Lenge før jeg fikk noen asperger diagnose, så la folk nok kanskje merke til enkelte særegenheter ved meg. Den ene at jeg kan være svært omstendelig, skifte fokus, assosiere og snakke om de assosiasjoner jeg får, den andre at jeg kan fremstå som nokså distre tidvis. Ikke helt til stede i situasjonene. Og selv trodde jeg nok også, tror jeg, at jeg bare var veldig distre.

Her skal jeg skrive litt om hvordan det oppleves innenfra. Først litt om selve handikappet som forårsaker det.

Det er svært mye man skal oppfatte i en sosial situasjon, for å ikke misforstå og mistolke situasjonen.

Og de aller fleste mennesker vet ikke engang om at det kan finnes noe handikapp på dette punktet her. De aller fleste vet jo om at det finnes folk som er blinde, døve, sitter i rullestol, og på andre måter har et fysisk handikapp.

De vet ikke om at det kan finnes en sans til, hvis man skulle kalle det det, en sans som oppfatter kroppsspråk og andre ikke verbale signaler riktig inne i hjernen. Når folk samtaler sammen, blir mye av samtalen korrigert ved hjelp av ikke verbale signaler, og man unngår da en rekke misforståelser. Ikke alle, da, noen misforståelser kan allikevel oppstå mellom folk som er nevrotypiske eller såkalt nevrobiologisk normale.

Asperger syndrom skyldes også fysiske ting i hjernen, men på så små områder av hjernen at det finnes ikke noe fysisk apparat som kan oppdage det. Der er det nevropsykologisk forskning og utredning kommer inn. Jeg har selv gjennomgått nevropsykologisk utredning, der man kom fram til at jeg har en ujevn evneprofil i hjernen. Og endte da etter hvert med diagnosen asperger syndrom.

Hvordan oppleves det så, å ikke være helt godt nok utstyrt på det feltet? Vel, tidvis frustrerende, kaotisk og det forårsaker mental slitenhet, som så igjen gjør at man oppfatter sitasjonene enda dårligere.

For meg, så har det alltid vært slik at hjernen min tar seg små pauser, og i de pausene oppfatter jeg i grunnen svært lite av hva samtalepartner(e) sier, men er da inne i min egen verden og sorterer inntrykk. Det kan være inntrykk fra samtalen og eventuelt behandling av samtidige fenomener, sånn som lyd, lys, støy og andre sensoriske greier. Andre ganger kan jeg ha oppfattet ting, men at det skjer en forsinket reaksjon. Kroppsmotorikken min er også påvirket, jeg er litt klossete.

Mange ting som skal behandles samtidig, og som kan forårsake, hos meg og andre m. ASD, kognitiv overbelastning av hjernen. Så de små pausene mine, de er antakeligvis egentlig forårsaket av kognitiv overbelastning (mental slitenhet).

For sånn er det faktisk det er laget i hjernen hos alle mennesker, at man har funksjoner som fungerer som motoren i hjernen (utførelsesIQ), og en annen funksjon som inneholder hva man vanligvis forbinder med IQ (verbale funksjoner). Slik jeg altså har skjønt det.

Min IQ test, som tester begge funksjoner, kom ut med en samlet IQ, hos meg, på 105, men som psykologen som foretok testen sa ikke var verdt papiret den var skrevet på, fordi den også viste at jeg hadde en eller annen (den gang) udefinert hjerneskade. Sa psykologen. Fordi det var så stort sprik mellom de to hovedfunksjonsområdene. Vanligvis skal det bare være inntil 15 poeng forskjell mellom de to hovedområdene, hos meg var det 32 poeng forskjell. Hva verbale funksjoner angår, hadde jeg 121, og i utførelsesIQ 89.

Normalområdet for IQ strekker seg fra ca. 90 til 110.

Om hjernens behandling av informasjonsoverfloden:

Hjernens måte å håndtere informasjonsoverfloden (regionraadet.no)