Fremhevet

Kunsten å sette punktum. Finnes den egentlig?

Jeg tilbringer svært mye tid på sosiale medier, og noen ganger blir jeg sugd inn i diskusjoner som det liksom ikke finnes noen utgang på, før man eventuelt punkterer diskusjonen(e). En sånn opplevelse hadde jeg nokså nylig på twitter.com, på denne sida av nyttår, jeg kom borti ei som trodde hun selv hadde asperger syndrom.

Etter hvert skjønte jeg det muligens var fordi hun syntes det virket så kult å ha asperger syndrom, som gjør at man jo plasseres innenfor autismespekteret. Selv har jeg tatt VAIS test, i sin tid, hos en privatpraktiserende psykolog, i år 2000, og senere, på bakgrunn av den testen (89 poeng i eksekutive funksjoner, 121 i verbal IQ), og at jeg ikke kom noen vei i angstbehandling via kognitiv terapi, så gjennomgikk jeg full nevropsykologisk utredning av nevropsykolog i den offentlige psykiatrien, som resulterte i diagnose asperger syndrom, i år 2001, samt at jeg også er diagnostisert med generalisert angstlidelse.

Og etter hvert også med polykondritt (en autoimmun, fysisk, kronisk sykdom som utløses av fysisk eller psykisk stress).

Men altså, hun ville ikke gå med på at asperger syndrom = autisme, noe det jo er. Og jeg prøvde meg på alle mulige måter jeg kunne greie å tenke ut, å muligens gjøre det litt lettere for henne å akseptere/erkjenne at joda, det gjør at man plasserer seg på autismespekteret. Hun argumenterte med at Bill Gates og Albert Einstein ikke kunne være autister, så eksepsjonelt vellykkede de er, de er jo genier……. (akkurat som om man ikke kan både være geni, og allikevel ha medfødte eller andre mentale handikapp eller fysiske handikapp, liksom…… bare tenk på for eksempel Stephen Hawking…..?)

Hvorvidt disse eksepsjonelle geniene Bill Gates og Albert Einstein derimot rent faktisk befinner seg innenfor autismespekteret, det vet jo ikke jeg, da, det blir spekulasjoner, syns jeg kanskje. Og visste slett ikke hvordan jeg skulle kommentere akkurat det/de argumentene på en pen og fin måte, så jeg lot være.

Så til slutt forsøkte jeg meg med at det var jo ikke gæernt av henne å bruke begrepet asperger syndrom hvis det var det hun foretrakk, liksom, selv om det plasserer en på autismespekteret, liksom…….men jeg kom ingen vei med henne, sånn at til slutt måtte jeg forsøke å punktere den diskusjonen, syntes jeg, med følgende setninger og linker:

Jeg diskuterer ikke dette her noe mer, det er ingen diskusjon dette, her en fagside om det. Asperger er en autismespekterforstyrrelse, sånn er det bare. https://nhi.no/sykdommer/barn/autisme/asperger-syndrom/

og

Og har du snakket med «fagfolk» om dette, så ville jeg gjerne vite hvem det er som driver med feilinfo iblant dem, da…. her ei side fra autismeforeningen, også:
https://autismeforeningen.no/informasjonsmateriell/autismespekteret-intro/

Dette resulterte i at hun blokkerte meg. Vel, akkurat den tjenesten gjorde jeg henne tilbake, jeg blokkerte også henne. Paff ble jeg jo, da, sint, og både såret og forvirret, også, men det gjorde jeg altså. Jeg vet fremdeles ikke om det var riktig av meg, og fint, å gjøre det, altså blokkere henne. Kanskje, kanskje ikke.

https://forskning.no/psykologi/mange-kvinner-skjuler-sin-autisme-sa-godt-at-ingen-forstar-hva-de-sliter-med/1263064?fbclid=IwAR3Koma4pSRDgMJ2_22tHVO5RJYrglNKvESmOZV0g7agrSUjhae-X3T5JvM

Og inspirasjonskilde til nettopp å skrive om dette med aksept og erkjennelse, det kom i dag av å ha lest Sven Egil Omdal skrive om fenomenet Martin Nygaard og nyordet «fattigdomslykke».

Aftenbladet.no/meninger/debatt/: Smil -du er fattig?

Jeg forstår ikke deg. Du forstår ikke meg. Hva ellers har vi felles? – Ashleigh Brilliant

Så her også litt om fattigdom:

På verdensbasis finnes det 3 hovedårsaker til fattigdom, og det går for det meste på hvem man er. Er man voksen mann, løper man den minste risikoen for å bli fattig. Er man barn eller kvinne, øker risikoen en del. Og har man funksjonsnedsettelser, sykdommer, skader, lyter, så øker risikoen for å bli fattig dramatisk. Og det gjør seg gjeldende også her i Norge, akkurat det aspektet der.

I tillegg så kommer forskjeller som ofte kan skyldes fordommer; diskriminering, forfølgelse på grunn av religion, livssyn, politiske syn, hudfarge, seksuell orientering og andre former for diskriminering som eventuelt ikke er omfattet under de kategoriene, sånn som for eksempel skjønnhetsidealer. Og flaks eller uflaks.

Og fattigdom handler også om skam. Det å ikke få til å delta på de samme arenaer som andre, fordi man ikke har ressurser til det. Noen ganger handler det om sult. Og om å fryse, og om overgrep fordi man ikke har fått beskyttelse av noen. Og om ensomhet. Og noen ganger om å dø før tiden, noen ganger lenge før tiden. Og om sorg, og om avmakt. Og om omsorgssvikt. Og om mye, mye mer.

Her derfor link til menneskerettighetserklæringene, som ble utviklet på grunnlag av det faktum at makt og rikdom er fordelt ulikt, både globalt og innad i de ulike lands befolkninger, og at man søker å utjevne de ulikhetene folk imellom. Bygget på den grunnleggende tanken om at alle mennesker er like mye verdt.

https://www.fn.no/Tema/Menneskerettigheter/Menneskerettigheter

 

 

 

 

Reklamer
Fremhevet

Bakgrunnsresyme og EU/New Public Management.

Jeg tror ikke at disse tingene skjer i et vakuum. Mens jeg soset rundt om og flyttet på meg adskillige ganger. Og tok forskjellige kurs etter videregående (var rødruss, språklinje allmennfag), sånn som formings og -studentlinje folkehøgskole, sekretærlinje Drammen Handelsgym, markedsføring grunnkurs i Gjøvik, driftsøkonomlinje via arbeidsformidlingen (Gjøvik), smilekurs (Gjøvik, også via arbeidsformidlingen), forsøkte meg på sykepleierutdanning, og til slutt fullførte administrativ databehandling ved distriktshøgskolen i Hedmark, Rena.

Samt innimellom dette søkte på alle ledige jobber jeg trodde jeg kunne ha sjans på å få, samt jobbet ett år m. driftstilskudd på et advokatkontor. Senere tok vikarjobber, hvis jeg kunne få dem, via vikarbyrå (Norsk personal AS og Man Power). Jeg flyttet altså på meg nokså ofte. 1) til Birkeland i fbm. folkehøgskole i 1986-87. Deretter 2 og 3) Drammen, så tilbake til
Toten: 4). 5) Rena, 6) Rena 7) Rena) 8) og 9) Elverum, 10) Brumunddal, 11)Namsos 12) Kongsberg 13) Hvittingfoss, 14) Kongsberg, og i 2005 15) dit jeg bor nå.

Angsten flyttet selvsagt med meg på flyttelasset hver eneste gang.

Om å spille en rolle. Et forsvar – og et åpenhetsdilemma.

Usynligheten, mens politikerne og andre ser vekk.

Kamuflasjens pris

Og i løpet av hele denne tiden, så hadde jeg nok med alle de mentale veggene jeg møtte, å se på hva som skjedde politisk i hele denne perioden var liksom ikke høyeste prioritet hos meg, først måtte jeg forsøke å finne en slags trygghet. Og ja, i løpet av denne perioden giftet og skilte jeg meg også. Gift i 1995- skilt i 2005. Dødfødsel i 1999, 2 spontanaborter senere.

PÅ JORDEN ET STED

Og jobbet i sosialtjenesten i Kongsberg, på tiltak, i perioden 2000-2003 (tror jeg det var) med arkivering og annet kontorarbeid.

Og i hele denne perioden, så drev Norge med tilpasninger til EU, og innførte New Public management alle steder i Norges land….. derfor har vi alle disse anbudene som går skeis pø om pø……. ? Og jeg nevner i fleng: Mongstad, flyplassutredningen, søppelkongen i Oslo, Stortingets garasjebygg, lista er lang, og jeg kunne helt sikkert supplert den. Og derfor har vi målstyring over alt, også i den norske skolen,. hos NAV, i helsevesenet og i den for øvrige forvaltningen, forsvaret og politiet (altså både i kommune og stat og på fylkesplan).

Et system basert på grunnleggende mistillit mellom stat/kommune/fylke og den befolkningen som de skal tjene.

Om EØS-avtalen er det bare det å si: vi klarer oss faktisk foruten, fordi at forut for EØS så fantes det faktisk (og finnes for så vidt fremdeles) en frihandelsavtale med Europa.

Sånn at når folk blir forsøkt skremte med at vi MÅ ha EØS-avtalen, så er det en sannhet med kjempesvære modifikasjoner.

https://www.tk.no/meninger/eos/politikk/mere-makt-til-eu-over-norge/o/5-51-605740?fbclid=IwAR3yotJNl6ieJOS2onVOS0xFGgqbVel2I9QhTU383–Nqc2EtQFf7DbOJO8

Fremhevet

Pusungen

Da jeg var lita, hadde vi på gården en hovedsakelig sort kattunge som var så tålmodig av seg, at den fant seg villig i å bli kledt opp i litt for små dukkeklær, og lagt i dukkevogna mi. Der lå den, og det så faktisk ut som om han eller hun faktisk koste seg der inni, mens den ble trillet på av meg. Og den var svært kosete.

Dessverre fikk pusungen sin endelikt da den en morgen fant seg plass inni motorrommet på bilen vår, og kom seg inn i vifta, antakeligvis. Jeg husker jeg holdt den over kjøkkenvasken, den hadde indre blødninger og kastet opp blod. Litt senere kom det en nabo som avlivet kattungen med børse. Det var sorg. Senere kom det mange andre katter inn i mitt liv, det var eksempelvis Kjappen og Slow motion Kid, Pjusken, Klampen og en kattunge jeg snappet med meg fra gården jeg kommer fra, og som ble katt i Berg-byen, her hvor jeg fremdeles bor.

Den ble kalt Lady Macarena, men til daglig het den Pusungen.

003

 

Jeg savner å ha en katt, men her jeg bor nå, så ville jeg egentlig anse det som dyreplageri å ha en katt boende, jeg syns det blir for lite tumleplass for et sånt livlig lite ulydig vesen. Og jeg skulle nok gjerne selv bodd et sted med lettere tilgang til natur, bare for å kunne gå usett ut i naturen.

For mye av angsten min består i at jeg ønsker å ikke bli sett av andre, noe som jo er umulig å få til i et borettslag, sånn som der jeg nå bor. Men det blir nok med drømmen, for jeg er jo avhengig, også, av å bo sentralt. Så det finnes fordeler og ulemper med alt. Jeg har tross alt ei leilighet som jeg om bare noen få år kommer til å eie andelen av selv.

Her en pusevideo (vel, delvis, påstanden der er at alle katter har asperger, og ja, noen katteegenskaper har vi kanskje, vi er muligens litt vanskelige å trene…. 😛 , men mennesker er vi jo tross alt allikevel, sånn at helt sann er jo ikke teorien, men den er da heller ikke ment helt alvorlig i min tolkning av videoen). Og så er den både søt og informativ rundt det med å ha autisme/asperger syndrom/ ASD/ASF.

Så her, nyt https://www.youtube.com/watch?v=Z0wHs5c7qSg&t=93s  :

blogg.net/2017/06/13/katten-og-ekornet/

Fremhevet

Usynligheten, mens politikerne og andre ser vekk.

Det er på høy tid at politikere i alle partier tar tak i og planlegger eller gjør grep slik at skolen blir tilgjengelig for alle barn, uten at skolen ødelegger disse samme barna. Og Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, dette handler IKKE om fraværsgrenser, det handler om langsiktig tilretteleggingsarbeid som hos en del skoler rundt om i landet blir trenert enten av ledelsen eller lærerne. Der man ikke makter å se individene og tilrettelegge undervisningen til individene man har ansvar for å gi utdanning til!

«Og der det er så uutholdelig for elevene på skolen, at for å beholde egen mental helse, ikke makter å gå på skolen, en strategi jeg støtter»

-så og si direkte sitat fra en foredragsholder i et foredrag jeg dro på, et foredrag for voksne med Asperger/høytfungerende autisme/Atypisk autisme (nå kalt ASF/ASD), han var ekspert på asperger, syns jeg å huske, og jobbet, og jobber fremdeles, antar jeg, for autismeenheten i Oslo, men dette var altså ca. 10-12 år siden, tror jeg. Jeg husker ikke navnet hans, tror jeg, men tror det kan ha vært Harald Martinsen.*  En link her:

https://www.adlibris.com/no/bok/mennesker-med-autismespekterforstyrrelser-asd-9788205481916

og her:

https://www.gyldendal.no/Forfattere/Martinsen-Harald

Og ting har tydeligvis ikke endret seg siden den gang, i norsk skole.

Det finnes nok noen skoler som får til dette, men det finnes dessverre også skoler som ikke får det til. Foreldre rapporterer om ren og skjær vrangvilje fra skolenes side, til og med situasjoner der barnevernet har måttet steppe inn og ta kampen overfor skolen, på foreldrenes vegne. Fordi barnevernet kan ha makt til å pålegge skolen å endre praksis, til barnets beste.

Selv har jeg også asperger, og var allikevel ingen skolevegrer, tvert imot, jeg hadde vel knapt fravær, men det var ei anna tid den gangen (jeg begynte skolen i 1974). Allikevel har jeg papirer på at skolen ikke fungerte helt som den skulle for meg heller, for å si det sånn. Og endte opp med kronisk angst og etter hvert også fysisk sykdom, og jeg har uføretrygd som ung ufør. Jeg har skrevet litt om dette på min blogg, blant annet her:

https://hannekarisblogg.net/2019/02/12/om-a-spille-en-rolle-et-skriv-til-eget-forsvar-og-et-apenhetsdilemma/

og her:

https://hannekarisblogg.net/2019/02/18/kamuflasjens-pris/

Her en artikkel fra NRK:

https://www.nrk.no/norge/na-vil-han-ha-fravaersgrense-pa-ungdomsskolen-1.14440327

og her hva det egentlig dreier seg om:

https://www.nrk.no/ytring/hjemmesitterne-1.14430983

og her:

https://www.hjelptilhjelp.no/Autisme-og-Aspergers-syndrom/asperger-i-klasserommet-stresskildene-alle-laerere-ma-vite-om

Her også noen av mine tanker rundt mandatet til regjeringens nyoppnevnte Autisme – og Tourettes-utvalg.:

Regjeringsmandatet – noen tanker rundt det.

Og her en sang om autisme/asperger som jeg liker, som forteller om litt av hva det med autisme/asperger handler om.:

Through My Eyes (Autism Awareness Song) – Scott James

Og siden jeg kan, også noen utvalgte sanger av Eminem som kanskje kan synliggjøre noe av individualismen blant autismeminoriteten:

Eminem, noen utvalgte videoer. PS: linkene kan etterhvert utdateres og blir da ikke tilgjengelige, de må da søkes opp på nytt på youtube.

Og Dan Bull: Dan Bull – noen utvalgte Youtube-videoer. PS: linkene kan etterhvert utdateres, og må da søkes opp på nytt på youtube.com

Og i skrivende stund så lurer jeg naturligvis på, som sedvanlig, om jeg nå enten har vært for omstendelig, eller om det jeg har forsøkt å formidle her, har vært passe for at de som eventuelt leser mitt blogginnlegg her, faktisk skjønner hva dette handler om (i hvert fall litt av det). Noe også denne sangen her i hvert fall blant annet handler om https://www.youtube.com/watch?v=u036M7p6-ak

Og noen og enhver av oss, som har levd ei stund, og nokså sikkert også barn/ungdom/unge voksne (faktisk vet jeg at det er tilfelle) av i dag, kan nok kjenne seg bittelitt eller mye igjen i denne sangen her, fra Pink Floyd The Wall:

https://www.youtube.com/watch?v=BN5Z28Dfl7o

*Her også litt om det foredraget, så langt jeg husker nå, som jeg nevnte over i innlegget her.: Foredraget (på Sognsvann?…)

 

 

 

Fremhevet

Hets i kommentarfelt og mellom politikere og andre debattanter. -Et ytringsfrihetsdilemma.

Jeg vet jo ikke, men jeg tror kanskje det er mange som etter hvert kvier seg for å delta i offentlige debatter, enten det måtte dreie seg om kommentarfelt eller i den offentlige debatten for øvrig. Selv har jeg bare blitt mer og mer usikker, og kvier meg veldig for, og har blitt svært opptatt, etter hvert, av å forsøke å unngå alle mulige slags fallgruver jeg kan finne på å ramle oppi, helt uforventet, sjokkerende, og i det å møte alt fra eventuell renspikket hets til diverse manipulative teknikker og hersketeknikker. Selv forsøker jeg å unngå alt slikt noe. Med det resultat at tålmodigheten min tynnslites, og jeg får søvnvansker. Så oftere enn jeg selv liker det, trekker jeg vekk kommentarer, for jeg makter ikke og takler ikke de reaksjonene jeg enten står i fare for å få, eller de jeg rent faktisk oppnår ved å la kommentarene og innleggene mine stå.

Sårbarheten min er påtakelig.

I dag rotet jeg meg borti en diskusjon rundt Trond Giske, som jeg egentlig ikke engang hadde lyst til å delta i, men som jeg følte meg provosert inn i allikevel.

Uansett liker jeg altså ikke hets og hatprat, og håper på at den tida kommer da det offentlige ordskiftet kan bli slik at det i hvert fall ligger på et noenlunde anstendig nivå.

Nå for tida føler jeg at ordskiftet både i diverse kommentarfelt og ellers ofte er så giftig og under pari, at jeg orker ofte ikke delta i særlig grad, og jeg sletter og/eller redigerer kommentarer svært ofte.

Nå er diskusjonstemperaturen ofte i følge min gradestokk enten iskald, eller helvetes-varm. Og begge deler blir like galt, etter mitt skjønn. En gylden middelvei ville det være fint om man kunne få til, og allikevel greie å få diskutert absolutt alle saker minst like grundig, antakeligvis nokså mye grundigere, enn ved bruk av alle disse manipulative, hersketeknikk-benyttende og hetsende måtene.

Så et bedre, sakligere ordskifte, vær så snille, alle damer og alle menn alle?

Sånn at også relativt sarte sjeler skal kunne føle seg frie til å kunne delta.

45860129_10156826107901055_8155367997104455680_n

Han lærte noe da alt gikk i vasken
noe av verdi
at risikoen ved å miste masken
er å bli fri
Britt Sundal

Fremhevet

Kamuflasjens pris

Hvorfor det å være en slags kamuflasjekunstner ikke er noe å strebe etter, med en uoppdaget diagnose innenfor autismespekteret (eksempelvis asperger syndrom/høytfungerende autisme) Og hvorfor jeg steiler inni meg hver gang jeg møter setninger sånn ca., som : «Jeg ville aldri trodd at du hadde/har autisme/asperger» eller , trøstende bemerkninger om det å ha autisme, der den underliggende meningen som blir formidlet ser ut til å være at det er galt slik jeg er født, skapt, og alltid har vært, innerst inne.

For det er ikke galt, det er bare annerledes, selv om det på den ene siden utgjør et handikapp, men på den annen side at man som medlem av autismeminoriteten allikevel kan besitte gode, både nyttige og «unyttige» menneskelige og medmenneskelige ressurser. Ja, og forglem aldri heller, at man jo først og fremst er et menneske, da, verken mer eller mindre. Her om hva man ikke bør si til ASD-mennesker og forvente at det blir godt mottatt:

Selv ble jeg en gang kalt «velfungerende», vedkommende fra kommunen her mente det muligens godt, og mente kanskje egentlig høytfungerende. Men for det første: Høytfungerende betyr ikke nødvendigvis velfungerende (verken fysisk eller psykisk). Det betyr bare, hovedsakelig, at man har normal språkutvikling, og at man IQ-messig befinner seg i normalområdet eller over.

For det andre, jeg har til gode å møte aspergere/autister, på nettet eller personlig, som faktisk liker begrepene høytfungerende og lavtfungerende. Selv syns jeg det er arrogante, nedlatende måter å beskrive mennesker, samtidig som de faktisk kan være svært feilaktige i formen. Eller som nevnt av Amythest Schaber i videoen overfor, det er en falsk dikotomi. At man er definert som «høytfungerende» behøver ikke å bety at man faktisk fungerer deretter, det finnes nok av eksempler på at såkalt «lavtfungerende» autister kan fungere på høyere nivå enn såkalt «høytfungerende» gjør, det kommer an på livssituasjonen, det kommer an på den enkeltes medfødte hjernestruktur, og i det hele tatt en hel haug med forhold som kan medvirke til at det er det som blir resultatet av det hele.

Og si ikke til en autist/asperger at «slik har jo vi det også», for hele verdenspopulasjonen har faktisk ikke diagnoser innenfor autismespekteret, selv om deler av det med autistiske egenskaper også forekommer, på sett og vis, i den nevrotypiske/allistiske verden, eksempelvis evne til å fokusere intenst på en særinteresse (og at man da blir for eksempel forskere, leger, vitenskapsmenn/kvinner, kunstnere, forfattere eller liknende, noe også aspergere/autister kan bli, dersom det ligger til rette for det). Og ja, det har hendt fra tid til annen at jeg har blitt konfrontert med noe sånt noe som at «du er jo ingen diagnose», noe jeg faktisk ikke skjønner hvorfor noen kommer med, eller hva det innebærer. For nei, selvsagt er jeg ingen diagnose, det er ingen mennesker. Men ut over det, så syns jeg det bare er forvirrende greier……😮🤔😕

Til  fagpersoner:

Og til leger (spesielt institusjons-leger og sykehusleger), det er ikke deres jobb å ydmyke pasientene deres! Det er heller ikke deres jobb å overprøve spesialistdiagnoser fra nevropsykologer eller psykiatere, den kampen får dere i tilfelle ta med den eller de som har stilt diagnosene, ikke pasientene! Dere har nemlig skrevet under og fremsagt en lege-ed i sin tid, der dere, blant annet, lovet å «først å fremst ikke skade!» Og det å forvirre en person som har en diagnose stilt av annet fagpersonale med å foreslå at den diagnosen de har fått er feil, det hører innunder å aktivt skade en annen persons mentale helse. Bare ta mitt ord for det, vær så snille! Jeg har selv altså opplevd det, og skrev om det blant annet her.:

Om å spille en rolle. Et forsvar – og et åpenhetsdilemma.

Vedkommende lege som jobbet ved en attføringsinstitusjon som jeg har nevnt i det innlegget over her, han ble «belønnet» med en klage fra meg, ett 3 siders brev som jeg leverte til ham og kun til ham, der jeg fikk sagt hva jeg mente om måten hans å liksom skulle «frata» meg asperger diagnosen og forsøke å erstatte den med en jeg visste ikke stemte. Og jeg må i samme åndedrag presisere at det er overhodet intet galt i å være psykisk utviklingshemmet (eller altså å ha fragilt X-syndrom), dersom det er det man er og har). Problemet jeg hadde med forslaget hans, det var at jeg jo hadde gjennomgått full nevropsykologisk utredning, og der skal jo alle andre diagnoser enn den man blir sittende med, utelukkes, det er det som er hele formålet med en slik utredning som jeg da altså allerede hadde gjennomgått.

Og om det å fikle, eller stimme, om du vil, her fra filmen «Pretty woman» https://www.youtube.com/watch?v=Pyi5Ihn4f9w

Her en artikkel om det som kan vise seg å bli konsekvensen for mange kameleoner, særlig for kvinnelige kameleoner, og det som kan bli konsekvensene av kunstformen å bedrive kamuflasje:

https://forskning.no/psykologi/mange-kvinner-skjuler-sin-autisme-sa-godt-at-ingen-forstar-hva-de-sliter-med/1263064?fbclid=IwAR2fey-lEmJCulpXRk6uFU0cQGlo43HuAyQPxrAK3hEybrdeVl38Too-lwM

Men her til dere kjempende, slitende kvinner og menn der ute: Så lenge man lever, er det håp, så hold fast i stroppen og vær med på resten av livs-ferden! ❤

2015-07-13_13-30-12_507

Det med å være litt omhyggelig med hvilke ord man bruker i kommunikasjon med andre, det kan uansett være en god ting å ta seg til, uansett hvem man har med å gjøre, for de aller fleste mennesker kan slite med enkelte ting du ikke vet noe som helst om, så det viktigste er nok å forsøke å være snill mot sine medmennesker, forsøke å være vennlige og åpne mot de man møter, samtidig som det er fullt lovlig å si fra hvis ens egne grenser blir brutt. ❤

 

Han lærte noe da alt gikk i vasken
noe av verdi
at risikoen ved å miste masken
er å bli fri
Britt Sundal

 

 

 

Fremhevet

Om å spille en rolle. Et forsvar – og et åpenhetsdilemma.

Jeg har tenkt så mye (og det er fremdeles sårt for meg) på det en person skrev til meg en gang: «Hvorfor spiller du offer?».

Jeg har så vansker med å i tilfelle skjønne hvordan jeg gjør det. Jeg har jo asperger syndrom, en autismespektertilstand.

Autismetilstander speiler ofte en måte å være på i verden, der man på den ene side har et medfødt handikap, på den andre siden at noen autister kan ha personlige ressurser litt utenom det helt vanlige. Og jeg har altså papir på at jeg har autisme (asperger syndrom, nå kalt ASD), jeg har gjennomgått full nevropsykologisk utredning, utført av ei som var og er spesialutdannet nevropsykolog (en tilleggsutdanning til psykologfaget).

Og har jo fått endel nesestyvere i forbindelse med å være åpen om at jeg har asperger syndrom.

I utgangspunktet trodde jeg ikke dette skulle være noe som det skulle være vanskelig å være åpen om, så derfor var jeg det, fra første stund. Jeg så ganske enkelt ingen årsak til å skulle la være. Det tok meg bare en måned å få den første nesestyveren, fra en lege ved en attføringsinstitusjon, som foreslo at jeg kanskje kunne ha fragilt X syndrom. Så jeg googlet det, og fant ut at det sannsynligvis måtte ha innebåret at jeg også ville vært psykisk utviklingshemmet.

Noe nevropsykologen sa jeg ikke var, og som den nevropsykologiske rapporten heller ikke nevnte.

Der sto det tvertimot at IQ testen viste

» uvanlig stor sprik mellom verbal IQ og utføringslQ, målt rned WAIS»

og blant annet at:

» Ved nevropsykologisk tcsting fremkommer resultater som på alle testede funksjonsområder ligger innenfor det normale variasjonsområdet. På flere oppgaver, spesielt knyttet til verbal innnlæring og hukommelse, tempo og effektivitet observeres resultater over et normalgjennomsnitt for hennes aldersgruppe.

Det observeres imidlertid en systematisk forskjell mellom oppgaver knyttet verbale og oppgaver knyttet til visuelle/nonverbale funksjoner. Dette er helt i tråd med funn fra WAIS test i 2000. En slik systematisk forskjell bekrefter mistanke om lateralisert funksjon på organisk grunnlag, med noe nedsatt funksjon knyttet til nonverbale oppgaver i forhold til verbale.»

Jeg har tenkt at det kanskje kunne finnes et slags svar etsteds.

Og har i alle år forsøkt å unngå å bli mislikt som annerledes ved å smile, og forsøke å mimikere andre, for liksom å passe inn i en slags A4 form som så allikevel ikke eksisterer. Jeg har bare lyktes sånn passelig med det (les: ikke i særlig grad, sannsynligvis nokså dårlig), og jeg har uføretrygd som ung ufør grunnet kombinasjonen av angst (F41,1- Generalisert angstlidelse) og F84,5 – asperger syndrom). Nevropsykologen anbefalte meg i sin tid å søke uføretrygd, idet hun ikke så for seg at jeg skulle kunne trene meg opp godt nok til å kunne greie et helt ordinært arbeidsliv uten spesiell tilrettelegging.

Selv syntes jeg ikke jeg hadde noe valg. Enten å være ufør, med noenlunde økonomisk selvstendighet, og mulighet til å ihvertfall skaffe meg et stabilt, selveid husvære. Derimot med risiko for å bli uglesett av mange, for det blir man jo ved å være arbeidsufør i dagens samfunn. Eller å forsøke og fortsatt mislykkes med å komme meg inn i noe slags arbeidsliv. Og aldri kunne skaffe meg noe eget, forutsigbart husvære, aldri ha noen former for trygghet i livet. Jeg hadde allerede møtt veggen flere ganger, tatt forskjellige utdanninger og kurs og flyttet på meg adskillige ganger, også. Hver gang jeg flyttet på meg, fulgte angsten med på lasset, så flyttestrategien visste jeg ikke nyttet.

Jeg var 35 år gammel da jeg ble diagnostisert med asperger syndrom (nå kalt ASD eller AST i den nye DSM og nye ICD-10, det amerikanske og det europeiske diagnosesystemet for alle slags sykdommer, lyter og funksjonshemminger).

Jeg ville muligens hatt langt bedre helse i dag, både fysisk og mentalt, ved å ha kunnet jobbe i en tilrettelagt jobb. Noe hun også da nevnte i den rapporten som ble skrevet til bruk overfor trygdeapparatet (NAV).  Tiden som har gått siden, har rent faktisk vist det, at jeg har fått dårligere helse, fysisk og psykisk. Det er imidlertid mulig det ville ha skjedd uansett.

Offer?

Så angående det med offer og offerrolle.

Jeg tenker ikke helt slik, tror jeg, i oppdelingen taper og vinner, og har visst aldri gjort det, egentlig, jeg har bare forsøkt å være til i verden på best mulig måte jeg har kunnet få til.

Uten helt å lykkes med å finne den helt store lykken.

Og angående det med å undres, det gjør visst andre også, det, som har autisme, og det er mange som har mange spørsmål. Selv har jeg kommet opp med ett noenlunde skjellsettende ett:

Vi skal visst være usynlige?

Her Ametyst Schaber i Ask an autistic, hun får mange spørsmål og gir mange svar, rundt det med ASD (autisme). Denne gang om ABA (Applied Behavioral Analysis), en omdiskutert metode for liksom å «behandle» autisme. En måte å usynliggjøre folk med autisme, sånn at man slipper å se sånne ting som svingende armer og hender, at barn, ungdom eller voksne snur seg rundt, eller snurrer, rundt sin egen akse, rugger eller på annet vis oppfører seg på måter samfunnet ellers anser som pussig.

For «Gud» har visst bestemt at da han oppfant den nevrotypiske/allistiske formen for å være menneske, så skulle ingen andre måter være tillatt?…?!?

https://www.youtube.com/watch?v=PEhlSPB9w7Y&t=464s

Selv har jeg i sin tid skrevet et blogginnlegg (av mange) om noe av min måte, og hvorfor; at jeg på ungdomsskolen pleide å finne meg et sted der jeg, usett av alle andre (forhåpentligvis), kunne snu meg rundt min egen akse mens jeg bearbeidet skoledagen jeg nettopp hadde vært igjennom. Det med arm-svinging har aldri vært noen greie for meg. Men altså blant annet det å snu meg rundt min egen akse, repetere ting i evigheter (som oftest sosiale situasjoner oppi eget hue, men jeg repeterer også tv-programmer, og ser om og om igjen youtubevideoer med musikk og tekster som jeg liker). Det blogginnlegget var dette:

Slukkøret gutt

Debatt om ABA i bladet Autisme i dag, utgitt av Autismeforeningen i Norge : https://issuu.com/autismeforeningen/docs/aid_2016-3press-sider_v2_issuu

Og se gjerne også denne: Nevrodiversitet nå! Av Thomas Owren, vernepleier

Og denne: ei autistisk jente med selektiv mutisme siterer et dikt innspilt på video.

Disturbed: Sound of Silence (av Paul Simon) https://www.youtube.com/watch?v=GJEA0RlVUsI

 

Fremhevet

Diskutable styresett i verden. Og nå Venezuela, og at USA trekker seg fra atomavtale med Russland.

Diktaturer og den slags styresett, de kan du ha for meg. Her eksempelvis om Pol Pot:

Pol Pot

Marshallplaner, fred og demokrati rundt om i verden er det jeg ønsker meg. Og at man ikke bedriver millitære intervensjoner mot andre lands suverene styrer. Og slutter å lage og eksportere våpen. Skal vi greie å få gjort noe med klimautfordringene som truer menneskehetens eksistens på sikt, så må vi slutte med alle disse krigene, tror jeg.

Og her link til tidligere blogginnlegg jeg skrev:

Hvorfor rømmer de? Om noen T-ord.

Gjerdene

Italia har bestemt seg angående Venezuela, her noe om det:

https://www.telesurenglish.net/news/Italy-Rejects-Guaido-Says-Venezuela-is-a-Sovereign-State-20190201-0001.html?fbclid=IwAR3VNrXacB6IWNwatU-ocmXuEdpTiHJpKfosPp7tJSSDWFEOzJAgYclU7BY

og her:

https://steigan.no/2019/01/italias-statsminister-advarer-mot-utenlandsk-intervensjon-i-venezuela/

At USA trekker seg fra atomvåpenavtalen med Russland er ikke spesielt lurt, mener jeg. Jeg tror kanskje det hadde vært smartere med fortsatt tålmodighet fra den vestlige verdens side. Men det er nå bare meg, da, som er en fredelig person av meg. ❤

Johanna Engen sitt bilde.

Pipes of peace. – Paul McCartney

Se gjerne også:

Å tåle å være modig

 

Fremhevet

Transportering og teleportering, pluss noen andre T-ord.

Teleportering ville vært tingen, og løsning på så mangt. Transport av materie og biomasse via tekniske løsninger, med lysets hastighet. Vi lager dessverre i stedet våpen, og vi sender folk til mars og månen. Tenk om vi kunne finne en metode å gjøre det samme med folk, fe og annet materiale, på fredelig vis. Og dermed spare klimaet og oss selve. Det ville vært flott, det! I mellomtiden ser jeg fram mot en sommer skapt til å vandre rundt sokke-løs.

Kjæledyr og kjøretøy. Og å komme seg ut, uten å bli tvunget til å bruke kollektive løsninger.

Regjeringsmandatet – noen tanker rundt det.

-Å skjønne seg selv og andre. En nokså umulig vandring inn i kjente og ukjente terreng. Til hele fargepaletten av politikere! (Ingen nevnt, ingen glemt)!

Hvorfor rømmer de? Om noen T-ord.

Om et T-ord.

Johnny Cash – noen utvalgte låter

Eminem, noen utvalgte videoer. PS: linkene kan etterhvert utdateres og blir da ikke tilgjengelige, de må da søkes opp på nytt på youtube.

Fremhevet

Kjæledyr og kjøretøy. Og å komme seg ut, uten å bli tvunget til å bruke kollektive løsninger.

Det sies at kjæledyr blir valgt i henhold til eierens personlighet, men jeg lurer på om det også kan gjelde kjøretøy….. her bilde av bilen min, tatt i dag.  Det har visst snødd en del i løpet av helga… 😀50773261_10156016536646846_4028710148628283392_n[1]

Det har nokså ofte hendt, det, at bilen min har vært nedsnødd, for jeg har angst for glattkjøring, og holder meg helst innendørs på snøtunge dager, og hvis det kan være sjans for glatte kjøreforhold. I sin tid var det da også vanskelig for meg å få tatt førerkort. Ikke teorien, den gikk greit, det var selve kjøringa som var problematisk å få til. Og jeg har i tillegg utviklet angst for å bruke kollektivt. Så da blir jeg inne, da, og er som bilen min, innesnødd og isolert i hverdagen. Dette har jo regjeringen «belønnet», også, da, med å frata meg muligheten til å kunne søke om trygdebil på nytt. I 2015 fjernet man i praksis trygdebil gruppe 1-ordningen for mennesker som trenger bil for å bryte en isolert tilværelse, og som trenger det i forbindelse med hverdagslivet; å få handlet inn mat, komme seg til legen, komme seg til offentlige kontorer, kunne besøke familie, slekt og venner som bor langt vekke hjemmefra.

Noe som kommer til å representere et kjempeproblem for meg, for da kommer jeg meg virkelig aldri ut igjen, eller rettere sagt, kommer meg ikke ut i «krigen» Den indre krigen Krigen i huet uten å ta meg veldig sammen. Noe jeg sjelden får til lenger. Det vil også gi meg praktiske problemer i hverdagen, idet mine brukerstyrte assistenter benytter min bil for å foreta ærender for meg. Så jeg skulle ønske regjeringa vi har nå, ikke var så smålige av seg. Voteringsoversikt her, over hvem som stemte for, og hvem som stemte imot, den endringen som diskriminerer folk med psykiske utfordringer i forhold til det med å komme seg ut og rundt på ting, og kunne delta i samfunnet, selv om man er trygdet/arbeidsufør og står høyst ufrivillig utenfor arbeidslivet. Man har da ikke valgt å være født med autisme, men det ser visst regjeringa fullstendig bort fra.

Trygdebil gruppe 1 ordningen. Voteringsoversikt i fbm. forsøk på å gjeninnføre ordningen også for mennesker som ikke er i arbeid/skole/kurs.

Førerkort det fikk jeg meg jo etter hvert, men det var en kamp i seg selv, og det å utkjempe kamper og ha motgang i livet, det kreves det styrke for å kunne takle. Dessverre har jeg mistet en del av den styrken min etsteds på veien. Jeg merker meg dessuten at regjeringa opererer med motstridende mål, for i mandatet til det nokså nylig opprettede autismeutvalget så er hovedmålsettingen der uttrykt med at tiltak skal gi en mest mulig normalisert tilværelse. Vel, det er nokså normalt, og vanlig, å ha egen bil, og kunne komme seg rundt, og ikke være mer tilhørende utenforskapet enn det man strengt tatt må.

Å stramme inn og i praksis avskaffe trygdebilordningen i gruppe 1 ga en innsparing for folk på kr. 10 pr snute pr år. #Smålighet

Regjeringen.no, mandatet til autismeutvalget, høringsfrist mars 2019

Og jeg ber jo ikke om noen Mercedes Benz, da…bare en mulighet til å komme meg ut av leiligheten en gang i blant. Ut i naturen, ut på kino, ut i forbindelse med sosiale begivenheter de ganger jeg ønsker det. Foreløpig har jeg bil som fungerer, men hva jeg skal gjøre når den ikke går lenger, det vet jeg ikke. Så bare tankene på dette bekymrer og stresser meg. For jeg må jo ha mat i huset for å kunne spise den, og jeg må jo kunne komme meg til fastlegen min, ihvertfall, dersom dette skulle trenges. Så sistnevnte punkt stresser meg aller mest.

«Det er statistisk bevist med 100% statistisk presisjon at mennesker må ha mat og drikke for å overleve.» -Anonymisert

 

Janis Joplin – noen utvalgte låter (blant annet låta Mercedes Benz)

50855082_10155890237185598_4123674654386683904_n

Se også: Regjeringsmandatet – noen tanker rundt det.

 

Fremhevet

Regjeringsmandatet – noen tanker rundt det.

Jeg vet ikke ennå om jeg har noen sterk mening om dette dokumentet fra regjeringshold som gir mandat til utredning av tjenestetilbudet til aspergere/autister her til lands.

Mandat offentlig utvalg som skal gjennomføre en offentlig utredning av autismefeltet og beslektede diagnoser som Tourettes syndrom m.m.

Men jeg har telt, og det finnes altså 14 ord med diagnose i seg, 33 ord med autisme i seg, og 4 med utviklingsforstyrrelse i seg, samt at ordet autismespekterforstyrrelser forekommer 9 ganger. Ut i fra det så skulle man jo tro at dette dreier seg om en alvorlig sykdom? Mens det altså dreier seg om en annerledeshet i hjernen og hvordan hjernen er strukturert/organisert. Som kan gi alvorlige følger i livsprognosen og livskvaliteten til den enkelte.

Min teksttolkning av mandatet og meninger jeg har:

En ting som allikevel hopper ut av teksten, og som jeg reagerer litt på, er at man har et formål om å drive veiledning overfor pårørende, og at det ser ut til å skulle foregå på en noenlunde enveis-kjørt måte. Hvis det er slik det er ment, så må jeg få protestere mot det, i hvert fall. Det må alltid være slik at brukeren selv, og de pårørende må få stå i fokus, og med mitt kjennskap til den nåværende kompetansen, så tror jeg det i stort omfang må bli slik at det vil være brukeren og de pårørende som må veilede tjenesteutøverne, og ikke motsatt…. men dette avhenger altså av den lokale kunnskapen og kompetansen.

Kunnskap og kompetanseutvikling med individuell utforming.

I hvert fall er jeg for en durabelig kompetanse og kunnskapsutvikling innenfor området. Og forskning. Noe som vil være svært formålstjenlig i tillegg til å fungere innsparende på sikt, tror jeg. Kunnskap er den letteste børen å bære. Og at kunnskapen/kompetansen må være individuell. Kjenner du EN autist/asperger, så kjenner du EN autist/asperger. Selv om det finnes fellestrekk.

Lavtfungerende og høytfungerende

En ting til jeg reagerer på, er at man benevner såkalt lavtfungerende autisme og mennesker som har dette, med både utviklingshemming og manglende språklige ferdigheter. Slik jeg har skjønt det, så trenger det ikke nødvendigvis være slik at såkalt lavtfungerende autistiske mennesker har utviklingshemming selv om man har manglende verbalt språk.

Utviklingshemming eller ei?

Dette er viktig å være klar over ved utforming av tjenestetilbud, og at man tar i bruk de tekniske hjelpemidler som finnes for å kunne gi et menneske en sjanse til å uttrykke seg på forståelig vis.

Dette gjelder jo uavhengig av mental status, men det er viktig å få utredet dette på en ordentlig måte. Wais-tester er jo som regel utformet verbalt, så jeg håper man har utformet IQ tester som på best vis kan måle en persons øvrige evner selv om en person har mangelfullt utviklede eller manglende verbale evner. Og at dette gjøres så tidlig i livet som mulig.

Det finnes pc-hjelpemidler som kan hekte sammen et språk for mennesker som har det som her beskrives som verbal apraksi. Ask an autistic – What is autism.

Selv har jeg motorisk dyspraksi, som jeg har skjønt fungerer sånn at det finnes dårlig kontakt mellom hjerne og kroppsdeler, noe som gjør at jeg er litt klossete motorisk. Hvis jeg snakker og går, så hender det at jeg stopper opp, fordi jeg syns det er vanskelig å greie begge deler samtidig (altså å snakke og gå samtidig). Det samme skjer når jeg kjører bil, da har jeg en tendens til å slakke på farten mens jeg snakker med passasjerer.

Hvordan skrive høringssvar?

For øvrig syns jeg det er meget positivt at man har utformet et mandat, men personlig vet jeg ikke hvordan jeg skulle ha skrevet noe som helst høringsforslag som ville bli hørt i denne sammenheng, grunnet måten mandatet er utformet. Autisme/asperger syndrom er ingen sykdom, men i mandatet blir det gitt føringer for hvordan man skal utforme høringssvar, og jeg vet ikke hvordan jeg skulle gitt et slikt ett, uten å komme innpå sensitive og personlige emner. Jeg vet ikke hva som foreligger av begrensninger i hva jeg skal kunne skrive. Så jeg vet ikke engang om et slikt meningsinnlegg som jeg har skrevet tidligere, ville blitt tatt hensyn til. For det er gitt begrensninger i form av denne setningen:

«Innspill som inneholder sensitive personopplysninger bør unngås da disse ikke vil bli gjennomgått. Dersom du ønsker å bruke et enkelttilfelle for å eksemplifisere innspillet til utvalgets arbeid, bør enkelttilfellet anonymiseres.»

Angående høringssvar fra brukere og pårørende.

Jeg vet ikke om jeg ville fått til det, selv om jeg selv ville syntes at jeg har greid å anonymisere det, for det ville jo vært folk som kunne kjent meg igjen på eksempelvis skrivestil, vil jeg tro. Hvordan beskrive det, det blir neste utfordring, altså på en måte oversette det, i hvert fall til en viss grad. Finn Skårderud, professor og psykiater, kom med en brukbar definisjon av deler av empatibegrepet i 2012*  han sa at det i forbindelse med autisme dreide seg om å «skjønne sinn». Altså såkalt sinnsblindhet -og eller -svaksynthet. Sånt noe er jo en toveis-prosess som krever 2-veis kommunikasjon. Å komme fram til felles forståelse er essensielt.

Jeg greier ikke helt å se at man har lagt opp godt nok til dette i utvalgets mandat med de begrensninger som finnes. Hvordan beskriver man blindhet uten å nevne at man er blind? Donna Williams* (autistisk forfatter) skrev i sin tid en selvbiografi (trilogi) der selve titlene er talende nok i seg selv, syns jeg. Bøkene het: «Ingen ingensteds» om barndommen, «Fra ingen til en» om veien fram til en autismediagnose, og «Som farger for en blind» om ekteskapet hennes (som endte i skilsmisse).

Selv føler jeg at jeg har en fot i begge leire, altså på sett og vis at jeg er både nevrotypisk/allistisk og autistisk.

Allikevel foreligger det et misforhold mellom hva jeg kan greie, og hva samfunnet krever at man skal kunne få til, altså at jeg har et medfødt handikapp. Og jeg har uføretrygd som ung ufør, samt brukerstyrt assistent som hjelper meg i hverdagen, et hverdagsliv preget av isolasjon fordi at de krefter og den energi jeg hadde tidligere, den energien har jeg ikke lenger. Dette er en ordning som jeg tror bør komme innunder trygdevesenet, men på en slik måte at man får hjelp til å utforme søknader av en uavhengig instans (muligens i samarbeid med psykolog/psykiater/lege og/eller en kommunal instans. Koordineringstjenesten for mennesker med nedsatte funksjonsevner i den enkelte kommune, kanskje?).

Hvordan er det å være autistisk anlagt i vårt samfunn? Ari Ne’eman har kommet med en tolkning av det, som jeg tror er nokså greit beskrivende også her til lands. Så her sitat fra intervju med Steve Silberman i juni 2010:

«Dagliglivet i en verden bygget for nevrotypiske folk kan være som å vandre gjennom et minefelt. Det er en mengde sosiale regler vi ikke forstår, og enorme konsekvenser påføres oss for å bryte dem» (oversettelse av Thomas Owren, vernepleier)»

Intervju med Ari Ne’eman

Mandatets hovedformål er beskrevet slik:

«Et hovedmål for arbeidet med mennesker med autisme må alltid være å gi den enkelte mulighet til et mest mulig normalisert liv.»

Her meningsinnlegg jeg har skrevet tidligere: leserinnlegg-annerledeshetssyndromet-og-samfunnet. Selv hadde jeg et hovedmål i mitt leserinnlegg, også, for hva jeg ønsker for meg selv og andre autister/aspergere:

«Hovedmålsettingen må være å oppnå mening, mål og lykke i tilværelsen for det enkelte individ»

To dikt her; ett av en såkalt lavtfungerende autist (jeg skulle ønske å få fatt i ett av disse menneskene som skriver diagnoseformularene, og verbalt henge vedkommende opp etter øyelokkene og tvinge ham/henne til å blunke….), og ett av en autist/asperger:

En avviker

When god created the autistic child – Arinka Linders

Og en stadig tilbakevendende diskusjon har jo forresten omhandlet hvordan man omtaler personer med utfordringer tilhørende autismespekteret. De aller fleste autister/aspergere foretrekker selve å bli kalt enten autist eller asperger. Selv foretrekker jeg ordet autist, det triller mer i munnen enn ordet asperger. Asperger syndrom er jo dessuten tatt ut av diagnosemanualene DSM og ICD-10, og erstattet av en samlebetegnelse AST eller ASD. Selv bryr jeg meg ikke om det heter det ene eller det andre, for så vidt, men jeg bryr meg om hva man legger i begrepene. Menneskestatusen blir uansett ikke borte, men forståelsen av hva autisme innebærer blir ofte preget av hvilke ord man bruker for å beskrive en medfødt tilstand som autisme er.

Autisme er ikke noe som er påklistret en, og som kan fjernes slik at man står tilbake med et nevrotypisk menneske. Det finnes ingen kur for autisme, men god tilrettelegging kan hjelpe veldig i et menneskes liv. Og gi verden unike mennesker som kanskje kan hjelpe til med å bringe verdenen vårs dyr og planter, og menneskene i verden, framover på uoverskuelige måter, tror jeg.

 

*Donna Williams, her en video, det finnes mange på youtube: Donna Williams: autistic voices project

*Uttalelse av Finn Skårderud på NRK i forbindelse med 22. juli-rettssaken.

 

Hør og se gjerne også denne youtube-videoen:

-en av sangene fra Pink Floyd » The Wall»:

https://www.youtube.com/watch?v=BN5Z28Dfl7o

og

https://www.hjelptilhjelp.no/video/hvorfor-du-ikke-skal-laere-personer-med-aspergers-syndrom-sosiale-ferdigheter-forst-engelsk

og

https://www.hjelptilhjelp.no/Autisme-og-Aspergers-syndrom/asperger-i-klasserommet-stresskildene-alle-laerere-ma-vite-om

 

Fremhevet

Balansekunst

Bærekraft, ja- er du bærekraftig? Ifølge ingeniørene, nei… så der har du problemet med å blande politikk med ingeniørkunst. Selv har jeg brukt hele livet mitt på å gå på line, men det er visst ikke bærekraftig det heller….. velferd er ikke bærekraftig, men strengt tatt, er vi egentlig bærekraftige noen som helst av oss? Det kunststykket, det greier ikke engang Røkke å mestre. Og balanselinen er visst i ferd med å briste, også, men vi får vel leve mens vi kan det, åkkesom? Vi får håpe at det finnes et slags sikkerhetsnett. ❤ Til tross for at strekkfastheten ikke holder helt.  ❤ N’Røkke og Gjelstein og I

Slankesuppe nå på nyåret

Fremhevet

Menneske først eller identitet først?

Det ser ut for meg som om den nevrotypiske (allistiske) delen av befolkningen, altså majoriteten av befolkningen, har bestemt seg? Av krampaktig korrekthet, og i antatt respekt for autisters verdighet, så setter de tonen for hva som det er best å kalle mennesker med autismespektertilstander. Uten å bry seg nevneverdig med hva autister/aspergere selv ønsker å bli benevnt som. Jeg tror de aller fleste mennesker som har tilstander innenfor autismespekteret selv ønsker å ha et ord med i laget der, og at de aller fleste da ønsker seg et identitet-først-språk fremfor et menneske-først-språk. Så vidt jeg har oppfattet rundt om, i hvert fall, av hva oss innenfor autismeminoriteten mener om den saken.

For meg så funker det best med enten autist/asperger, men jeg foretrekker faktisk autist, selv om det er asperger syndrom som er min offisielle diagnose. At asperger syndrom nå har blitt tatt ut av diagnosemanualene syns jeg er greit, jeg har aldri likt ordet asperger syndrom, jeg syns det er et spisst ord. Autist er liksom mer mykt, og ruller lettere i munnen.

Det å bruke benevnelsen menneske med autisme syns jeg er et krampaktig forsøk på å respektere mennesker med autismespektertilstander i hjernen, og dessuten ofte brukt for å liksom avgrense den delen av en som er autistisk, som om dette skulle la seg gjøre.

Et menneske kan bli født som allistisk, eller som autistisk, sånn er det bare. Er man født allistisk, er hjernen strukturert deretter, og det samme angår autistisk. Er man født allistisk, kan man ikke bli autistisk i tradisjonell forstand. Og er man født autistisk, så kan man aldri bli allistisk eller nevrotypisk.  Se: Nevrotypisk syndrom

Og et autistisk eller allistisk menneske kan så allikevel aldri miste sin menneskestatus, så denne krampaktigheten trengs ikke, etter mitt skjønn. Å kalle meg Hanne-Kari (med begge navnene, med eller uten etternavn, er imidlertid helt ok). Fornavn alene går som regel greit, men har jeg kalt deg med hele navnet (både fornavn og etternavn), bør nok også du kalle meg med hele navnet mitt. 🙂

Her ting man ikke bør si til en autist/asperger. Og jeg har blitt møtt på nesten samtlige måter i denne videoen, og det er sårende hver eneste gang. Så ikke si eller skriv sånt noe. Bare la være å gjøre det. Vær så snille. ❤

Fremhevet

Slankesuppe nå på nyåret

Dette kan erstatte frokost, eller være alternativ eller supplement til annen form for frokost, sånn som havregrøt/knekkebrød/brødskiver med sunt pålegg på og melk.

Følgende kuttes opp:
Purre (1 stk)
Stangselleri (2 pakker)
Paprika (2 stk)
Gulrøtter (nesten 1 kg)
Buljong (3 terninger mørk kjøttbuljong)
Vårløk (3 bunter)
Løk (2 stk)
Brokkoli (1/2 stk)
Blomkål (1/2 stk)

Etter at suppa har begynt å koke, kan man ha oppi (eller velge andre varianter, her kan man bruke egen fantasi, med andre ord). Selv har jeg brukt krydderne muskatnøtt, pepper, fersk chili, hot chili. :
Spisskum
Koriander
Saft av sitron (1 stk)
Hermetiske knuste tomater (1 boks)

Koke suppa inntil man lett klarer å dele gulrotbitene med teskje 😊

Fremhevet

Poetisk rettferdighet, med Pelosi som svinger pisken i Washington? Og om smerteopplevelse v/autisme/asperger.

Klarte ikke å dy meg nå når jeg leste om dette som Marie Simonsen skrev om her.  Maktskifte i USA Nancy Pelosi vet hvordan hun skal temme Donald Trump Her er den nye sjefen i Washington. Av Marie Simonsen, dagbladet.

Nyåret har ikke begynt så veldig sprekt for meg, først fikk jeg halsbrann, og for sikkerhets skyld var jeg da innom legevakta en tur for å forsikre meg om at det ikke var hjerteinfarkt på gang.  Det er jo greit å være på den sikre sida i så måte. Det mente i hvert fall de fra AMK, som også ga meg skyss dit.

Dagen etter var jeg innom fastlegen min fordi jeg mistenkte bihulebetennelse, og fikk tigget til meg antibiotika i så måte. Hvorfor skal dette være så vanskelig, hver bidige gang, mon tro, det med å få resept på antibiotika? Jeg vet jo at det er det som funker, hvis da ikke bihulebetennelsen går over av seg selv. Jeg er ikke så god på å gi gode nok svar til legen, er jeg redd, kanskje det er derfor det blir så vanskelig for meg å oppnå forståelse hos legen. Det går litt tregt for seg med å få riktige svar ut av meg. Sånn at de svarene som jeg kan greie å komme med sånn umiddelbart, de er ikke nødvendigvis verdt så mye som de burde vært.

Jeg er veldig innadvendt på mange måter, og jeg tenker meg for lenge om, bortsett fra i sånne situasjoner der jeg ikke har den luksus å kunne bruke lang tid på å svare. En luksus som jeg i tillegg har vansker med å innvilge overfor meg selv. Det er liten trøst i at jeg vet hva det kommer av; det er den  autismen min som ligger til grunn for alle mine trege (les: som ikke kommer ut av munnen min da de trengs) og ut i lufta god dag mann-økseskaft kommentarer og svar.

Her om smerte og autisme/asperger.

Dette hører jo innunder det med sensorisk over og under-regulering i kroppen. Noen greier gjør mer vondt enn andre greier. Og bihulebetennelse er langt der oppe når det gjelder smerteopplevelser hos meg. Nå har jeg jo opplevd et hjerteinfarkt, og det likner på halsbrann, som igjen likner på de ganger jeg har bihulebetennelse, i smerteintensitet. Så nå kan jeg i hvert fall, neste gang, hvis jeg har huet med meg den neste gang jeg møter legen i forbindelse med å ha en betennelse som involverer store smerter tilsvarende hjerteinfarktet jeg hadde i august i fjor, å kunne få ytret at det føles, i intensitet, som et hjerteinfarkt.  Er leger notoriske Thomas Vantro’er, mon tro, det hender det jeg lurer på?

Selv er jeg enten over- eller under-sensitiv hva smerteopplevelse angår, det samme gjelder for øvrig de andre sansene mine, sånn som altså syn, hørsel, smak, lukt, og hva angår lys, mørke og hudkontakt. Samt kulde og varme-fornemmelse.

Om smerteopplevelse ved autisme.

Fra før har jeg en mistanke om at legen min kanskje ikke tar det så alvorlig som han burde gjøre det, når CRP-verdiene mine er høye. På onsdag nå så var CRP-verdiene mine på 69, og legen kommenterte at jeg i utgangspunktet har økt CRP hele tiden og at derfor så er en økning vanskeligere å tolke hos meg. Og jeg har lurt på hva han bygger det (tolkningen) på. Sier ikke at det nødvendigvis er feil, da, bare undres litt. For jeg vet fra før at folk oppdager det ikke hvis jeg er sliten. Jeg er svært vanskelig å lese, til tider, hva angår min mentale tilstand, tydeligvis. Når jeg selv føler at huet mitt for lengst trenger fatle, så vet jeg at andre enten ikke ser det, eller ser det som at jeg ser bittelitt sliten ut. Men da er jeg for lengst over alle hauger, ute på tur blant de mange planetene i verdensrommet eller rundt der omkring. Altså ikke tilstede lenger i særlig bevisst forstand. Jeg har altså da spacet ut, noen ganger ettertrykkelig spacet ut.

Men derfor suger jeg til meg alt av gleder, til og med litt sånn pikante skadefryd-gleder, en seier for feminismen verden over, det at Pelosi svinger pisken i Washington.

Heldigvis er huet mitt og bihulene nå nesten friske igjen, så da kan jeg ha håp om at jeg har gjort meg ferdig med det verste dette året av sykdom.

—–Meget forsiktig optimistisk—–

Godt nyttår!

Abba: Happy New year: (2012utgaven, 2019 utgaven ligger under).

2019 utgaven av Happy new year. 🙂

Tillegg til blogginnlegget her, etter å ha fått legens svar, han har nå lest blogginnlegget mitt etter at jeg sendte ham det på pasientsky.

Det med riktig tidsangivelse for når smertene mine oppstår, kan av en eller annen grunn være vanskelig for meg å angi riktig sånn på direkten på et legekontor. Det har nok med stress å gjøre, også, dette, pluss altså det andre som jeg har nevnt. Det riktige svaret til legen min ville vært at jeg kjente smerter i bihulene også i jula, faktisk satte de inn før jul, når jeg nå tenker meg riktig om. Jeg er så vant med å ha smerter, at jeg ikke riktig la merke til smerten før det ble riktig ille, så til legen ga jeg svaret at jeg bare hadde kjent smerten i ca 1 1/2 dag. Altså ga jeg et «god dag, mann, økseskaft»-svar. Hva antibiotika angår, så fikk jeg også et enda mer utfyllende svar fra legen.

Kudos til ham, forresten, for å ha gitt meg utfyllende svar i dag!

 

Fremhevet

Fred på jord. Og glede. Lys i alle kroker.

En julehistorie. I år har jeg ikke bakt så mye som en smule kaker, og adventslysene i vinduet dukket opp først denne uka her. Skal jo ikke være her i jula. Jula tilbringes på Toten. Julegavene er kjøpt inn, pakket og pyntet med bånd. Jula er noe jeg grugleder meg til hvert eneste år. Og utpå kvelden på juleaften så siger mismotet inn over meg. Hvert år er håpet allikevel lysegrønt at i år skal jeg føle glede over jula. Men hvert år uteblir den gode julefølelsen fra barndoms-julefeiringene.

Det er mange som er blitt borte etterhvert. Borte er julegaven til min bror, i mange år samlet jeg på ett glass-sett til ham.

Far får ikke den sedvanlige Old Spice barberkrem og deodorant. Bestemor og mormor får ingen forklær, sokker, glasspynt eller tørklær.

På første juledag var det alltid liv og latter, det var gammeldans og flere ringer med mennesker rundt juletreet. Og musikk og sang, julenisse med julegodtposer, julemat, kaker og kaffe. Og ei grandtante sang denne her:

Fjorton år tror jeg visst at jag var.

Skal forsøke å finne tilbake til den gode julefølelsen, allikevel. 

Litt julemusikk til alle som sliter litt der ute. Og da tenker jeg spesielt på alle som har asperger syndrom eller andre diagnoser innenfor autismespekteret. Og andre som ikke er helt A4-formaterte.

Ha en så god jul som dere får til! ❤

 

Julemusikk

Litt juledans her:

Julenisse-dans på et torg. Til å bli juleglad av.

Ari Ne’eman – ASAN: «Dagliglivet i en verden bygget for nevrotypiske folk kan være som å vandre gjennom et minefelt. Det er en mengde sosiale regler vi ikke forstår, og enorme konsekvenser påføres oss for å bryte dem» (oversettelse av Thomas Owren, vernepleier)

ASAN – autistic self advocacy network.

 

 

Fremhevet

Utbrenthet ved autisme/asperger syndrom. Og litt om tilrettelegging.

Utbrenthet

Her link til to youtubevideoer, en om autistisk utbrenthet, og en generelt om autisme/asperger. Laget av ei dame som selv har asperger eller høytfungerende autisme. Øyeåpnende. 🙂 For selv har jeg lurt på hvordan det kan ha seg at jeg føler jeg har blitt mer autistisk, men det kan nok tenkes at det kan være pga autistisk burnout. Samtidig som jeg også har en fysisk sykdom, polykondritt, og nokså nylig (i august i år) har overlevd et hjerteinfarkt. Autistisk utbrenthet kan i grunnen skyldes noe av det samme som også gjør at andre mennesker blir utbrente: oppbygging av stress over tid.

Autistisk utbrenthet : https://www.youtube.com/watch?v=DZwfujkNBGk&t=13s

Jeg har også motorisk dyspraksia, sånn som blir nevnt under linken som omhandler autisme generelt, her. Noe PPtjenesten bemerket ved meg på barneskolen; at jeg er motorisk klossete. Jeg gikk også alltid ned i karakter på eksamensprøver pga at jeg ikke greide å skrive fort nok med penn eller blyant.

Ask an autistic – Om autisme : https://www.youtube.com/watch?v=Vju1EbVVgP8https://www.youtube.com/watch?v=DZwfujkNBGk&t=264s

Stressregulering

Angående stimming, så gjør også jeg det, det synes bare ikke så veldig, alltid. Men ei venninne av meg påpekte en gang, for noen få år siden (2 eller 3 år siden, tror jeg) at snart ville jeg ikke ha igjen hår, sånn som jeg driver og tvinner håret mitt…… Noe annet jeg gjør, det er å bevege bena mine, og tvinne fingre. Mer enn andre gjør det, vil jeg tro. Det er avslappende og stressregulerende adferd, det med å kunne stimme.

Husker fra ungdomsskolen hvordan jeg fant meg en plass der forhåpentligvis ingen kunne se meg, på veien hjem fra bussen. Og snudde meg rundt min egen akse, mens jeg tenkte på skoledagen for å forsøke å fordøye dagen på godt og vondt. Jeg var nemlig ingen skolevegrer, tvertimot så møtte jeg svært pliktoppfyllende opp på skolen så og si hver skoledag (jeg hadde ca. 3-4 fraværsdager i løpet av hvert år, gjennom hele grunnskolen, og også på videregående). Og dette gjorde at jeg fikk mye å tenke på og prosessere.

Eksekutive funksjoner i hjernen.

Og som det blir nevnt i videoen her, om autisme, angående eksekutive funksjoner i hjernen, der har jeg 89 poeng (visbar ved WAIS-test = IQ test). I verbale funksjoner har jeg 121 poeng. Og det skal, normalt sett, ikke være mer enn inntil 15 poeng forskjell mellom de to «hjernehalvdelene»). Ved IQ test blir disse to delene målt, deretter plusser man dem sammen, og deler på 2, for å komme fram til IQ. Som hos meg da ble 109 poeng, som er innenfor normal IQ, som strekker seg fra 90-110). Hos andre med autisme/asperger så kan faktisk de eksekutive funksjonene ligge høyere enn verbale funksjoner, sånn at dette er svært individuelt, hvordan hjernen faktisk er strukturert ved autisme, såvidt jeg har skjønt. Bare for også å ha nevnt akkurat det. 🙂

Nevropsykologisk utredning.

Psykologen (privatpraktiserende) som foretok den testen, hun sa at testen viste at jeg hadde en foreløpig udefinerbar hjerneskade, og sa hun kunne henvise meg til full nevropsykologisk utredning på grunnlag av den IQ testen. Som da også etterhvert ble gjort, innenfor den offentlige psykiatrien, etterat det ble klart at angsten min ikke lot seg behandle via kognitiv terapi.

Kognitiv terapi uegnet behandling for mennesker med autismespektertilstander.

Angsten min ble tvertimot verre av behandlingen. Senere gikk man vekk fra å bruke kognitiv terapi for mennesker som har autismespekterforstyrrelser, fordi man fant ut at nettopp det ble virkningen (at angsten ble verre hos pasientene som gjennomgikk den).

Individuelle tiltak og tilrettelegging i hverdagen.

Kjenner du EN person med autisme/asperger, så kjenner du EN person med autisme/asperger. Vi er svært forskjellige. Hjelpetiltak må derfor være individuelt basert. 🙂

Her et leserinnlegg som jeg en gang i tida skrev, som i stor grad inneholder tiltaks og tilretteleggingsforslag fra min side.

Hjelp til hjelp.no – Annerledeshetssyndromet og samfunnet.

 

Fremhevet

-Å skjønne seg selv og andre. En nokså umulig vandring inn i kjente og ukjente terreng. Til hele fargepaletten av politikere! (Ingen nevnt, ingen glemt)!

Sånn ca. i 4 klasse på barneskolen var det kanskje det var.

 

Jeg husker sånn omtrentlig når det var jeg begynte å virkelig stusse over annerledesheten mellom meg og andre. Selv om jeg skjønte at alle var annerledes enn alle andre, så skjønte jeg allikevel ikke hvordan andre behersket den individuelle forskjellen så mye bedre enn meg. Og hvorfor. Og det fantes ingen ålreit måte å kunne forklare det for andre, heller. Så det ble bare å holde kjeft om det, og forsøke å tilpasse meg så godt jeg kunne få til.

Dette har jeg skrevet endel om tidligere, blant annet her:

Møkkatanker og andre slags tanker på frigjøringsdagen.

Og her:

Slukkøret gutt

Å forklare det uforklarlige

Akkurat det kan fremdeles være vanskelig, det å skulle forklare det uforklarlige. De tingene som ikke er taktile, av smått og stort. Men her en artikkel som kanskje kan synliggjøre mitt dilemma:

Forskning.no: Mange kvinner skjuler sin autisme så godt at ingen forstår hva de sliter med

Dette med å forklare de, for andre, og dels for meg selv, uforståelige tingene, det er jo noe man allikevel er nødt til å gjøre dersom man vil ha hjelpetiltak for seg selv.

Her et forsøk på å forklare hvilken prosess jeg der har gått igjennom, i forhold til kommunens hjelpeapparat. Akkurat det har jeg ikke helt oversikt over, så dette går etter hukommelse. For selv om jeg har meget god hukommelse, det har jeg tilogmed papir på at jeg har, så heldig eller uheldig er jeg nemlig, så sliter jeg veldig med å komme med noen fullstendig oversikt over akkurat den kampen.

Men skal forsøke å gi en nokså kronologisk oversikt allikevel. Og da begrenset til hva som skjedde i forhold til kommunens helse og omsorgsapparat, samt koordineringstjenesten med mere.

  • Såvidt jeg kan huske, så fikk jeg først beskjed om at noen individuell plan hadde ikke jeg rett til. Senere, etterat jeg selv, med hjelp av min eksmann, hadde funnet ut at
  • joda, det hadde jeg rett til, så fikk jeg beskjed om å
  • skrive den selv. Noe som for meg syntes som en temmelig umulig oppgave,
  • idet jeg ikke kjenner meg selv godt nok  engang, til å kunne greie den biffen. Sånn at
  • noen sådan har jeg ikke, så langt jeg kan skjønne. Deretter at jeg
  • ikke hadde rett til koordinator.
  • Som jeg etterhvert allikevel fikk, etter noe disputt frem og tilbake, mest mellom min
  • eksmann og kommunen (som etterhvert hadde gått dyktig lei av å se meg slite nyttesløst for å få på plass helsefremmende tiltak for meg selv).
  • Og av å se meg kjempe den kampen alene.,
  • Langt om lenge og lengre enn langt så fikk jeg etterhvert også på plass først støttekontakttjeneste via kulturtjenesten.
  • Men den var ikke individuelt basert, men organisert som
  • gruppetilbud.
  • Jeg fikk samtidig beskjed om at kommunen her aldri leverer en-til-en støttekontakt.
  • Deretter at jeg ikke hadde rett til individuell tilrettelegging
  • i hverdagen, derunder å få tjeneste levert av andre enn
  • hjemmehjelpstjenesten. Hvorfor det ikke fungerte så bra med hjemmehjelpstjenesten, var at de der sendte ut
  • eks antall personer  til min adresse, iført hjemmepleieuniformer, som så skulle følge meg på
  • butikkhandling. Jeg ba først om at de ihvertfall kunne
  • droppe blåfrakkene sine……… Men disse hadde heller
  • ingen som helst  kompetanse om hverken autisme eller asperger syndrom.
  • Langt om lenge og lengre enn langt, frem og tilbake, såvidt jeg kan huske, så kom jeg etterhvert innunder brukerstyrt assistent-ordningen.
  • Den går fremdeles ikke helt på skinner, noe som fremdeles gir meg tildels uutholdelige stressmomenter i hverdagen.

Om disse og annet har jeg skrevet endel innlegg på bloggen min, hvorav disse muligens er noen av de vesentligste, tror jeg. Men let deg/dere gjerne igjennom alt. Linkene blir nok noen ganger repetert, for under hvert blogginnlegg har jeg lagt linker til tidligere innlegg som muligens da kan være av interesse.

Så bær litt over med meg, ganske enkelt fordi at det har jeg måttet gjøre med dere!

Glede i tilværelsen

Våpenet

Mellom himmel og helvete.

Sneglen i sitt hus – når himmelen faller ned.

Og min gode venninne Helene i Aspergerinformator.com, hun skrev en gang dette blogginnlegget her:

Hvor mange sysselsettinger er en Asperger verdt?

Regjeringsskiftene under prosessen.

Skulle jeg ha skrevet om absolutt hele prosessen, så kunne jeg det ikke, fordi det har vært så mye, at det tror jeg ikke noen kunne ha greid, uten å ha hatt Albert Einstein sin intelligens og hukommelse, noe jeg altså ikke har. Og forut for alt dette her, så opplevde jeg et tilnærmet totalhavari mentalt (det føltes ihvertfall slik, selv om så ille var det nok ikke, jeg har aldri vært innlagt på psykiatrisk, noen gang). Men hele prosessen har vært kjempetung, så jeg antar at dette muligens kan være en villet greie fra politisk hold, og der skiller jeg ikke i særlig grad mellom hva slags politisk farge motgangen har blitt generert fra, jeg syns vel at her har hele fargepaletten blant dere sviktet! For jeg fikk diagnosen som 35-åring, og nå er jeg 51 1/2 år gammel.

Så regjeringene har skiftet litt i mellomtider, for å si det sånn. For ikke å forglemme alle regjeringsskiftene under hele mitt liv, sånn som på barneskolen, ungdomsskolen, på videregående og etterat jeg ble voksen, men at ingen altså fant ut hva som feilet meg før jeg altså hadde rukket å bli 35 år.

Og siden du/dere har kommet dere hit ned, så belønnes dere med en sang, her, etter nok en historie i et blogginnlegg fra nokså lenge siden ❤ :

Og nei, jeg er hverken sint eller bitter på noen av dere, men jeg syns jo at dere skulle få dere litt oversikt dere også. ❤

Gjerdene

 

 

 

 

 

Fremhevet

Oppvekstvilkår i fattige familier kontra anbudssystem, New public Management og ukritisk høyreideologi.

Jeg er ingen økonom, og vil da heller ikke påstå meg å ha de fiks ferdige politiske løsningene og fasitene, hvis det finnes noen (noe jeg jo må tro og håpe på) for å få til den inntektsutjevning som sårt trenges i et stadig mer polarisert forskjells-samfunn. Så jeg forliter meg i relativt stor grad på andre som har tenkt før meg, og gjør meg opp en mening ut i fra det.

Her kan det dessuten finnes sammenfallende politiske standpunkter og meninger som noen ganger kan gå på tvers av hvor man ellers står politisk.

Først litt om årsaker til fattigdom og hva som menes med fattigdom i Norge. Her en definisjon av det gjort i norsk leksikon på nett:

Fattigdom er å ha for lite penger og materielle goder til å leve et tilfredsstillende liv. Det er vanlig å skille mellom absolutt og relativ fattigdom. Absolutt fattigdom er å ikke være i stand til å dekke fysiske primærbehov som nok mat, klær og bolig. Relativ fattigdom er at man ikke har nok midler til å delta fullt ut i det samfunnet man lever i.

Kilde: Norsk leksikon om fattigdom

Og i henhold til statistisk sentralbyrå så lå medianinntekten (den midterste inntekten, ikke gjennomsnittinntekten) for alle husholdninger i 2016 på 497 600 norske kroner. Fattigdomsgrensa for relativ fattigdom skulle da, såvidt jeg kan forstå og i følge min kalkulator, ligge på 298 650 norske kroner.

Annerledes-menneskers levevilkår i denne sammenheng.:

Selv ligger jeg langt under de 298 650 kronene, etterat skatt er betalt, såvidt jeg altså kan begripe. Jeg har uføretrygd som ung ufør, og fordi jeg har hatt uføretrygd sånn ca. siden 2005, så har jeg mer utbetalt enn de som pr. i dag får vedtak som unge uføre. Og ligger personlig sett, allikevel, langt bedre an enn eksempelvis minstepensjonister.

Mange med asperger syndrom/autisme har i varierende grad vansker med enten å komme inn i arbeidslivet, eller å få innvilget uførevedtak som unge uføre, og ofte blir begge deler en utmattende kamp med eller mot NAV-systemet, der endel ikke har personlige ressurser sterke nok til å kunne kjempe for rettighetene sine. Enten den ressursmangelen måtte være av mental eller økonomisk art.

Jeg antar det samme muligens også gjør seg gjeldende også for mennesker med downs syndrom eller andre former for annerledeshet i hjernestrukturen, da enten av varig art, eller av variabel art. Hva angår varig art, så kan man skille mellom eksempelvis ADHD, som skyldes en kjemisk ubalanse i hjernen, som det i noen grad kan medisineres for, og hva som skyldes organiske forhold (hjerneskader og medfødte tilstander, derunder høytfungerende og lavtfungerende autismespektertilstander og eksempelvis også diverse utviklingshemminger, så langt jeg har skjønt).

I tillegg til de innstramminger som fra samfunnets side har blitt gjort angående både hjelpeordninger, fri rettshjelpsordninger, støttekontaktordninger m. mer. Som gjør at man samlet sett står mer sårbare tilbake hva angår både kroppslig og mental helse.

Barnefamilier som ligger under fattigdomsgrensen.

Størst nedgang for barnefamilier

Alle husholdningstyper opplevde realinntektsnedgang i 2016, men størst nedgang hadde barnefamilier. Blant par med barn, der yngste barn var i alderen 0-6 år, var median inntekt etter skatt på 743 600 kroner i 2016. Omregnet i faste priser var dette nesten 19 000 kroner, eller 2,4 prosent, mindre enn året før.

Den store realinntektsnedgangen skyldes både sterk prisstigning – konsumprisindeksen økte med 3,6 prosent fra 2015 til 2016 – men også en svak nominell økning i lønningene og uendrede barnetrygdsatser.

Også enslige med barn var blant de husholdningsgruppene med størst prosentvis nedgang i realinntektene i 2016.

Flere med lavinntekt

Andelen personer med lave husholdningsinntekter økte noe også i 2016. Ut i fra EUs målemetode hadde 11 prosent av befolkningen i 2016 en inntekt etter skatt per forbruksenhet som var lavere enn 60 prosent av medianinntekten i befolkningen. Tilsvarende andel var 10,9 prosent i 2015. Andelen personer i husholdninger med årlig lavinntekt har økt for hvert år siden 2010.

Kilde: Betydelig realinntektsnedgang. Statistisk sentralbyrå (SSB)

Om fattigdom, og i Norge gjelder dette stort sett, håper jeg, relativ fattigdom, finnes det fordypning-stoff fra SSB her:

Fattigdomsproblemer, levekårsundersøkelsen (SSB)

En sedvanlig grunn til å havne i fattigdoms-statistikken er å enten selv være syk, ha en funksjonsnedsettelse eller lyte, at man har barn med særbehov, eller å ha utfordringer med begge deler.

Her noe om det: Sånn. Dette bør komme rekende på en fjøl.

En annen kan være å være født inn i en fattig familie, fattigdom kan ha en tendens til å gå i arv.

Og derfor har FN sett det nødvendig å gi råd til Norge angående dette, i følge dette her:

Barnetrygden uendret i 22 år – nå ber FN Norge om å ta grep – NrK

Og Audun Lysbakken (SV) i denne artikkelen her:

Barnefattigdommen fortsetter å øke – NrK

SV og KrF får støtte i dette fra blant annet Kåre Willoch (tidligere statsminister og parlamentarisk leder i Høyre). Mer om Kåre Willoch her:

Norsk leksikon om Kåre Willoch

og her: Nettavisen om Kåre Willoch – et intervju.

Og en meget god, syns jeg, kronikk av ham her:

Barnetrygden må styrkes, ikke ødelegges -Kåre Willoch

Selv tror jeg at det nok kan finnes mange gode grunner for å øke barnetrygden betydelig og unngå å falle for fristelsen å gjøre barnetrygden behovsprøvd.

Det ene er dette noe egoistisk funderte, realitetsorienterte resonnementet: -Man trenger flere arbeidsdyktige voksne mennesker i befolkningen til å ta seg av de mange eldre som etterhvert kommer, altså den nokså overdrevent (syns jeg) omtalte eldrebølgen. Da må man sørge for bedre oppvekstvilkår, sånn at det er fristende for befolkningen å få flere barn.

Selv syns jeg at gode oppvekstvilkår er så godt et mål som noe, i seg selv.

Og på et høyst personlig plan så drømmer jeg om nyskaping av holdninger i Norge i retning solidaritet, medmenneskelig omtanke og omsorg, og at man setter omtanken for andre enn seg selv høyere enn eksempelvis å få beholde et anbudssystem som tydeligvis fungerer nokså dårlig. Det aller siste eksempel på nokså nedslående resultater av dette anbudssystemet, det har avstedkommet endel høyst, muligens nokså tverrpolitiske, folkelige reaksjoner. Det finnes sannsynligvis pr i dag langt flere «sjøfarts-eksperter» der ute i Norges land enn man noensinne kunne drømt om, muligens en god del i overkant av det som fantes i vikingtiden.

Man har jo hatt en kjempesvær befolkningsøkning siden dengang, og endel nettroll, de kryper og kravler seg fram både i kommentarfelt og andre steder….. men her er i minste en nokså artig variant, syns jeg, for denne mobber ikke de av navigatørene som ikke engang befant seg ombord i fregatten KNM Helge Ingstad på ulykkestidspunktet.

Radio Rock – Ta deg sammen

Og som Øystein Sunde laget sang om så langt tilbake som i 1989. Ting tar jo tid, men jeg syns kanskje at det anbudssystemet, det burde ikke ha den politiske oppslutning som det har vist seg å beholde i mer enn 30 år……

Øystein Sunde – Skal det være noe mer før vi stenger.

Her også om det å avskaffe NPM, som mulig valgkampstrategi og kampsak for Arbeiderpartiet.

Frank Aarebrot om New Public Management. – Kampen mot blåruss-styre i offentlig sektor burde vært Aps viktigste sak

Litt om professor Frank Aarebrot her

Jeg har også tidligere skrevet om fattigdom, blant annet her:

Dyr fattigdom og dominoeffekten

Om funksjonsnedsettelse som primærårsak til fattigdom, står det også om i FN’s menneskerettighetskonvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne

Artikkel 1:

Denne konvensjon har som formål å fremme, verne
om og sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne
full og likeverdig rett til å nyte alle menneskerettigheter
og grunnleggende friheter, og å fremme
respekten for deres iboende verdighet.
Mennesker med nedsatt funksjonsevne er blant
annet mennesker med langvarig fysisk, mental,
intellektuell eller sensorisk funksjonsnedsettelse
som i møte med ulike barrierer kan hindre dem i å
delta fullt ut og på en effektiv måte i samfunnet, på
lik linje med andre,

Hele konvensjonen kan lastes ned i PDF fra denne nettsiden her (FN-sambandet):

Konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne

Å være kvinne er også en utbredt årsak til fattigdom, verden over.

Verden er et vakkert sted – Anne Grete Preuss.

 

Hør og les også gjerne:

Scott James – Through my eyes. – sang

 

 

Fremhevet

Sneglen i sitt hus – når himmelen faller ned.

Jeg tenker på den sneglen i sitt sneglehus. Der har den det trygt og godt. Eller kjemper en hard kamp for å kunne se himmelens lys. Akkurat nå er det litt mørkt ute, men himmelen har et teppeslør over seg. Det har jeg ofte nok også, et teppe over meg, liggende på min sofa med tv-en på.

Kanskje burde jeg vært ute.

Jeg burde nok ha vært der ute, kjempet for kvinners rettigheter til selvbestemmelse over egne liv og egen livmor. For å beholde den abortloven som har fungert bra i 40 år. Det er nok mange ute i dag og gjør nettopp det. Kjemper for kvinners livmor og selvbestemmelsesretten. Nå i, siger og skriver, 2018. Det skulle ikke vært nødvendig å fremdeles måtte kjempe elementær kvinnekamp, men vi er vel snegler alle, da, sikkert, levende i våre sneglehus?

Det mener ihvertfall denne debattanten her, at vi burde kommet oss videre, og at Høyresidens og KrF sin plutselige omtanke for mennesker med utfordringer er temmelig søkt:

«For Kristelig Folkeparti, som er den åndelige bremseklossen her, synes den plutselig voldsomme omtanken for unger med downs syndrom svært søkt. Dette handler nok heller om partiets historiske hang til å ønske å regulere og kontrollere folks seksualitet og kvinners selvråderett. Det har de alltid villet.»

Åndelig opphørssalg: Alt skal bort (minus makt)! – Egon Holstad

Når himmelen faller ned.

Se også min gode venninne Helene i bloggen Aspergerinformator sitt innlegg om hvor mange sysselsettinger en asperger er verdt, her:

Hvor mange sysselsettinger er en Asperger verdt?

Og selv har jeg skrevet mange innlegg om det med sortering av mennesker, i noen innlegg her:

Sorteringssamfunnet og konformiteten.

Strekkmerkene og strikken

Og da mener jeg sortering, karakterisering, tilrettelegging og sånt noe for levende mennesker med utfordringer i livet. Man har ikke kommet så langt som man kanskje ønsker å tenke seg. I går hadde jeg en diskusjon med en fra AP’s høyrefraksjon (antar og håper jeg), om barnetrygd, og der han uttalte seg om dette i en kronikk i Klassekampen i forgårs.

Om utfasing av barnetrygden. Hvor står egentlig AP i den saken, montro? Her et innlegg om det, skrevet av lederen i Oslo arbeidersamfunn, Fredrik Mellem. :

Debatt i Klassekampen.no: Barnetrygden bør ikke økes.

I SV og i KrF vet jeg de er for at barnetrygden slettes ikke skal utfases, men tvertimot økes, som et inntektsutjevnende tiltak for å få fattige foreldre ut av fattigdom, og dermed styrke barnas barndom og muligheter senere i livet.

Men i disputt med Mellem i går, da endte jeg bare opp i en diskusjon som for det meste omhandlet ren semantikk, hva det var han skrev eller ikke skrev i selve kronikken sin, og der han tilslutt slengte opp en oversikt for meg å se, om hvor mange barnevernssaker som fantes gående.

Her en link til den diskusjonen mellom han, meg og andre som også reagerte på Mellem sin nokså generaliserte framstilling, oppfattet jeg og andre det som, av fattige foreldre:

Facebooklenke til Mellems facebookinnlegg og påfølgende debatt om det med en eventuell utfasing av barnetrygden.

Her noen av mine tidligere innlegg som på hver sitt vis på sett og vis omhandler samme tema, de levende barns og voksne menneskers vilkår:

Hvorfor rømmer de? Om noen T-ord.

Om et T-ord.

Bladene, treet, stammen og røttene.

Det var det året det var så bratt -Tro, etikk og humanetikk.

Og en sang:

The man in black – Johnny Cash

 

 

Fremhevet

Det var det året det var så bratt -Tro, etikk og humanetikk.

«Her var’e mørkt, sa den blinde merra og stanget øyet i lysbrytern»…. det kan fort bli temperaturer i uante høyder når det gjelder diskusjoner rundt tro, religion, etikk og humanetikk….Og svært bratt også, kan det jo også bli og har blitt, bærer verdenshistorien et visst preg av, i læringskurven for oss mennesker.

Det var det året det var så bratt – Øystein Sunde

Og noen kan jo bli troende til hva som helst, i følge denne sangen her:

Predikantens oppskrift – Per Niklas Rønning

For noen så kan også troen på det humanetiske svaret anta nærmest religiøse dimensjoner, har jeg oppfattet det som.

Men her en link til Humanetisk forbund i Norge.

Og til den norske kirke her, Den norske kirke..

Selv regner jeg meg som kristen, og tror på en kristen, kjærlig gud. Og tar gjerne en rolig diskusjon rundt emnene når som helst, men ønsker at folk fraholder seg fra bruken av manipulative hersketeknikker og andre slags manipulasjonstaktikker, de takler jeg svært dårlig, rent personlig. Og ønsker dermed ikke starte noen 3. verdenskrig fordi jeg har min egen tro, som jeg ønsker å få ha, stort sett ihvertfall, i fred.

 

 

 

 

 

Etiske problemstillinger, tro og tvil rundt det hele, det diskuterer jeg imidlertid gjerne rundt, så fremt man kan forholde seg rolige og saklige i diskusjonen.

Her også en interessant artikkel, vil jeg tro, også for dere, som jeg fant en gang jeg egentlig søkte etter en Alf Prøysen-tekst.

Eidsvaag: Ror_ailler verket.

Og en gang jeg skrev en kronikk, så ble det der linket til, blant annet, Alf Prøysen sin sang om Spelledåsen. Denne her:

Spelledåsen, av Alf Prøysen.

Og kronikken var denne (som jeg ble provosert av arb. ministeren fra FrP, dengang Robert Eriksson, til å få skrevet).

Jeg vil ikke henge som en sur eplekart på arbeidsministerens gren. Radikal portal.no

Jeg møtte også opp på en debatt om dette i Oslo i den sammenhengen der, jeg ble så eitrende sint av å bli misbrukt i fbm. endring i arbeidsmiljøloven. Akkurat som om ikke mennesker med funksjonsnedsettelser egentlig først og fremst trenger både faste, og godt tilrettelagte faste arbeidsplasser, liksom. Samt tilrettelegging i hverdagslivet, og tiltak for å øke livskvalitet; mental og fysisk helse, tilegne oss kulturopplevelser m. mere.

Om tilrettelegging i hverdagslivet har jeg skrevet litt om her:

Byråkratikamp, gråtekuler og pølsevev

Og leter du deg igjennom endel blogginnlegg jeg tidligere har skrevet, så finnes det utfyllende stoff der. Har laget en liste under av blogginnlegg og annet som kanskje kan være av interesse i så måte.

I mitt eget innlegg, i avslutningsreplikken min i den debatten tok jeg utgangspunkt i et dikt av ei som også har en form for autismespekterforstyrrelse, Arinka Linders, jeg sa til slutt i innlegget mitt, og jeg måtte virkelig ta sats for å få sagt det, fordi jeg selv følte at det ble da et selvforherligende utsagn, at

«hvis det ikke blir født et eneste menneske med autisme, så vil verden bruke mye lenger tid på å gå fremover».

For sånn som jeg oppfatter den saken, da, så har alle mennesker autisme, de aller fleste mennesker har bare ikke tilstrekkelig grad av autisme til å få tildelt noen autismespekterdiagnose. Og jeg sa det altså med tanke på at jeg hadde fått med meg denne videoen her:

When God created the autistic child

For i likhet med det som har skjedd nå, da, i fbm. debatt rundt abortloven, og at mennesker med downs blir skjøvet foran i abortdebatten, så ble alle mennesker med funksjonsnedsettelser skjøvet foran, og blir fortsatt skjøvet foran nå også, for å få til endringer i arbeidsmiljøloven (den gang jeg møtte opp, det var i 2015).

Jeg liker virkelig ikke å bli misbrukt!

Og det var det også mange andre som mislikte, for det var mange som møtte opp, da, på Sagene samfunnshus for å stå i den debatten, og jeg holdt eget innlegg der, også, jeg, sint nok som jeg var. Rett forut for at jeg kom med mitt innlegg i debatten, så ble jeg, som den eneste av alle debattdeltakerne tilstede, bedt av debattstyreren om å fatte meg i korthet. Det pleier vanligvis å være vanskelig for meg, noen ganger svært vanskelig, det, å ikke bli for intens, så jeg følte akkurat der og da et blaff av panikk i mitt indre, men jeg gjorde som best jeg fikk til, med å holde innlegget mitt nokså kort, og jeg tror jeg fikk det til sånn noenlunde.

https://www.facebook.com/events/359238707601941/

Møtte da Karin Andersen, SV, og fikk faktisk sneket til meg noen ord med henne, også, etterat hele debatten var ferdig, samt at hun henviste til mitt innlegg i debatten, fordi at der var det sånn, såvidt jeg kan huske, at selve debatten mellom politikerne, LO og Virke, det kom til slutt etter alle de andre debattinnleggene fra salen. 🙂 Var i grunnen stolt av meg selv for å ha greid å møte opp i seg selv, da, men jeg hadde jo med meg en brukerstyrt assistent, heldigvis, dit.

Så hold helst gløden på et gunstig nivå; mellom 10 minusgrader Celsius og 10 plussgrader Celsius kan være passe?

På min gradestokk så benevnes det som henholdsvis kæillvøli, grælint, linnvær, uggint eller lonkint.

20170710_092051

 

Se også:

Mor til eit annerledesborn: – Ja, eg er irritert no! – KARETHE HOFT SOLSTAD – VG

Se også gjerne:

Mellom himmel og helvete

Eposten som på «mystifistisk» vis ble borte.

Sorteringssamfunnet og konformiteten.

Hvorfor rømmer de? Om noen T-ord.

Hjelp til hjelp.no : Annerledeshetssyndromet og samfunnet

Link til Aftenposten, om et terrortiår.

Et lite kjætegn tel hæin Alf – Maj Britt Andersen

Og en hyllest til Alf, her: Alf – Erik Bye

 

PS: Dersom noen av linkene her etterhvert blir utdaterte, kan du forsøke å søke etter dem på nytt, eksempelvis via google.no

#bildetenkeren

#thepicturethinker

Fremhevet

Eposten som på «mystifistisk» vis ble borte.

Enda en god grunn til ikke å overlesse epost-kontoene med alskens spam, som man så må lete seg iherdig igjennom for å finne de viktigste meldingene….. :

Hareide_krf_ber-fylkeslagene gjenspeile meningene lokalt.

Tidligere på bloggen min så har jeg en gang skrevet et innlegg om det med fødsler, og hvordan en spesifikk fødsel muligens også da gjorde at vi etterhvert, i verdenshistorien, endte opp med både verdenskrig 1 og 2. Har lagt inn en ny link der i dag.

Og nå, da, så har manglende epostlesing skaffet oss denne evinnelige abortdebatten på ny, samt kan potensielt medføre at KrF bryter valgløftet sitt om ikke å gå inn i noen regjering sammen med FrP.

Skummelt hvor lite som skal til. …….

Her er det tidligere blogginnlegget mitt:

Hvorfor rømmer de? Om noen T-ord.

 

REM – losing my religion

Fremhevet

Søndagstanker om veivalg og verdier

Under det første innlegget om og etter veivalget i KrF den annen i ellevte, på Olaug Vervik Bollestad sin facebookside, falt den aller første kommentaren slik:

«Kameler må børstes godt, deles opp i mindre biter og svelges med hårene».

Og den aller første kamelen som Kjell Ingolf Ropstad følte han skulle og måtte svelge, den var om abortlovens paragraf 2 C, idet han uttalte seg om at KrF ikke har noen ufravikelige krav, her:

NrK – nyheter 2. november 2018 kl. 22.53

Jeg tar den uttalelsen til etterretning, det gjør sikkert også hans fremtidige regjeringskollegaer. Det ser ut for meg som om han har gitt opp allerede i utgangspunktet. Selv vet jeg ikke helt hva som er riktig og viktigst, det finnes vanskelige avveininger her, syns jeg, i den ene og den andre retning. Selvbestemmelsesretten som kvinner har til å bestemme over egen kropp er svært viktig. Man kan også argumentere for at barnets rett til å bli født og ikke bli utsortert på grunn av barnets egenskaper også er svært viktig.

Men føler for å trekke fram et bibelsitat:

Salmene 8: 4-10 i min bibel:

20181104_094236

Se også:

Sorteringssamfunnet og konformiteten.

og

Om verdiene på anbud.

Og ellers så er det en sang fra min barndom her:

Liten ekorn satt

 

Ha en god søndag.

Fremhevet

Sorteringssamfunnet og konformiteten.

Så var det det med veivalg, da….. har gløttet litt på sendingene fra landsmøtet i KrF. Og fant ut at jeg nå skal slå et slag for fremmedheten fremfor konformiteten. Når skal det bli plass for oss med litt egenart i hjernene, og da mener jeg ALLE med annerledes hjerner?
Mennesker med downs og psykisk utviklingshemming, oss med autismespekterforstyrrelser, enten det nå er såkalt lavtfungerende eller høytfungerende, og andre igjen som hverken har det ene eller andre, men som sorterer innunder begrepet annerledeshjerner uansett.

Og jeg mener da levende mennesker, ikke aborterte fostre.

Ligg unna abortloven, det er kvinnens selvbestemmelsesrett som må råde her! Mener ihvertfall jeg. Kvinnens livmor, kvinnens valg!

Stempelet.

1 – En – måned etterat jeg hadde fått asperger syndrom-diagnosen, som 35-åring (er nå 51 år gammel), opplevde jeg mitt første møte med en lege som tydeligvis ikke skjønte seg på noe som helst, ihvertfall ikke når det ville vært lurest, og når han skulle og burde ha ligget unna å kommentere noe som helst.
Hvis han hadde hatt mitt beste for øye, ihvertfall. Dette var i forbindelse med et attføringsopplegg på en attføringsinstitusjon, så dette var altså ikke fastlegen min, men en institusjonslege der, ved den private attføringsinstitusjonen.
Først satte han spørsmålstegn ved om asperger diagnosen min var riktig diagnose, en diagnose som en nevropsykolog hadde kommet frem til etterat jeg hadde gjennomgått full nevropsykologisk utredning. Men det trenges spesialkompetanse for å kunne stille autismespekterdiagnoser.
Han drev og gaulet og pratet, allikevel, da, om kromosomer, nærmere bestemt fragilt x-kromosom,….. det finnes nemlig de som har den varianten av autisme, også, men da er det jo en psykisk utviklingshemming der….

Forvirring

Så det eneste han oppnådde, var å forvirre meg.
Og jeg sendte ham et 3 siders langt brev der jeg protesterte iherdig på den måten å behandle meg som menneske, å forvirre meg på den måten. Jeg tror ikke han vet hvor stor skade han gjorde, heller, for det var da jeg følte, først, at jeg måtte sette meg grundigere inn i hva asperger syndrom egentlig innebar. Og gå på identitetssøk.
Og jeg fikk heller aldri noen unnskyldning fra ham, feigingen! Og ja, jeg kaller ham virkelig en feiging, som sannsynligvis, ihvertfall, satte karrieren sin, og det å unnslippe pasientklager, høyere enn pasienten’s mentale helse! Jeg hadde nemlig tatt imot en slik unnskyldning, jeg, og jeg ville ikke gått videre med noen klage, heller, fordi at å være og opptre idiotisk, det kan vi jo alle gjøre og være fra tid til annen.
Men, jeg oppnådde ihvertfall det, at etterat jeg hadde sendt ham det brevet, så hørte jeg ikke et knyst mer om fragilt x-syndrom fra ham, ihvertfall… mulig han oppdaget, da, at noen psykisk utviklingshemming har jeg ikke, pga måten jeg altså greier, faktisk, å uttrykke meg skriftlig.
Men at jeg altså må ha blitt oppfattet som psykisk utviklingshemmet av den legen, det syns jeg jo også er rart, rent muntlig sett? Virker jeg altså så lite smart, liksom, muntlig sett?…. Og det er jo ikke noe galt i å være psyk. utviklingshemmet, da, må jeg også si, hvis det altså er det man er! Bare for å ha presisert det svært nøye!

Kuren

Det finnes i grunnen lite forskning på autismefeltet, det er ikke det mest populære forskningsfeltet som finnes, men der det finnes forskning, så har det også blitt forsket på det med å finne et genetisk svar. Og med et genetisk svar, så kan det kanskje, i fremtiden, finnes måter å kurere autisme, enten ved abort, eller ved å faktisk kurere det genetiske.
Spørsmålet er om man bør gå den veien. Hvis man kan kurere mennesker med downs, og hvis man kan kurere mennesker med autismespekterforstyrrelser, er det noe man bør gjøre, eller bør man la naturen være sånn som den nå engang er? Hva syns dere, bør man virkelig gjøre verden enda mer strømlinjeformet, eller bør man kunne gå for mangfold? Det finnes gode grunner til å ville kurere, og det finnes også gode grunner til å la være.
Selv lurer jeg. Hvis jeg hadde blitt presentert en pille for å kunne bli såkalt normal over natta, ville jeg tatt den, eller ville jeg latt være? Jeg vet sannelig ikke. Men jeg tror ikke det. Jeg ville vært for redd for hva jeg i så fall ville miste, tror jeg.

 

 

Noen av mine malerier. Noen egne malerier.

Politikk, samfunn og verdier

Men hva veivalg angår, så vet jeg ikke om borgerlig side gir oss med annerledeshjerner noen flere muligheter, egentlig så har jeg gitt opp hele fargepaletten der. For dere gjør det vanskeligere for oss med politikken deres, og dere har visst bestemt dere for at hvis man ikke helt passer inn, og er utsortert, så skal man også være fattig, og bli straffet økonomisk for å være annerledes og tilhørende utenforskapet. Og det gjøres vanskelig i forhold til byråkratiet med hjelpeordninger.

Og det gjelder visst begge leire, men borgerlig side vel noe mer enn venstresiden, det har jeg nemlig merket på lommeboka mi. Her også litt om hva slags vansker som man kan ha, og der syns jeg denne artikkelen om jenter med asperger syndrom er rimelig god.:

Usynlig sosialt handikapp – Nils Kaland

Og om slitenhet, en forklaringsmodell her, over hvordan hjernen fungerer:

Forklaringsmodell – hjernen

Fremhevet

Tro, tvil og politikk

Jeg tror vel ikke det er noen hemmelighet at jeg regner meg som kristen, med all den tro og tvil som hører dertil. Jeg sliter allikevel ikke ned dørstokken i kirka, jeg syns faktisk det finnes bedre måter å bruke tida mi, og hver gang jeg allikevel har trådt gjennom det som tidligere var et våpenkammer, gangen i kirka, inn i kirkerommet, inn i båten, og satt meg for å høre på, så har jeg for det meste syntes det har vært bortkastet tidsbruk. Og står i langt større fare enn ellers for å sovne.

Og jeg syns ikke det er så farlig, heller, om man banner litt i tide og utide. Og syns det er lovlig å bruke eget vett, jeg tror Gud liker det, faktisk, for hverken Gud eller Jesus var særlig begeistret for fariseere. Og de har det vært mange av, i kirkens historie. Fariseere og skriftlærde, de som har sett på ordenes kraft i bokstavelig betydning, og til og med de som har brukt kirken for å få makt, de som innførte kristendommen her til lands med sverd, slag og øks Kristendommens_historie_i_Norge- Norsk leksikon , og de som satte i gang korstogene. Korstog – Norsk leksikon

De som hverken har brydd seg særlig om bibelens ord eller helheten i hva bibelen sier om barmhjertighet, om fattigdom og rikdom, om nestekjærlighet, ei heller om ikke å dømme.

Noen i FrP og på den høyreekstreme siden, de etterlyser visst en nyversjon av korstogene…. Og her et svar til Sylvi hva angår om hun selv er velkommen i kirka. Sylvi burde vel vite at ingen er feilfrie, og at den som er skyldfri kan kaste den første sten. Men Sylvi kan ikke, og bør ikke, forsøke å hindre biskopene og prestene i å forkynne hva som faktisk står i bibelen.

Og der står det blant annet at det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å gå inn i Guds rike ( Lukas 18:25). Det står ikke at det er umulig, men jeg tror at milliardærene her til lands har litt tungt for å ta til seg den teksten, akkurat som Sylvi og andre kan ha litt tungt for å ta til seg andre deler av bibeltekstene.

Så her en reaksjon fra en prost til Sylvi:

Kirken-ratner-ikke-pa-rot- Trond Bakkevig, prost i Vestre Aker, Oslo

Kristendommen i Norge ble innført med slag, sverd og øks.

Ta kristendommen, sa de, eller mist et lem eller dø. Sånn at i mange, mange årtier etterat kristendommen ble innført, satt vikingene i kirkene og ristet runer, enten som protest mot kirkens makt, eller fordi man ikke turde annet, kanskje. Hva om Odin avbildet på kirkedøra allikevel kom seg inn i kirka? Her lukter det kristenmanns blod og bein, den setningen har vel mange av oss fått med oss fra folkeeventyret her: Folkeeventyr – Eventyret om de tre kongsdøtre i berget det blå

Kanskje Sylvi lukter kristenmanns blod her om dagen….?…..jeg syns ihvertfall hun muligens er litt trollaktig av seg…..Kommer ikke til å stille i kø for å kjøpe den boka hennes, ihvertfall….. Så ok, det var vel prekenen for i dag, det da (skulle jeg blitt prest, montro) ?  Troll sprekker ihvertfall i sola, det gjelder nok nettroll, også, det. Og Sylvi’s ord?…  Folkeeventyret om Herreper

040

Liten ekorn satt

Vandringsvise – tekst av Einar Skjæraasen, melodi Finn Ludt, Sunget av Erik Bye

Våre små søsken av Inger Hagerup

Kirken den er et gammelt hus – sunget av Erling Krogh i 1927

Stemorsblomsten, løvetannen og andre blomster

Fremhevet

Om verdiene på anbud.

Så var det dette med verdier, da, og hvor støtt man står. I et meningsinnlegg om saken, skriver Hege Ulstein om Annen i ellevte, som jo både er et kristent substistutt for å kunne banne, selv i kirka, og datoen på dagen som KrF skal beslutte hvilken politisk retning KrF heretter skal følge.

og Sven Egil Omdal, som tidligere har skrevet om Sylvi Listhaug’s korsbruk, han har i et meningsinnlegg
tatt for seg Tord Foleson, som Per Sivle har skrevet et dikt om, det er fra 1901, og her er det diktet:

(Dikt, 1901)

Av Per Sivle

 

Tord Foleson

 

 

Dei stod paa Stiklestad,

fylka til Strid,

den gamla og so

den nya Tid,

det, som skulde veksa,

mod det, som skulde siga,

det, som skulde falla,

mot det, som skulde stiga.

 

 

So drog dei Sverdi

i sama Stund,

den bjarte Kong Olav

og den graa Tore Hund.

Og Hærropet dunde,

so Jordi ho dirra,

og Spjoti dei suste,

og Pilarne svirra.

 

 

 

Men so er det sagt,

at ein gasta Kar,

Tord Foleson, Merket

hans Olav bar.

Og denne Tord Merkesmann,

honom me minnast,

solenge i Noreg

Merkesmenn finnast.

 

 

Daa Tord han kjende,

han Banasaar fekk,

der fram i Striden

med Merket han gjekk,

daa støyrde han Stongi,

so hardt han kunde,

i Bakken ned,

fyrr han seig innunde.

 

 

Og gamla Soga,

ho segjer so,

at Tord han stupa,

men Merket det stod.

Og soleis maa enno

Mannen gjera,

skal Framgongs-Merke

i Noreg han bera.

 

 

Mannen kan siga,

men Merket det maa

i Noreg si Jord

som paa Stiklestad staa.

Og det er det stora,

og det er det glupa,

at Merket det stend,

um Mannen han stupa.

 

Men det var altså det med verdier. Politikerintegriteten, virker det som for meg, er lagt ut på anbud for tida. Her også en reaksjon på den saken, av det mer sarkastiske slaget:
Selv føler jeg meg litt mer pragmatisk innstilt om dagen. For hva betyr det å ikke bli utsortert, og hva betyr for eksempel kampen om retten til å bli født, dersom man ikke også samtidig skal kunne leve et liv med så god livskvalitet som mulig, med de utfordringer en hvilken som helst funksjonsnedsettelse innebærer? Selv har jeg i sin tid skrevet et leserinnlegg om dette på Hjelp til Hjelp.no, denne, om autisme:
Norge har ikke underskrevet og ratifisert tilleggsprotokollene til ØSK (menneskerettighetserklæringen for sosiale og kulturelle rettigheter), barnekonvensjonen, og ei heller til den konvensjonen som angår menneskerettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelse.
Argumentene brukt for å ikke ratifisere sistnevnte tilleggsprotokoll går dels på at man ikke ønsker å tilpasse norsk regelverk (derunder blant annet vergemålslovgivningen) til FN sin menneskerettighetsstandard. Samt at man ikke godkjenner den komiteen i FN som da eventuelt ville behandlet disse klagene.Så dermed ønsker man da heller ikke å gi klageadgang inn til FN. Berit Vegheim i Stopp diskrimineringen har i sin tid skrevet en kronikk om akkurat disse tingene, der hun spesielt har tatt for seg litt om utviklingshemmede sine rettigheter, og hvor arrogant norske politikere opptrer utenlands.
Selv føler jeg ihvertfall at politikerforakten stiger til nye høyder her om dagen.
I påvente av KrF sin beslutning den annen i ellevte dette år.
Med ønske om at du har en god dag! ❤

May God bless and keep you always,
May your wishes all come true,
May you always do for others
And let others do for you.
May you build a ladder to the stars
And climb on every rung,
May you stay forever young,
Forever young, forever young,
May you stay forever young.

May you grow up to be righteous,
May you grow up to be true,
May you always know the truth
And see the lights surrounding you.
May you always be courageous,
Stand upright and be strong,
May you stay forever young,
Forever young, forever young,
May you stay forever young.

May your hands always be busy,
May your feet always be swift,
May you have a strong foundation
When the winds of changes shift.
May your heart always be joyful,
May your song always be sung,
May you stay forever young,
Forever young, forever young,
May you stay forever young.

-Bob Dylan

Fremhevet

Språket som spøkelse og verdenen vår.

Det finnes utallige måter å skjønne en og samme setning på. Så det blir som å se etter spøkelser, mens man egentlig ser etter mennesket inni. Der feiler jeg gang etter gang etter ørtende gang. Blir såret, forvirret, og i det hele tatt så kan jeg få det veldig vondt inni meg. Språket treffer magen min. Jeg vet ikke om jeg alltid har hatt det sånn, det er mulig jeg har vært mer tykkhudet tidligere. Men det var dengang da, og dette er nå.

Av og til kan jeg også selv føle meg som litt av en bulldog, eller kanskje en liten bjeffende, og hissig terrier…… for jeg kan være hardtslående nok selv, er jeg redd. Hvis jeg selv blir såret av noe. Det sies at angrep er det beste forsvar. Vel, jeg lurer litt på den saken, om det faktisk er sånn. Lurere ville det vel kanskje vært å være overbærende. Men dengang ei…..

Georg Friedrich Nietzshe, filosofen, ser ut til å være ute etter å bekjempe egoismen i oss selve. Kanskje han, som beskrevet i denne sangen her, var ute og søkte etter det gyldne hjertet.

Heart of gold – Johnny Cash

Og undrer seg om Gud virkelig er død, og hvorvidt vi er nær enden, her en komikers tanker om klimaforandringene.

Saving the planet – George Carlin

Og et meningsinnlegg om emnet, også, hvorvidt vi er enden nær, og hvor lite vi får til for å redde oss mennesker og dyr på planeten vår.

Verden går til helvete – Johan B. Mjønes

Så leter man seg fram her i verden, da, som de kroniske turister de aller fleste av oss er?

Det er en god tanke å klamre seg til, og forsøket er vel verdt noe, det også, om man ikke får det helt til?

Ha en god søndag.

Her litt klassisk musikk på en fin sensøndag.:

Ensom vandrer – Grieg

Fin musikk på en tordenværsdag når strømmen har gått, og det er helt stille i leiligheten eller huset. All summing av elektriske artikler og ledninger blir da borte.

Frøsøblomster – Peterson-Berger

Frøsøblomster av Peterson.-Berger er en melodi som jeg synes å huske å ha forstrekket de litt for korte fingrene mine på i ungdommen. Jeg spiller ikke piano lenger, det er kanskje også noe jeg burde ha tatt opp igjen, for pianoet, det står i leiligheten min og samler støv og ustemmer seg……

Og om å se spøkelser, så liker jeg også denne sangen her, av Grieg:

Voktersangen – Edvard Grieg

 

 

 

 

Fremhevet

Noen av mine spørsmål til fagfolk og sykehusleger, og til vanlige mennesker. Om kameleonrollen og forventningspress.

Jeg har tenkt litt rundt det med forventninger og forventningspress. Selv legger jeg enormt mye press på meg selv for å være så god en kameleon som overhodet mulig, noe som selvsagt virker mot sin hensikt på utallige måter, hvorav jeg har blitt klar over bare noen få, tror jeg kanskje. Og så har jeg, atter igjen, noen spørsmål som jeg håper noen vil svare meg på, hvis noen av dere har svarene på det, da. 1) Hva mener folk når de sier at det finnes så mange måter å ha asperger syndrom?

Jeg har alltid blitt, og blir alltid såret av det, fordi jeg da føler jeg ikke greier å møte en eller annen ullen forventning om å være slik eller sånn, for ellers har jeg ikke «nok» aspergersk over meg, mens egentlig så tar jeg meg jo sammen for å greie å være så vanlig eller nevrotypisk (les her om Nevrotypisk syndrom) som mulig. Og det greier jeg heller ikke å slutte med, det sitter sånn i ryggmargen min at det makter jeg visst ikke. Selv om jeg skulle hatt lyst, mener jeg. Fordi at jeg da ikke makter å innfri mine egne forventninger til meg selv, heller. Enten det, eller så dreier det seg om at gammel vane er vond å vende, jeg fikk asperger diagnosen som 35 åring, sånn at naturlig nok har jeg i alle år forut for det latt som om jeg er som alle andre, eller i hvert fall forsøkt å være helt som alle andre.

Med andre ord, i møte med andre mennesker er jeg aldri helt fullstendig meg selv. Meg selv er jeg bare når jeg er helt alene. Da kan jeg gjøre helt som jeg vil. Noe har jeg blitt litt flinkere til, allikevel, da, for eksempel å spørre om igjen når det er noe jeg ikke har fått med meg, fordi huet mitt har tatt seg en pause i sted og tid, med andre ord; jeg har da tatt meg en spasertur i verdensrommet/zoomet ut/Spacet ut (kjært og ukjært barn har mange uttrykk).

Og 2) Blir aspergere der det synes utenpå mer aksepterte som de er, enn f.eks. meg, der det synes så lite utenpå, hvis det i det hele tatt synes?

Og 3) Hvorfor insisterer sykehusleger og andre fagfolk (selv de ålreite), på å ignorere asperger diagnosen og behandle oss helt som om vi er nevrotypiske mennesker? Les: Jeg er så lei av sykehusleger og andre fagfolk som maser på meg om røyking og vekttap, og skaper forventningspress som jeg så allikevel aldri greier å nå opp angående, jeg har rett og slett ikke energien som trenges til det. Og jeg føler at jeg slettes ikke blir sett, og knapt nok hørt, men at de bare kjører på med sin egen agenda, og nekter å ta hensyn til at jeg faktisk har en asperger diagnose. Det nekter de visst å forholde seg til i det hele tatt.

Med andre ord, hva er det med asperger diagnosen som gjør at andre synes de har lov til å tråkke på oss?…? Kan noen av dere hjelpe meg med å tolke det? For jeg syns det er forvirrende og frustrerende, nemlig. Og dessuten syns jeg det er diskriminerende, for jeg har jo faktisk den asperger diagnosen, da, selv om det ikke synes utenpå.

Jeg tenker på Eminem, han er visst seg selv, for det meste, han, muligens. Livsfilosofien hans ser visst ut til å være noe sånt noe som at «Jeg er negativ, ergo er jeg. Aksepter meg som jeg er» ! Jeg beundrer faktisk den filosofien, jeg, så jeg tror jeg liker Eminem, selv om jeg tidligere har følt at han kanskje har satt et dårlig lys på det å ha asperger syndrom. Men det var altså tidligere. Nå beundrer jeg ham for den velsignede ærligheten!

Her Eminem om det å ha asperger syndrom, hans versjon av det:

Eminem Wicked ways.

Og om å være seg selv, før han ble diagnostisert med asperger syndrom (så vidt jeg vet):

Eminem: The way I am.

Det er jo flere tekster av Eminem som kunne trekkes fram, om samme tema, men også denne her syns jeg da hører med:

Eminem: White America.

Og for dere med asperger syndrom som tilfeldigvis snubler over denne bloggen, dere er helt ålreite akkurat sånn som dere er! Eminem har også en sang om det, å være seg selv, og være vakker akkurat sånn som man er.

Beautiful av Eminem.

Og ikke minst: Legacy av Eminem.

Fremhevet

Hijab, grunnloven og facebook.

I går la Christian Tybring-Gjedde ut et facebookinnlegg som jeg har funnet det formålstjenlig å lime inn her, og også kommentere på hans facebookside. Her altså skjermbildene fra Chr. Tybring-Gjedde’s facebookside. Hans innlegg og min kommentar til det.

2018-08-26 (3)2018-08-26 (6)

Det er synd at facebook forkludrer det med ytringsfrihet, idet politikerne på sine egne facebooksider fritt kan redigere og plukke vekk innlegg og kommentarer fra meningsmotstandere, det utgjør faktisk et demokratisk problem, dette at man kan misbruke facebook sine i og for seg fornuftige redigeringsmuligheter.

Det er fornuftig at den som eier en facebookside, kan luke vekk hatmeldinger, trakassering o.l., men faren ligger jo i at man også kan luke vekk alt av meningsmotstanderes innlegg, kommentarer og meninger, og at politikernes egne facebooksider på den måten blir til ekkokamre.

Linkene jeg har vedlagt kommentaren min til Christian Tybring-Gjedde er disse:

Tilknytning til ACER – Stortinget.no

Anledning til å ta vekk det norske statsborgerskapet i saker der personer har doble statsborgerskap – Stortinget.no

Og har registrert at i saken om ACER så var ikke Christian Tybring-Gjedde til stede, og han stemte ergo hverken for eller imot, mens i saken om doble statsborgerskap, så stemte han for en løsning der det ble muliggjort å ta vekk det norske statsborgerskapet via vedtak i utenriksdepartementet, i stedet for å kunne ta vekk statsborgerskapet via domstolene. Dette er, såvidt jeg kan skjønne uten å være jurist, et brudd med grunnlovens linje om at all straff skal idømmes via domstolene våre.

Og jeg var glad for at det som kom ut av dette, var at stortingsflertallet gikk inn for at man skulle kunne ha anledning til å ta vekk en persons statsborgerskap (gjelder altså mennesker med doble statsborgerskap), men at det måtte innom domstolen først. En svært viktig skillelinje.

Her også link til grunnlovens paragrafer om menneskerettigheter, herunder ytringsfrihet og på hvilken måte man skal idømme straffer (dommer), og der det klart og tydelig står at alle dommer skal idømmes av våre domstoler, IKKE av forvaltningen. §§ 96 (om domstolsbehandling) og 100 (om ytringsfrihet).

Lovdata: Norges Grunnlov

Siden det er søndag i dag, så spanderer jeg på dere eventuelle lesere av bloggen min en rap som blant annet omhandler retten til å kunne ytre seg, og der det blir poengtert at hvis man har noe på hjertet, så bør man komme med det, og det er særlig viktig i tider der sliktnoe blir aktivt motarbeidet av våre folkevalgte (inkludert altså, tydeligvis, Christian Tybring-Gjedde).

Samt et tilbakeblikk via youtube hva angikk feiring av grunnloven i 2014.

Grunnlovssang 2014

Dan Bull – The NSA hates this song.

 

Fremhevet

Dansen rundt gullkalven.

Høie rystet etter VG’s predikant avsløring-skal se på loven med nye øyne. -VG 17.06.2018

Nå har dette gått for langt! Denne utnyttngen av folk må man få stans på. Jeg ber selv bønn. Får jeg ikke sove, hender det jeg ber fader vår. Om ikke annet, så kan det kanskje hjelpe meg til å få stilnet alskens repetisjoner og kaotisk virksomhet i topplokket.

Men forbønn for andre, DET gjør man for faen (unnskyld uttrykket) helt 100% gratis! Det er ikke noe man tar seg betalt for via teletorget! Håper virkelig lovfolkene kan få satt en stopper for den uhumskheten i å skulle tjene penger på sånt noe!

Jesus jaget selv vekk torghandlerne i tempelet, det bør man gjøre her, også! Jag dem vekk, hele hurven av sjarlataner og helbredelespredikanter, det er ukristelig å gjøre sånt noe! Det trenger jeg ikke å slå opp i bibelen for å skjønne, heller! Men for ordens skyld, da, her er de 10 bud:

1) Du skal ikke ha andre guder enn meg.
2) Du skal ikke misbruke Guds navn.
3) Du skal holde hviledagen hellig.
4) Du skal hedre din far og din mor.
5) Du skal ikke slå i hjel.
6) Du skal ikke bryte ekteskapet.
7) Du skal ikke stjele.
8) Du skal ikke tale usant om din neste.
9) Du skal ikke begjære din nestes eiendom.
10) Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste.

Såvidt jeg kan se, er det brudd på flere av budene, dette her.
Nærmere bestemt nr. 1, 2, 5,7, 8 og 9. Enten i direkte eller indirekte forstand. For man skal ikke danse rundt gullkalven (det er å ha andre guder enn Gud) man skal ikke misbruke guds navn til profitt, man skal ikke drepe (og forleder man folk som er potensielt dødssyke til ikke å ta medisinene sine, så er det nettopp det man indirekte gjør).

Man skal ikke stjele (dette er sjarlatanvirksomhet, syns ihvertfall jeg, og som sådan renspikket svindel, altså tyveri, man har også beviselig benyttet løgner i markedsføringen, har jeg skjønt),. Det er også å begjære andres eiendom/penger. Mulig dette kan være brudd på å hedre ens far og mor, også, for endel tolker dette dithen at som foreldre regnes også samfunnet som sådan (lovene, samfunnsforfatningen, fellesskapet vårt og lederne våre). Og er dette teletorget oppe på søndager/helligdager, så er det minsanten også brudd på det 3. bud.

Og så bryter man det største av alle budene (det dobbelte kjærlighetsbud); «Du skal elske din gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og forstand. Men det er et annet bud som er like stort; du skal elske din neste som deg selv.»

Sånn, da fikk man satt det skapet på plass? 😀

For selv om jeg ber fader vår, og det blant annet står der, da, i den bønnen «Gi oss i dag vår daglige brød», så skjønner jeg at Gud setter ikke den maten ferdig tilberedt på bordet mitt, jeg må finne den maten enten selv, eller få noen annen til å finne den for meg, her på jorden!

Følg debatten her:

Facebookgruppen Stans Hanvold

Se også gjerne:

Jon Niklas Rønning: Predikantens oppskrift. Sang.

Mercedes Benz – Janis Joplin

Josefs julevise

Forever young – Bob Dylan – sunget av Audra Mae – Sons of Anarchy

og

Dyr fattigdom og dominoeffekten

 

Fremhevet

Intens og omstendelig.

ETT svært tydelig asperger trekk jeg har, er ihvertfall å kunne kjede folk ihjel med å være intens og omstendelig. Og jeg skjønner folk som muligens blir drittleie etter n’te repetisjon av noe jeg ikke vet om disse har skjønt eller erkjent, nettopp fordi disse samme har ignorert meg gang etter gang…… Og der ligger et nytt problem, jeg greier visst ikke å ignorere det å bli ignorert, heller, men holder på den frustrasjonen i evigheter, det var jo så viktig, syntes jeg, hva det enn var jeg hadde å si. 😀 

Åh, herregud, så snål jeg virkelig intenst og inderlig er…. vel, vel, vil de ikke høre eller se eller skjønne, så er det jo faktisk fint lite jeg kan få gjort med den saken allikevel. Var det bare ikke så vanskelig å ignorere ignoreringen. 😛 Her en sang som av tekstmessige grunner satte meg på spor av å skrive om akkurat dette her, nå. 🙂

REM – Losing my religion

Sakset derifra: «Oh no, I’ve said too much. I haven’t said enough. »

 

Fremhevet

Uthuling av rettsstaten og billigkjøp via anbud.

Petter Pipelort (denne gang Bent Høye) møtte Morosamguten stusslistugua (denne gang en FRP-er fra Finnmark som snakket som om han tilhørte feil parti, etter mitt syn, han burde nok seriøst vurdere å skifte politisk parti snarlig) i debatten på NRK i går.

Debatten NRK, 24.05.2018

(Odd Eilert Persen, leder i Finnmark FRP, ca. 40:00 ut i opptaket her, via satelitt).

«Kjøp billig verktøy, så blir du snytt», synger Øystein Sunde om her: Øystein Sunde på Skavlan Show: «Sånn er’e bare»

regjeringen-kutter-i-fri rettshjelp – dagbladet

I revidert statsbudsjett har det altså blitt kuttet i rettshjelpsmidler til blant annet de som såvidt nå har karret seg over fri-rettshjelps-grensa, noe som gjør at man ikke lenger har mulighet til å prøve eksempelvis NAV-vedtak for retten. Har man ikke råd, så har man ikke råd, håpet da blir å finne en advokat som tar på seg saken pro-bono. I sin tid møtte jeg en slik advokat, hun tok ikke betalt (egenandelen man så allikevel må betale, på den gang ca. 4 000 kr. pr år, eller var det 4 500, montro, den gang, i 2006-2007). Fordi advokaten antakeligvis syntes saken var så selvsagt, at hun regnet med det var en slam-dunk-sak, den saken jeg da hadde.

Jeg vant den da også, den gangen, i Borgarting lagmannsrett. Mot nettopp NAV, angående etterbetaling av uføretrygd i 3 år forut for uførevedtak.

Noe jeg kunne be om å få etterbetalt, fordi jeg altså hadde vedtak på ung ufør-fordel i fbm. uføretrygden min.  Noe ikke alle med asperger forresten får, altså ung ufør-fordel. Begrunnet med, visstnok, at syndromet rammer forskjellig. Og eventuell tilleggsproblematikk av enten mental eller fysisk art kan også ramme ulikt. For meg virker det da som at man fra NAV sin side trekker opp en pekefinger og føler på vindretningen, noe jeg ikke syns holder i det hele tatt. Det er faktisk svært vanskelig å vurdere hva et menneske med asperger får til eller ei, det er svært individuelt, mennesker med asperger er nok ofte litt sånn noenlunde klønete sosiale kameleoner, og det er slettes ikke åpenbart at man hverken HAR syndromet, eller hvordan det påvirker en person i det daglige. Det er ikke gitt at syndromet gir rett til uføretrygd, heller, for den del, det kommer altså an på personen man har stående fram for seg. Og i en begrenset periode så kan man jo skjerpe seg maksimalt, eksempelvis på en psykolog sitt kontor, eller på en saksbehandler sitt kontor.

Alle former for autisme, derunder også asperger syndrom, er som kjent medfødt, det har å gjøre med hvordan hjernen er strukturert. Her litt om det:

Foreldre.no: Alt du vil vite om Asperger syndrom hos barn

De syns vel de er smarte, Petter Pipelort fra høyre, og Morosamguten Stusslistugua fra FRP, men politikerne fra partiene på høyresiden er kortsiktige i tankegangen etter mitt syn, dette er uthuling av rettsstaten vår, noe som kommer til å bite oss i baken på sikt.

«Vi kom til gjestfritt folk», sa fanten, «vi fikk så nær mat!» Det går an å spare seg til fant, han gjorde forsøk på det, han mannen her i pengegaloppen!:

Pengegaloppen, med gitarkameratene.

Fremhevet

Filteret og mennesket bak. Og om konflikt, krig og litt til.

Jeg har mistet en av mine facebookvenner, han slettet meg som facebookvenn, og jeg tok det tungt, for jeg tror at akkurat det mennesket, det er og blir et svært godt menneske. Jeg tror det ganske enkelt handlet om at vi nok kom fra nokså forskjellig ståsted, bare. Sånn at det som hendte, nok var til både hans og mitt beste, det at han slettet meg, mener jeg.

Jeg skulle ønske jeg kunne ha fått bedt om unnskyldning eller sagt, gjort eller formidlet ting bedre. Vært mer tydelig og ikke gått i defensiv modus, slik at jeg ikke fikk uttrykt ting godt nok, og med færre ord, også, hva dette faktisk gjaldt. Jeg er også lei meg for ikke å få sagt at jeg er lei meg for alt dette mennesket har vært utsatt for, for jeg tror bestemt han har gjennomgått svært mye vanskelig i livet sitt.

At jeg også har gjennomgått svært mye vanskelig, det vet jo ikke han. For man vet jo ikke mer om et menneske enn det som det mennesket er åpen om eller man har lagt merke til, og jeg liker virkelig ikke å syte over alt og ingenting. Selv om jeg gjør det en gang i blant, jeg som alle andre.

Hva jeg ønsket meg i den bittelille relasjonen som et facebook-vennskap jo tross alt er. Det handlet egentlig om svært lite, det jeg ønsket meg, egentlig, når jeg tenker meg om.  Og kanskje, og høyst sannsynligvis, har jeg ikke rett til å forvente noe som helst, heller, for alt hva jeg vet, selv om jeg ønsket det aldri så mye, liksom. Så det ble å skyte på spurv med kanoner, på en måte, hele greia.  Jeg greier ikke å tenke og føle fort nok. Et annet tempo enn kanskje mange andre greier.

Dan Bull-Autistic guy raps faster than you.

For filteret mitt, det funker nok bare sånn passe. Jeg tar inn det aller meste, tror jeg, blir sjelden forskånet for noe som helst.

Det er ingens feil, for sånn er jeg bare.

Så magen min blir stram, vond, hard, og i øynene mine sitter tårene løst.

Så jeg er virkelig dum på så mange slags vis.

Alle mennesker har et filter som beskytter en mot å ta inn altfor mye. Mitt fungerer bare sånn passe, tror jeg, og det er ikke godt nok til å beskytte en. Det gjør, blant annet, at jeg er arbeidsufør, utmattet og trenger mye søvn (endel uten å få den) det gjør at jeg har angst, og det gjør at øynene mine renner fulle av tårer, men det er isnende tårer, dette, som sitter fast. Og det har sannsynligvis også gjort at jeg har den fysiske sykdommen jeg har, polykondritt, for den trigges av psykisk stress, og jeg er ikke flink nok til å beskytte meg selv, ikke på langt nær greier jeg den biffen.

På verdensbasis så kan man dele oss mennesker inn i tre hovedkategorier. Menn, kvinner og mennesker med funksjonsnedsettelse. Og hvor godt man klarer seg i verden, det avhenger av hvilken kategori man er født inn i, eller gjennom livet havner i. Enten uforskyldt eller selvforskyldt. Er man mann, så stiller man sterkest. Som kvinne, endel svakere. Og som menneske med funksjonsnedsettelse, aller svakest.

Under konfirmasjonen til mitt tantebarn, der ble det vist en video, som også forklarer noe av dette. Så det er ikke det ene eller det andre, det er alle tre kategoriene, og alle tre kategorier har like stor menneskeverdi. Bare at man er aller mest utsatt, altså, i sistnevnte kategori. I ett og samme menneske, der kan man ha en flyktning, ei kvinne, og den kvinnen kan ha en eller annen funksjonsnedsettelse. Da kan man ligge svært dårlig an til å overleve, det kan bestemme hvor rik eller fattig man er, og altså hvilke levekår man lever under.

 

Og her litt om menneskerettighetene 

I dag ble Syria igjen angrepet, folka i våpenindustrien de gleder seg nok stort, for nå kan det kanskje komme gode tider for den rundt om i verden. Selv er jeg pasifist, for krig har aldri gitt noen fred, det er det bare dialog som kan. Og forståelse. Mye forståelse og raushet, både mellommenneskelig sett, og i verdenssammenheng. Jeg ønsker meg fred og fordragelighet oss mennesker imellom.

Hvis ei gammel dame faller og slår seg, på gata, ønsker jeg det er noen der som hjelper henne opp, spør om det står bra til med henne, og hjelper henne til sykehus hvis det har gått galt med henne. Det er den verden jeg ønsker meg. Ikke at folk bare går forbi.

Og det er ingen konkurranse, dette med menneskelig lidelse, heller, selv om det ofte blir det, og der den svakeste taper mest terreng, akkurat slik som alskens fra og til FN-rapporter slår fast, og som jeg nevnte over her. Også her i Norge er det sånn, for menneskerettighetene blir brutt grovt eksempelvis overfor utviklingshemmede og andre mennesker med nedsatt funksjonsevne.

NRK ytring: Funksjonshemmede-flyktninger-star-bakerst-i-koen

https://www.fn.no/Om-FN/Avtaler/Menneskerettigheter/FNs-verdenserklaering-om-menneskerettigheter

https://www.klassekampen.no/article/20180413/PLUSS/180419865&loggedin=1 Kloksnill, ikke dumsnill. Helge Torvund-artikkel i Klassekampen

15284131_10207683920840361_6683108121211614492_n

 

siterte_sitater863

 

Katt og ekorn: https://www.youtube.com/watch?v=aDAQRcfiFCg

 

 

Fremhevet

Unnskyldning og tillit.

Det kan være vanskelig å være menneske. Det er ikke enkelt å gjøre ting akkurat sånn som man ville, alltid. Så nå, mens jeg venter, her, på at Knut Arild Hareide og partifellene hans skal komme ut og fortelle om de stiller seg bak mistillitsforslaget, så har jeg tenkt endel på det med unnskyldning og tilgivelse.

Og tillit. Selv kan jeg fint tilgi andre, men deretter å ha tillit, det kan være vanskeligere, ihvertfall hvis de fremdeles står på føttene mine etter å ha bedt om unnskyldning for det.

Og det er nettopp det jeg føler at Sylvi Listhaug fremdeles gjør, hun står fremdeles på de føttene. Så bør hun flytte på føttene sine, da!

NYSylvi-650x340

Vigrid og facebookgruppen Slå ring om Norge hadde blomsteraksjoner for Sylvi Listhaug. Overlevende fra Utøya, derimot, de gråter og er redde, for disse gruppene står for nettopp det hatet som rammet regjeringskvartalet og Utøya i 2011.

ORD OVER GRIND

Du går fram til mi inste grind
og eg går òg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som gjaldt oss to.
Anten vi møttest titt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem
fell det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt på at der bur du.

Så lenge eg veit du vil kome iblant
som no over knastrande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.

-Halldis Moren Vesaas.

Fremhevet

Mistillitsforslaget mot Sylvi Listhaug.

Fra Nytt på nytt, fredag, Johan Golden: «Hvis politikerne ikke ønsker å snakke om forslaget, så får vel vi gjøre det, da, som ansvarlige borgere, og ikke som garasjegravende, retorikkopphengende, høytlønte klåfingra fjas».

Nytt på nytt fredag 16. mars 2018

For saken skal jo kunne la seg diskutere, da, uten å bringe inn usakligheter i det hele, og beskylde hverandre for ditt og datt. For så himla vanskelig er ikke den saken, enn at det skulle fint latt seg gjøre, det? Skal man kunne straffe noen uten å la det gå om en domstol, eller er det gæernt å gjøre? Grunnloven er veldig klar på det punktet, da, at ingen skal kunne straffes uten ved dom i domstol, jfr. §96 i grunnloven.

Grunnloven KAPITTEL_5

Det er liksom ikke så vanlig å gjøre sånt noe om til noe administrativt, ikke engang om det kan prøves for domstol i ettertid. Ikke er det kjappere heller, for departementene er ikke best kjent for å være kjappe, eller enkle å få kontakt med, for den del. Domstolene er både langt mer effektive, samt at de er langt mer rettssikre. Og så blander man dermed ikke statsmaktene, som er regjeringa, stortinget og domstolene. Stortinget er lovgivende, bevilgende og kontrollerende, regjeringa er utøvende og kan komme med forslag til stortinget. Stortingsrepresentantene kan også fremme forslag, såkalte representantforslag.

Domstolene dømmer, og dessuten finner ut av om grunnloven er fulgt hvis stortinget lager nye lovregler. For nye lovregler skal stemme overens med det som står i grunnloven.Så det er ikke umulig å diskutere dette, uten å bli det aller minste usaklig. 🙂

Og saken, det er altså denne her, og det som det står strid om, det er hvorvidt personer (ikke straffedømte, antar jeg, er de straffedømte for forhold som er omtalt i kapittel 16, 17 og 18 i straffeloven, vil det vel, og bør det vel, skje som del av rettssaken mot de) som har dobbelt statsborgerskap skal kunne fratas statsborgerskapet adminstrativt.

Straffeloven

Flertallet i komiteen som behandlet saken, gikk inn for at det må skje ved domstolsbehandling.

Deretter var det altså at Sylvi Listhaug fant det betimelig å beskylde AP for å sette terroristers rettigheter høyere enn grunnleggende nasjonale interesser. Det syns jeg er en grusom og løgnaktig påstand.

Ikke var det bare AP, heller, det var flertallet i en komite. Jeg syns ikke at Sylvi Listhaug da fremstår som særlig tillitvekkende som justisminister, så jeg syns ikke det er spesielt snodig at det ble stilt mistillitsforslag mot henne den 14. mars.

Dagbladet, den 14. mars 2018

Og saken er fortsatt denne, den gjennomgikk den 15. mars første behandling i stortinget :

Fra stortinget.no: Endringer i statsborgerloven mv. (tap av statsborgerskap ved straffbare forhold eller av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser) Prop. 146 L (2016-2017), Innst. 173 L (2017-2018), Lovvedtak 36 (2017-2018)

Se også:

Dagbladet, den 17. Mars 2018. : Sammenlikner Listhaug-innlegg med høyreekstrem retorikk. Forsker ved holocaustsenteret mener Listhaugs innlegg er en blåkopi av det som uttrykkes i forumene til høyreekstreme bevegelser.

Først var ordet. Ytring på Nrk.no den 14. mars 2018

Og

Kosepratet med tidligere Odins soldater talsmann på facebook. – Dagsavisen

Oppfordret til muslim-drap på Listhaugs Facebook-side – NRK

Oppdatering nå i dag, 16. juni 2018. Løgnene fortsetter, og bekrefter nok som sådan at stortingets vedtak om mistillit var riktig og helt på sin plass. Her artikkel om det:

Listhaug feilinformerer og inviterer til hets på Facebook. – Minervanett, av Aksel Fridstrøm

Visa om løgna, av Alf Prøysen, sunget av Maj Britt Andersen

Se også gjerne:

Politisk jug og fanteri – Arne Strand- Dagsavisen nye meninger

 

Fremhevet

En bønn for Abassi-familien.

Jeg har nettopp hørt og sett på noen av Eminems låter og videoer på youtube, blant annet den låta han kom ut av asperger-skapet med, Wicked ways. I en setning der, så lurer han på hvorfor alle disse folka som backer ham opp, gjør det.

Og jeg vet jo ikke, for jeg kjenner ikke Eminem, jeg kjenner ham ikke, jeg har ikke sett og hørt alle låtene hans, bare noen få av dem, tror jeg. Og vet fint lite om ham, også. Så jeg vet jo ikke. Men jeg har lurt på det samme selv, hvorfor jeg har alle vennene jeg har. Hva er det med meg som gjør at jeg blir likt eller mislikt av noen, liksom? Og kjenner noen av dem meg egentlig ? Så hvorfor. Har fått svar på det spørsmålet, da, av noen, men vet ikke om jeg er helt enig i svarene, alltid.

Så hvem kjenner man egentlig? Alle er unike, absolutt alle. Så kjenner man egentlig noen?

Og allikevel så kan man sette seg til doms over andre mennesker. Og forkludre andres liv på den måten.

I dag har jeg tenkt å skrive litt om Abassifamilien,  asylsøkere i en familie jeg ikke kjenner, men som står i fare for å bli sendt tilbake til Afghanistan, kanskje allerede på mandag. De har gått i skjul, og jeg håper de greier å holde seg skjulte, også. For jeg tror ikke at Afghanistan er et trygt sted å sende noen tilbake til. Og jeg tror at UDI og UNE har en litt for kreativ tolkning av rapportene som finnes om Afghanistan, for å kunne tolke Kabul i Afghanistan som trygt nok.

Amnesty har startet en egen underskriftskampanje der, som jeg håper så mange som mulig skriver under.

I Kabul er det ingen fremtid for meg og brødrene mine. Vi kommer til å føle på kroppen hvordan det er å være en utsatt minoritet. Som jente er jeg spesielt utsatt. Drømmen min om utdannelse og jobb kommer til å bli lagt i grus, sier Taibeh.

 

Fra Norge vil Abassifamilien da sannsynligvis bli sendt tilbake til Kabul.

 Ifølge UN Assistance Mission in Afghanistan (UNAMA) er imidlertid Kabul den farligste provinsen i hele Afghanistan og der hvor flest sivile blir drept og skadet. Ifølge NATO-general Kristian Arildsen er Kabul verdens farligste by.

Så skriv under på kampanjen! Gjør en forskjell! Vær så snill!

https://www.amnesty.no/aksjon/stans-tvangsreturen-av-taibeh

 

 

 

Fremhevet

Hvorfor skal jeg trøstes?

Nå skal jeg plage dere litt igjen. Og ja, jeg vet jeg kan repetere meg selv. Selv bruker jeg også repetisjoner av ting og tang jevnlig, jeg kan se på tv-opptak om og om igjen. Og jeg kan være intens og omstendelig. Noen ganger kan jeg i konversasjoner springe fra tema til tema, fordi det er et ord eller sammensetning av ord i konversasjonen som gir meg assosiasjoner til noe helt annet. Og tusen andre ting relatert til asperger diagnosen. Så bær litt over med meg, hvis jeg nå kjeder livet av deg og suger liksom livet ut av deg.

Men jeg har et brennende spørsmål som jeg skulle likt å få et vettugt svar på, jeg allikevel. Hvorfor skal jeg trøstes fordi jeg er født akkurat sånn som jeg er? Litt annerledes, og litt innafor, men også litt utafor det A4 formatet? Hvorfor skal jeg trøstes, når jeg alltid har vært sånn? Det er det jeg aldri har greid å vri huet mitt rundt. For sånn er jeg altså født. Og sånn er jeg. Mange setter dessuten pris på at jeg er akkurat sånn som jeg er, vet jeg. Det finnes positive aspekter ved det, også.

Det finnes mange mennesker med autisme eller asperger som gjør seg bemerket her i verden. Jeg er ikke en av de, jeg er ingen kjendis, slik som Eminem (som kom ut av asperger-skapet i 2013 med låta Wicked ways). Ei heller er jeg noen Albert Einstein eller Susan Boyle. Eller Dan Bull. For å nevne noen som har profilert seg og som i tillegg er  innehaver av asperger eller andre former for diagnoser innenfor autismespekteret. Ei heller er jeg Bill Gates (som aldri har hatt noen offisiell autismediagnose, men der mange ser trekk hos ham som er forenlig med asperger eller autisme). Som verdens rikeste eller nest rikeste mann, så vil neppe Bill Gates noen gang komme i noen posisjon der han rent faktisk TRENGER å bli diagnostisert, da, vil jeg tro.

Men altså, med eller uten diagnose, jeg er jo sånn jeg alltid har vært. Og syns ikke jeg trenger noen overdreven trøsting fordi jeg altså er sånn, når det nå er sånn at dette er medfødte greier. 🙂 Stusse over tendensen, det har jeg gjort lenge, og har lurt på om jeg ubevisst sender ut noen slags signaler som gjør at folk tror jeg trenger å trøstes. Det hender seg visst det, at mennesker med asperger/autisme kan sende ut feil kroppssignaler, slik at vi av den grunn blir misforståtte.

Selv så har jeg vel alltid visst jeg er annerledes, og har ikke skjønt hvorfor andre greier seg bedre sosialt enn det jeg selv syns jeg greier. Men har tenkt, bare, at alle er jo annerledes enn alle andre. Hadde heller aldri hørt om at det fantes et sånt syndrom, før jeg fikk asperger diagnosen min presentert på nevropsykologens kontor, etter fullført nevropsykologisk utredning. Jeg gikk, i sin tid, til rettssak mot NAV, for å få etterbetalt deler av uføretrygden (for de 3 siste år før uførevedtak). Og stridsspørsmålet da, det var svært enkelt. Kunne jeg visst om at jeg hadde asperger syndrom tidligere, og følgelig da også søkt om uføretrygd på et tidligere stadium?

Den ene dommeren ga seg ikke på det spørsmålet, og spurte om og om igjen, forsøkte seg med omformuleringer av spørsmålet, men jeg kunne faktisk ikke svare hverken det ene eller det andre på det spørsmålet. Der og da visste jeg da heller ikke så mye om selve asperger diagnosen som det jeg gjør nå. Så nei, jeg kunne ikke visst det, på sett og vis, men på et sett og vis var ikke det helt dekkende, det heller. Så jeg svarte som sant var, at det spørsmålet kan jeg ikke svare på.

Til slutt ble jeg så frustrert av at legdommeren ikke ga seg på å spørre meg ut om det, så jeg svarte at «hva er det du vil frem til»?

Etterpå vitnet Kari Steindal (jobber ved autismeenheten, og er spesialpedagog og fagekspert på selve asperger syndrom), som var utnevnt som sakkyndig i fbm. rettssaken, og forklarte inngående hvorfor jeg nettopp IKKE kunne svare på det spørsmålet, hverken det ene eller det andre.

Og jeg vant den rettssaken, i 2007. Allikevel skylder NAV, ifølge advokaten min dengangen, meg ca. 95 000…. men det fikk de bare beholde, for jeg orket ikke mere av det, og å dessuten måtte betale egenandel for den rettshjelpa jeg da måtte ha fortsatt med.

Så der kom den historia også, om den rettssaken.

Men altså, tilbake til spørsmålet, hvorfor må vi trøstes, vi med AST? Må man trøstes om man er littegrann annerledes?

Og så tenkte jeg at jeg også skulle trekke fram to videoer, nå også, denne gang av Eminem, og av Susan Boyle. Dels pga Susan Boyle sin aldeles nyyyydelige sangstemme, og Eminem fordi jeg syns han her har en knallbra tekst i sangen Beautiful.

 

 

 

Og også låta som Eminem kom ut av asperger-skapet med, i 2013:

Og her er teksten til Wicked ways:

I’m getting by with my wicked ways
I’m loading up and I’m taking names
I wanna dig my way to hell
I wanna dig my way to hell

[Verse 1]
Guess I got a way with words, I could get away with murder
Ever heard of Aspergers? It’s a rare condition
It’s what you’re suffering from when you simply don’t care if it’s an
80 degree day and there’s no fricken air conditioning
And you can’t see the bitch’s hair is frizzing
Cause you got the windows up blaring the system in your Chevrolet Prism
The devil ain’t on the level same as him
Picture someone who revels in straight masochism
And imagine him giving him an adjective an ass whooping
So bad they should put his ass in prison
A word bully, I verbally abuse verbs like he did something to me personally
Used to get bullied so I cut class and ditched it
Now I bully rap, I’m the shit, faggot (sniff it)
Cadillac from a K Car
My ass from a hole in the ground, still can’t tell em apart
Came straight out the trailer park screaming I’m proud
To shop at K-Mart and it became art
And I’m still fed up and as pissed off as they are
To this day I still get in fights with the same broad
At the same Walmart arguing over the same cart
In the middle of the aisle whilin’ I don’t give a fuck I don’t play!
Bitch You think you saw this basket first?
Your ass backwards like motherfucking Bob and Silent Jay
Illest shit you could think I would say
Mind’s like a pile of clay
When’s the last time you saw a villain with a cape?
Ripped a gaping hole in it
Flipped out, ripped down the drapes
Tied them around my neck, went down the fire escape of the Empire State
Slipped fell straight down to the ground splattered all over the entire state
And straight to hell got an impaled by the gates
So Satan stuck his face in an ashtray
While I sacheted around flames with a match and I gave him the gas face gibberish
And this ain’t got nothing to do with escaler being gay ya
Little faggot. but By the way thoughts are getting darker by the day
I’m a combination of Skylar Grey, Tyler the Creator, and Violent Jay
It’s a fucking miracle to be this lyrical
Paint my face with clown make up and a smiley face I’m insane
Every rhyme I say, sons you, like an ultra violet ray
I’m selling hatred buffet style all the shit you can eat
$11.99 so come on and pile a plate
I’m throwin’ down the gauntlet to see what hell I can raise
With the rhyme I’m spittin’ while I’m shittin’ on the competition
In the meantime it’s always mean time

[Hook]

[Verse 2]
I’ve been a career asshole
I don’t see why these people always got my back
I done said so much fucked up shit, I was born a mistake
But I was put here not by accident
I had a purpose and that purpose was to beat a beat purplish
Slaughter tracks, I done put my two dimes and a nickel in this shit
And I’m coming to get that quarter back
Like Ndamukong the drama can build
Your mama can ask me for my autograph
That cougar’s a MILF, she’s the oldest trick in the book
But I sure would fall for that
You done brought a bat to a rocket launcher fight
When I get on the mic I’mma snap
Make you wish the ambulance that took me to the hospital
When I overdosed would have caught a flat
If it makes you sick to your stomach acid
Indigestion, my suggestion’s Kaopectate
If it feels like I’m running away with the game
It’s cause I am don’t speculate, spectate
All I got is dick for days and insults for decades
But I get by my wicked ways
Lady you can suck a dick till your neck aches
Cry till you get puffy eyes red face
But I’m leaving on this jet plane
You ain’t fly, you’re an airhead
I’m sick of pounding a square peg in a round hole sorry another catchphrase
But your baggage ain’t gonna fit in my storage over headspace
Cause you just ain’t big enough to fit your damaged goods
Other words don’t try to put the heart in a headcase
Cause baby stable mentally I ain’t I need my meds I peed my bed
I’m going blind I don’t see my legs I keep on falling down
No wonder you can’t stand me I need my cane
Someone help me I think my face is melting
If you felt these migraines and see these maggots eat my brain
This G-I-A-N-T hole in my empty head
If you read my mind you can see my pain
Then you’d see why I be this way
Ever since I was knee high playin’ with G.I. Joes
Told these hoes shut the P-I-E holes, now peep my game

Cause I’m ’bout it ’bout it like a lyco fucking (fucking fuck it)
Echo… Pyscho on a cyclone cycle
Spiraling, here I go, I`m outta control like no
Other mic go, stab you til’ the knife goes dull
I’m nothing but a hole inside your skull where your eye goes
‘Cos I’mma sock it to you
Like ho, you don’t like it
Get on your Harley Davidson menstrual cycle
And ride it like a motorbike
I’m finna blow the mic the whole night so
Strike up the fucking mystro, I’m nitro
And hi ho, hand me my shovel, I’m liable to dig my hole
Deeper in, and it’s off to H.E double hockey sticks I go

 

Her den sangen, også, som Eminem kanskje er aller mest kjent for, jeg syns videoen er spennende og morsom.

Fremhevet

Ideologisk betinget stor- eller småsnusk?

Høye sin angivelige kamp mot legemiddelindustrien, det er sannsynligvis et hårreisende spill for galleriet? Vet ikke hva som er verst i den sammenheng; at Høye eventuelt ikke VET at dersom legemiddelindustrien holder altfor stive priser, så kan man av humanitære hensyn så og si «stjele» patentet og selv produsere medisinen ELLER at han er kynisk, løgnaktig og slu for å sanke stemmer. Et land bør ikke holdes som gissel av legemiddelindustrien, sånn som ser ut til å være tilfelle når det gjelder produksjonen av f.eks. Spinraza.
En tilleggsopplysning for øvrig her, oljefondet (norsk pensjonsfond) har investert blant annet i Biogen (legemiddelselskapet, et globalt selskap) som faktisk produserer akkurat DEN aktuelle medisinen. Så helsevesenet vil da rent faktisk betale inn, ihvertfall delvis, inn til oljefondet. Og fondet, det er jo statlig, og staten, det er oss, det! Så her er det mye småsnusk (eller storsnusk) å ta tak i!?  Skal godt gjøres at ikke Høye faktisk VET dette, og dermed vet at han kan bare forsyne seg av patentet mot et vederlag, og eventuelt da motta søksmål fra legemiddelfirmaet, dette er mulig å gjøre. Her er TRIPS avtalen (link fra regjeringen.no), og det aktuelle i denne sammenheng står under overskriften TRIPS og folkehelse. Sitat: «TRIPS-avtalen gir under visse forutsetninger enhver rett til å utnytte (dvs. produsere eller importere) det patenterte produktet, uten patenthavers samtykke, men mot «passende vederlag». Dette kalles tvangslisens. En viktig forutsetning for tvangslisens er at patenthaver ikke er villig til å selge eller inngå frivillig produksjonslisensavtale på rimelige vilkår.»
Så hvorfor ikke ta i bruk den hjemmelen om tvangslisens mot et rimeligere vederlag?
Fremhevet

Nyttårstalen vi ikke hørte. Om folk og fe, og feighet i folket?

Selv er jeg og blir uføretrygdet, med sykdom, angst og asperger, men fikk allikevel lyst til å skrive litt om nyttårstalen vi ikke hørte i år.

Jeg hørte og så litt av nyttårstalen til Erna, der hun brukte et ord som jeg etterhvert har begynt å forakte og har satt grundig i vrangstrupa mi forlengst. Bærekraft. For jeg har faktisk oversatt frasen eller ordet til noe mer begripelig noe. Ringeakt for fattigdom, og så gjemmer man seg bak det ordet bærekraft. Prinsippene våre, også, våre menneskerettslige, demokratiske prinsipper blir også gjemt bak det ordet, føler jeg og oppfatter jeg bestemt. For i Norge har vi verdens største statlige fond, oljefondet.

Fra twitter i går, the real FrP tweet.

26230522_10155139044176846_1226298912545994923_n (3)

Gjør ikke som vi gjør, gjør som vi sier?, i versjon av FrP, der Sylvi Listhaug først kritiserer Hareide for å slikke imamer oppetter ryggen, for deretter å forhandle med et suspekt regime for å stanse flyktninger ved den Sudanske grensa. Glemte jeg å nevne Kinareisa til Erna, da, syns liksom den hører til i rekka her?, med altså det å slikke folk oppetter ryggen for å verne norske interesser (eller 12-15% norske interesser), for det var bare 15,2% oppslutning FRP fikk ved stortingsvalget i fjor, sånn at da var det 84,8% av de velgerne som faktisk stemmet, som ikke ønsket FRP inn i regjeringskvartalene eller på stortinget. Det var imidlertid også nærmere 22% av velgerne som valgte å sitte hjemme, og ikke stemme.

Jeg kan ikke si annet enn at jeg håper det norske folk egentlig IKKE ønsker at politikerne våre skal selge våre menneskerettslige prinsipper på billigsalg. Noen ganger lurer jeg litt på den folkesjela vår, er den i bunn og grunn feig?, eller er det sånn at vi holder på prinsippene våre, sånn som i revolusjonens røst, diktet av Rudolf Nilsen, eller som Kjerringa mot strømmen, av Andre Bjerke. Men da burde vi jo også valgt inn politikere deretter, noe vi ikke har gjort. Vel er det en mindretallsregjering, men er vi egentlig, i bunn og grunn, et vinglete folkeferd, blitt? Eller har vi fremdeles litt mot igjen, til å si fra når vi syns noe er galt og urettferdig, og stå opp imot Kina, Sudan og eventuelt Trump.

Revolusjonens røst

Gi mig de rene og ranke, de faste og sterke menn,
de som har tolmod og vilje og aldri i livet går hen
og selger sin store tanke, men kjemper til døden for den.

Gi mig de kolde og kloke, men kjenner min virkelighet.
Bedre enn mange som sier de tror, trenger jeg nogen
som vet.
Intet er mere som skrift i sand enn løfter om kjærlighet.

Gi mig de bitre og steile, som ikke har frykt i sitt blikk.
Gi mig de gudløse stolte, som ikke har trang til mystikk,
men dristig vil skape en himmel her efter sin egen skikk.

Gi mig de brendende hjerter, som aldri gir tapt for tvil,
som aldri kan kues av mismot og trues av sorger til hvil,
men møter hver seier, hvert nederlag med det samme
usårlige smil.

Ja gi mig de beste blandt dere, og jeg skal gi dere alt.
Ingen kan vite før seiren er min hvor meget det virkelig
gjaldt.
Kan hende det gjelder å redde vår jord. De beste blandt
dere er kalt.

 Med dette ønsker jeg meg ingen revolusjon, men det ville kanskje være ønskelig med litt justering i holdninger, og at vi skaffer oss ryggrad.
Som mitt nyttårsønske ønsker jeg meg mindre mobbing, mindre utelukkelse, mer rake holdninger, mindre seksuell trakassering i både toppsjikt, bunnskikt og mellomskikt i befolkningen vår. Og at vi holder på de prinsippene som er nedfelt i grunnloven vår. Så får det heller være, det at vi da kanskje får litt mindre profitt i pungene våre. Kan vi stå rake, så er det verdt mere, syns jeg da.
Godt nyttår.
Fremhevet

Smått og stort.

Nå, på en søndagskveld, nå i advent, undres jeg over de små og store spørsmål i livet og politikken. Hvor blir alle sokkene av, hvor er pinsettene når man trenger dem, hvorfor greier de aldri å lage noen gode boksåpnere, hvor har jeg gjort av tilogfralappene, julepapiret, julesnøret fra i fjor, hvor er saksa og teipen blitt av, hvordan skal ribbe og kalkun stekes, igjen, og hvorfor kan ikke Sylvi Listhaug følge de demokratiske parlamentariske reglene? Dermed kunne hun jo la være å erte på seg, antakeligvis, samtlige politikere i de politiske partiene(muligens med unntak av de fra Høyre og FRP). Og hvorfor går statsministeren så stille i dørene alltid?…… Her fra dagsnytt 18, syntes jeg måtte bevare den sendingen, for å minne meg selv, og kanskje andre, om at vi har et politisk styresett som man ikke bør prøve å orme seg unna, men altså følge de demokratiske spillereglene som man har hatt her i landet svært så lenge allerede.  En bør ikke trenere stortingsvedtak.

Dagsnytt 18, NRK, 15.12.2017

Og så fant jeg et dikt, også, i dag, helt tilfeldig ute på nettet, så her er også det:

Skuggar (til Sylvi Listhaug)

Fortsatt god advent.

 

 

Fremhevet

Fordi du fortjener det?

Hender det du syns at ting tilter? Jeg syns det. Si at du kommer på besøk hos en venn som du ikke har sett på endel år. Midt på veggen hans, der henger det et bilde. Ett bittelite bilde på en kjempesvær vegg. På toppen av alt henger bildet skjevt. Det tilter. Eller du sitter på en restaurant og ser rett på et landskapsmaleri, der kunstneren ikke har malt inn skygger under trærne. Da tilter både det og jeg, nærmest….alvorlig talt, har man ikke sett at det er skygger under trær? Hvor skal en stakkar finne skygge for sola foruten skyggene under trærne, liksom……

Eller noen har laget en dekorasjon, og det er overvekt av blomster på den ene siden, og så og si intet på den andre siden. Det tilter. Og slik er det jammen med verden vår, også, den tilter, siden 1% av jordas befolkning besitter 99% av ressursene, og så syns endel at det fortjener den ene prosenten å ha, også. Her om dagen skrev jeg det rett ut, til en innvandringskritisk herremann som ville ha det til at asylsøkere var kriminelle, at hva er det som gjør at nettopp du syns du fortjener å bo her? For meg så tilter det. Gjør det det for deg, så er vi nok enige om at jorda tilter, den og. Vi har visst malt oss inn i et hjørne, alle mann alle, nå når klimaet er blitt som det er blitt. Men fortsatt god advent, alle sammen i vår tiltende verden.  

 

The emperors new clothes rap

Fremhevet

Spurvehjertet

Et spurvehjerte bever. I frost og vind, fryser. Skjelver. Skjørt, sart, og stille bankende i en spurvekropp. Kroppen min kan neppe liknes med noen spurv, men hjertet mitt kan kanskje. Litt for skjørt for verden. Så det er tryggest inne. Innendørs, utenfor rekkevidden av kikkende, kanskje dømmende, blikk. I utenforskapet innendørs. Jeg tror det finnes mange spurvehjerter her i verden. Hvis kropper ikke har altfor spisse albuer til å komme seg ut, opp og fram. Mange spurvehjertebarn av menneskearten.

Det er vanskelig å plassere asperger syndrom (AST) noe steds hen. Det er psykisk, det er funksjonshemmende, men det er ikke en psykisk funksjonshemming, idet intelligensen for øvrig er normal. Sånn at man er utenfor alt og alle, liksom, det finnes ingen boks man egentlig passer inn i. Normal, men allikevel ikke helt. Utenfor alle maler, liksom. Både veldig A4, såpass A4 at det blir en sta form for A4, men allikevel slett ikke A4. Søkende, og alltid spørrende.

Men er man så en spurv, da, med spurvehjertet sitt, så er man allikevel fullt menneskelig.

Som barn identifiserte jeg meg bittelittegrann med tullingen, jeg så noen få likhetstrekk, men allikevel ble det ikke helt sånn det var, heller. Langtderifra. Så jeg undret meg. En annen med asperger, han skrev en gang, på en autismeside her på internett, at som barn undret seg han over hvordan det kunne ha seg slik at alle mennesker var redd alle andre mennesker. Hva var vitsen med å ha skapt mennesket slik, liksom? Men senere så oppdaget han kanskje at slik var ikke alle mennesker, ikke alle var redd alle? Eller er det sånn, at alle er redd alle, men at noen bare behersker det bedre enn andre? Sånne spørsmål kan man ha.

Men Tullingen er ei fin vise, en av de som Alf Prøysen samlet i et norsk ukeblad, under en spalte som het noe sånt noe som Gamle viser.

 

Se også: Tillit og sårbarhet. Og spurven.  Og Stemorsblomsten, løvetannen og andre blomster

 

Fremhevet

Om borgerkrig for å dele ut fredsprisen, Carl I. Hagen, gamle ord med nytt innhold og sånt noe.

I andre land har de borgerkriger og sånt noe, her i Oladunklandet bakvendtlandet, annerledeslandet som ikke liker annerledeshet, Annerledeslandet liker ikke annerledeshet snur vi bakvendt på ordene, krangler om hvem som kan dele ut fredspris, og konkurrerer om hvem som kan være mest bakstreversk eller ta oss lengst bak i tid; Høyresiden med 1800 tallets «nymotens» syn på arbeidsliv, bare littegrann oppdatert til dagens standarder, eller 1900 tallets arbeiderkamp (skjønt jeg har ikke sett så mye av den i det siste, egentlig, når jeg tenker meg om…..og hva er en arbeider i dagens Norge?…) Ordet reaksjonært har liksom fått nytt innhold, det, for heromdagen betyr det alt til venstre for FrP?…?….Det er ikke det eneste ordet som har fått nytt innhold, noe har fått nytt innhold, andre ting har fått motsatt betydning av hva det nå en gang var. Sånn som motstandsbevegelse Om at den nordiske motstandsbevelsen er blitt forbudt i Finland, fra Radikal portal.no, navnene på alle reformene etc etc. 😛  og bærekraft.

Et dikt om bærekraft Men sånn går nå dagan….. Her en video med Ole Paus sin «hyllest» av Carl I.

 

Om nyord og sånt noe har jeg tidligere skrevet eget innlegg: Ordbruk, NPM og valg i september.

Selv er jeg en sofagris, uføretrygdet, og bekymrer meg stadig vekk om hvilke holdninger, om noen, noen eventuelt har til meg, innehaver av diagnosene generalisert angstlidelse (en bekymringsangst), Asperger syndrom (høytfungerende autisme eller AST), høyt blodtrykk, polykondritt og litt reumatisme ellers, også. Om polykondritt her:

Polykondritt

Og Helene i Aspergerinformator, hun skrev i sin tid en anmeldelse av ordbok for underklassen. Biomasse.  Selv har jeg skrevet om Glede i tilværelsen og om byråkratikamp Byråkratikamp, gråtekuler og pølsevev 

Og i dag har Helene Larsen skrevet om dette som gjør oss til mennesker, her: Dette som gjør oss til mennesker 

Selv regner jeg meg som kristen, og finner trøst i mye og mangt, som jeg husker fra bibelen. Alf Prøysen har skrevet om det å være en arbeider, i Jørgen hattemaker, sunget av Erik bye

og Ole Paus skrev om en sofa fra Ikea, og det passer bra, for selv har jeg nettopp det, en sofa fra Ikea.

Så her et bilde av sofakroken min. Nå kan jula komme, var min mors reaksjon på rødtrekket på sofaen. 🙂 Og gleder meg over at julegavene er kjøpt inn, kaker er bakt, og selv koser jeg meg med en kaffekopp mens jeg skriver dette. Ha en nydelig advent, alle sammen. 🙂 ❤

20171206_144826

 

Fremhevet

Signaleffekten og søppelet.

Jeg blir oppgitt av alt det hatet som er ute blant folk. Men sånn må det kanskje bli, når man har folk i regjering som benytter splitt og hersk-teknikker så det holder, noe av dette kommer ovenfra og nedover, det. Det signaliserer at det er legitimt å tråkke nedover, uansett på hvilken måte man gjør det, enten overfor flyktninger, eller overfor barn, eller overfor begge deler, og da skiller jeg ikke på hvilkes barn det gjelder. Barn er barn. Og folk er folk.

Søppel i julegave til barn

Men litt mer oppløftende er da denne visa her:

 

Matteus 35-40: «For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; 36 jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’ 37 Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? 38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? 39 Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’ 40 Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.»

 

Og Erik Bye i sin tolkning av Jørgen hattemaker (Alf Prøysen).

Ja, fysst så vil je nevne min stilling og min stæinn:
je står og svarve hatter i Salomo sitt læinn.
Sjøl bær’ je navnet Jørgen, så skilnaden er stor,
men både je og Salomo kom nakne tel vår jord.

Sola skinn’ på deg
så skuggen fell på meg,
men graset er grønt for æille.

Når liljene på marken i fager blomstring står
og æille himlens fugler sin glade trille slår
Je nynne såmmå strofa i Hattemakergrend
og morgendagen, Salomo, -hva veit vel vi om den.

Sola skinn’ på deg
så skuggen fell på meg,
men graset er grønt for æille

Har Salomo sitt måltid med vin og fyllte fat,
je sug på harde skorper og kæille det for mat.
Men det vi gjer ifrå øss dit vi i lønndom går
blir gras til hyrdens hvite lam og Sarons sorte får.

Sola skinn’ på deg
så skuggen fell på meg,
men graset er grønt for æille

Når dronninga av Saba gjør Salomo visitt,
je ser ‘a Lea Lettvint og hu har tenkt seg hit.
Om leiet blir forskjellig frå silkeseng tel strå,
vi går mot såmmå paradis og hører harper slå.

Sola skinn’ på deg
så skuggen fell på meg,
men graset er grønt for æille

Når sola synk og dale bak slottets tårn og tind,
da kjæm den mørke natta med drøm og tankespinn.
Da blir je sjøl kong Salomo, og hæinn blir kæinnskje den
som står og svarve hatter uti hattemakergrenn,

Og sola skinn på meg
så skuggen fell på deg,
men graset er grønt for æille.

Alf Prøysen sang ikke bare om solskinnsdager, han sang også om løgn, svik og mangel på kjærlighet. Men i alt som han skrev, syns jeg kjærligheten stråler igjennom allikevel. Et lite kjærtegn kan bety så mye.

Et lite kjærtegn, av Alf Prøysen

Fremhevet

Tillit, sårbarhet, statistikk og forskning.

Noen ganger lurer jeg på hvem som vil ha uføre og trygdede på lag med seg. Vel kan det være at man har bruk for oss i valgtider, stemmene kommer godt med, de. Når valget er over, og stemmene er telt opp, så har man ikke behov for oss lenger. Da kan vi gå tilbake til våre mange hverdager, som for noen av oss kan medføre lite penger til salt og spiker i suppa. Selv skal jeg ikke klage, selv om trygdeutbetalingen min vaker litt opp og ned rundt den norske fattigdomsgrensa, alt ettersom hva slags ordninger politikerne velger å prioritere. Fordi jeg vet det finnes de som mottar beløp som plasserer dem godt under den fattigdomsgrensa.

Strengere krav fra NAV kan svekke tilliten til velferdsstaten Norges forskningsråd  seniorrådgiver Siv Haugan

10409447_10152753717218830_5343626721668510689_n

Denne tegningen over her med spaden, teksten der stemmer ikke, fordi en spade, det regnes ikke som noe hjelpemiddel, siden spader er i allmenn eie blant befolkningen. Det er det som antakeligvis da vil stå i et avslag fra NAV hjelpemiddelsentral.

10628466_660448594072966_5790876552124782300_n

Det er ikke bare høyresiden jeg er skeptisk til, her, også venstresiden undrer jeg meg over, hvorfor de ikke går sterkere ut mot splitt og hersk-teknikkene som høyresiden benytter seg av. Er de såre fornøyde med å miste velgere, eller kunne man se for seg at de kjempet hardere for å oppnå tillit? Først og fremst i fht innvandring, som blir brukt for det det er verdt imot mennesker som mottar velferdsordninger. Trusselen er tydelig formulert fra høyresiden: Innvandrere vil føre til mindre velferd. Og fra venstresiden så er det, om ikke tyst, så savner jeg at man kunne virke mer samlende, der høyresiden virker splittende.

Og 11. desember skal det altså etter planen tikke inn en ny rapport fra SSB om kriminalitet og innvandring på Sylvi Listhaug sitt kontor.

FrP hadde lenge vært i harnisk over hvorfor man ikke hadde fått bestilt en slik rapport fra SSB, og dette ble løst av at Sylvi bestilte rapporten til eget departement, justisdepartementet. Sånn at dette har visst staten råd til, mener enkelte politikere da, mens rettshjelpsordningen for eks antall svakerestilte i samfunnet, den er det kuttet i.

Selv husker jeg, med gru, fra et dokumentarprogram om Nazi-Tyskland, en beregningsmodell som ble fremstilt for elever i den tyske skole, og som de måtte lære seg, hvor hver enkelt elev ble kostnadsberegnet. Den laveste kostnaden var det de flinkeste elevene som sto for.

En slik rapport om kriminalitet og innvandring, den modellen representerer dessuten et teknisk problem, syns jeg, ut i fra sosioøkonomisk tenkning, såvidt den ikke samtidig tar i betraktning i hvilken grad den enkeltes bakgrunn har innvirkning på hvilke valg man tar her i livet.

Den samme innvendingen kan brukes overfor en rapport av angående statens kostnader ved innvandring. Det kommer an på hvilke muligheter den enkelte hadde og har her i livet, og det er en samfunnsoppgave å skaffe til veie de mulighetene. Ikke finregne over mye den enkelte i utgangspunktet koster. For alle mennesker bør ha like muligheter her i livet. Slik funker ikke verden, men jeg skulle ønske den gjorde det.

Jeg sverger til tankegangen bak ballongvisa, jeg, så her er den:

Ballongvisa, av Maj Britt Andersen

Selv koster jeg også endel, og den sammenhengen er det også ei anna ei med asperger som har skrevet blogginnlegg om, dette her: Hvor mange sysselsettinger er en Asperger verdt?

Selv har jeg tidligere skrevet disse innleggene her:

Dyr fattigdom og dominoeffekten

Tillit og sårbarhet. Og spurven.

11951172_10204020350864083_9138652441678966117_n

Hvordan er din dag i dag? Min er ikke så aller verst, men jeg sliter litt med å fylle dagene med noe vettugt noe. Og innimellom er jeg svimmel og med sykdomsfølelse i kroppen, jeg har en betennelse gående i kroppen på daglig basis, som skyldes en av mine diagnoser, polykondritt (en autoimmun sykdom). Jeg sover endel på dagtid. Det er litt opp og ned hvor godt jeg greier å sove nattestider.

Men, en dag er vi alle statistikk. Inntil da, ha en så god dag som du får til!  ❤

23472328_1747682645534852_2914843528669837345_n

Tegnet av: ukjent.

Fremhevet

Tillit og sårbarhet. Og spurven.

Jeg har, så lenge jeg har hatt asperger diagnosen, som jeg fikk i alder av 35 år, som konklusjonen etter at jeg gjennomgikk full nevropsykologisk utredning, reagert sårt på hvorvidt jeg er krenkbar, som muligens er del av «asperger-symptomene». Fordi jeg har oppfattet det som bagatellisering av følelsene mine når jeg altså blir krenket eller som jeg selv ønsker å uttrykke det: Såret. Men vet at jeg blir lett såret. Og er intens. Og omstendelig. Men hva så, liksom? Man får «væra som en er, når en itte vart som en sku….» Hvorvidt vi er «like inni, både jeg og både du», det kan nok diskuteres.

Slår fremdeles et slag for nevrodiversitet, at alle bør få lov til å være akkurat sånn som man er, med eventuell sårbarhet og det hele.

Nevrodiversitet nå! Av Thomas Owren, vernepleier

I USA,  der har Donald Trump støttet opp om den feilaktigheten at vaksiner skaper autisme, noe det ikke finnes noen som helst vitenskapelige bevis for. Man kan sannsynligvis alltid stole på at Trump støtter alt som er gæernt, med andre ord. Det finnes heller ingen autismeepidemi, vi er sannsynligvis så mange, i andel av befolkningen, som vi alltid har vært. Forskjellen består i at flere av oss blir diagnostiserte, som sannsynligvis gikk udiagnostiserte tidligere.

Jeg ga mitt barn autisme

Å ha tillit til andre, det syns jeg er vanskelig. Ikke fordi jeg ser på andre som liksom «ute etter å ta meg», men fordi jeg ikke stoler på min egen evne til å takle eventuell kritikk som måtte komme min vei. Eller stoler på at jeg oppfatter ting riktig, som kanskje ikke var ment som kritikk, men som jeg tolker dithen.

Jeg har kanskje et hjerte som spurven, jeg, skjørt og ømtålig. Men foreløpig er jeg og andre autister/aspergere ikke utrydningstruet, sånn som småfuglene over hele Europa er for tida, grunnet kulturlandskap og urbanisering.

Øystein Sunde har ikke skrevet om småfuglene som er utrydningstruet, deriblant gjøk, sisik, spurv og stær, men en fugl har han imidlertid skrevet om, boltiten, så her er den:

 

 

Fremhevet

Bladene, treet, stammen og røttene.

Det er ikke så enkelt å leve i en litt baklengs verden…. og så sier man at aspergere/autister lever og føler litt sånn svart/hvitt, og det kan jo tenkes, det, at man gjør det, til en viss grad. Man kan overkjøre det med logikk, da, allikevel….. En tenkt situasjon:

En mann, formodentlig kristen/muslim, går inn i en kirke/moské og skyter rundt seg eller eksploderer. Det ene forklares med mental sykdom, det andre med terrorisme…… for meg ser det nokså likt ut, og selv om ikke alt kan forklares med mental sykdom, så syns jeg de to scenarioene unektelig likner hverandre til forveksling, jeg da…….!…… Verdenshistorien er full av terrorisme, til alt fra kristningen av Norge, til korstog, til jødepogromer, nazismen, til et terrortiår i Europa, til IS, Al-qaida, taliban, og all terror må jo skyldes en eller annen form for svikt i den menneskelige psyke.

Hvorfor rømmer de? Om noen T-ord.

Norske leksikon om korstogene

Det er ihvertfall min teori. Ingen vettuge mennesker ønsker å ta livet av seg selve eller hverandre.

Vi har bare en menneskehet, og vi har bare en klode.

1653627_599827320105670_1695292197_n

23244508_1356253187837628_5032428382336006749_n

Fremhevet

Galskapen fortsetter.

Salim Lucky boy på 17 år, satt på gata om 3 måneder, er allerede sendt til Kabul, Afghanistan, en by og et land som FN ikke går god for at det er trygt å være i, uten omsorgspersoner, og uten noe nettverk rundt ham som bryr seg der. Leila Bayat ble sendt avgårde for å bli pisket, kom senere tilbake igjen til Norge, med traume fra 80 piskeslag, sendt som litt forsinket 8. mars gave til Iran. Une og UDI trodde ikke på hverken henne eller advokaten hennes i Iran, på at hun hadde dom mot seg, for å ha drukket alkohol, i Iran. Mahad, en ettertraktet bioingeniør, befinner seg nå på Island, og har søkt asyl der, og håper å ikke komme tilbake til Norge. Ikke så rart, det, for her vanker det sannsynligvis bare flere Kafkaprosesser imot ham, idet UNE fremdeles ikke tror han kommer fra Somalia.

Alle 3 glitrende snille personer med gode fremtider her i Norge, hvis det bare hadde villet seg slik, og vi hadde hatt gode hjertelag. 3 av etterhvert mange som ble og blir sendt av gårde grunnet prosesser som er uverdige en rettsstat. Videre ble en gutt, Atiqullah, som sannsynligvis var og er psykisk utviklingshemmet, med et evnenivå tilsvarende det som et 8-9 år gammelt barn har, sendt i mars i år tilbake til Afghanistan. Freddy de Ruiter skrev spørsmål om ham til helseminister Høye: https://www.dagbladet.no/…/den-sarbare-gutten-fikk…/67423643

Hvordan ble vi sånne, vi som hadde ulåste dører, vi som alltid hadde kaffekjelen på lunk på ovnen til gjester?….? Med noe attåt, også, ofte. Er vi virkelig ikke bedre enn som så?

 

12219605_10153104425092691_1647043096035487641_n

Underskriftskampanje Stopp deportasjoner til Afghanistan

FN mener det går fra vondt til verre i Afghanistan

Prosessen av Franz Kafka

FN om Aghanistan

23167694_10155632378566758_6386925201261397074_n
Av kunstner Rolf Groven

23244508_1356253187837628_5032428382336006749_n

-Ukjent dikter

Likepersoner

aspergerinformator

Når man har det vanskelig, kan det være godt å søke et fellesskap. Noen finner god støtte i grupper på Facebook. Jeg er admin i to grupper om Asperger syndrom; Asperger Norge og Kun Asperger Norge. Førstnevnte er en lukket gruppe for både de med diagnose og de som kjenner noen, den siste spesielt for de som har diagnosen selv. Det gir meg en funksjon, sammen med andre med Asperger. Vi tre i admin prøver å skape et trygt og godt rom å dele og diskutere i.

Selv om vi er i samme båt, er vi alle ulike individer og noen ganger oppstår det vanskeligheter mellom medlemmer, selv om man deler og er «lik» noen med felles diagnose. Jeg for eksempel, kommer med en litt annen bagasje enn mange som «bare» har eller er pårørende til noen med Asperger. Interesser og funksjonsnivå varierer også, og hvordan vi er…

Vis opprinnelig innlegg 162 ord igjen

Blomstene

Gud har plukket blomster
han så seg om og sa:
Den vil jeg ha-og den!
Jeg vet nok at det smerter,
for dem som er igjen

Men jeg har mine planer,
som bare jeg forstår,
men kanskje noen aner,
ettersom tiden går

At Gud er glad i blomster
er både visst og sant
nå har han atter plukket
Den fineste han fant

-Ukjent forfatter.

Arendalsuka ynskjer pådrivarar for etnisk rensing velkomen inn i varmen

Arendalsuka ynskjer pådrivarar for etnisk rensing velkomen inn i varmen

Fridom og Dominans

Eit NRK-intervju med Øystein Djupedal er symptomatisk på den djupe kunnskapslausa om rasisme og hatytringar som pregar det offentlege ordskiftet.

ARENDALSUKA_7 Øystein Djupedal. Foto Aleksander Nordahl Øystein Djupedal. Foto: Aleksander Nordahl

Alle er velkommen til det politiske dansegolvet på Arendalsuka, seier leiar for programkomitéen Øystein Djupedal. Sjølv om dei agiterer for etnisk rensing.

I eit intervju med NRK P2 sendt mandag 13.08 kl 15:40, fekk Djupedal, som er tidlegare statsråd for SV og har seinare meldt overgang til Arbeiderpartiet, spørsmål om kritikken som har kome etter at det vart kjend at Arendalsuka har tillatt at islamhatarne i Stopp Islamiseringen av Norge og nyfascistane i Alliansen får delta med eigne bodar på det vekelange politiske arrangementet. Han svarte fylgande:

«Vi tror jo at trollet sprekker hvis det kommer i dagslys, så vi har sagt ja til Alliansen og vi har sagt ja til SIAN, som begge er rasistiske organisasjoner, som sprer utrygghet. Men samtidig er det sånn…

Vis opprinnelig innlegg 920 ord igjen