trældom, som no me sjå,
so er det mildare no enn då.

Og dermed vilja me endå vona,
at lang tider må mykje sona,
at eingong sanning skal vinna lett,
at eingong folket skal få sin rett.

 

 

«Det vanskeligste» og link til andre dikt av Hans Børli

https://hansborli.no/dikt/

«Det vanskeligste» av Hans Børli

Det vanskeligste er
å holde ut med seg selv.
Holde ut med seg selv
og bære over når
det lukter sure strømper
av din sjel.

Men prøv med det gode! Husk
du skal bo i hus med deg selv
så lenge lyset brenner
i øynene dine. Hver morgen
skal speilet hviske til deg der du står
innsydd i ditt eget skrukne skinn
og med såpe rundt øreknutene.
– Dette er Du, Du, Du … Men prøv
med litt vennlighet, et strøk
over det glisne håret kanskje:
– Det går nok bra, kamerat.
Det går nok bra …
For mye av hatet og kulden i verden
kommer av menneskets
tærende selvhat.

Det gråter et barn

Det gråter et barn

Det gråter et barn i den frosne natt.
Det gråter mot mørket – forrådt, forlatt.

Og slektens håp gjennom tusen år
som lutende skygger rundt barnet står.

Vanmektige drømmer! Frihet og fred –?
– Det gråter et barn i mørket et sted.

Gråten fyller all verdens rum.
Men himmelen tier. Gud er stum.

Det fins inga frelse, det fins ingen fred
så lenge Mannen gjør Barnet fortred.

De seirer som vinnes med vold og vondt
er alltid tap – på en indre front.

Vi dreper i Barnet vår drømte dag.
Og ravnene varsler de nye slag.

Å, tider må komme da mennesket ser
at framtidens frelse er barn – som ler!

– Hans Børli –

Sjøstjernen og gutten – ukjent forfatter

Har du hørt historien om gutten som gikk langs stranden og kastet sjøstjerner tilbake i havet?

I historien går en eldre mann forbi en gutt som er opptatt med å redde strandede sjøstjerner.

Den eldre mannen spør «Hvorfor gjør du dette? Det er hundrevis, ja kanskje tusenvis av sjøstjerner på denne stranda. Du har ingen mulighet til å redde alle disse sjøstjernene. Det du prøver på, gjør ingen forskjell.»

Gutten ser på ham et øyeblikk, sier ingenting, men plukker en ny sjøstjerne ut av sanden, og kaster den tilbake i havet. Så retter han seg opp, og sier til den eldre mannen:

 Kanskje jeg ikke kan redde alle, men spør den sjøstjernen jeg nettopp kastet uti vannet, om det gjør forskjell for den!