Jeg repeterer ting. I det uendelige. Får jeg veldig gode tilbakemeldinger fra folk angående autismesaken eller andre saker som jeg syns er viktige å kjempe for, men som oftest er det autismesaken jeg er aller mest opptatt av, så leser jeg de emailene eller andre tilbakemeldinger om og om igjen, for å få den gode følelsen med meg.

Det samme med filmer, dokumentarer, debatter og ting på tv, er det noe der som jeg syntes var veldig godt og riktig, så ser jeg det om og om igjen. For å se, kanskje, om det er noe enda mere godt der, som jeg enda ikke har fått med meg.

Skjer det noe vondt eller noe jeg ikke skjønner, så repeterer jeg det også, i det uendelige. Da må jeg prøve å gjøre noe annet, sånn at jeg får avledet tankene og følelsene mine litt vekk i fra det som var så vondt. Gi meg selv en liten pause.

For ikke lenge siden fikk jeg 2 gode tilbakemeldinger. Da leser jeg de, om og om igjen, for å få den gode følelsen av at noe jeg gjør, det nytter og gir inntrykk.

Det gjør så godt å føle å bli litt forstått og sett. Da kan noen av de vonde følelsene som sitter i magen min løsne. Det er så veldig godt å føle at det finnes så mange gode mennesker der ute.