Tvi, tvi, tvil. 

aspergerinformator

Det å blogge, er å dele. Mine tanker og tanker jeg leser. Og det er å skrive, beskrive og skildre og utbrodere og komme med eksempler fra virkeligheten.

For en som sliter med å holde seg i live i virkeligheten, les meg,  er det av og til vanskelig å blogge. Jeg blir blokkert av egne tanker, kaos og angst. Jeg er redd for å feilopplyse. Tenk om alle behandlerne tok feil, og jeg ikke har Asperger syndrom? Hvis så er tilfelle, blir min informasjon og erfaring med å leve med syndromet ugyldige.

Det er så lett å bli usikker på seg selv når menneskene rundt meg har vært så usikre på hva det er med meg i så mange år. Selv om de er helt sikre nå, på at jeg har Asperger syndrom i bunnen for alt det andre, har jeg en murrende usikkerhet inni meg.

Denne usikkerheten gjør at…

Vis opprinnelig innlegg 236 ord igjen

Reklamer