Det er mange som synes jeg er så observant. Observasjon (av detaljer) gjør hverdagen min rik og mer verdt å leve. Jeg ser du har fått farge på brystkassa, i halsringen, av sola. Jeg ser du er lyserosa. Lyser rosa. Ikke rødt lys, ikke stopp, ikke hot, bare som en nyfødt prinsesse.

Jeg ser at en maske i strikketøyet er strikket feil. Jeg ser at en tråd er løs på barnevogna til nevøen min for to år siden. Det så spedbarnet også. Vi delte et øyeblikk. Han i vogn, jeg på to ustøe bein.

Jeg husker ting og opplevelser bilder. Derfor tar jeg mange bilder. Kanskje kan jeg dele interessen min med noen som skjønner en gang. For det er ikke bare dukker og fotografier, de har bare blitt objekter for mitt detaljblikk! Det er det dette innlegget handler om. Det lille som er en del nav noe større. Som…