Øynene dine

aspergerinformator

Jeg er en jente. Jeg er en dame. Jeg er et menneske. Jeg er et medmenneske. Jeg har to ører og jeg hører. Jeg har to øyne og jeg ser. Jeg har en munn og jeg ler.

Men det er ikke sikkert jeg ler på de riktige stedene, eller møter blikket ditt når du forventer det. Derfor vet jeg kanskje ikke hvilken farge du har på øynene selv om vi har sittet ansikt til ansikt og snakket sammen mange ganger. Det er et savn.

Flere med Asperger syndrom synes blikkontakt kan være vanskelig å først møte og så opprettholde i en samtale. Vi snakker med øynene plassert andre steder i rommet. Blikket mitt ledes ofte til detaljer som skolissene dine. Det betyr ikke at jeg ikke hører.

Noen ganger sitter jeg i uvisse etter et besøk og lurer på hvordan øynene dine ser ut. Jeg vet at de er vakre…

Vis opprinnelig innlegg 182 ord igjen

Reklamer

Verdien av vennskap

aspergerinformator

Med Asperger syndrom har jeg ofte følt meg annerledes. Jeg har ikke riktig passet inn, noe sted. Jeg hadde skobokser med servietter og isbokser med viskelær. Men hvor var jeg? Jeg lekte med samleobjektene mine og ønsket meg nye.

Det betyr ikke at jeg er en ensom ulv, men jeg kan ha store problemer med å pleie en relasjon med gi og ta og alt det innebærer. Jeg vil ha venner i en boks med lokk. Det hørtes kanskje makabert ut, men jeg mener det ikke helt bokstavelig (bare nesten).

Å ha venner, er ganske uvant for meg. Jeg mener da venner som har meg som venn tilbake. Balansen i relasjonen vår er ofte skjevt fordelt, fordi den andre parten har flere venner enn meg og er mer åpen for mange vennskap på en gang.

Når jeg åpner porten til et vennskap, har jeg en tendens til å bli for…

Vis opprinnelig innlegg 218 ord igjen

Regler som forutsigbarhet

aspergerinformator

Jeg er lite fleksibel i tanker og adferd. Å møte en med Asperger syndrom med regler, kan være en trygg måte for oss å bli møtt på. Trygge rammer inn i regelboka. Jeg henger dem på veggen, som timeplaner for når alt skal skje.

Jeg har skrevet om hvor viktig forutsigbarhet kan være mange ganger og du har lest det mange ganger og kanskje blitt lei av repetisjonen min mange ganger. I dag går jeg inn på teamet igjen, med en twist – forutsigbarhet når ting ikke går etter planen.

Forutsigbarhet kan være det som skal til for at jeg skal mestre en situasjon. Samtidig er verden vår slik at ikke alt kan forutses. Da hjelper det å ha noen regler for sånne situasjoner.

Jeg skriver nå om regler som bekrefter at det som skjer er unntak fra den innarbeidede regelen og ikke noe jeg skal måtte forholde meg til…

Vis opprinnelig innlegg 98 ord igjen

På villspor

Noe av det som de aller fleste, antakeligvis, har lagt merke til ved meg, er mine evner til å havne på villspor. Å havne i feil klasserom. Å ikke finne fram til riktig forelesningssal. Det å ikke finne fram til riktig sted til riktig tid, fordi jeg enten går eller kjører meg vill. Å spørre om veivisning, nytter heller ikke alltid, fordi jeg da må skrive det ned. Jeg får med meg kanskje bare første setningen, deretter er det blankt.

Er det veldig viktige ting, så har det hendt seg at jeg har kjørt ruten på forhånd, for å være sikker på å nå frem i tide.

Heldig nok, så finnes det nå GPS, det har jeg på mobiltelefonen min.

Dessuten at jeg har en noenlunde klossete kroppsmotorikk, noe som ble konstatert om meg, på barneskolen, av PPTjenesten dengang. Matematikk har alltid vært nokså vanskelig for meg. Sånn at da jeg begynte å forske litt på hvordan asperger syndrom påvirker meg, så kom jeg sånn etterhvert også fram til en diagnose hva angår nonverbale lærevansker. Så her en link til Statped sin side på internett om akkurat det:

http://www.statped.no/Tema/Larevansker/Nonverbale-larevansker/

Dette var en diagnose som jeg umiddelbart kjente meg igjen i, på samtlige punkter som er og var listet, og spurte derfor den nevropsykologen som hadde utredet meg, hvorvidt dette var en diagnose som var aktuell for mitt vedkommende. Svaret hennes var at hun anså de nonverbale lærevanskene mine som del av min asperger diagnose.

I følge statped så kan det dreie seg om en helt egen, dog uoffisiell, diagnose som svært mange med asperger syndrom har i tillegg til det å ha asperger syndrom.

Selv har jeg altså begge deler.

Særinteresser og kommunikasjon 

aspergerinformator

Jeg koser meg med lyd og bilder. Da er jeg i mitt ess. Jeg har et ess i ermet. Det er ditt. For talentet mitt, er ikke musikk. Det er ditt. Du har egenskaper utenom gjennomsnittsmennesket. Og du har valgt ut meg som venn. Det er ganske rart, men ikke rarere enn å være klovn i eget liv. Smil og le, det er meg – hei.

Nå skal jeg skrive om hvem du er. En venn, en bekjent, en som kan skrive mer enn bekjente kan. Om meg, til meg. Komponere, synge, inspirere. Og jeg er inspirert. Derfor har jeg laget denne dukkefilmen på ett minutt.

Etter et minutts titt går vi videre. Gjennom dagen vår. Og folk flest glemmer kanskje, at det er interessene mine som er livet mitt og dine interesser som har knyttet deg til meg. Det er ikke kjæresten, samboeren eller barnet som er livet mitt…

Vis opprinnelig innlegg 139 ord igjen

Til Nett-troll og andre medmennesker

aspergerinformator

Til deg, som bruker helga di på å rakke ned på andres blogger, andres liv, andres interesser, andres ting de brenner for. Til deg som kritiserer, stiller spørsmålstegn ved hvordan andre kan leve og som ikke bryr deg om du knuser et hjerte av selvtillit. Jeg har sett en medblogger bli mobbet nesten til å bli stille. Heldigvis skriver hun fortsatt, pusler puslespill fortsatt, lever fortsatt.

Det er deg som kritiserer de som prøver å skrive åpent, dette blogginnlegget er til. Vi er ikke perfekte og noen ganger kan vi virke egosentriske, men kanskje hjelper det å vite at det er dere der ute vi skriver til? Sånn at verdenene våre møtes og vi kan gjøre livene våre rikere. Ord sier mer enn tall, noen ganger. Men på en skala fra 1 til 10, kjenner jeg meg som en dritt på to nå. Beklager! Men vi kan reise oss igjen…

Vis opprinnelig innlegg 512 ord igjen