Det er så rart å være mennske. Jeg går gjennom mine egne refleksjoner og tankemønstre. De er ikke rett frem. De kjører berg og dalbane og jeg er som en løk; lagvis. Kan en løk kjøre på tivoli? Ja, i magen min!

Noen ganger går jeg meg vill i tankesukkerspinn, og jeg vet ikke hva jeg egentlig tenkte på. Men jeg tenkte noe og fant et nytt mønster. Og et mønster kan bli et tankekart med piler hit og dit. Mange med asperger syndrom har en annerledes måte å oppfatte verden og virkeligheten på. Lurer du på hvor på kartet du var? Du kan ha vært sentral eller ute i periferien. Jeg vet kanskje ikke engang, jeg er en forvirret GPS uten dekning.

Jeg tenker gjennom hva du sier, selv om du bare lirer av deg en frase. Derfor er jeg også naiv noen ganger. Jeg kan tro du mente…