Vi har bare ett liv, det er i alle fall bare ett liv vi vet om. Og så kommer døden og henter oss. Før eller siden. Helst siden. Vi ønsker at alle skal bli gamle. Også mennesker som opplever vonde faser i livet, fortjener og behøver å leve videre. For når det er liv, er det håp.

Men noen ganger har jeg sagt stygge ting til mennesker jeg er glad i. Da har jeg gjerne eskalert og endt opp med å ønske de døde. Sånt finner ikke folk seg i! Det er vondt å være den som dreper livsgnisten eller gleden til de rundt seg.

Jeg innrømmer likevel at jeg ikke alltid er snill eller omtenksom når jeg får det vanskelig med meg selv. Jeg synes det er mest rettferdig at jeg er åpen om det. Det tilgir ingenting, men kan hjelpe til å forstå at jeg ikke vil noen…