Jeg koser meg med lyd og bilder. Da er jeg i mitt ess. Jeg har et ess i ermet. Det er ditt. For talentet mitt, er ikke musikk. Det er ditt. Du har egenskaper utenom gjennomsnittsmennesket. Og du har valgt ut meg som venn. Det er ganske rart, men ikke rarere enn å være klovn i eget liv. Smil og le, det er meg – hei.

Nå skal jeg skrive om hvem du er. En venn, en bekjent, en som kan skrive mer enn bekjente kan. Om meg, til meg. Komponere, synge, inspirere. Og jeg er inspirert. Derfor har jeg laget denne dukkefilmen på ett minutt.

Etter et minutts titt går vi videre. Gjennom dagen vår. Og folk flest glemmer kanskje, at det er interessene mine som er livet mitt og dine interesser som har knyttet deg til meg. Det er ikke kjæresten, samboeren eller barnet som er livet mitt…