Tirsdagstoner

aspergerinformator

Jeg våkner til lyden av stillhet. Den stillheten som bare bor på sykehus. Den er blandet med stemmer som går hit og dit. Hvem skal gjøre hva? Men de vet det så godt, så de trenger ikke spørre, må bare si og gjøre. «Jeg satte på kaffen,» hører jeg. Det er alt gjort. Føttene visste rutinene. Hendene også. Pulver i filteret. Vann i kolben.

Jeg våkner til venting og veiing. Jeg skal vurderes, og så skal det (les: jeg) tas stilling til i et møte. Jeg drar på meg klærne. Eller, det vil si sykepleieren drar på meg klærne. Mange med Asperger syndrom er som jeg skrev i går, veldig sensitive. Jeg er ikke så glad i klær som strammer eller skraper. Jeg går i ull. Jeg er fornuftig. Det puster.

Jeg puster ut. Enda en uke er passert. I går var det fire måneder til jul. Jeg ønsker meg…

Vis opprinnelig innlegg 202 ord igjen

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s