Fremhevet

Om verdiene på anbud.

Så var det dette med verdier, da, og hvor støtt man står. I et meningsinnlegg om saken, skriver Hege Ulstein om Annen i ellevte, som jo både er et kristent substistutt for å kunne banne, selv i kirka, og datoen på dagen som KrF skal beslutte hvilken politisk retning KrF heretter skal følge.

og Sven Egil Omdal, som tidligere har skrevet om Sylvi Listhaug’s korsbruk, han har i et meningsinnlegg
tatt for seg Tord Foleson, som Per Sivle har skrevet et dikt om, det er fra 1901, og her er det diktet:

(Dikt, 1901)

Av Per Sivle

 

Tord Foleson

 

 

Dei stod paa Stiklestad,

fylka til Strid,

den gamla og so

den nya Tid,

det, som skulde veksa,

mod det, som skulde siga,

det, som skulde falla,

mot det, som skulde stiga.

 

 

So drog dei Sverdi

i sama Stund,

den bjarte Kong Olav

og den graa Tore Hund.

Og Hærropet dunde,

so Jordi ho dirra,

og Spjoti dei suste,

og Pilarne svirra.

 

 

 

Men so er det sagt,

at ein gasta Kar,

Tord Foleson, Merket

hans Olav bar.

Og denne Tord Merkesmann,

honom me minnast,

solenge i Noreg

Merkesmenn finnast.

 

 

Daa Tord han kjende,

han Banasaar fekk,

der fram i Striden

med Merket han gjekk,

daa støyrde han Stongi,

so hardt han kunde,

i Bakken ned,

fyrr han seig innunde.

 

 

Og gamla Soga,

ho segjer so,

at Tord han stupa,

men Merket det stod.

Og soleis maa enno

Mannen gjera,

skal Framgongs-Merke

i Noreg han bera.

 

 

Mannen kan siga,

men Merket det maa

i Noreg si Jord

som paa Stiklestad staa.

Og det er det stora,

og det er det glupa,

at Merket det stend,

um Mannen han stupa.

 

Men det var altså det med verdier. Politikerintegriteten, virker det som for meg, er lagt ut på anbud for tida. Her også en reaksjon på den saken, av det mer sarkastiske slaget:
Selv føler jeg meg litt mer pragmatisk innstilt om dagen. For hva betyr det å ikke bli utsortert, og hva betyr for eksempel kampen om retten til å bli født, dersom man ikke også samtidig skal kunne leve et liv med så god livskvalitet som mulig, med de utfordringer en hvilken som helst funksjonsnedsettelse innebærer? Selv har jeg i sin tid skrevet et leserinnlegg om dette på Hjelp til Hjelp.no, denne, om autisme:
Norge har ikke underskrevet og ratifisert tilleggsprotokollene til ØSK (menneskerettighetserklæringen for sosiale og kulturelle rettigheter), barnekonvensjonen, og ei heller til den konvensjonen som angår menneskerettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelse.
Argumentene brukt for å ikke ratifisere sistnevnte tilleggsprotokoll går dels på at man ikke ønsker å tilpasse norsk regelverk (derunder blant annet vergemålslovgivningen) til FN sin menneskerettighetsstandard. Samt at man ikke godkjenner den komiteen i FN som da eventuelt ville behandlet disse klagene.Så dermed ønsker man da heller ikke å gi klageadgang inn til FN. Berit Vegheim i Stopp diskrimineringen har i sin tid skrevet en kronikk om akkurat disse tingene, der hun spesielt har tatt for seg litt om utviklingshemmede sine rettigheter, og hvor arrogant norske politikere opptrer utenlands.
Selv føler jeg ihvertfall at politikerforakten stiger til nye høyder her om dagen.
I påvente av KrF sin beslutning den annen i ellevte dette år.
Med ønske om at du har en god dag! ❤

May God bless and keep you always,
May your wishes all come true,
May you always do for others
And let others do for you.
May you build a ladder to the stars
And climb on every rung,
May you stay forever young,
Forever young, forever young,
May you stay forever young.

May you grow up to be righteous,
May you grow up to be true,
May you always know the truth
And see the lights surrounding you.
May you always be courageous,
Stand upright and be strong,
May you stay forever young,
Forever young, forever young,
May you stay forever young.

May your hands always be busy,
May your feet always be swift,
May you have a strong foundation
When the winds of changes shift.
May your heart always be joyful,
May your song always be sung,
May you stay forever young,
Forever young, forever young,
May you stay forever young.

-Bob Dylan

Reklamer
Fremhevet

Språket som spøkelse og verdenen vår.

Det finnes utallige måter å skjønne en og samme setning på. Så det blir som å se etter spøkelser, mens man egentlig ser etter mennesket inni. Der feiler jeg gang etter gang etter ørtende gang. Blir såret, forvirret, og i det hele tatt så kan jeg få det veldig vondt inni meg. Språket treffer magen min. Jeg vet ikke om jeg alltid har hatt det sånn, det er mulig jeg har vært mer tykkhudet tidligere. Men det var dengang da, og dette er nå.

Av og til kan jeg også selv føle meg som litt av en bulldog, eller kanskje en liten bjeffende, og hissig terrier…… for jeg kan være hardtslående nok selv, er jeg redd. Hvis jeg selv blir såret av noe. Det sies at angrep er det beste forsvar. Vel, jeg lurer litt på den saken, om det faktisk er sånn. Lurere ville det vel kanskje vært å være overbærende. Men dengang ei…..

Georg Friedrich Nietzshe, filosofen, ser ut til å være ute etter å bekjempe egoismen i oss selve. Kanskje han, som beskrevet i denne sangen her, var ute og søkte etter det gyldne hjertet.

Heart of gold – Johnny Cash

Og undrer seg om Gud virkelig er død, og hvorvidt vi er nær enden, her en komikers tanker om klimaforandringene.

Saving the planet – George Carlin

Og et meningsinnlegg om emnet, også, hvorvidt vi er enden nær, og hvor lite vi får til for å redde oss mennesker og dyr på planeten vår.

Verden går til helvete – Johan B. Mjønes

Så leter man seg fram her i verden, da, som de kroniske turister de aller fleste av oss er?

Det er en god tanke å klamre seg til, og forsøket er vel verdt noe, det også, om man ikke får det helt til?

Ha en god søndag.

Her litt klassisk musikk på en fin sensøndag.:

Ensom vandrer – Grieg

Fin musikk på en tordenværsdag når strømmen har gått, og det er helt stille i leiligheten eller huset. All summing av elektriske artikler og ledninger blir da borte.

Frøsøblomster – Peterson-Berger

Frøsøblomster av Peterson.-Berger er en melodi som jeg synes å huske å ha forstrekket de litt for korte fingrene mine på i ungdommen. Jeg spiller ikke piano lenger, det er kanskje også noe jeg burde ha tatt opp igjen, for pianoet, det står i leiligheten min og samler støv og ustemmer seg……

Og om å se spøkelser, så liker jeg også denne sangen her, av Grieg:

Voktersangen – Edvard Grieg

 

 

 

 

Fremhevet

Noen av mine spørsmål til fagfolk og sykehusleger, og til vanlige mennesker. Om kameleonrollen og forventningspress.

Jeg har tenkt litt rundt det med forventninger og forventningspress. Selv legger jeg enormt mye press på meg selv for å være så god en kameleon som overhodet mulig, noe som selvsagt virker mot sin hensikt på utallige måter, hvorav jeg har blitt klar over bare noen få, tror jeg kanskje. Og så har jeg, atter igjen, noen spørsmål som jeg håper noen vil svare meg på, hvis noen av dere har svarene på det, da. 1) Hva mener folk når de sier at det finnes så mange måter å ha asperger syndrom?

Jeg har alltid blitt, og blir alltid såret av det, fordi jeg da føler jeg ikke greier å møte en eller annen ullen forventning om å være slik eller sånn, for ellers har jeg ikke «nok» aspergersk over meg, mens egentlig så tar jeg meg jo sammen for å greie å være så vanlig eller nevrotypisk (les her om Nevrotypisk syndrom) som mulig. Og det greier jeg heller ikke å slutte med, det sitter sånn i ryggmargen min at det makter jeg visst ikke. Selv om jeg skulle hatt lyst, mener jeg. Fordi at jeg da ikke makter å innfri mine egne forventninger til meg selv, heller. Enten det, eller så dreier det seg om at gammel vane er vond å vende, jeg fikk asperger diagnosen som 35 åring, sånn at naturlig nok har jeg i alle år forut for det latt som om jeg er som alle andre, eller i hvert fall forsøkt å være helt som alle andre.

Med andre ord, i møte med andre mennesker er jeg aldri helt fullstendig meg selv. Meg selv er jeg bare når jeg er helt alene. Da kan jeg gjøre helt som jeg vil. Noe har jeg blitt litt flinkere til, allikevel, da, for eksempel å spørre om igjen når det er noe jeg ikke har fått med meg, fordi huet mitt har tatt seg en pause i sted og tid, med andre ord; jeg har da tatt meg en spasertur i verdensrommet/zoomet ut/Spacet ut (kjært og ukjært barn har mange uttrykk).

Og 2) Blir aspergere der det synes utenpå mer aksepterte som de er, enn f.eks. meg, der det synes så lite utenpå, hvis det i det hele tatt synes?

Og 3) Hvorfor insisterer sykehusleger og andre fagfolk (selv de ålreite), på å ignorere asperger diagnosen og behandle oss helt som om vi er nevrotypiske mennesker? Les: Jeg er så lei av sykehusleger og andre fagfolk som maser på meg om røyking og vekttap, og skaper forventningspress som jeg så allikevel aldri greier å nå opp angående, jeg har rett og slett ikke energien som trenges til det. Og jeg føler at jeg slettes ikke blir sett, og knapt nok hørt, men at de bare kjører på med sin egen agenda, og nekter å ta hensyn til at jeg faktisk har en asperger diagnose. Det nekter de visst å forholde seg til i det hele tatt.

Med andre ord, hva er det med asperger diagnosen som gjør at andre synes de har lov til å tråkke på oss?…? Kan noen av dere hjelpe meg med å tolke det? For jeg syns det er forvirrende og frustrerende, nemlig. Og dessuten syns jeg det er diskriminerende, for jeg har jo faktisk den asperger diagnosen, da, selv om det ikke synes utenpå.

Jeg tenker på Eminem, han er visst seg selv, for det meste, han, muligens. Livsfilosofien hans ser visst ut til å være noe sånt noe som at «Jeg er negativ, ergo er jeg. Aksepter meg som jeg er» ! Jeg beundrer faktisk den filosofien, jeg, så jeg tror jeg liker Eminem, selv om jeg tidligere har følt at han kanskje har satt et dårlig lys på det å ha asperger syndrom. Men det var altså tidligere. Nå beundrer jeg ham for den velsignede ærligheten!

Her Eminem om det å ha asperger syndrom, hans versjon av det:

Eminem Wicked ways.

Og om å være seg selv, før han ble diagnostisert med asperger syndrom (så vidt jeg vet):

Eminem: The way I am.

Det er jo flere tekster av Eminem som kunne trekkes fram, om samme tema, men også denne her syns jeg da hører med:

Eminem: White America.

Og for dere med asperger syndrom som tilfeldigvis snubler over denne bloggen, dere er helt ålreite akkurat sånn som dere er! Eminem har også en sang om det, å være seg selv, og være vakker akkurat sånn som man er.

Beautiful av Eminem.

Og ikke minst: Legacy av Eminem.

Fremhevet

Hijab, grunnloven og facebook.

I går la Christian Tybring-Gjedde ut et facebookinnlegg som jeg har funnet det formålstjenlig å lime inn her, og også kommentere på hans facebookside. Her altså skjermbildene fra Chr. Tybring-Gjedde’s facebookside. Hans innlegg og min kommentar til det.

2018-08-26 (3)2018-08-26 (6)

Det er synd at facebook forkludrer det med ytringsfrihet, idet politikerne på sine egne facebooksider fritt kan redigere og plukke vekk innlegg og kommentarer fra meningsmotstandere, det utgjør faktisk et demokratisk problem, dette at man kan misbruke facebook sine i og for seg fornuftige redigeringsmuligheter.

Det er fornuftig at den som eier en facebookside, kan luke vekk hatmeldinger, trakassering o.l., men faren ligger jo i at man også kan luke vekk alt av meningsmotstanderes innlegg, kommentarer og meninger, og at politikernes egne facebooksider på den måten blir til ekkokamre.

Linkene jeg har vedlagt kommentaren min til Christian Tybring-Gjedde er disse:

Tilknytning til ACER – Stortinget.no

Anledning til å ta vekk det norske statsborgerskapet i saker der personer har doble statsborgerskap – Stortinget.no

Og har registrert at i saken om ACER så var ikke Christian Tybring-Gjedde til stede, og han stemte ergo hverken for eller imot, mens i saken om doble statsborgerskap, så stemte han for en løsning der det ble muliggjort å ta vekk det norske statsborgerskapet via vedtak i utenriksdepartementet, i stedet for å kunne ta vekk statsborgerskapet via domstolene. Dette er, såvidt jeg kan skjønne uten å være jurist, et brudd med grunnlovens linje om at all straff skal idømmes via domstolene våre.

Og jeg var glad for at det som kom ut av dette, var at stortingsflertallet gikk inn for at man skulle kunne ha anledning til å ta vekk en persons statsborgerskap (gjelder altså mennesker med doble statsborgerskap), men at det måtte innom domstolen først. En svært viktig skillelinje.

Her også link til grunnlovens paragrafer om menneskerettigheter, herunder ytringsfrihet og på hvilken måte man skal idømme straffer (dommer), og der det klart og tydelig står at alle dommer skal idømmes av våre domstoler, IKKE av forvaltningen. §§ 96 (om domstolsbehandling) og 100 (om ytringsfrihet).

Lovdata: Norges Grunnlov

Siden det er søndag i dag, så spanderer jeg på dere eventuelle lesere av bloggen min en rap som blant annet omhandler retten til å kunne ytre seg, og der det blir poengtert at hvis man har noe på hjertet, så bør man komme med det, og det er særlig viktig i tider der sliktnoe blir aktivt motarbeidet av våre folkevalgte (inkludert altså, tydeligvis, Christian Tybring-Gjedde).

Samt et tilbakeblikk via youtube hva angikk feiring av grunnloven i 2014.

Grunnlovssang 2014

Dan Bull – The NSA hates this song.

 

Fremhevet

Dansen rundt gullkalven.

Høie rystet etter VG’s predikant avsløring-skal se på loven med nye øyne. -VG 17.06.2018

Nå har dette gått for langt! Denne utnyttngen av folk må man få stans på. Jeg ber selv bønn. Får jeg ikke sove, hender det jeg ber fader vår. Om ikke annet, så kan det kanskje hjelpe meg til å få stilnet alskens repetisjoner og kaotisk virksomhet i topplokket.

Men forbønn for andre, DET gjør man for faen (unnskyld uttrykket) helt 100% gratis! Det er ikke noe man tar seg betalt for via teletorget! Håper virkelig lovfolkene kan få satt en stopper for den uhumskheten i å skulle tjene penger på sånt noe!

Jesus jaget selv vekk torghandlerne i tempelet, det bør man gjøre her, også! Jag dem vekk, hele hurven av sjarlataner og helbredelespredikanter, det er ukristelig å gjøre sånt noe! Det trenger jeg ikke å slå opp i bibelen for å skjønne, heller! Men for ordens skyld, da, her er de 10 bud:

1) Du skal ikke ha andre guder enn meg.
2) Du skal ikke misbruke Guds navn.
3) Du skal holde hviledagen hellig.
4) Du skal hedre din far og din mor.
5) Du skal ikke slå i hjel.
6) Du skal ikke bryte ekteskapet.
7) Du skal ikke stjele.
8) Du skal ikke tale usant om din neste.
9) Du skal ikke begjære din nestes eiendom.
10) Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste.

Såvidt jeg kan se, er det brudd på flere av budene, dette her.
Nærmere bestemt nr. 1, 2, 5,7, 8 og 9. Enten i direkte eller indirekte forstand. For man skal ikke danse rundt gullkalven (det er å ha andre guder enn Gud) man skal ikke misbruke guds navn til profitt, man skal ikke drepe (og forleder man folk som er potensielt dødssyke til ikke å ta medisinene sine, så er det nettopp det man indirekte gjør).

Man skal ikke stjele (dette er sjarlatanvirksomhet, syns ihvertfall jeg, og som sådan renspikket svindel, altså tyveri, man har også beviselig benyttet løgner i markedsføringen, har jeg skjønt),. Det er også å begjære andres eiendom/penger. Mulig dette kan være brudd på å hedre ens far og mor, også, for endel tolker dette dithen at som foreldre regnes også samfunnet som sådan (lovene, samfunnsforfatningen, fellesskapet vårt og lederne våre). Og er dette teletorget oppe på søndager/helligdager, så er det minsanten også brudd på det 3. bud.

Og så bryter man det største av alle budene (det dobbelte kjærlighetsbud); «Du skal elske din gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og forstand. Men det er et annet bud som er like stort; du skal elske din neste som deg selv.»

Sånn, da fikk man satt det skapet på plass? 😀

For selv om jeg ber fader vår, og det blant annet står der, da, i den bønnen «Gi oss i dag vår daglige brød», så skjønner jeg at Gud setter ikke den maten ferdig tilberedt på bordet mitt, jeg må finne den maten enten selv, eller få noen annen til å finne den for meg, her på jorden!

Følg debatten her:

Facebookgruppen Stans Hanvold

Se også gjerne:

Jon Niklas Rønning: Predikantens oppskrift. Sang.

Mercedes Benz – Janis Joplin

Josefs julevise

Forever young – Bob Dylan – sunget av Audra Mae – Sons of Anarchy

og

Dyr fattigdom og dominoeffekten

 

Fremhevet

Intens og omstendelig.

ETT svært tydelig asperger trekk jeg har, er ihvertfall å kunne kjede folk ihjel med å være intens og omstendelig. Og jeg skjønner folk som muligens blir drittleie etter n’te repetisjon av noe jeg ikke vet om disse har skjønt eller erkjent, nettopp fordi disse samme har ignorert meg gang etter gang…… Og der ligger et nytt problem, jeg greier visst ikke å ignorere det å bli ignorert, heller, men holder på den frustrasjonen i evigheter, det var jo så viktig, syntes jeg, hva det enn var jeg hadde å si. 😀 

Åh, herregud, så snål jeg virkelig intenst og inderlig er…. vel, vel, vil de ikke høre eller se eller skjønne, så er det jo faktisk fint lite jeg kan få gjort med den saken allikevel. Var det bare ikke så vanskelig å ignorere ignoreringen. 😛 Her en sang som av tekstmessige grunner satte meg på spor av å skrive om akkurat dette her, nå. 🙂

REM – Losing my religion

Sakset derifra: «Oh no, I’ve said too much. I haven’t said enough. »

 

Fremhevet

Uthuling av rettsstaten og billigkjøp via anbud.

Petter Pipelort (denne gang Bent Høye) møtte Morosamguten stusslistugua (denne gang en FRP-er fra Finnmark som snakket som om han tilhørte feil parti, etter mitt syn, han burde nok seriøst vurdere å skifte politisk parti snarlig) i debatten på NRK i går.

Debatten NRK, 24.05.2018

(Odd Eilert Persen, leder i Finnmark FRP, ca. 40:00 ut i opptaket her, via satelitt).

«Kjøp billig verktøy, så blir du snytt», synger Øystein Sunde om her: Øystein Sunde på Skavlan Show: «Sånn er’e bare»

regjeringen-kutter-i-fri rettshjelp – dagbladet

I revidert statsbudsjett har det altså blitt kuttet i rettshjelpsmidler til blant annet de som såvidt nå har karret seg over fri-rettshjelps-grensa, noe som gjør at man ikke lenger har mulighet til å prøve eksempelvis NAV-vedtak for retten. Har man ikke råd, så har man ikke råd, håpet da blir å finne en advokat som tar på seg saken pro-bono. I sin tid møtte jeg en slik advokat, hun tok ikke betalt (egenandelen man så allikevel må betale, på den gang ca. 4 000 kr. pr år, eller var det 4 500, montro, den gang, i 2006-2007). Fordi advokaten antakeligvis syntes saken var så selvsagt, at hun regnet med det var en slam-dunk-sak, den saken jeg da hadde.

Jeg vant den da også, den gangen, i Borgarting lagmannsrett. Mot nettopp NAV, angående etterbetaling av uføretrygd i 3 år forut for uførevedtak.

Noe jeg kunne be om å få etterbetalt, fordi jeg altså hadde vedtak på ung ufør-fordel i fbm. uføretrygden min.  Noe ikke alle med asperger forresten får, altså ung ufør-fordel. Begrunnet med, visstnok, at syndromet rammer forskjellig. Og eventuell tilleggsproblematikk av enten mental eller fysisk art kan også ramme ulikt. For meg virker det da som at man fra NAV sin side trekker opp en pekefinger og føler på vindretningen, noe jeg ikke syns holder i det hele tatt. Det er faktisk svært vanskelig å vurdere hva et menneske med asperger får til eller ei, det er svært individuelt, mennesker med asperger er nok ofte litt sånn noenlunde klønete sosiale kameleoner, og det er slettes ikke åpenbart at man hverken HAR syndromet, eller hvordan det påvirker en person i det daglige. Det er ikke gitt at syndromet gir rett til uføretrygd, heller, for den del, det kommer altså an på personen man har stående fram for seg. Og i en begrenset periode så kan man jo skjerpe seg maksimalt, eksempelvis på en psykolog sitt kontor, eller på en saksbehandler sitt kontor.

Alle former for autisme, derunder også asperger syndrom, er som kjent medfødt, det har å gjøre med hvordan hjernen er strukturert. Her litt om det:

Foreldre.no: Alt du vil vite om Asperger syndrom hos barn

De syns vel de er smarte, Petter Pipelort fra høyre, og Morosamguten Stusslistugua fra FRP, men politikerne fra partiene på høyresiden er kortsiktige i tankegangen etter mitt syn, dette er uthuling av rettsstaten vår, noe som kommer til å bite oss i baken på sikt.

«Vi kom til gjestfritt folk», sa fanten, «vi fikk så nær mat!» Det går an å spare seg til fant, han gjorde forsøk på det, han mannen her i pengegaloppen!:

Pengegaloppen, med gitarkameratene.

Fremhevet

Filteret og mennesket bak. Og om konflikt, krig og litt til.

Jeg har mistet en av mine facebookvenner, han slettet meg som facebookvenn, og jeg tok det tungt, for jeg tror at akkurat det mennesket, det er og blir et svært godt menneske. Jeg tror det ganske enkelt handlet om at vi nok kom fra nokså forskjellig ståsted, bare. Sånn at det som hendte, nok var til både hans og mitt beste, det at han slettet meg, mener jeg.

Jeg skulle ønske jeg kunne ha fått bedt om unnskyldning eller sagt, gjort eller formidlet ting bedre. Vært mer tydelig og ikke gått i defensiv modus, slik at jeg ikke fikk uttrykt ting godt nok, og med færre ord, også, hva dette faktisk gjaldt. Jeg er også lei meg for ikke å få sagt at jeg er lei meg for alt dette mennesket har vært utsatt for, for jeg tror bestemt han har gjennomgått svært mye vanskelig i livet sitt.

At jeg også har gjennomgått svært mye vanskelig, det vet jo ikke han. For man vet jo ikke mer om et menneske enn det som det mennesket er åpen om eller man har lagt merke til, og jeg liker virkelig ikke å syte over alt og ingenting. Selv om jeg gjør det en gang i blant, jeg som alle andre.

Hva jeg ønsket meg i den bittelille relasjonen som et facebook-vennskap jo tross alt er. Det handlet egentlig om svært lite, det jeg ønsket meg, egentlig, når jeg tenker meg om.  Og kanskje, og høyst sannsynligvis, har jeg ikke rett til å forvente noe som helst, heller, for alt hva jeg vet, selv om jeg ønsket det aldri så mye, liksom. Så det ble å skyte på spurv med kanoner, på en måte, hele greia.  Jeg greier ikke å tenke og føle fort nok. Et annet tempo enn kanskje mange andre greier.

Dan Bull-Autistic guy raps faster than you.

For filteret mitt, det funker nok bare sånn passe. Jeg tar inn det aller meste, tror jeg, blir sjelden forskånet for noe som helst.

Det er ingens feil, for sånn er jeg bare.

Så magen min blir stram, vond, hard, og i øynene mine sitter tårene løst.

Så jeg er virkelig dum på så mange slags vis.

Alle mennesker har et filter som beskytter en mot å ta inn altfor mye. Mitt fungerer bare sånn passe, tror jeg, og det er ikke godt nok til å beskytte en. Det gjør, blant annet, at jeg er arbeidsufør, utmattet og trenger mye søvn (endel uten å få den) det gjør at jeg har angst, og det gjør at øynene mine renner fulle av tårer, men det er isnende tårer, dette, som sitter fast. Og det har sannsynligvis også gjort at jeg har den fysiske sykdommen jeg har, polykondritt, for den trigges av psykisk stress, og jeg er ikke flink nok til å beskytte meg selv, ikke på langt nær greier jeg den biffen.

På verdensbasis så kan man dele oss mennesker inn i tre hovedkategorier. Menn, kvinner og mennesker med funksjonsnedsettelse. Og hvor godt man klarer seg i verden, det avhenger av hvilken kategori man er født inn i, eller gjennom livet havner i. Enten uforskyldt eller selvforskyldt. Er man mann, så stiller man sterkest. Som kvinne, endel svakere. Og som menneske med funksjonsnedsettelse, aller svakest.

Under konfirmasjonen til mitt tantebarn, der ble det vist en video, som også forklarer noe av dette. Så det er ikke det ene eller det andre, det er alle tre kategoriene, og alle tre kategorier har like stor menneskeverdi. Bare at man er aller mest utsatt, altså, i sistnevnte kategori. I ett og samme menneske, der kan man ha en flyktning, ei kvinne, og den kvinnen kan ha en eller annen funksjonsnedsettelse. Da kan man ligge svært dårlig an til å overleve, det kan bestemme hvor rik eller fattig man er, og altså hvilke levekår man lever under.

 

Og her litt om menneskerettighetene 

I dag ble Syria igjen angrepet, folka i våpenindustrien de gleder seg nok stort, for nå kan det kanskje komme gode tider for den rundt om i verden. Selv er jeg pasifist, for krig har aldri gitt noen fred, det er det bare dialog som kan. Og forståelse. Mye forståelse og raushet, både mellommenneskelig sett, og i verdenssammenheng. Jeg ønsker meg fred og fordragelighet oss mennesker imellom.

Hvis ei gammel dame faller og slår seg, på gata, ønsker jeg det er noen der som hjelper henne opp, spør om det står bra til med henne, og hjelper henne til sykehus hvis det har gått galt med henne. Det er den verden jeg ønsker meg. Ikke at folk bare går forbi.

Og det er ingen konkurranse, dette med menneskelig lidelse, heller, selv om det ofte blir det, og der den svakeste taper mest terreng, akkurat slik som alskens fra og til FN-rapporter slår fast, og som jeg nevnte over her. Også her i Norge er det sånn, for menneskerettighetene blir brutt grovt eksempelvis overfor utviklingshemmede og andre mennesker med nedsatt funksjonsevne.

NRK ytring: Funksjonshemmede-flyktninger-star-bakerst-i-koen

Linker til menneskerettighetserklæringene og flyktningkonvensjonen.

Kloksnill, ikke dumsnill. Helge Torvund-artikkel i Klassekampen

15284131_10207683920840361_6683108121211614492_n

 

siterte_sitater863

Kloksnill, ikke dumsnill. Helge Torvund-artikkel i Klassekampen

Rare par i dyreverdenen

 

 

Fremhevet

Unnskyldning og tillit.

Det kan være vanskelig å være menneske. Det er ikke enkelt å gjøre ting akkurat sånn som man ville, alltid. Så nå, mens jeg venter, her, på at Knut Arild Hareide og partifellene hans skal komme ut og fortelle om de stiller seg bak mistillitsforslaget, så har jeg tenkt endel på det med unnskyldning og tilgivelse.

Og tillit. Selv kan jeg fint tilgi andre, men deretter å ha tillit, det kan være vanskeligere, ihvertfall hvis de fremdeles står på føttene mine etter å ha bedt om unnskyldning for det.

Og det er nettopp det jeg føler at Sylvi Listhaug fremdeles gjør, hun står fremdeles på de føttene. Så bør hun flytte på føttene sine, da!

NYSylvi-650x340

Vigrid og facebookgruppen Slå ring om Norge hadde blomsteraksjoner for Sylvi Listhaug. Overlevende fra Utøya, derimot, de gråter og er redde, for disse gruppene står for nettopp det hatet som rammet regjeringskvartalet og Utøya i 2011.

ORD OVER GRIND

Du går fram til mi inste grind
og eg går òg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som gjaldt oss to.
Anten vi møttest titt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem
fell det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt på at der bur du.

Så lenge eg veit du vil kome iblant
som no over knastrande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.

-Halldis Moren Vesaas.

Fremhevet

Mistillitsforslaget mot Sylvi Listhaug.

Fra Nytt på nytt, fredag, Johan Golden: «Hvis politikerne ikke ønsker å snakke om forslaget, så får vel vi gjøre det, da, som ansvarlige borgere, og ikke som garasjegravende, retorikkopphengende, høytlønte klåfingra fjas».

Nytt på nytt fredag 16. mars 2018

For saken skal jo kunne la seg diskutere, da, uten å bringe inn usakligheter i det hele, og beskylde hverandre for ditt og datt. For så himla vanskelig er ikke den saken, enn at det skulle fint latt seg gjøre, det? Skal man kunne straffe noen uten å la det gå om en domstol, eller er det gæernt å gjøre? Grunnloven er veldig klar på det punktet, da, at ingen skal kunne straffes uten ved dom i domstol, jfr. §96 i grunnloven.

Grunnloven KAPITTEL_5

Det er liksom ikke så vanlig å gjøre sånt noe om til noe administrativt, ikke engang om det kan prøves for domstol i ettertid. Ikke er det kjappere heller, for departementene er ikke best kjent for å være kjappe, eller enkle å få kontakt med, for den del. Domstolene er både langt mer effektive, samt at de er langt mer rettssikre. Og så blander man dermed ikke statsmaktene, som er regjeringa, stortinget og domstolene. Stortinget er lovgivende, bevilgende og kontrollerende, regjeringa er utøvende og kan komme med forslag til stortinget. Stortingsrepresentantene kan også fremme forslag, såkalte representantforslag.

Domstolene dømmer, og dessuten finner ut av om grunnloven er fulgt hvis stortinget lager nye lovregler. For nye lovregler skal stemme overens med det som står i grunnloven.Så det er ikke umulig å diskutere dette, uten å bli det aller minste usaklig. 🙂

Og saken, det er altså denne her, og det som det står strid om, det er hvorvidt personer (ikke straffedømte, antar jeg, er de straffedømte for forhold som er omtalt i kapittel 16, 17 og 18 i straffeloven, vil det vel, og bør det vel, skje som del av rettssaken mot de) som har dobbelt statsborgerskap skal kunne fratas statsborgerskapet adminstrativt.

Straffeloven

Flertallet i komiteen som behandlet saken, gikk inn for at det må skje ved domstolsbehandling.

Deretter var det altså at Sylvi Listhaug fant det betimelig å beskylde AP for å sette terroristers rettigheter høyere enn grunnleggende nasjonale interesser. Det syns jeg er en grusom og løgnaktig påstand.

Ikke var det bare AP, heller, det var flertallet i en komite. Jeg syns ikke at Sylvi Listhaug da fremstår som særlig tillitvekkende som justisminister, så jeg syns ikke det er spesielt snodig at det ble stilt mistillitsforslag mot henne den 14. mars.

Dagbladet, den 14. mars 2018

Og saken er fortsatt denne, den gjennomgikk den 15. mars første behandling i stortinget :

Fra stortinget.no: Endringer i statsborgerloven mv. (tap av statsborgerskap ved straffbare forhold eller av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser) Prop. 146 L (2016-2017), Innst. 173 L (2017-2018), Lovvedtak 36 (2017-2018)

Se også:

Dagbladet, den 17. Mars 2018. : Sammenlikner Listhaug-innlegg med høyreekstrem retorikk. Forsker ved holocaustsenteret mener Listhaugs innlegg er en blåkopi av det som uttrykkes i forumene til høyreekstreme bevegelser.

Først var ordet. Ytring på Nrk.no den 14. mars 2018

Og

Kosepratet med tidligere Odins soldater talsmann på facebook. – Dagsavisen

Oppfordret til muslim-drap på Listhaugs Facebook-side – NRK

Oppdatering nå i dag, 16. juni 2018. Løgnene fortsetter, og bekrefter nok som sådan at stortingets vedtak om mistillit var riktig og helt på sin plass. Her artikkel om det:

Listhaug feilinformerer og inviterer til hets på Facebook. – Minervanett, av Aksel Fridstrøm

Visa om løgna, av Alf Prøysen, sunget av Maj Britt Andersen

Se også gjerne:

Politisk jug og fanteri – Arne Strand- Dagsavisen nye meninger

 

Fremhevet

En bønn for Abassi-familien.

Jeg har nettopp hørt og sett på noen av Eminems låter og videoer på youtube, blant annet den låta han kom ut av asperger-skapet med, Wicked ways. I en setning der, så lurer han på hvorfor alle disse folka som backer ham opp, gjør det.

Og jeg vet jo ikke, for jeg kjenner ikke Eminem, jeg kjenner ham ikke, jeg har ikke sett og hørt alle låtene hans, bare noen få av dem, tror jeg. Og vet fint lite om ham, også. Så jeg vet jo ikke. Men jeg har lurt på det samme selv, hvorfor jeg har alle vennene jeg har. Hva er det med meg som gjør at jeg blir likt eller mislikt av noen, liksom? Og kjenner noen av dem meg egentlig ? Så hvorfor. Har fått svar på det spørsmålet, da, av noen, men vet ikke om jeg er helt enig i svarene, alltid.

Så hvem kjenner man egentlig? Alle er unike, absolutt alle. Så kjenner man egentlig noen?

Og allikevel så kan man sette seg til doms over andre mennesker. Og forkludre andres liv på den måten.

I dag har jeg tenkt å skrive litt om Abassifamilien,  asylsøkere i en familie jeg ikke kjenner, men som står i fare for å bli sendt tilbake til Afghanistan, kanskje allerede på mandag. De har gått i skjul, og jeg håper de greier å holde seg skjulte, også. For jeg tror ikke at Afghanistan er et trygt sted å sende noen tilbake til. Og jeg tror at UDI og UNE har en litt for kreativ tolkning av rapportene som finnes om Afghanistan, for å kunne tolke Kabul i Afghanistan som trygt nok.

Amnesty har startet en egen underskriftskampanje der, som jeg håper så mange som mulig skriver under.

I Kabul er det ingen fremtid for meg og brødrene mine. Vi kommer til å føle på kroppen hvordan det er å være en utsatt minoritet. Som jente er jeg spesielt utsatt. Drømmen min om utdannelse og jobb kommer til å bli lagt i grus, sier Taibeh.

 

Fra Norge vil Abassifamilien da sannsynligvis bli sendt tilbake til Kabul.

 Ifølge UN Assistance Mission in Afghanistan (UNAMA) er imidlertid Kabul den farligste provinsen i hele Afghanistan og der hvor flest sivile blir drept og skadet. Ifølge NATO-general Kristian Arildsen er Kabul verdens farligste by.

Så skriv under på kampanjen! Gjør en forskjell! Vær så snill!

https://www.amnesty.no/aksjon/stans-tvangsreturen-av-taibeh

 

 

 

Fremhevet

Hvorfor skal jeg trøstes?

Nå skal jeg plage dere litt igjen. Og ja, jeg vet jeg kan repetere meg selv. Selv bruker jeg også repetisjoner av ting og tang jevnlig, jeg kan se på tv-opptak om og om igjen. Og jeg kan være intens og omstendelig. Noen ganger kan jeg i konversasjoner springe fra tema til tema, fordi det er et ord eller sammensetning av ord i konversasjonen som gir meg assosiasjoner til noe helt annet. Og tusen andre ting relatert til asperger diagnosen. Så bær litt over med meg, hvis jeg nå kjeder livet av deg og suger liksom livet ut av deg.

Men jeg har et brennende spørsmål som jeg skulle likt å få et vettugt svar på, jeg allikevel. Hvorfor skal jeg trøstes fordi jeg er født akkurat sånn som jeg er? Litt annerledes, og litt innafor, men også litt utafor det A4 formatet? Hvorfor skal jeg trøstes, når jeg alltid har vært sånn? Det er det jeg aldri har greid å vri huet mitt rundt. For sånn er jeg altså født. Og sånn er jeg. Mange setter dessuten pris på at jeg er akkurat sånn som jeg er, vet jeg. Det finnes positive aspekter ved det, også.

Det finnes mange mennesker med autisme eller asperger som gjør seg bemerket her i verden. Jeg er ikke en av de, jeg er ingen kjendis, slik som Eminem (som kom ut av asperger-skapet i 2013 med låta Wicked ways). Ei heller er jeg noen Albert Einstein eller Susan Boyle. Eller Dan Bull. For å nevne noen som har profilert seg og som i tillegg er  innehaver av asperger eller andre former for diagnoser innenfor autismespekteret. Ei heller er jeg Bill Gates (som aldri har hatt noen offisiell autismediagnose, men der mange ser trekk hos ham som er forenlig med asperger eller autisme). Som verdens rikeste eller nest rikeste mann, så vil neppe Bill Gates noen gang komme i noen posisjon der han rent faktisk TRENGER å bli diagnostisert, da, vil jeg tro.

Men altså, med eller uten diagnose, jeg er jo sånn jeg alltid har vært. Og syns ikke jeg trenger noen overdreven trøsting fordi jeg altså er sånn, når det nå er sånn at dette er medfødte greier. 🙂 Stusse over tendensen, det har jeg gjort lenge, og har lurt på om jeg ubevisst sender ut noen slags signaler som gjør at folk tror jeg trenger å trøstes. Det hender seg visst det, at mennesker med asperger/autisme kan sende ut feil kroppssignaler, slik at vi av den grunn blir misforståtte.

Selv så har jeg vel alltid visst jeg er annerledes, og har ikke skjønt hvorfor andre greier seg bedre sosialt enn det jeg selv syns jeg greier. Men har tenkt, bare, at alle er jo annerledes enn alle andre. Hadde heller aldri hørt om at det fantes et sånt syndrom, før jeg fikk asperger diagnosen min presentert på nevropsykologens kontor, etter fullført nevropsykologisk utredning. Jeg gikk, i sin tid, til rettssak mot NAV, for å få etterbetalt deler av uføretrygden (for de 3 siste år før uførevedtak). Og stridsspørsmålet da, det var svært enkelt. Kunne jeg visst om at jeg hadde asperger syndrom tidligere, og følgelig da også søkt om uføretrygd på et tidligere stadium?

Den ene dommeren ga seg ikke på det spørsmålet, og spurte om og om igjen, forsøkte seg med omformuleringer av spørsmålet, men jeg kunne faktisk ikke svare hverken det ene eller det andre på det spørsmålet. Der og da visste jeg da heller ikke så mye om selve asperger diagnosen som det jeg gjør nå. Så nei, jeg kunne ikke visst det, på sett og vis, men på et sett og vis var ikke det helt dekkende, det heller. Så jeg svarte som sant var, at det spørsmålet kan jeg ikke svare på.

Til slutt ble jeg så frustrert av at legdommeren ikke ga seg på å spørre meg ut om det, så jeg svarte at «hva er det du vil frem til»?

Etterpå vitnet Kari Steindal (jobber ved autismeenheten, og er spesialpedagog og fagekspert på selve asperger syndrom), som var utnevnt som sakkyndig i fbm. rettssaken, og forklarte inngående hvorfor jeg nettopp IKKE kunne svare på det spørsmålet, hverken det ene eller det andre.

Og jeg vant den rettssaken, i 2007. Allikevel skylder NAV, ifølge advokaten min dengangen, meg ca. 95 000…. men det fikk de bare beholde, for jeg orket ikke mere av det, og å dessuten måtte betale egenandel for den rettshjelpa jeg da måtte ha fortsatt med.

Så der kom den historia også, om den rettssaken.

Men altså, tilbake til spørsmålet, hvorfor må vi trøstes, vi med AST? Må man trøstes om man er littegrann annerledes?

Og så tenkte jeg at jeg også skulle trekke fram to videoer, nå også, denne gang av Eminem, og av Susan Boyle. Dels pga Susan Boyle sin aldeles nyyyydelige sangstemme, og Eminem fordi jeg syns han her har en knallbra tekst i sangen Beautiful.

 

 

 

Og også låta som Eminem kom ut av asperger-skapet med, i 2013:

Og her er teksten til Wicked ways:

I’m getting by with my wicked ways
I’m loading up and I’m taking names
I wanna dig my way to hell
I wanna dig my way to hell

[Verse 1]
Guess I got a way with words, I could get away with murder
Ever heard of Aspergers? It’s a rare condition
It’s what you’re suffering from when you simply don’t care if it’s an
80 degree day and there’s no fricken air conditioning
And you can’t see the bitch’s hair is frizzing
Cause you got the windows up blaring the system in your Chevrolet Prism
The devil ain’t on the level same as him
Picture someone who revels in straight masochism
And imagine him giving him an adjective an ass whooping
So bad they should put his ass in prison
A word bully, I verbally abuse verbs like he did something to me personally
Used to get bullied so I cut class and ditched it
Now I bully rap, I’m the shit, faggot (sniff it)
Cadillac from a K Car
My ass from a hole in the ground, still can’t tell em apart
Came straight out the trailer park screaming I’m proud
To shop at K-Mart and it became art
And I’m still fed up and as pissed off as they are
To this day I still get in fights with the same broad
At the same Walmart arguing over the same cart
In the middle of the aisle whilin’ I don’t give a fuck I don’t play!
Bitch You think you saw this basket first?
Your ass backwards like motherfucking Bob and Silent Jay
Illest shit you could think I would say
Mind’s like a pile of clay
When’s the last time you saw a villain with a cape?
Ripped a gaping hole in it
Flipped out, ripped down the drapes
Tied them around my neck, went down the fire escape of the Empire State
Slipped fell straight down to the ground splattered all over the entire state
And straight to hell got an impaled by the gates
So Satan stuck his face in an ashtray
While I sacheted around flames with a match and I gave him the gas face gibberish
And this ain’t got nothing to do with escaler being gay ya
Little faggot. but By the way thoughts are getting darker by the day
I’m a combination of Skylar Grey, Tyler the Creator, and Violent Jay
It’s a fucking miracle to be this lyrical
Paint my face with clown make up and a smiley face I’m insane
Every rhyme I say, sons you, like an ultra violet ray
I’m selling hatred buffet style all the shit you can eat
$11.99 so come on and pile a plate
I’m throwin’ down the gauntlet to see what hell I can raise
With the rhyme I’m spittin’ while I’m shittin’ on the competition
In the meantime it’s always mean time

[Hook]

[Verse 2]
I’ve been a career asshole
I don’t see why these people always got my back
I done said so much fucked up shit, I was born a mistake
But I was put here not by accident
I had a purpose and that purpose was to beat a beat purplish
Slaughter tracks, I done put my two dimes and a nickel in this shit
And I’m coming to get that quarter back
Like Ndamukong the drama can build
Your mama can ask me for my autograph
That cougar’s a MILF, she’s the oldest trick in the book
But I sure would fall for that
You done brought a bat to a rocket launcher fight
When I get on the mic I’mma snap
Make you wish the ambulance that took me to the hospital
When I overdosed would have caught a flat
If it makes you sick to your stomach acid
Indigestion, my suggestion’s Kaopectate
If it feels like I’m running away with the game
It’s cause I am don’t speculate, spectate
All I got is dick for days and insults for decades
But I get by my wicked ways
Lady you can suck a dick till your neck aches
Cry till you get puffy eyes red face
But I’m leaving on this jet plane
You ain’t fly, you’re an airhead
I’m sick of pounding a square peg in a round hole sorry another catchphrase
But your baggage ain’t gonna fit in my storage over headspace
Cause you just ain’t big enough to fit your damaged goods
Other words don’t try to put the heart in a headcase
Cause baby stable mentally I ain’t I need my meds I peed my bed
I’m going blind I don’t see my legs I keep on falling down
No wonder you can’t stand me I need my cane
Someone help me I think my face is melting
If you felt these migraines and see these maggots eat my brain
This G-I-A-N-T hole in my empty head
If you read my mind you can see my pain
Then you’d see why I be this way
Ever since I was knee high playin’ with G.I. Joes
Told these hoes shut the P-I-E holes, now peep my game

Cause I’m ’bout it ’bout it like a lyco fucking (fucking fuck it)
Echo… Pyscho on a cyclone cycle
Spiraling, here I go, I`m outta control like no
Other mic go, stab you til’ the knife goes dull
I’m nothing but a hole inside your skull where your eye goes
‘Cos I’mma sock it to you
Like ho, you don’t like it
Get on your Harley Davidson menstrual cycle
And ride it like a motorbike
I’m finna blow the mic the whole night so
Strike up the fucking mystro, I’m nitro
And hi ho, hand me my shovel, I’m liable to dig my hole
Deeper in, and it’s off to H.E double hockey sticks I go

 

Her den sangen, også, som Eminem kanskje er aller mest kjent for, jeg syns videoen er spennende og morsom.

Fremhevet

Ideologisk betinget stor- eller småsnusk?

Høye sin angivelige kamp mot legemiddelindustrien, det er sannsynligvis et hårreisende spill for galleriet? Vet ikke hva som er verst i den sammenheng; at Høye eventuelt ikke VET at dersom legemiddelindustrien holder altfor stive priser, så kan man av humanitære hensyn så og si «stjele» patentet og selv produsere medisinen ELLER at han er kynisk, løgnaktig og slu for å sanke stemmer. Et land bør ikke holdes som gissel av legemiddelindustrien, sånn som ser ut til å være tilfelle når det gjelder produksjonen av f.eks. Spinraza.
En tilleggsopplysning for øvrig her, oljefondet (norsk pensjonsfond) har investert blant annet i Biogen (legemiddelselskapet, et globalt selskap) som faktisk produserer akkurat DEN aktuelle medisinen. Så helsevesenet vil da rent faktisk betale inn, ihvertfall delvis, inn til oljefondet. Og fondet, det er jo statlig, og staten, det er oss, det! Så her er det mye småsnusk (eller storsnusk) å ta tak i!?  Skal godt gjøres at ikke Høye faktisk VET dette, og dermed vet at han kan bare forsyne seg av patentet mot et vederlag, og eventuelt da motta søksmål fra legemiddelfirmaet, dette er mulig å gjøre. Her er TRIPS avtalen (link fra regjeringen.no), og det aktuelle i denne sammenheng står under overskriften TRIPS og folkehelse. Sitat: «TRIPS-avtalen gir under visse forutsetninger enhver rett til å utnytte (dvs. produsere eller importere) det patenterte produktet, uten patenthavers samtykke, men mot «passende vederlag». Dette kalles tvangslisens. En viktig forutsetning for tvangslisens er at patenthaver ikke er villig til å selge eller inngå frivillig produksjonslisensavtale på rimelige vilkår.»
Så hvorfor ikke ta i bruk den hjemmelen om tvangslisens mot et rimeligere vederlag?
Fremhevet

Nyttårstalen vi ikke hørte. Om folk og fe, og feighet i folket?

Selv er jeg og blir uføretrygdet, med sykdom, angst og asperger, men fikk allikevel lyst til å skrive litt om nyttårstalen vi ikke hørte i år.

Jeg hørte og så litt av nyttårstalen til Erna, der hun brukte et ord som jeg etterhvert har begynt å forakte og har satt grundig i vrangstrupa mi forlengst. Bærekraft. For jeg har faktisk oversatt frasen eller ordet til noe mer begripelig noe. Ringeakt for fattigdom, og så gjemmer man seg bak det ordet bærekraft. Prinsippene våre, også, våre menneskerettslige, demokratiske prinsipper blir også gjemt bak det ordet, føler jeg og oppfatter jeg bestemt. For i Norge har vi verdens største statlige fond, oljefondet.

Fra twitter i går, the real FrP tweet.

26230522_10155139044176846_1226298912545994923_n (3)

Gjør ikke som vi gjør, gjør som vi sier?, i versjon av FrP, der Sylvi Listhaug først kritiserer Hareide for å slikke imamer oppetter ryggen, for deretter å forhandle med et suspekt regime for å stanse flyktninger ved den Sudanske grensa. Glemte jeg å nevne Kinareisa til Erna, da, syns liksom den hører til i rekka her?, med altså det å slikke folk oppetter ryggen for å verne norske interesser (eller 12-15% norske interesser), for det var bare 15,2% oppslutning FRP fikk ved stortingsvalget i fjor, sånn at da var det 84,8% av de velgerne som faktisk stemmet, som ikke ønsket FRP inn i regjeringskvartalene eller på stortinget. Det var imidlertid også nærmere 22% av velgerne som valgte å sitte hjemme, og ikke stemme.

Jeg kan ikke si annet enn at jeg håper det norske folk egentlig IKKE ønsker at politikerne våre skal selge våre menneskerettslige prinsipper på billigsalg. Noen ganger lurer jeg litt på den folkesjela vår, er den i bunn og grunn feig?, eller er det sånn at vi holder på prinsippene våre, sånn som i revolusjonens røst, diktet av Rudolf Nilsen, eller som Kjerringa mot strømmen, av Andre Bjerke. Men da burde vi jo også valgt inn politikere deretter, noe vi ikke har gjort. Vel er det en mindretallsregjering, men er vi egentlig, i bunn og grunn, et vinglete folkeferd, blitt? Eller har vi fremdeles litt mot igjen, til å si fra når vi syns noe er galt og urettferdig, og stå opp imot Kina, Sudan og eventuelt Trump.

Revolusjonens røst

Gi mig de rene og ranke, de faste og sterke menn,
de som har tolmod og vilje og aldri i livet går hen
og selger sin store tanke, men kjemper til døden for den.

Gi mig de kolde og kloke, men kjenner min virkelighet.
Bedre enn mange som sier de tror, trenger jeg nogen
som vet.
Intet er mere som skrift i sand enn løfter om kjærlighet.

Gi mig de bitre og steile, som ikke har frykt i sitt blikk.
Gi mig de gudløse stolte, som ikke har trang til mystikk,
men dristig vil skape en himmel her efter sin egen skikk.

Gi mig de brendende hjerter, som aldri gir tapt for tvil,
som aldri kan kues av mismot og trues av sorger til hvil,
men møter hver seier, hvert nederlag med det samme
usårlige smil.

Ja gi mig de beste blandt dere, og jeg skal gi dere alt.
Ingen kan vite før seiren er min hvor meget det virkelig
gjaldt.
Kan hende det gjelder å redde vår jord. De beste blandt
dere er kalt.

 Med dette ønsker jeg meg ingen revolusjon, men det ville kanskje være ønskelig med litt justering i holdninger, og at vi skaffer oss ryggrad.
Som mitt nyttårsønske ønsker jeg meg mindre mobbing, mindre utelukkelse, mer rake holdninger, mindre seksuell trakassering i både toppsjikt, bunnskikt og mellomskikt i befolkningen vår. Og at vi holder på de prinsippene som er nedfelt i grunnloven vår. Så får det heller være, det at vi da kanskje får litt mindre profitt i pungene våre. Kan vi stå rake, så er det verdt mere, syns jeg da.
Godt nyttår.
Fremhevet

Smått og stort.

Nå, på en søndagskveld, nå i advent, undres jeg over de små og store spørsmål i livet og politikken. Hvor blir alle sokkene av, hvor er pinsettene når man trenger dem, hvorfor greier de aldri å lage noen gode boksåpnere, hvor har jeg gjort av tilogfralappene, julepapiret, julesnøret fra i fjor, hvor er saksa og teipen blitt av, hvordan skal ribbe og kalkun stekes, igjen, og hvorfor kan ikke Sylvi Listhaug følge de demokratiske parlamentariske reglene? Dermed kunne hun jo la være å erte på seg, antakeligvis, samtlige politikere i de politiske partiene(muligens med unntak av de fra Høyre og FRP). Og hvorfor går statsministeren så stille i dørene alltid?…… Her fra dagsnytt 18, syntes jeg måtte bevare den sendingen, for å minne meg selv, og kanskje andre, om at vi har et politisk styresett som man ikke bør prøve å orme seg unna, men altså følge de demokratiske spillereglene som man har hatt her i landet svært så lenge allerede.  En bør ikke trenere stortingsvedtak.

Dagsnytt 18, NRK, 15.12.2017

Og så fant jeg et dikt, også, i dag, helt tilfeldig ute på nettet, så her er også det:

Skuggar (til Sylvi Listhaug)

Fortsatt god advent.

 

 

Fremhevet

Fordi du fortjener det?

Hender det du syns at ting tilter? Jeg syns det. Si at du kommer på besøk hos en venn som du ikke har sett på endel år. Midt på veggen hans, der henger det et bilde. Ett bittelite bilde på en kjempesvær vegg. På toppen av alt henger bildet skjevt. Det tilter. Eller du sitter på en restaurant og ser rett på et landskapsmaleri, der kunstneren ikke har malt inn skygger under trærne. Da tilter både det og jeg, nærmest….alvorlig talt, har man ikke sett at det er skygger under trær? Hvor skal en stakkar finne skygge for sola foruten skyggene under trærne, liksom……

Eller noen har laget en dekorasjon, og det er overvekt av blomster på den ene siden, og så og si intet på den andre siden. Det tilter. Og slik er det jammen med verden vår, også, den tilter, siden 1% av jordas befolkning besitter 99% av ressursene, og så syns endel at det fortjener den ene prosenten å ha, også. Her om dagen skrev jeg det rett ut, til en innvandringskritisk herremann som ville ha det til at asylsøkere var kriminelle, at hva er det som gjør at nettopp du syns du fortjener å bo her? For meg så tilter det. Gjør det det for deg, så er vi nok enige om at jorda tilter, den og. Vi har visst malt oss inn i et hjørne, alle mann alle, nå når klimaet er blitt som det er blitt. Men fortsatt god advent, alle sammen i vår tiltende verden.  

 

The emperors new clothes rap

Fremhevet

Spurvehjertet

Et spurvehjerte bever. I frost og vind, fryser. Skjelver. Skjørt, sart, og stille bankende i en spurvekropp. Kroppen min kan neppe liknes med noen spurv, men hjertet mitt kan kanskje. Litt for skjørt for verden. Så det er tryggest inne. Innendørs, utenfor rekkevidden av kikkende, kanskje dømmende, blikk. I utenforskapet innendørs. Jeg tror det finnes mange spurvehjerter her i verden. Hvis kropper ikke har altfor spisse albuer til å komme seg ut, opp og fram. Mange spurvehjertebarn av menneskearten.

Det er vanskelig å plassere asperger syndrom (AST) noe steds hen. Det er psykisk, det er funksjonshemmende, men det er ikke en psykisk funksjonshemming, idet intelligensen for øvrig er normal. Sånn at man er utenfor alt og alle, liksom, det finnes ingen boks man egentlig passer inn i. Normal, men allikevel ikke helt. Utenfor alle maler, liksom. Både veldig A4, såpass A4 at det blir en sta form for A4, men allikevel slett ikke A4. Søkende, og alltid spørrende.

Men er man så en spurv, da, med spurvehjertet sitt, så er man allikevel fullt menneskelig.

Som barn identifiserte jeg meg bittelittegrann med tullingen, jeg så noen få likhetstrekk, men allikevel ble det ikke helt sånn det var, heller. Langtderifra. Så jeg undret meg. En annen med asperger, han skrev en gang, på en autismeside her på internett, at som barn undret seg han over hvordan det kunne ha seg slik at alle mennesker var redd alle andre mennesker. Hva var vitsen med å ha skapt mennesket slik, liksom? Men senere så oppdaget han kanskje at slik var ikke alle mennesker, ikke alle var redd alle? Eller er det sånn, at alle er redd alle, men at noen bare behersker det bedre enn andre? Sånne spørsmål kan man ha.

Men Tullingen er ei fin vise, en av de som Alf Prøysen samlet i et norsk ukeblad, under en spalte som het noe sånt noe som Gamle viser.

 

Se også: Tillit og sårbarhet. Og spurven.  Og Stemorsblomsten, løvetannen og andre blomster

 

Fremhevet

Om borgerkrig for å dele ut fredsprisen, Carl I. Hagen, gamle ord med nytt innhold og sånt noe.

I andre land har de borgerkriger og sånt noe, her i Oladunklandet bakvendtlandet, annerledeslandet som ikke liker annerledeshet, Annerledeslandet liker ikke annerledeshet snur vi bakvendt på ordene, krangler om hvem som kan dele ut fredspris, og konkurrerer om hvem som kan være mest bakstreversk eller ta oss lengst bak i tid; Høyresiden med 1800 tallets «nymotens» syn på arbeidsliv, bare littegrann oppdatert til dagens standarder, eller 1900 tallets arbeiderkamp (skjønt jeg har ikke sett så mye av den i det siste, egentlig, når jeg tenker meg om…..og hva er en arbeider i dagens Norge?…) Ordet reaksjonært har liksom fått nytt innhold, det, for heromdagen betyr det alt til venstre for FrP?…?….Det er ikke det eneste ordet som har fått nytt innhold, noe har fått nytt innhold, andre ting har fått motsatt betydning av hva det nå en gang var. Sånn som motstandsbevegelse Om at den nordiske motstandsbevelsen er blitt forbudt i Finland, fra Radikal portal.no, navnene på alle reformene etc etc. 😛  og bærekraft.

Et dikt om bærekraft Men sånn går nå dagan….. Her en video med Ole Paus sin «hyllest» av Carl I.

 

Om nyord og sånt noe har jeg tidligere skrevet eget innlegg: Ordbruk, NPM og valg i september.

Selv er jeg en sofagris, uføretrygdet, og bekymrer meg stadig vekk om hvilke holdninger, om noen, noen eventuelt har til meg, innehaver av diagnosene generalisert angstlidelse (en bekymringsangst), Asperger syndrom (høytfungerende autisme eller AST), høyt blodtrykk, polykondritt og litt reumatisme ellers, også. Om polykondritt her:

Polykondritt

Og Helene i Aspergerinformator, hun skrev i sin tid en anmeldelse av ordbok for underklassen. Biomasse.  Selv har jeg skrevet om Glede i tilværelsen og om byråkratikamp Byråkratikamp, gråtekuler og pølsevev 

Og i dag har Helene Larsen skrevet om dette som gjør oss til mennesker, her: Dette som gjør oss til mennesker 

Selv regner jeg meg som kristen, og finner trøst i mye og mangt, som jeg husker fra bibelen. Alf Prøysen har skrevet om det å være en arbeider, i Jørgen hattemaker, sunget av Erik bye

og Ole Paus skrev om en sofa fra Ikea, og det passer bra, for selv har jeg nettopp det, en sofa fra Ikea.

Så her et bilde av sofakroken min. Nå kan jula komme, var min mors reaksjon på rødtrekket på sofaen. 🙂 Og gleder meg over at julegavene er kjøpt inn, kaker er bakt, og selv koser jeg meg med en kaffekopp mens jeg skriver dette. Ha en nydelig advent, alle sammen. 🙂 ❤

20171206_144826

 

Fremhevet

Signaleffekten og søppelet.

Jeg blir oppgitt av alt det hatet som er ute blant folk. Men sånn må det kanskje bli, når man har folk i regjering som benytter splitt og hersk-teknikker så det holder, noe av dette kommer ovenfra og nedover, det. Det signaliserer at det er legitimt å tråkke nedover, uansett på hvilken måte man gjør det, enten overfor flyktninger, eller overfor barn, eller overfor begge deler, og da skiller jeg ikke på hvilkes barn det gjelder. Barn er barn. Og folk er folk.

Søppel i julegave til barn

Men litt mer oppløftende er da denne visa her:

 

Matteus 35-40: «For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; 36 jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’ 37 Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? 38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? 39 Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’ 40 Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.»

 

Og Erik Bye i sin tolkning av Jørgen hattemaker (Alf Prøysen).

Ja, fysst så vil je nevne min stilling og min stæinn:
je står og svarve hatter i Salomo sitt læinn.
Sjøl bær’ je navnet Jørgen, så skilnaden er stor,
men både je og Salomo kom nakne tel vår jord.

Sola skinn’ på deg
så skuggen fell på meg,
men graset er grønt for æille.

Når liljene på marken i fager blomstring står
og æille himlens fugler sin glade trille slår
Je nynne såmmå strofa i Hattemakergrend
og morgendagen, Salomo, -hva veit vel vi om den.

Sola skinn’ på deg
så skuggen fell på meg,
men graset er grønt for æille

Har Salomo sitt måltid med vin og fyllte fat,
je sug på harde skorper og kæille det for mat.
Men det vi gjer ifrå øss dit vi i lønndom går
blir gras til hyrdens hvite lam og Sarons sorte får.

Sola skinn’ på deg
så skuggen fell på meg,
men graset er grønt for æille

Når dronninga av Saba gjør Salomo visitt,
je ser ‘a Lea Lettvint og hu har tenkt seg hit.
Om leiet blir forskjellig frå silkeseng tel strå,
vi går mot såmmå paradis og hører harper slå.

Sola skinn’ på deg
så skuggen fell på meg,
men graset er grønt for æille

Når sola synk og dale bak slottets tårn og tind,
da kjæm den mørke natta med drøm og tankespinn.
Da blir je sjøl kong Salomo, og hæinn blir kæinnskje den
som står og svarve hatter uti hattemakergrenn,

Og sola skinn på meg
så skuggen fell på deg,
men graset er grønt for æille.

Alf Prøysen sang ikke bare om solskinnsdager, han sang også om løgn, svik og mangel på kjærlighet. Men i alt som han skrev, syns jeg kjærligheten stråler igjennom allikevel. Et lite kjærtegn kan bety så mye.

Et lite kjærtegn, av Alf Prøysen

Fremhevet

Tillit, sårbarhet, statistikk og forskning.

Noen ganger lurer jeg på hvem som vil ha uføre og trygdede på lag med seg. Vel kan det være at man har bruk for oss i valgtider, stemmene kommer godt med, de. Når valget er over, og stemmene er telt opp, så har man ikke behov for oss lenger. Da kan vi gå tilbake til våre mange hverdager, som for noen av oss kan medføre lite penger til salt og spiker i suppa. Selv skal jeg ikke klage, selv om trygdeutbetalingen min vaker litt opp og ned rundt den norske fattigdomsgrensa, alt ettersom hva slags ordninger politikerne velger å prioritere. Fordi jeg vet det finnes de som mottar beløp som plasserer dem godt under den fattigdomsgrensa.

Strengere krav fra NAV kan svekke tilliten til velferdsstaten Norges forskningsråd  seniorrådgiver Siv Haugan

10409447_10152753717218830_5343626721668510689_n

Denne tegningen over her med spaden, teksten der stemmer ikke, fordi en spade, det regnes ikke som noe hjelpemiddel, siden spader er i allmenn eie blant befolkningen. Det er det som antakeligvis da vil stå i et avslag fra NAV hjelpemiddelsentral.

10628466_660448594072966_5790876552124782300_n

Det er ikke bare høyresiden jeg er skeptisk til, her, også venstresiden undrer jeg meg over, hvorfor de ikke går sterkere ut mot splitt og hersk-teknikkene som høyresiden benytter seg av. Er de såre fornøyde med å miste velgere, eller kunne man se for seg at de kjempet hardere for å oppnå tillit? Først og fremst i fht innvandring, som blir brukt for det det er verdt imot mennesker som mottar velferdsordninger. Trusselen er tydelig formulert fra høyresiden: Innvandrere vil føre til mindre velferd. Og fra venstresiden så er det, om ikke tyst, så savner jeg at man kunne virke mer samlende, der høyresiden virker splittende.

Og 11. desember skal det altså etter planen tikke inn en ny rapport fra SSB om kriminalitet og innvandring på Sylvi Listhaug sitt kontor.

FrP hadde lenge vært i harnisk over hvorfor man ikke hadde fått bestilt en slik rapport fra SSB, og dette ble løst av at Sylvi bestilte rapporten til eget departement, justisdepartementet. Sånn at dette har visst staten råd til, mener enkelte politikere da, mens rettshjelpsordningen for eks antall svakerestilte i samfunnet, den er det kuttet i.

Selv husker jeg, med gru, fra et dokumentarprogram om Nazi-Tyskland, en beregningsmodell som ble fremstilt for elever i den tyske skole, og som de måtte lære seg, hvor hver enkelt elev ble kostnadsberegnet. Den laveste kostnaden var det de flinkeste elevene som sto for.

En slik rapport om kriminalitet og innvandring, den modellen representerer dessuten et teknisk problem, syns jeg, ut i fra sosioøkonomisk tenkning, såvidt den ikke samtidig tar i betraktning i hvilken grad den enkeltes bakgrunn har innvirkning på hvilke valg man tar her i livet.

Den samme innvendingen kan brukes overfor en rapport av angående statens kostnader ved innvandring. Det kommer an på hvilke muligheter den enkelte hadde og har her i livet, og det er en samfunnsoppgave å skaffe til veie de mulighetene. Ikke finregne over mye den enkelte i utgangspunktet koster. For alle mennesker bør ha like muligheter her i livet. Slik funker ikke verden, men jeg skulle ønske den gjorde det.

Jeg sverger til tankegangen bak ballongvisa, jeg, så her er den:

Ballongvisa, av Maj Britt Andersen

Selv koster jeg også endel, og den sammenhengen er det også ei anna ei med asperger som har skrevet blogginnlegg om, dette her: Hvor mange sysselsettinger er en Asperger verdt?

Selv har jeg tidligere skrevet disse innleggene her:

Dyr fattigdom og dominoeffekten

Tillit og sårbarhet. Og spurven.

11951172_10204020350864083_9138652441678966117_n

Hvordan er din dag i dag? Min er ikke så aller verst, men jeg sliter litt med å fylle dagene med noe vettugt noe. Og innimellom er jeg svimmel og med sykdomsfølelse i kroppen, jeg har en betennelse gående i kroppen på daglig basis, som skyldes en av mine diagnoser, polykondritt (en autoimmun sykdom). Jeg sover endel på dagtid. Det er litt opp og ned hvor godt jeg greier å sove nattestider.

Men, en dag er vi alle statistikk. Inntil da, ha en så god dag som du får til!  ❤

23472328_1747682645534852_2914843528669837345_n

Tegnet av: ukjent.

Fremhevet

Tillit og sårbarhet. Og spurven.

Jeg har, så lenge jeg har hatt asperger diagnosen, som jeg fikk i alder av 35 år, som konklusjonen etter at jeg gjennomgikk full nevropsykologisk utredning, reagert sårt på hvorvidt jeg er krenkbar, som muligens er del av «asperger-symptomene». Fordi jeg har oppfattet det som bagatellisering av følelsene mine når jeg altså blir krenket eller som jeg selv ønsker å uttrykke det: Såret. Men vet at jeg blir lett såret. Og er intens. Og omstendelig. Men hva så, liksom? Man får «væra som en er, når en itte vart som en sku….» Hvorvidt vi er «like inni, både jeg og både du», det kan nok diskuteres.

Slår fremdeles et slag for nevrodiversitet, at alle bør få lov til å være akkurat sånn som man er, med eventuell sårbarhet og det hele.

Nevrodiversitet nå! Av Thomas Owren, vernepleier

I USA,  der har Donald Trump støttet opp om den feilaktigheten at vaksiner skaper autisme, noe det ikke finnes noen som helst vitenskapelige bevis for. Man kan sannsynligvis alltid stole på at Trump støtter alt som er gæernt, med andre ord. Det finnes heller ingen autismeepidemi, vi er sannsynligvis så mange, i andel av befolkningen, som vi alltid har vært. Forskjellen består i at flere av oss blir diagnostiserte, som sannsynligvis gikk udiagnostiserte tidligere.

Jeg ga mitt barn autisme

Å ha tillit til andre, det syns jeg er vanskelig. Ikke fordi jeg ser på andre som liksom «ute etter å ta meg», men fordi jeg ikke stoler på min egen evne til å takle eventuell kritikk som måtte komme min vei. Eller stoler på at jeg oppfatter ting riktig, som kanskje ikke var ment som kritikk, men som jeg tolker dithen.

Jeg har kanskje et hjerte som spurven, jeg, skjørt og ømtålig. Men foreløpig er jeg og andre autister/aspergere ikke utrydningstruet, sånn som småfuglene over hele Europa er for tida, grunnet kulturlandskap og urbanisering.

Øystein Sunde har ikke skrevet om småfuglene som er utrydningstruet, deriblant gjøk, sisik, spurv og stær, men en fugl har han imidlertid skrevet om, boltiten, så her er den:

 

 

Fremhevet

Bladene, treet, stammen og røttene.

Det er ikke så enkelt å leve i en litt baklengs verden…. og så sier man at aspergere/autister lever og føler litt sånn svart/hvitt, og det kan jo tenkes, det, at man gjør det, til en viss grad. Man kan overkjøre det med logikk, da, allikevel….. En tenkt situasjon:

En mann, formodentlig kristen/muslim, går inn i en kirke/moské og skyter rundt seg eller eksploderer. Det ene forklares med mental sykdom, det andre med terrorisme…… for meg ser det nokså likt ut, og selv om ikke alt kan forklares med mental sykdom, så syns jeg de to scenarioene unektelig likner hverandre til forveksling, jeg da…….!…… Verdenshistorien er full av terrorisme, til alt fra kristningen av Norge, til korstog, til jødepogromer, nazismen, til et terrortiår i Europa, til IS, Al-qaida, taliban, og all terror må jo skyldes en eller annen form for svikt i den menneskelige psyke.

Hvorfor rømmer de? Om noen T-ord.

Norske leksikon om korstogene

Det er ihvertfall min teori. Ingen vettuge mennesker ønsker å ta livet av seg selve eller hverandre.

Vi har bare en menneskehet, og vi har bare en klode.

1653627_599827320105670_1695292197_n

23244508_1356253187837628_5032428382336006749_n

Fremhevet

Galskapen fortsetter.

Salim Lucky boy på 17 år, satt på gata om 3 måneder, er allerede sendt til Kabul, Afghanistan, en by og et land som FN ikke går god for at det er trygt å være i, uten omsorgspersoner, og uten noe nettverk rundt ham som bryr seg der. Leila Bayat ble sendt avgårde for å bli pisket, kom senere tilbake igjen til Norge, med traume fra 80 piskeslag, sendt som litt forsinket 8. mars gave til Iran. Une og UDI trodde ikke på hverken henne eller advokaten hennes i Iran, på at hun hadde dom mot seg, for å ha drukket alkohol, i Iran. Mahad, en ettertraktet bioingeniør, befinner seg nå på Island, og har søkt asyl der, og håper å ikke komme tilbake til Norge. Ikke så rart, det, for her vanker det sannsynligvis bare flere Kafkaprosesser imot ham, idet UNE fremdeles ikke tror han kommer fra Somalia.

Alle 3 glitrende snille personer med gode fremtider her i Norge, hvis det bare hadde villet seg slik, og vi hadde hatt gode hjertelag. 3 av etterhvert mange som ble og blir sendt av gårde grunnet prosesser som er uverdige en rettsstat. Videre ble en gutt, Atiqullah, som sannsynligvis var og er psykisk utviklingshemmet, med et evnenivå tilsvarende det som et 8-9 år gammelt barn har, sendt i mars i år tilbake til Afghanistan. Freddy de Ruiter skrev spørsmål om ham til helseminister Høye: https://www.dagbladet.no/…/den-sarbare-gutten-fikk…/67423643

Hvordan ble vi sånne, vi som hadde ulåste dører, vi som alltid hadde kaffekjelen på lunk på ovnen til gjester?….? Med noe attåt, også, ofte. Er vi virkelig ikke bedre enn som så?

 

12219605_10153104425092691_1647043096035487641_n

Underskriftskampanje Stopp deportasjoner til Afghanistan

FN mener det går fra vondt til verre i Afghanistan

Prosessen av Franz Kafka

FN om Aghanistan

23167694_10155632378566758_6386925201261397074_n
Av kunstner Rolf Groven

23244508_1356253187837628_5032428382336006749_n

-Ukjent dikter

Fremhevet

Revolusjon i den frie tanke og nevrodiversitet.

På fredag var jeg utenfor leiligheta, det er ikke så ofte nå for tida, det, at jeg er det. Og var i Oslo og så Les miserables, som jo omhandler den franske revolusjonen. Så jeg tenkte jeg skulle skrive littegrann om revolusjoner, og om vi og dem.
For jeg stusset over tankegangen, som jeg kjenner igjen, i fra vår tid. Mistenksomheten overfor fattige, den har holdt seg, den, det nye er at politikerne ser ut til å leve i den villfarelse at de har skapt noe nytt noe, mens det egentlig er så sidræva som det vel får blitt, og har eksistert altså hele tida, forakten for det svake, forakten for fattigdom, og at man hyller enerne.

Senere på kvelden, hjemme igjen, begynte jeg å hoste endel, og resten av helga, nå, så har jeg sovet endel, så det tok på, den turen dit til Oslo.
Men tilbake til revolusjonens dager, og de forskjelligste revolusjoner som kan finnes her i verden. For fascismen, den er ikke tatt ut av det blå, det er selve evolusjonslæra, her, som åpenbarer seg i all sin stygghet, den sterkestes overlevelsesrett. Og pussig nok gjør det seg også gjeldende hva funksjonssvikt angår, da er det også enerne som hylles, alle som trosser handikappet, og allikevel får til de svære tingene. Sånn at da blir det vi og dem.

En med asperger (AST) som bor i omsorgsbolig, så vidt jeg vet, ennå, om enn ikke samme hele tiden, og i en omsorgsbolig der han bodde tidligere ihvertfall, der var det også mennesker med downs som bodde. Og kunne fortelle at også de menneskene med downs, de hadde begynt å bruke ordet eller begrepet nevrotypiker, forkortelse NT. For alle dem ikke er annerledes, for alle som passer, så og si, innenfor A4 malen, og dermed altså går innunder fripasset normalt menneske. Hvis det altså finnes noe sånt noe, da, et normalt menneske. For alle er vi jo annerledes enn alle andre. Sånn at egentlig så finnes det ikke noe vi og dem.

Revolusjonen i den frie tanke, det ville vel vært når alle mennesker skjønner med logikk og hjertet at det finnes ikke noe vi og dem, det finnes bare ett vi. Da finnes det ikke fattige og rike, funksjonsfriske og funksjonsviktede, fargede og hvite, kristne og muslimer, trygdede og arbeidsfolk, alle disse kategorier som man kan dele inn i vi og dem. Da finnes det bare ett vi. Altså menneskeheten. Alle brødre og søstre under solen, alle de av oss som nå kriger, og herjer, og huserer med hverandre, og gjør vondt imot hverandre.

Alle er det VI. Ikke vi og dem. Men allikevel, frem til den tida, hvis det kommer til å skje, noengang, det, at vi kommer så langt, så er det altså vi og dem, i alle mulige slags kategorier, for alltid så lar vi oss skilles ad og splittes. Frem til da må man kjempe seg igjennom ting og tang, for å passe inn i malen.

Ari Ne’eman, han ville ikke dette, han startet en bevegelse for nevrodiversitet, og sammenlikner det med en borgerrettighetsbevegelse, noe det da også er, det å kjempe for at som menneske så skal man ha like rettigheter. Istedet så kjemper man for å tilpasse seg malen. Hele tiden gjør man det. Men mister sine menneskerettigheter på veien. For det er virkelig akkurat sånn som Ari Ne’eman sa i et intervju med Silberman i 2010:

«Dagliglivet i en verden bygget for nevrotypiske folk kan være som å vandre gjennom et minefelt. Det er en mengde sosiale regler vi ikke forstår, og enorme konsekvenser påføres oss for å bryte dem» (oversettelse av Thomas Owren, vernepleier)»

Blogg Plos Blogs Diverse perspectives on science and medicine

Hvilke konsekvenser, sier du kanskje, i dagens samfunn, i dagens Norge, med menneskerettighetserklæringene og alt det der? Jo, som utviklingshemmet og som såkalt lavtfungerende autist, eksempelvis, så blir man sperret inne som i fengsel, fremdeles, på institusjoner. Uten å noensinne ha gjort noe galt, lever man resten av livet sitt i fengsel.

Som menneske med AST blir man trakassert i skoleverket, gjennomgår mobbing, får angst, og blir tilført fysiske og psykiske sykdommer fordi man ikke passer inn i malen. Og man lever ikke så lenge som andre. Konsekvensene er mange, de, for ikke å passe inn i malen. De konsekvensene kunne jeg sikkert skrevet side opp og side ned om. Her om nevrodiversitet, ihvertfall:

Nevrodiversitet NÅ, av Thomas Owren

Og også fra Les miserables:

Fremhevet

Usynlighet, funksjonssvikt og fascisme.

Kanskje noen lurer på hvorfor jeg så og si har sluttet med å skrive om autisme og asperger på tidslinjen min. Det er ikke så snodig, egentlig, det, for jeg har følelsen av at det bare blir ignorert og mislikt eller i beste fall misforstått. Åpenhet er vanskelig, det, spesielt når det gjelder ting som folk ønsker skal være usynlig. All slags funksjonssvikt og sykdom, skade, lyte ser ut til å være av de ting man fortsatt ønsker skal være usynlig. Selv når det er medfødt. Her en tanke: Hvis ALLE mennesker var født blinde, døve, stumme, homofile, autistiske, med downs, rullende i rullestol eller med andre former for sykdommer, skader eller lyter, så ville det vært akseptert, dette, for da var også alle andre slik. Og verden ville da være i vater for alle såkalt perfekte, nevrotypiske mennesker som da tydeligvis mener at da det perfekte mennesket ble skapt, knuste man malen, sånn at bare A4 formatet (aka folk flest) hadde og har lov til å eksistere. Vel, det blir et tomt, fargeløst samfunn, det. Et fascistisk ett! Og et mistenksomt ett, også! Og vi ser ut til å være på full fart inn i det. Eller har det alltid vært slik?

Jeg skal helst være usynlig. Vel, så får jeg være synlig her, da, for her føler jeg at jeg er 100% blant venner. Det at jeg ikke føler det sånn på min egen tidslinje, det får jeg vel kanskje ta på egen kappe, sånn sett, men det er vanskelig å avvise noen, også, syns jeg. Og jeg vet jo at mange også der, blant facebookvennene mine, setter pris på åpenhet. Men ikke alle, tror jeg. Noen er jeg skuffet over, av mine egne facebookvenner.  Selv om jeg er stolt av de samme vennene, men da på ANDRE felt enn det som har med autisme å gjøre.

Alle facebookvennene mine er jo der av en grunn, ellers ville jeg jo bare latt være å slippe dem til. Og jeg kjenner meg derfor også plagsomt igjen i John Lennons working class hero. For 60% av voksne aspergere/autister oppgir selve å ha blitt mobbet gjennom hele skolegangen, både med og uten diagnose. Med de tilleggslidelser det medfører, sånn som søvnløshet, vansker med innsovning allerede i barneskolealder. Tankesvirr. Repetisjoner. Redsel. Skam.

Jeg husker selv hvordan jeg måtte begynne å lese bøker eller tegneserier på barneskolen for å lulle meg selv i søvn, og sovnet med brillene på nesa, mor hun begynte å komme innom for å ta vekk brillene fra nesa mi, hun, og har i ettertid sagt at hun er kjempestolt av hva jeg til tross for medfødt funksjonssvikt allikevel greide å få til, alle de gangene jeg har trosset angsten min. Det viser at du har TÆL, det, sier hun, og jeg vet hun mener det! 

22281854_10154871479840598_3081958703227743747_n (1)

Men det greier jeg liksom ikke lenger. Jeg er en eremitt, blitt, jeg, en sofagris som tar søvn hver gang jeg får det til, og som regel er ikke dette, dessverre, på nattestider. Da vrir og vender jeg meg, og tankene og følelsene mine skaper sånt kaos i topplokket, at da får jeg meg ikke til å sove. Selve dagene som går, de kan være tortur bare å komme seg igjennom. Jeg er glad, jeg, hver gang jeg greier å få til å sove meg igjennom det. Hver gang jeg greier å skape et flik av livskvalitet her inne i mitt pene fengsel, min egen leilighet. Så jeg er nokså egoistisk, jeg ønsker meg jo et liv, tross alt, selv om jeg ofte, også, kan føle meg som en byrde.

Andre lenker sånn cirka innenfor samme tema, jeg har også en kategori som heter egne skriverier.

Krigen i huet

Hvor mange sysselsettinger er en Asperger verdt?

Jeg ga mitt barn autisme

En avviker

 

 

Fremhevet

Hvordan gikk det sånn med verdivalget?

Idet jeg klør meg i hodet og så ser på Nytt på Nytt sin forklaring og satiriske analyse av valget, kan vi ta omvalg, montro? Siden ingen vel kan si seg fornøyde med dette stortingsvalget vårt i 2017?

Erna Solberg prøver vel å trøste seg selv, hun, med å komme med påstanden at valget viser at folk fremdeles ønsker borgerlig styre, noe som er en sannhet med en god del modifikasjoner, for ikke å si nærmest direkte løgn, iom at høyresiden totalt sett, alle partiene der, har fått redusert oppslutning sammenliknet med valget i 2013, og alt i alt har fått 48,8% av stemmene, mot venstresidens 49,3% .

Nytt på Nytt, 15. sept. 2017

Og her hadde Halvdan Sivertsen en valgvise, denne:

A og H valgvise:

av Halvdan Sivertsen

Æ hør’ vakker musikk
som blir spilt på gitar
av folk som kan kunsten
å gi det dem har.

Dem ska byss’ meg i søvn,
men dem gjør ikke det,
for det finnes en
underlig tone et sted.

Når de si’r det er A,
er det tungt å forstå,
for det ligna den tona
æ vet heter H.

Og æ er ikkje meir musikalsk
enn normalt,
men når A kling’ som H
vet æ noka e galt.

 

Vel er vel dette muligens forskjellen på trickle down økonomi (Høyresidas økonomimodell) og mer tradisjonell ala Thomas Piketty økonomimodell (Venstresidas modell), men resultatet kan bli nokså likt i folks ører. Høyre har så forbrukt en god del av oljefondet for å demme opp for de mer øyeblikkelige virkningene av at de har gitt skattekutt til de rike, sånn at forskjellen blir såvidt lite merkbar, men Høyre har allikevel fått lagt inn endel usosiale kutt. Her noen av de:

Ordning for særlig krevende brukere, som multihandikappede, trafikkskadede og lignende: Øker innslagspunktet for statlig finansiering med 50.000 kr. utover lønnsvekst
• Kutter barnetillegget for uføre:
• Innfører egenandel på fysioterapi for enkelte med kroniske sykdommer: -175 mill.
• Innfører skatt på sluttavtaler: Ansatte som må slutte og får utbetalt en engangssum fra arbeidsgiver må betale skatt på utbetalingen.

• Varig tilrettelagt arbeid for blant annet funksjonshemmede: Regjeringen reduserer antallet plasser med 250, men viderefører bevilgningen på dagens nivå.
• Kutt i fri rettshjelp: 22 mill.
Mange uføre har mistet bostøtte.

Trygdebilordningen i gruppe 1 avskaffet for bevegelseshemmede som ikke er i arbeide, og som ikke trenger spesialbygget bil: 65 mill (det sparte regjeringa altså 13 kr. pr innbygger pr år, inn på, regnet i 2015 årgang kroneverdi)….

Alle vinnerne, de gikk ned i oppslutning, og AP ble faktisk dobbelt taper i den sammenheng, fordi partiet tapte oppslutning, og ble på den måten satt sammen med «vinnerlaget» uten å få være med i regjering……..
Mens de partiene som fikk høyere oppslutning enn sist, de fikk ikke skiftet ut regjeringa.

Personlig ser jeg med ikke så liten gru på fremtida, hvordan skal det gå med oss fremover, montro? Får vi en ny regjering, og blir det det mest tapende partiet på 81 år som skal få bestemme det hele fremover? Går Venstre og KrF allikevel inn i regjering med FrP? Hva kan vi forvente av kutt fremover, hvilke lokalsykehus overlever, hva vil regjeringspartiene eventuelt finne på av faenskap, liksom, fremover, som vil gå ut over oss nokså vanlige folk?

En forklaring til Søta bror av Eivind Trædal

For meg føles det som om vi fremdeles skal slite med å ha fått hatere inn i regjeringslokalene.

Torsken vår.

 

Fremhevet

Verdivalget

Litt kategorisk tenkning om kristendom, politikk og hvilke partier man kunne tenkt seg at Jesus ville støttet. Hvis man absolutt MÅ blande religion inn i politikken, mener jeg.

Jesus var en allsidig kar, beveget seg heller blant fattige og utstøtte, syke og rene forbrytere enn i blant eliten, så muligens pensjonistpartiet eller helsepartiet?…. Men rødt kunne nok passe, det også, ut i fra følgende:

«Og da han dro inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse, og de spurte: Hvem er dette?Og folket svarte: Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea. Og Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle dem som solgte og kjøpte der, og han veltet pengevekslernes bord og duekremmernes benker,og han sa til dem: Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule!I templet kom det blinde og lamme til ham, og han helbredet dem.» (Matteus 21:10-14)
«Gå bort og selg alt du eier, og gi det til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg» Fra Matteus 19:21.

SV kan passe inn, det partiet, også. Og kanskje Senterpartiet.  Og tilogmed muligens KrF uten samarbeidspartnerne dems…. litt usikker der, allikevel… Arbeiderpartiet er jeg imidlertid relativt konstant tvilende til hvor jeg ville plassere, for tida, mens FrP og høyre er nok utelukket for evig og alltid…. tenker og føler altså jeg.

I kampen om de kristne velgere, så kan man fort befinne seg i en slik verdikamp. Listhaug og høyresiden sine verdier er vel muligens best uttrykt slik (men det er ikke Jesus sine verdier):

eller muligens: Torsken vår

Ett annet innlegg jeg har skrevet om verdier, er:  Norske verdier og dannede fis lagt på boks

I disse dager var Listhaug i Sverige for også å erte på seg svenske politikere og svensker som ikke ser seg helt igjen i de svenske tilstandene, som kanskje muligens bare var og er Sylviske tilstander, først og fremst. Som fikk en MDG politiker til å ville beklage seg overfor det svenske folket:

En forklaring til søta bror, av Eivind Trædal, førstekandidat til stortingsvalget for de grønne i Aust-Agder

Mens venstresiden, og forsåvidt også KrF sine verdier (skjønt litt på feil banehalvdel føler jeg nok de befinner seg) kanskje aller best kunne uttrykkes slik som dette.:

 

 

 

Fremhevet

Norske verdier og dannede fis lagt på boks

Jeg har tenkt på det med norske verdier, hva slags mytisk dyr det montro måtte være, et slags norsk mantra, et norsk være eller ikke være. Jeg tror ikke det finnes noe sånt noe merkelig noe. Men det har minimalt med brunost eller kvikklunsj å gjøre, ihvertfall, hvis det altså skulle finnes et sådant fabeldyr.

Nøkken finnes jo, da, blant annet i Theodor Kittelsens tegne og maledrakt, men det er liksom ikke treffende, heller, for hva som måtte være erketypisk norske fenomen. Og tusser, troll, vetter, og Odin, Tor, Frøy og alle de andre. Bilder under: Malerier av Th. Kittelsen, pluss et bilde av ei dør med Odin på, ei kirkedør som jeg tok foto av en gang på en guidet tur om middelalderen. Historien bak den døren er at man laget et tremotiv av Odin, for å holde Odin utenfor kirka.

 

 

Hanne-Kari Havik sitt bilde.

       Fil:Theodor Kittelsen - Nøkken som hvit hest.jpg                                       Fil:Gutt på hvit hest.jpg                            Hanne-Kari Havik sitt bilde.                     Hanne-Kari Havik sitt bilde.

 

Det finnes folkeeventyr som kanskje kan reflektere noen verdier, men hvem av dem som kan kalles erketypisk norske, det kan spørres, for det kan ha blitt påvirket av ytre krefter, det og, siden vikingene ikke holdt seg i Norge, de fartet over hele verden, noen hadde tilogmed vært i Vinland (Amerika), så det kan praktisk talt være umulig å anslå opphavet. Kjerringa mot strømmen, hun må vel være norsk, vil kanskje noen hevde, og her et dikt av Andre Bjerke om akkurat det. :

Kjerringa mot strømmen

Erna har tatt oppgjør med Sylvi Listhaug, sies det, etter en debatt mellom Hareide og Listhaug i politisk kvarter onsdag 09.08.2017 , her:

https://www.nrk.no/norge/erna-tar-oppgjor-med-sylvis-_imam-sleiking_-1.13636368

Politisk valgkvarter

Men jeg undres, blir vel mest som dannede små fis lagt på boks, det, som man må ha svært god nese for å lukte at noensinne faktisk har skjedd. Og fis på boks, da, er jo ikke noe nytt det heller, for Øystein Sunde hadde en fin greie om det i sangen «kjekt å ha»:

Et nattedikt fra da jeg var lita jente. :

Sankthansdans

Først kom en ørn
som hoppet på to,
så kom en bjørn,
som valset og lo –
så kom en so!
Så kom en skjære
med stjerten i været,
så kom to mus
med hele sitt hus –
så kom en pus!
Så kom Per spillemann,
så kom ei ku,
så kommer Lillemann,
så kommer du!
Så kommer konningen,
så kommer dronningen,
så kommer paven fra Asiens land.
Alle så svanser de,
alle så danser de
alt hva de kan.
Så kommer trollene
fram over vollene,
så kommer tussene
fram mellom blussene.
Sola går ned.
Så danser myggene
rundt om i skyggene,
så kommer alle små nisser i flokk,
så kommer halte mor Åse med stokk
– finner deg nok!
Baketter kommer en enøyet katt,
det tasler og tusler i skog og i kratt,
alle små mus tar benene fatt-
god natt!

Jacob B. Bull

Henrik Ibsen spurte tydeligvis seg selv om det samme, hva som er norsk kultur, og kom opp med blant annet «Troll, vær deg selv nok».

Fra Peer Gynt av Henrik Ibsen:

I DOVREGUBBENS HALL


Dovregubben: Altså det er min datter du krever?
Peer Gynt: Din datter og riket i medgift, ja.
Dovregubben: Det halve får du imens jeg lever, og det annet halve når jeg engang
faller fra.


Peer Gynt: Det er jeg nøyd med.
Dovregubben: Ja, stopp, min gutt; – du har også noen tilsagn å give. Brytes ett av dem,
er hele pakten brutt, og du slipper ikke herfra i live. For det første må
du love at du aldri enser hva der ligger utenfor Rondenes grenser; dag
skal du sky, og dåd og hver lysbar plett.

Peer Gynt: Får jeg kalles for konge, så holdes det lett.
Dovregubben: Dernest, – nu vil jeg kløkt deg prøve – (reiser seg i setet) Hva er
forskjellen mellem troll og mann?
Peer Gynt: Det er ingen forskjell så videt jeg ser. Stortroll vil steke, og småtroll vil
klore; – likeså hos oss hvis bare de torde.

Dovregubben: Sant nok; vi er ens i det og mer. Nu skal du høre hva det er for noget:
Der ute, under det skinnende hvelv, mellem menn det heter: “Mann,
vær deg selv!” Her inne hos oss mellem trollenes flokk det heter:
“Troll, vær deg selv – nok!”
Peer Gynt: Det tykkes meg tåget.

Dovregubben: “Nok”, min sønn, det kløvende, sterke ord må stå i ditt våpenmerke.
Peer Gynt: (river seg bak øret) Nei, men –
Dovregubben: Det må, skal du her vorde herre!
Peer Gynt: Ja, skitt; la gå; det er jo ikke verre –

Og Edvard Grieg satte toner til det, også, her:

Dovregubbens hall, av Edvard Grieg

Selv liker eller rettere sagt, likte, jeg bedre stykker som Ensom vandrer og Arietta av Edvard Grieg, og vokterens sang, med stearinlys oppå pianoet, i tordenvær, og med elektrisiteten borte i huset. :

Ensom vandrer, av Grieg

Voktersangen av Grieg

Arietta, av Grieg

Noen steder, i utlandet, så er gresset brunsvidd, så da kan man saktens under et utenlandsopphold savne norske landskap, det ville jeg kanskje kalle en norsk verdi vi alle har, enn så lenge, og så lenge vi ikke selger verdiene våre unna. Og kanskje tilogmed norsk brød, og ja, muligens brunosten og norsk melk fra Tine.

Her Øistein Sommerfeldt med Fra norske landskap:

Fra norske landskap, av Øystein Sommerfeldt

Samene er sannsynligvis, muligens, de opprinnelige nordmenn, før dem var her kanskje ingen befolkning, så kanskje må man dit for å finne det typiske norske.

Samenes historie, fra Store norske leksikon. Av Harald Gaski UiT – Norges arktiske universitet

Men så kom jeg på, for jeg er jo fra gård, og der er tankegangen jeg har vokst opp med, at man eier ikke egentlig gården, man forvalter og utvikler den til beste for neste generasjon som skal ta over. Ikke helt ulikt tankegangen som finnes blant de aller fleste urfolk: at man eier ikke naturen, man forvalter og tar vare på den til neste generasjon skal ta over.

Her noen fine dikt av Einar Skjæråsen om årstidene:

 

 

Jeg undres, og føler meg fremdeles som litt av en kronisk turist, som noen med asperger syndrom en gang brukte som beskrivelse for det å ha den form for autismespektertilstand som asperger utgjør. En annen sa han/hun var «utlending over alt».

Flere som har noen forslag til disse merkverdige norske villfarende verdiene, ut over hva som er allmenngyldige menneskelige verdier?.. 

Fremhevet

Ordbruk, NPM og valg i september.

Ok, her kommer det. Om politikere og lureri, og kreativ ordbruk. Tror vi alle er blitt vante til, etterhvert, ord som sier det motsatte av hva det praktisk sett innebærer? Ordet bærekraft, det har jeg etterhvert begynt å se på som så og si latterlig. Skal vi ikke ihvertfall forsøke å etterlate jorda i bedre stand enn som så? Plast flyter på verdenshavene, så og si alle former for energiutvinning og bruk, muligens med unntak, såvidt ihvertfall, av solkraft, har miljøkonsekvenser. Man må finne metoder for å ihvertfall redusere miljøvirkningene. Kan vindkraft bygges over eller under fugletrekkene, eksempelvis? Sånn at fuglene ikke flyr inni vindmøllene og dør? Kan man få sanket inn plasten som flyter?

Nærpolitireform? Fjernpolitireform ville vel vært mer nærliggende beskrivelse. Biomasse= pasienter på venteliste. Ordrereserver. Pluss andre mer eller mindre kreative beskrivelser. Særfordeler, eksempelvis. Kort og godt, NPM-språk. Tilslørende, forvirrende, byråkratisk og distanserende språk.

Temmelig bakvendt og rett ut sagt snålt språk. Selv om vi nok, forhåpentligvis ihvertfall, har funnet ut, sånn etterhvert, at New public management funker sånn noenlunde passe, bare. Selv ser jeg på det som menneskefiendtlig, distanserende, i det hele tatt ikke noe som burde bli forbundet med gode velferds- og omsorgstjenester. Byråkratisk. Tror neppe det er noen som syns at NAV funker helt sånn som det burde? En stat i staten? Sosialarbeid, eksisterer det ennå, eller er det en saga blott?

Ruskonsulenten med drops i baklomma, med teposer og kaffe, på besøk ute blant hva som nå, og nokså lenge, blir, er, og har blitt beskrevet som «brukere»?

Det sosiale er blitt umoderne, av Kari Bu, feb. 2017

Her en artikkel fra sykepleier Anne Merete Hage med hovedfag i helsevitenskap, fra juli 2016.:

Ledelse, mistillit og new public management, av Anne Merete Hage, juli 2016

KJENTE JEG DEG?

Kjente jeg deg
egentlig. Noe
du aldri fikk sagt eller
vi lot ligge. Halv-
tenkte tanker. En skygge
som strøk over ansiktet.
Noe i øynene. Nei
jeg vil ikke tro det.
Men det kommer igjen. Natten
har ingen lyd,
bare rare tanker. Ord
som stiger opp av søvnen:
Kjente jeg deg?

-Rolf Jacobsen

Det undrer meg opp og ned og i mente, at folk flest finner seg i at skattepenger havner i skatteparadis, skattepenger skaper profitt i private selskaper, at barnevern, eldreomsorg og andre helse og omsorgstjenester blir overtatt av private firmaer, er det sånt noe man skal leve av i Norge, liksom, velferdstjenester? Synet på mennesker som markedsandeler, salg, kjøp og aksjegevinst?…!…..? Politikere har makt. Språket har makt. Man kan skape frykt og hat i en befolkning, eller man kan søke å redusere frykt med faktabeskrivelser. Man har valg. ❤ Selv vet jeg ennå ikke hvilket parti jeg skal satse på, ved stortingsvalget i september. Skal nok finne ut av det, da, allikevel, for stemme, det skal jeg! ❤

11951172_10204020350864083_9138652441678966117_n

Fremhevet

Torsken vår.

Joda, jeg vet jeg er sen til å reagere, som et kaldt strykejern, men jeg tror jeg skjønner den nye 200-kroningen. Det falt nok ikke regjeringa lett å svelge kongens tale om at familien hans var innvandrere, de også. Så da falt valget på torsk fremfor konge. Glad det ikke ble en lusete oppdrettslaks, ihvertfall. 

 

 

19702518_290596978071500_5273433030907861674_n

Redigert, det skulle stått: «Før var dette med multikulturalisme svært populært, dette med å leve side om side og forstå hverandre. Vi har aldri vært på den linja.» Fra en tale Sylvi Listhaug holdt på Oslo Symposium i mars 2017).

6884c4c5ef60cec89d98cb390c87266b

Tekst til «Torsken kommer».

Se torsken, se torsken, se torsken

En feit og fin og norsk en,

en norsk en, en norsk en

Torsken kommer nå

Uten den kan verden ei bestå

Det fins ei en eneste fisk

som er bedre enn torsken faktisk

det er da sant og visst (Sant og visst)

 

Torsken fosser inn

Se så blank og feit og fin

På bankene legger vi bi

Så kaster vi garnene i

Og etterpå fester vi (fester vi)

 

Og torsken, og torsken, og torsken

Og vær en ekte norsk en ei torsken, men norsk en

Og får du en på kroken på kroken, på kroken

Så må du holde koken Ja, koken. Ja, koken.

Torsken er vår venn (er vår venn)

Rører hjertet selv hos sterke menn

 

Vi håver den inn uten stopp

Så spretter vi bukene opp

Alt er på to-håhå-pp

Ja heisann og hå-håhå-pp

 

For torsken. Ja, torsken. Ja, torsken

Den ligner ei på frosken

På frosken, gjør torsken

Den kommer ifra havet fra havet, fra havet

Og havner i din mave Ja, mave. Ja, mave.

 

H.M. Kongens tale 1. sept. 2016:

Stortingspresident,
Statsminister,
Høyesterettsjustitiarius,

Etter at vi gjennom mange år har reist rundt i det meste av landet, er det veldig hyggelig å få være vertskap for representanter fra hele Norge!

Hjertelig velkommen til oss, alle sammen!

Dere som er samlet her utgjør bredden av det Norge er i dag.
Så hva er Norge?

Norge er høye fjell og dype fjorder. Det er vidder og skjærgård, øyer og holmer. Det er frodige åkre og myke heier.

Havet slår mot landet fra nord, vest og syd.

Norge er midnattssol og mørketid. Det er både harde og milde vintre. Det er både varme og kalde somre.

Norge er langstrakt og spredt bebodd.

Men Norge er fremfor alt mennesker.

Nordmenn er nordlendinger, trøndere, sørlendinger – og folk fra alle de andre regionene.  Nordmenn har også innvandret fra Afghanistan, Pakistan og Polen, Sverige, Somalia og Syria. Mine besteforeldre innvandret fra Danmark og England for 110 år siden.

Det er ikke alltid så lett å si hvor vi er fra, hvilken nasjonalitet vi tilhører. Det vi kaller hjem, er der hjertet vårt er – og det kan ikke alltid plasseres innenfor landegrenser.

Nordmenn er unge og gamle, høye og lave, funksjonsfriske og rullestolbrukere. Stadig flere er over hundre år. Nordmenn er rike, fattige og midt i mellom. Nordmenn liker fotball og håndball, klatrer fjelltopper og seiler – mens andre er mest glad i sofaen.

Noen har god selvtillit, mens andre sliter med å tro på at de er gode nok som de er.

Nordmenn jobber i butikk, på sykehus, på oljeplattform. Nordmenn arbeider for at vi skal være trygge, arbeider med å holde landet rent for søppel, og leter etter nye løsninger for en grønn fremtid. Nordmenn dyrker jorda og driver fiske. Nordmenn forsker og lærer bort.

Nordmenn er engasjert ungdom og livserfarne gamle. Nordmenn er enslige, skilte, barnefamilier og gamle ektepar. Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre.

Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting.

Nordmenn liker Grieg og Kygo, Hellbillies og Kari Bremnes.

Med andre ord: Norge er dere.

Norge er oss.

Når vi synger «Ja vi elsker dette landet», skal vi huske på at vi også synger om hverandre. For det er vi som utgjør landet. Derfor er nasjonalsangen vår også en kjærlighetserklæring til det norske folk.

Mitt største håp for Norge er at vi skal klare å ta vare på hverandre.

At vi skal bygge dette landet videre – på tillit, felleskap og raushet.

At vi skal kjenne at vi – på tross av all vår ulikhet – er ett folk.

At Norge er ett.

Igjen – varmt velkommen til oss – jeg håper vi får en fin stund sammen!

Hagefest i Slottsparken: Velkomsttale H.M. Kongens tale under Kongeparets hagefest i Slottsparken 1. september 2016.

 

Se også: Snekkersvekara. Fra Trost i taklampa, musikal, av Alf Prøysen.

#bildetenkeren

 

Fremhevet

Hvorfor rømmer de? Om noen T-ord.

Det begynte med en tverrfødsel. Keiser Wilhelm av Tyskland (f. 1859- død 1941), han hadde antakeligvis mindreverdighetskomplekser, han ble født i tverrfødsel, og på grunn av en vissen arm, så fikk han kanskje en usikkerhet i personligheten. Han ble keiser i en alder av 29 år. En serie av politiske begivenheter som han sto i sentrum for, medvirket så til å sette i gang 1. verdenskrig. Senere kom 2. verdenskrig som en følge av skadevirkningene etter 1. verdenskrig. Allikevel så nedbemanner vi og legger ned fødeavdelingene. Jeg sier det bare, jeg, det er kanskje ikke så lurt å gjøre dette, siden det kanskje kan forårsake verdenskriger, det der…..

Helsealliansens (Helsepartiets) blogginnlegg om fødeavdelinger og nedleggelse/nedbemanning av disse.

Biografi om Keiser Wilhelm

Og med det samme man er inne på verdenen vår, så er det mye man kan ta for seg. Jeg tok tidligere i et blogginnlegg for meg Trappefall. Om et T-ord.

 

Ja, hvorfor rømmer folk?..? Det kommer kanskje som en overraskelse på svært mange her, det, men det har seg nok svært ofte sånn at ute i verden, de steder hvor det foregår borgerkriger, der finnes det ingen god side å delta i og kjempe for. Man må ganske enkelt rømme for å redde liv og lemmer, for å kunne leve og overleve, fordi de aller fleste mennesker er ikke krigere og soldater, de, og vi, er helt vanlige folk som bare ønsker å leve livene våre! Det finnes en forklaring her også:

The Pub Brawl analogy- Emlyn Pearce

Snekkeren Elias, i denne sangen her: Lars Bremnes: Elias Sang

Elias sang (teksten) av Lars Bremnes

Litt mer om rasisme, terror, hat, kjærlighet og historikk. Det er ihvertfall ikke et nyoppfunnet og nyoppdaget fenomen, dette. En venn av meg, han var jeg så stolt av da han i sin tid fortalte meg at han hadde vært med på å snu ryggen til Arne Myrdal i forbindelse med Brumunddals-slaget i 1991. Foranledningen og bakgrunnen til det hele, det fant han fram til meg her om dagen, og vi snakket endel rundt det med terror, rasisme og generalisering generelt.

Og om det å rote rundt i møkk. For roter man for mye rundt i møkk, så kan man jo fort ende opp med å bli møkkete. Det er slettes ikke vanskelig å finne hat. For hat er jo ikke det motsatte av kjærlighet, men tvertimot to sider av samme sak.

Nei, motsatsen til hat og kjærlighet er likegyldighet. Så det er jo langt mer lønnsomt for deg selv og andre, at du leter etter kjærligheten, ikke etter hatet.
Og fra slaget i Brumunddal og det som skjedde etterpå, her en video:For etterpå, da man snudde ryggen til Myrdal, da var det, ihvertfall hovedsakelig, Brumunddals egne beboere som viste hva de syntes om Myrdal sin såkalte folkebevegelse mot innvandring.

Om Brumunddalsslaget i 1991, en youtube-video.

Og her også om et terrortiår:

Dette var Europas blodige tiår før IS og al-Qaida Fra Aftenposten HENNING CARR EKROLL

Jeg syns også at Nok er Nok, og vil oppfordre folk som leser dette innlegget her, til å skrive under på denne underskriftskampanjen underst her, for å ivareta menneskerettighetene og flyktningekonvensjonen.

Menneskerettighetserklæringene og Flyktningekonvensjonen  ble opprettet som en direkte følge av 2. verdenskrig, fordi man ikke hadde evnet å ivareta folk som flyktet. Fordi grensene ble stengt for de som ønsket å flykte fra Nazi-Tyskland.

Her en nylig rettsavgjørelse fra Borgarting lagmannsrett:

Rettsavgjørelse fra Borgarting lagmannsrett 31. mai 1917

Nok er Nok- underskriftskampanje for å stoppe Norges deportasjoner til Afhganistan

Fremhevet

Hvor ble de av?

Hvor ble de av?

Damen som satt på cafe i dag, sammen med noen venner, som du skulet stygt bort på, fordi du visste hun har uføretrygd, og lurte på hvordan hun greide dette, til tross for sykdommen hun har.

Hvor ble hun av?

Jo- I morgen er hun hjemme, for i dag hadde hun en god dag, og greide å samle nok krefter til å komme seg ut blant venner for å få litt kos inn i hverdagen. Og det du ikke vet, er at det var måneder siden sist hun klarte å overkomme dørstokkmila.

Mannen du skulet bort på i går, fordi han sto og hogget ved og ryddet i garasjen, som også har uføretrygd, og du lurte på hvordan han hadde krefter og styrke nok til det, men allikevel ikke hadde nok til overs for å kunne inneha et lønnet arbeide, han ser du ikke i dag.

For i dag må han betale for det han gjorde i går, i form av smerter overalt på grunn av den reumatismen han har, og skader han har fått av mange år med fysisk arbeide før han ble uføretrygdet. Men han har fått mestringsglede ut av det, for endelig fikk han til å få ryddet i garasjen og hogget ved nok til vinteren.

Jenta du så sto og kjeftet på foreldrene sine i en kjempesvær offentlig krangel i butikken, og der du lurte på om det ikke var sånn at foreldrene kunne ha lært henne bedre folkeskikk: Hun er født autistisk, og er sliten og overveldet av alle lydene og alt som foregår i butikken, samtidig som hun i dag har blitt mobbet av sine medelever, og sliter inni huet sitt med ettervirkningene av det.

Om en time har det roet seg ned, og hun har fått snakket rolig sammen med foreldrene sine om hva som gikk galt på skolen i dag, og er lei seg fordi hun heller ikke nå greide å oppføre seg bra nok i butikken. Foreldrene trøster henne med at det kunne hun ikke noe for.

Gutten som virket så uoppdragen, og var hit og dit og til alle kanter, og du også da lurte på hvordan det kunne ha seg at foreldrene ikke hadde oppdratt ham litt bedre, han har de konsentrasjonsvansker og impulsivitetsutfordringer som følger av at han har ADHD. Også det ting han ikke kunne noe for, for slik er han født, og medisinene de har forsøkt seg med å gi, de har ikke fungert tilfredsstillende.

Men du skuler sint på foreldrene, og lurer på hva slags folk de er.

Dama som dro på Danmarkstur sammen med noen venninner, du lurer på hvordan hun kan ha hatt råd til det, samtidig som hun også har uføretrygd, og hvor mye det kostet deg, som skattebetaler, at hun kom seg på den ferien. Men vet ikke at den turen fikk hun i gave fra ei venninne som syntes hun fortjente å ha det litt godt ei lita stund, for hun har hatt det så stridt økonomisk og psykisk i det siste.

Så hvor tolerant og tålmodig er du egentlig overfor litt annerledeshet? Del gjerne dette innlegget, hvis du har skjønt at man kunne godt lage takhøyden litt høyere i eget sinn, sånn at alle mennesker kan aksepteres sånne som de er, og sånn ting har blitt, uten å se noe galt i det.

Fremhevet

Mistenksomhetens pyramidespill

Medmenneske, hvor er du, iblant våre politikere? Muligens hos venstresiden, men ikke hos AP, ser det ut som for meg, mens mindreårige på asylmottak sliter med selvskading og selvmord, fordi teppet blir dratt vekk fra under føttene på unge mennesker i dag, i Norge, i asylmottak og i NAV apparatet. I Norge bryter vi menneskerettighetene jevnlig, det gjelder på områder som asylmottak, ved voldtekt, i sykehjem, i fengslene, og mot utviklingshemmede.

Hvem har bestemt at midlertidighet er bra nok for mennesker i dette landet? Hverken i arbeidslivet eller når det gjelder bevaring av liv og livskvalitet, er det noen løsning, det, mener nå jeg. Jeg blir frustrert og fortvilet over at noe så enkelt ikke ser ut til å skjønnes av våre fremste politikere, for hvem skal man da velge inn for å ivareta våre menneskelige interesser. Er det ikke et paradoks, at jo mer sivileserte vi blir, jo mindre siviliserte blir vi?

Hvor godt og sivilisert et samfunn er, dømmes alltid ut i fra hvor godt man greier å ivareta de aller svakest stilte i samfunnet.

I valget mellom IS, Taliban og et mottak i Norge preget av midlertidighet fra første stund, og også usikkerhet hvis man har fått innvilget statsborgerskap, så er det ikke så rart, syns jeg, at mange da sliter svært tungt psykisk, for hva er da det reelle valget? Hva er fremtidshåpet for de unge?

Kommentar i Dagbladet 28. april av Marie Simonsen:

Behandlingen av mindreårige asylsøkere er nådeløs og til liten nytte

Mitt ønske for alle unge, i og utenfor mottak, er de samme som Bob Dylan i sin tid skrev om i denne sangen her:

May God bless and keep you always,
May your wishes all come true,
May you always do for others
And let others do for you.
May you build a ladder to the stars
And climb on every rung,
May you stay forever young,
Forever young, forever young,
May you stay forever young.

May you grow up to be righteous,
May you grow up to be true,
May you always know the truth
And see the lights surrounding you.
May you always be courageous,
Stand upright and be strong,
May you stay forever young,
Forever young, forever young,
May you stay forever young.

May your hands always be busy,
May your feet always be swift,
May you have a strong foundation
When the winds of changes shift.
May your heart always be joyful,
May your song always be sung,
May you stay forever young,
Forever young, forever young,
May you stay forever young.

Og jeg skulle ønske dette også var den tankegang som kunne prege våre politikere. Men jeg tviler. Ut i fra hva politikerne gjør, sier, og sender av signaler til de unge.

Se også:

Arbeidslinja er for de andre. Av Ebba Wergeland

Fengsling av småbarn bak piggtråd i Norge, fra Aftenposten: av MADS ANDENÆS, EIRIK BJØRGE, ANDRÉ MØKKELGJERD OG NORA SVEAASS

Nå er det nesten slutt på drop-in hos NAV av Dag Kessel, NRK

Fremhevet

Stockholm, Kina og Erna

 

Erna sier hun er i Kina for å bygge tillit. Jeg vet ikke, jeg, selv føler jeg mest tillit, ofte, til folk jeg først har kranglet litt med. Jeg har selv hørt det sagt, mange ganger, at man blir ikke sint på folk man ikke er glade i eller ihvertfall liker. Andre ganger kan jeg føle tillit til folk som jeg har sett har ryggrad og varslerinstinkt nok til å si fra når noe er gæernt i verden eller i en situasjon. Så jeg lurer litt på om dette er veien å gå, for Erna, til rent faktisk å skape tillit. Hvis dette altså er målet. Tillit. Det er viden kjent og åpent annonsert at i Kina er de for å bygge tillit, så det skulle ikke komme som noen overraskelse på dem de møter i Kina, heller, at de nettopp er der for å bygge tillit.

Det er også kjent at Norge har B-status hva menneskerettigheter angår. Kanskje er det det Erna er mest redd for hvis hun skal ta opp det med menneskerettigheter, det å kanskje få menneskerettighetsspørsmålet hyperkjapt i retur. Det syns ikke jeg er noe til hinder for allikevel å ta opp det med menneskerettigheter.

Vi har nå også sett hva som angivelig er et terrorangrep på Sverige. Selv håper jeg det er en eller andre random tulling(er) eller gærning(er) som har utført dette lastebilangrepet. Dette angrepet har nok minimalt med Kina å gjøre, da, men Kina er jo også i verden, og terroren har jo sannsynligvis ett eller annet, uvisst hva, med verdensbildet for tiden å gjøre. Og tillitskapende er terror ihvertfall ikke.

Så vi får holde pusten og håpe på bedre tillit blant folk, og at vi en eller annen gang får has på terror og krig, og virkelig kan få bygget tillit iblant våre mangfoldige mennesker på jorda.

 

13094213_10154927103659968_7117676739220186427_n[1]

Her noen linker angående menneskerettighetssituasjonen i Norge:

FN-rapport-viser-grove-brudd-pa-menneskerettighetene

Rapporten

https://www.amnesty.no/kampanje/voldtekt-i-norge

https://www.amnesty.no/aktuelt/norsk-glattcellebruk-strider-mot-menneskerettighetene

https://www.amnesty.no/aktuelt/norge-f%C3%B8lger-global-trend

https://www.amnesty.no/content/fn-med-ros-og-ris

http://www.dagbladet.no/kultur/politiet-overser-hatkriminalitet-mot-funksjonshemma/63980044

blogglisten

 

Fremhevet

Krigen i huet

DSC00655

Et maleri malt av meg, av meg og min bror, motivet er tatt fra et stillbilde av en film fra 1969, jeg var da to år gammel, og min bror var 4 1/2 år gammel.

Noen ganger, for det meste, faktisk, så føler jeg at jeg virkelig må ta sprengfart og bare hoppe i det, når jeg skal forsøke å forklare HVORFOR huet mitt fra tid til annen virkelig kunne trengt krykker….. det er liksom ikke så veldig åpenbart hvorfor. Og andre ønsker kanskje egentlig ikke å høre om det for tyvende eller trettiende gang, men uten at jeg har hatt følelsen av at de egentlig har skjønt det. Nå er det allikevel sånn at ALLE mennesker kan oppleve sensorisk overload, bare tenk hvordan du føler deg etter å ha tilbrakt en hel dag på IKEA på en lørdag….. eller på en byggeplass med murbor uten ørebeskyttelse. Hvis du aldri har vært på byggeplass, tenk på tannlegeboret sånn ca. ganger 10 eller 20, alt ettersom hvor stor byggeplassen er.

Det har hendt jeg har vært på IKEA, og selv om det da har vært en vanlig hverdag, så har jeg gått ut igjen etter ca. en halvtime, og ikke fått kjøpt meg noe som helst av det jeg tenkte, for huet mitt har blitt overveldet. Andre ganger så er det som om huet mitt slår seg av, hvis jeg blir intenst fokusert på noe, da hører jeg ingenting, brannalarmen kunne kanskje gått av uten at jeg hadde hørt det, hvis jeg er nok fokusert på en eller annen interesse. Så ofte, og ikke bare når det gjelder sensoriske ting, så er det liksom alt eller ingenting.

Med utgangspunkt i sangen som Status Quo laget for mange år siden, skal jeg allikevel forsøke forklare for den som ønsker å lære og skjønne hvordan det kan fortone seg i huet mitt ofte.

A vacation in a foreign land, Uncle Sam does the best he can
You’re in the army now, oh-oo-oh you’re in the army now:

Hva samfunnet kan gjøre: Man kan få støttekontakt som kan fungere som tolk, eller som meg, brukerstyrt assistent. Men det er ufaglært arbeidskraft som forventer opplæring og veiledning fra meg i ett og alt, selv om veiledning er gitt av andre, og ting står beskrevet i en manual. Og som ikke skjønner når det er jeg er overveldet, og spør om de kan forstyrre meg nå….. det synes som oftest ikke utenpå at jeg er overveldet og sliten i huet.
Now you remember what the draft man said, nothing to do all day but stay in bed
You’re in the army now, oh-oo-oh you’re in the army now:

Hvordan nevrotypiske mennesker som oftest ser på det med sosiale situasjoner, det er ferie og fritid, mens for mennesker med autisme er det til tider nokså hardt arbeide å skjønne andre.

You’ll be the hero of the neighbourhood, nobody knows that you’ve left for good
You’re in the army now, oh-oo-oh you’re in the army now:

Vel, helt eller det motsatte: En drittsekk, fordi de ikke skjønner at det kommer av autismen at man for eksempel kanskje ikke reagerer kjapt nok. Ingen vet at hjernen er overfylt.

Smiling faces as you wait to land, but once you get there no-one gives a damn
You’re in the army now, oh-oo-oh you’re in the army now:

Alle smiler, men ingen bryr seg om hva som blir sagt, egentlig, for svært mye er småprat som andre glemmer så fort som det er uttalt, mens jeg derimot, kan grunne på en eller annen detalj i ukevis, månedsvis og noen ganger årevis etterat det skjedde, det hender fremdeles jeg undrer meg over ting så langt tilbake som til ungdomsskolen.

Hand grenades flying over your head:

Folk snakker til hverandre, og jeg strever veldig hardt for å høre og skjønne hva som er sagt, og hva som egentlig ble sagt.

Missiles flying over your head, if you want to survive get out of bed
You’re in the army now, oh-oo-oh you’re in the army now:

Hvis du vil overleve, forsøk å være som andre, ellers samme som overfor.

Shots ring out in the dead of night, the sergeant calls ‘Stand up and fight!’
You’re in the army now, oh-oo-oh you’re in the army now:

Folk sier man kan da klare det, du må jo bare ta deg sammen, kom deg ut og lev livet, neida, DU er da ikke annerledes enn andre (sistnevnte er svært krenkende, for det anerkjenner ikke engang at jeg har et kognitivt handikapp). Men fint at man ønsker meg gode ting ut av livet, da. 🙂

You’ve got your orders better shoot on sight, your finger’s on the trigger but it don’t seem right
You’re in the army now, oh-oo-oh you’re in the army now
You’re in the army now, oh-oo-oh you’re in the army now:

Alt som kommer ut av munnen min. Jeg lager meg hele konversasjoner i huet mitt på forhånd, og kan kanskje bruke deler av det i konversasjon med andre. Og jeg husker mye av konversasjonen med andre, og evaluerer, også.

Night is falling and you just can’t see, is this illusion or reality?
You’re in the army now, oh-oo-oh you’re in the army, in the army now
You’re in the army now, oh-oo-oh you’re in the army now:

Hva sa andre folk egentlig, hva mente de egentlig med hva som ble sagt?

Oh-oo-oh you’re in the army, in the army now
Oh-oo-oh you’re in the army, in the army now
Oh-oo-oh you’re in the army, in the army now:

Man er ute blant folk.

Her om asperger i skolen, av Kari Steindal, seniorrådgiver ved nasjonal kompetanseenhet for autisme.:

https://www.hjelptilhjelp.no/Autisme-og-Aspergers-syndrom/asperger-i-klasserommet-stresskildene-alle-laerere-ma-vite-om

blogglisten

Se også: Den indre krigen

Flyduren og stillheten.

Noen egne malerier

Fremhevet

En filosofisk padletur.

Jeg grubler, eller undres, derfor er jeg….. denne gang på hva det er å være sterk eller svak…… har det bare med energi å gjøre, det, montro? I såfall er jeg veldig svak eller lat eller hva det nå enn er for slags betegnelse eller uttrykk man skal bruke om det å være energitom…… og slik har jeg vært i endel år allerede. Så da har jeg vel vært nokså svak i en god del år allerede, jeg. Og sett ut i fra hva nevrotypiske mennesker normalt sett får til, med karriere, familieliv, forhold, venneforhold og i det daglige, så har jeg alltid, da, vært svak. Også ut i fra hva enkelte autistiske mennesker får til, så kan jeg sikkert også defineres som svak, eller midt på treet.

Å stille spørsmål om dette, er i grunnen som å rope i skogen og få kongler i huet (sitat broren min),  har jeg skjønt…… fra ei så fikk jeg et svar,  da, som i litt forkortet versjon omhandlet begreper som integritet,  ryggrad og ærlighet.

15284131_10207683920840361_6683108121211614492_n

Men jeg lurer altså fremdeles, egentlig, på hva svak og sterk altså egentlig betyr……. i forhistorisk tid kanskje forskjellen mellom å bli spist eller ikke spist, å kunne spise eller å ikke kunne spise……? Og så må det jo alltid måles i forhold til noe, også, sånn at begrepet sterk og svak egentlig ikke symboliserer noe som helst, bare en slags dustete målestokk hvor verdiene varierer veldig fra menneske til menneske?

Og forakt for svakhet, det er jo en av hovedingrediensene i fascisme, det, sånn at ut i fra DET, så er alle fascistiske som måler menneskers kapasitet i sterk og svak, for deretter å se ned eller opp på alle som pr. en eller annen idiopatisk personlig definisjon altså liksom er svake eller sterke?..? ….  Er det ikke en bedre måte, da, å bare være, og ikke bry seg så mye om hvorvidt den eksistensen er berettiget eller ei?…?….. Jaja, har vel nå rodd meg både ut og inn, jeg da, her?….  Ute på padletur…..

Så ror vi oss da, enten vi er svake eller sterke eller noe midt i mellom, gjennom livet. Og det eneste vi vet, er at vi kommer fram ett eller annet sted, vi vet bare ikke hvor og i hvilken tilstand…….. Nåvel, her litt musikk til roarbeidet vårt.

For kanskje er det bare sånn at sånn ting er, sånn er det bare….. ihvertfall så synger Øystein Sunde om det (det, og at alt går i stykker på en søndag, gammelostens opprinnelse, hvordan det har seg at sokker blir borte, at hest er best som pålegg o.a.).

blogglisten

Fremhevet

When God created the autistic child

Da Gud skapte det autistiske barn

-en historie fra den andre siden.

 

Da Gud skapte det autistiske barn,

Hadde han skapt i  dagevis.

Nå ville han lage et helt spesielt barn.

 

En perfeksjonist med

sterk rettferdighetsfølelse

med øye for detaljer,

som elsket naturen

 

Mer enn noen annen.

Med et behov for å oppdage og

forklare vår grunn for å være til,

og med en konstant kunnskapshunger.

 

Mennesker som ville finne opp og fantasere om ting

Som kunne bringe jorden en utvikling forbi

forestillingsevnens grenser.

 

Hvis ikke noe autistisk barn ble født,

ville jordens fremgang ta mye lenger tid.

Gud ønsket ikke det.

 

Jeg vil la dem finne opp hjulet,

dampmaskinen og relativitetsteorien.

De som ikke leker så godt sammen med andre,

og vil ha veldig god tid til å tenke ut noe.

 

 

De vil være utholdende og fokuserte på oppgaven.

De vil sjelden bli distrahert fra sine

egne sinn og Interesser.

Gud bestemte at ilden skulle bli oppfunnet

av en autistisk person.

 

Han som satt bakerst i hulen og slo

stener sammen.

Derav oppfant ilden ved tilfeldighet

mens alle de andre lo og snakket.

 

Gud tenkte på alle slags ting som

en autist kunne oppfinne;

Telefoner, datamaskiner, bøker, dikt,

fly og teaterstykker.

 

Det fantes mange arbeidsoppdrag

for autister med smarte hjerner.

Barnet ville være rettferdig og ærlig.

 

Selv om barnet ville såre andre,

Så ville det ikke være i stand til å lyve.

 

Hvis en mor spurte sin autistiske datter

Om hvordan kjolen så ut,

Ville datteren si rett ut at

det var en stygg fille.

 

Hun ville bli mer taktisk, allikevel,

Fordi hun ikke ville ønske å såre noen.

 

Den samme datteren ville forsvare sin

Mening om en viktig sak med lidenskap.

 

Hennes kjærlighet ville være stor.

Sminke og utseende ville ikke bety noe

For henne.

 

Men du kunne med sikkerhet

stole på hennes

Lojalitet og troverdighet.

 

Og mest av alt

ville hun være snill og vennlig.

 

Autistiske barn kan lære folk å

Finne sitt innerste barn.

Gled dere over kreativiteten og de

Spesielle ideene til autistiske barn.

 

De har så mye å fortelle oss,

Selv om ideene fra tid til annen

kan virke sprø.

 

Noen foreldre vil forsøke å følge

Denne tenkemåten

Og oppleve en annerledes, vidunderlig

Verden.

 

Av barnet som tenker på vår grunn for

tilstedeværelse i verden,

Som av og til finner livet så tomt.

Et barn vasket vekk av følelser.

Et barn så intenst opptatt av dets interesse

At det vil gjøre alt for det.

En lidenskap og intensitet som flest

Folk mangler.

 

Et barn med autisme får folk til å innse

Hva som er mest viktig i livet.

Mennesker vokser av sitt autistiske barn,

Det er en overveldende opplevelse.

 

Til slutt sa gud til menneskene:

Jeg skapte deres autistiske sønner og døtre

Fordi jorden trengte mer.

 

Mer kjærlighet

Mer styrke

Mer ærlighet

Mer uskyldighet.

 

Behandle dem godt.

Gråt ikke for det barn

Som det aldri vil bli.

Elsk den vidunderlige skapning

Det allerede er.

 

Det er skapt av gud.

 

Hvem er du til å tvile og

Bedømme Guds skaperverk?

Det er ikke mindre.

Det er mer.

Mange dråper fyller havet

Og får regnbuer til å oppstå på himmelen.

 

Av Arinka Linders, 2007 Oversettelse til norsk: Hanne-Kari Havik

blogglisten

Tord Foleson

Tord Foleson

(Dikt, 1901)

Av Per Sivle

 

Dei stod paa Stiklestad,

fylka til Strid,

den gamla og so

den nya Tid,

det, som skulde veksa,

mod det, som skulde siga,

det, som skulde falla,

mot det, som skulde stiga.

 

So drog dei Sverdi

i sama Stund,

den bjarte Kong Olav

og den graa Tore Hund.

Og Hærropet dunde,

so Jordi ho dirra,

og Spjoti dei suste,

og Pilarne svirra.

 

Men so er det sagt,

at ein gasta Kar,

Tord Foleson, Merket

hans Olav bar.

Og denne Tord Merkesmann,

honom me minnast,

solenge i Noreg

Merkesmenn finnast.

 

Daa Tord han kjende,

han Banasaar fekk,

der fram i Striden

med Merket han gjekk,

daa støyrde han Stongi,

so hardt han kunde,

i Bakken ned,

fyrr han seig innunde.

 

Og gamla Soga,

ho segjer so,

at Tord han stupa,

men Merket det stod.

Og soleis maa enno

Mannen gjera,

skal Framgongs-Merke

i Noreg han bera.

 

Mannen kan siga,

men Merket det maa

i Noreg si Jord

som paa Stiklestad staa.

Og det er det stora,

og det er det glupa,

at Merket det stend,

um Mannen han stupa.

 

Merknad: Dette er den endelege versjonen av diktet, som Sivle publiserte fleire versjonar av. Det blei første gong publisert i Fedraheimen 8. april 1885, og Sivle tok det òg med i samlinga Noreg. Nationale Digte (1894). I Skrifter. I (1909), som kom etter at Sivle var død, finst diktet i ein fjerde versjon.

 


Frå Olavs-Kvæde. Bogvennen, Oslo, 1901, s. 112-114. Elektronisk utgåve 2005 ved Nynorsk kultursentrum.

Kommentar til en spydig kommentar

Må ta for meg en kommentar jeg fikk på bloggen min, på et innlegg jeg skrev for ikke så lenge siden, dette: Noen av mine spørsmål til fagfolk og sykehusleger, og til vanlige mennesker. Om kameleonrollen og forventningspress.

Kommentaren er bortredigert av meg, for sånne spydige kommentarer vil jeg ikke ha på min egen blogg, om ting jeg faktisk ikke kan noe for. Men her gjengir jeg allikevel kommentaren i sin helhet, kallenavnet hans er Frikar1 (som jeg tar med fordi det nok er ryddigst sånn).

«Hmmm… du tar deg en spasertur i verdensrommet og finner… 4 låter av den ultrakommersielle popartisten Eminem… Imponerende! (Ja, det er ironisk ment.) Hadde du derimot tatt deg selv seriøst som utforsker av ukjente universer, og reist litt lengre ut, ville du ikke _bare_ ha funnet svar på spørsmålene dine, men også musikk som dette: Lenke 1 eller Lenke 2

Den kommentaren traff meg midt i magen, et angrep på hvem jeg er, følte jeg. Og jeg blokkerte Frikar1 i natt. Det er mulig det kan ses på som feigt fra min side, men det er for å beskytte meg selv fra hans skadelige påvirkning, jeg har nemlig ikke hverken psykisk eller fysisk helse god nok til å takle å forholde meg til flere spydigheter, noe jeg frykter vil komme hvis jeg altså gir ham tilgang her.

Lenkene hans forsøkte jeg å gå inn på, men jeg maktet ikke å se på eller høre de særlig lenge. Hjernen min protesterte, på sett og vis, for det hender det at hjernen min gjør, noe som kan gjøre det vanskelig for meg å ta innover meg eller sette meg inn i nye ting, nye melodier, nye bøker og av og til nye artikler. Akkurat det er det vanskelig å forklare, hvorfor det skjer, det har jeg ikke innsikt i selv, engang.

De pausene som hjernen min tar, de har hjernen min alltid tatt seg…… folk syntes jo jeg var distre, som barn, men det var altså disse pausene, og det er altså pga autismen, og noe jeg MÅ ha, de slags hvilepausene.

Da er jeg borte fra ett og alt, og finner hverken Eminem eller noe som helst annet, men er altså som oftest fullstendig borte vekk fra denne verden, det er jo det som gjør kommentaren hans så spydig, for det er hvilepausene mine, blant annet, han kritiserer/angriper meg for. Men de kan jeg faen ikke noe for, og de har alltid vært der. Hjernen tar seg pause, rett og slett. Fullstendig pause, eller delvis pause.

Om Eminem:

At Eminem er kommersiell, det oppfatter jeg som at han tjener gode penger på hva han gjør, og det vet jeg jo. I tillegg til å ha tjent endel på låtene sine, så har Eminem asperger syndrom, og det er hovedgrunnen til at jeg trekker ham frem i innlegg som omhandler asperger syndrom/autisme.

Hvorvidt jeg personlig oppfatter selve de tekstene hans som kommersielle, de av dem jeg har trukket frem, er dog et spørsmål for seg selv, for det gjør jeg ikke. Men det er dog et helt separat spørsmål. Selv vurderer jeg ikke tekster på den måten, jeg vurderer dem selvstendig, hver for seg, noenlunde fordomsfritt, tror og håper jeg, uten tanke på hvorvidt de er kommersielle eller ei. Jeg lager meg ikke en slags kunstig sperre på forhånd, basert på en låtskrivers, musikers, forfatters eller dikters inntjeningsevne. Det syns jeg faktisk er nokså fordomsfullt, og noe man bør holde seg for god til å gjøre, både i den ene eller den andre retning.

Og de kommersielle låtene hans, de er jo morsomme, de. Jeg syns faktisk ikke det er noe galt i å ha det litt moro en gang imellom, og ikke være dønn seriøse hele tiden. Så jeg har nå latt meg provosere til å ta frem en ultrakommersiell låt av Eminem.

Her. Slim Shady unsencored.

En gang, husker jeg, på barneskolen, satt jeg og brukte en hel time på å tegne et åttetall, akkurat den episoden gikk vel kanskje ikke helt upåaktet hen, og PPTjenesten påpekte visst det, hvis jeg ikke husker feil ut i fra hva min mor har fortalt meg, pluss at jeg hadde dårlig kroppsmotorikk. Men siden jeg var skoleflink, så brød de seg nok ikke mer om det, for sånn var det nok på den tiden, dette var jo da på 70-tallet, jeg begynte på barneskolen i 1974, som 7-åring.

Sånne pauser er godt beskrevet i litteraturen om asperger/autisme. Det er hjernen som får opphopning av inntrykk som må prosesseres, og skyldes vel antakeligvis at den delen av hjernen min som skal ta seg av sånt noe, fungerer bare sånn passe, filtreringsmessig og organisatorisk, den delen av hjernen som kalles eksekutive evner eller utførelsesIQ. Noe jeg har papirer på, siden jeg har gjennomgått full nevropsykologisk utredning. Og Frikar1, dersom du kan lese dette når du er blokkert fra å sende meg kommentarer, og leser dette, så kommer her også en forklaring på hva en nevropsykologisk utredning er, en kortfattet forklaring.

Nevropsykologisk utredning, en kort forklaring:

Nevropsykologisk utredning, sånn som jeg har gjennomgått, det er en utredning gjort av en nevropsykolog eller nevropsykiater, i mitt tilfelle en nevropsykolog, og den er spesielt utformet skjematisk og systematisk via tester og spørsmål/svar for å utelukke alle differensialdiagnoser, slik at man til slutt står igjen med den riktige.  ADHD har jeg heller ikke, sånn apropo, ei heller andre differensialdiagnoser til asperger, der finnes det nemlig mange, har det blitt meg fortalt.

Behovet for pauser og hvile:

En forklaring på dette med behovet for pauser finnes her:

Link til autismesiden.no, og en forklaringsmodell: Hjernens måte å håndtere informasjonsoverfloden

Til slutt så vil jeg trekke fram en annen person med autismediagnose, Dan Bull, og heng deg gjerne opp i hvorvidt han er kommersiell eller ei….jeg bryr meg mer om teksten, om jeg kan kjenne meg igjen i den eller ei, og det kan jeg. Hvorvidt den er kommersiell eller ei, det bryr jeg meg ganske enkelt ikke om hverken på den ene eller den andre måten.

Dan Bull: Autistic guy raps faster than you

Her også en video av en av de mange med autismediagnoser, som legger ut videoer på youtube. Denne gang om sensoriske utfordringer:

Ask an autistic om temaet Sensory prosessing disorder. På engelsk.

Etterspill og ettertanker, skrevet i dag, søndag, en dag etter.

På den annen side, tenk om jeg tar feil, og kommentaren til Frikar1 på sett og vis var godt ment, og jeg nå har såret ham veldig….. huff i dag har jeg en forvirret dag……

Jeg burde kanskje vært et rausere og mindre redd menneske, men så ble jeg som jeg ble. Språket er som spøkelser kontra levende mennesker, for et levende menneske kan synes godt og være tydelig, mens spøkelser kan være ulne, skjulte, og i mørket. Som ungdom likte jeg å sette et stearinlys oppå pianoet og spille Grieg, Øistein Sommerfeldt eller Beethoven, dersom det var tordenvær, strømmen var gått og all summingen fra elektiske artikler og ledningsnettet var borte. Her en av de melodiene jeg spilte, ofte kunne det være Grieg sin Ensom vandrer, men ofte nok også denne:

Voktersangen av Grieg

 

 

 

Hull i CVen – og stolt av det.

 

 

aspergerinformator

Jeg er et av disse menneskene Siv Jensen snakket om da hun la frem forslaget til Statsbudsjettet. De med funksjonsnedsetting eller hull i CVen. Men vet dere hva? Jeg er stolt av hullene i CVen min.

Hvordan jeg kan være stolt? Fordi jeg vet at de årene som utgjør hullene, har jeg virkelig kjempet og jobbet for å overleve, bety noe og kanskje gjøre en forskjell for andre i samme situasjon.

Jeg tror ikke jeg er unik. jeg tror ikke jeg er noe mer verdt enn andre. Men jeg tror på historien min. Jeg tror på at det gjelder å ikke gi opp. Jeg tror på at år i behandling har påvirket andre mennesker på godt og vondt, i tillegg til å være livsnødvendige.

Videre tror jeg, at når jeg kommer ut på andre siden, er jeg en person med stor erfaringsbank. Om erfaringene – de såkalte hullene mine i CVen…

Vis opprinnelig innlegg 21 ord igjen