Noe av det som de aller fleste, antakeligvis, har lagt merke til ved meg, er mine evner til å havne på villspor. Å havne i feil klasserom. Å ikke finne fram til riktig forelesningssal. Det å ikke finne fram til riktig sted til riktig tid, fordi jeg enten går eller kjører meg vill. Å spørre om veivisning, nytter heller ikke alltid, fordi jeg da må skrive det ned. Jeg får med meg kanskje bare første setningen, deretter er det blankt.

Er det veldig viktige ting, så har det hendt seg at jeg har kjørt ruten på forhånd, for å være sikker på å nå frem i tide.

Heldig nok, så finnes det nå GPS, det har jeg på mobiltelefonen min.

Dessuten at jeg har en noenlunde klossete kroppsmotorikk, noe som ble konstatert om meg, på barneskolen, av PPTjenesten dengang. Matematikk har alltid vært nokså vanskelig for meg. Sånn at da jeg begynte å forske litt på hvordan asperger syndrom påvirker meg, så kom jeg sånn etterhvert også fram til en diagnose hva angår nonverbale lærevansker. Så her en link til Statped sin side på internett om akkurat det:

http://www.statped.no/Tema/Larevansker/Nonverbale-larevansker/

Dette var en diagnose som jeg umiddelbart kjente meg igjen i, på samtlige punkter som er og var listet, og spurte derfor den nevropsykologen som hadde utredet meg, hvorvidt dette var en diagnose som var aktuell for mitt vedkommende. Svaret hennes var at hun anså de nonverbale lærevanskene mine som del av min asperger diagnose.

I følge statped så kan det dreie seg om en helt egen, dog uoffisiell, diagnose som svært mange med asperger syndrom har i tillegg til det å ha asperger syndrom.

Selv har jeg altså begge deler.