Uretten begått mot meg og mange andre med høytfungerende autisme/asperger syndrom består ikke i at vi greier det nesten. Vi greier nesten å være sånn som nevrobiologisk såkalt normale mennesker. Sånne ble vi født, så det er ingen urett. Uretten består i at dere andre tror vi greier det helt, fordi at autisme ses ikke utenpå. Sånn at det oppstår et enormt gap mellom hva en faktisk greier, og alt dere tror vi kan. Og er man ekstra heldig eller uheldig, så greier man det altså bare nesten. Her en kjærlighetsvideo om akkurat det å greie det nesten. https://www.youtube.com/watch?v=z4Z4-okGnkM Og linker til artikler jeg har skrevet om emnet, her: http://mrbloggen.com/…/annerledeshetssyndromet-og-samfunnet/ https://radikalportal.no/…/jeg-vil-ikke-henge-som-en-sur-e…/ http://mrbloggen.com/…/hvordan-er-det-a-ha-asperger-syndro…/