I dag så jeg på en dokumentar om autistiske jenter. De vanligste feiltakelsene, er at jenter ikke har det, at de ikke har følelser og at de ikke bryr seg om andre mennesker. Et foreldrepar sa så fint om sin datter: Hun er en sann glede! Det gikk ikke an å kjede seg med henne og de ville ikke bytte henne med noen.

Asperger-jenter har noen handicap. Men vi har også noen styrker. Vi finner glede i objekter og fantasivenner. Vi trenger ikke alltid mennesker, men vi er ikke kalde. Vi er gloheite! Og noen av oss blir forelska og blir opphengt i andre mennesker. Vi idealiserer dem, ser på bilder av dem, smiler til dem uten at de har sagt noe.

En av jentene i filmen skadet seg selv når hun hadde angst og vonde tanker. En annen lo av kreft. Begge hadde følelser, som de taklet på ulike måter…