I dag ser jeg på hvordan jeg kommuniserer med andre mennesker. Noe er typisk meg, noe er helt typisk for en person med Asperger syndrom. Ingen av oss er helt like. Noen mestrer kommunikasjon bedre, noen dårligere. Noen er gode muntlige, mens andre må frem med tastaturet. 

Når jeg snakker med andre, kan jeg virke veldig lite interessert i hvordan andre har det (spesielt muntlig, skriftlig har jeg lettere for å ramse opp fraser av spørsmål). Grunnen er at de uansett har en annen skala enn meg på hva som er bra og dårlig, så hvordan skal jeg forholde meg til om de har en dårlig dag? hvis det er svaret på «Hvordan har du det i dag?» Eller hva med en god dag, skal jeg smile og si: «Det er jeg glad for å høre?» Det faller seg ikke naturlig for meg.

Når jeg snakker med andre, ser jeg de svært…