Misforståtte individer og samhørighet

Noen med Asperger syndrom, er misforståtte individer. Rett og slett fordi vi bare er litt annerledes. Det er kort mellom sorg og glede og det forvirrer oss fordi mange av oss har en svart/hvit-tankegang. Vi blir både overvurdert og undervurdert. Snakk om å havne mellom to stoler!

Der ligger jeg og spreller og gråter og skriker. Vi kaller det sammenbrudd, utagering eller meltdown. Men egentlig var det bare en kommunikasjon som ikke fungerte optimalt.

Andre ganger, er det en lykkerus. Jeg lo og lo mellom stolene på klarinettimene jeg tok frem til jeg var 19 år gammel. Vi lo så vi ristet. Jeg var noen. Jeg var klarinettist. Jeg hørte til i en gruppe. Jeg var ikke alene. Jeg lo, sammen. Den følelsen av tilhørighet, kan ingen ta fra meg. Det var en lakrisstang med klaffer i sølv og ei bambus-flis. Pip.

Jeg kunne ønske medmennesker ikke så ned på meg…

Vis opprinnelig innlegg 263 ord igjen

Angstens jerngrep

Jeg kan spise medisiner. Angstdempende medisiner. Jeg kan tenke positive tanker, plante dem og la det positive gro. Likevel kommer dette grepet rundt hjertet, rundt sjelen, går ut i hendene mine og får meg til å plassere hendene rundt overarmene. Måle, kontrollere, resignere.

Har du aldri opplevd panikk? La meg forklare for deg. Du vet ikke hvem du er. Du kan navnet ditt og fødselsnummeret på rams, men du vet overhodet ikke hvem du er i nuet. Jeg prøver å ramse opp for meg noe av det som definerer meg før jeg møter veggen, skriker inni meg og blir livredd.

Utad kan jeg tråkke på en knekkebrødpakke, trampe vilt og uhemmet. Det må bare være noe konkret som jeg kan smadre og se forsvinne som smuler. Jeg kan slå bilder i bordet, knuse klokka på veggen, skade meg selv eller slå brillene av en person som prøver å hjelpe meg.

Vis opprinnelig innlegg 281 ord igjen

Løsslopne elefanter

Om løsslopne elefanter.

Noen elefanter braser

inn i porselensbutikken,

pælmer ned alt i sin vei,

er såre fornøyde med tingenes tilstand,

og labber sorgløst ut i verden.

 

Men jeg er en sånn elefant

som raser inn i butikken,

moser det meste i min vei,

enda så forsiktig jeg trodde jeg var,

gråtende ser meg omkring,

og rusler oppgitt ut igjen.

 

For det eneste som kanskje skjedde,

var at jeg knuste alle glass,

fikk angeren som alltid følger,

enda noen brutte håp og

dårligere tro på å få ting til.

 

En Smidig katt

Andre ganger får man ting litt bedre til.

Da er man kanskje mer som en smidig katt

som balanserer seg langsmed og

over potter og pynt i vindusposten,

og kommer seg fra side til side

uten å knuse noe som helst.

Og deretter har en god og velfortjent søvn.

-Hanne-Kari Havik

Hellas – min favoritt 

Hellas – min favoritt 

sharingfoods

Greske kjøttkaker er en av mine livretter. Like vakre og deilige som de greske øyene, dufter og smaker disse kakene. Greske kjøttkaker har vært middagsønsker til bursdager i mange år og oppskriften er fra min mor ❤️☺️


Saftige, smakfulle kjøttkaker i tomatsaus som sammen med zatziki er en foodgasm helt for seg selv ☺️ mmm


Del opp poteter i båter, ha over litt maldonsalt og olivenolje. La de stå i ovnen 30-40 min på 200*c til de blåser seg opp litt og får en fin farge.

Fukt to skiver loff eller to halve rundstykker
Tilsett saften av en halv sitron i 500 g kjøttdeig
Bland i ett egg, salt, pepper, en bunt med hakket kruspersille og de vætede loffskivene. Bland alt godt sammen.

Gyldne tre båter hvitløk i litt olje og hell i 1-2 bokser hakkede tomater. La den småkoke mens du steker håndfullstore kjøttkaker i en stekepanne.


Viktig å…

Vis opprinnelig innlegg 108 ord igjen

Kommunikasjonsferdigheter

I dag ser jeg på hvordan jeg kommuniserer med andre mennesker. Noe er typisk meg, noe er helt typisk for en person med Asperger syndrom. Ingen av oss er helt like. Noen mestrer kommunikasjon bedre, noen dårligere. Noen er gode muntlige, mens andre må frem med tastaturet. 

Når jeg snakker med andre, kan jeg virke veldig lite interessert i hvordan andre har det (spesielt muntlig, skriftlig har jeg lettere for å ramse opp fraser av spørsmål). Grunnen er at de uansett har en annen skala enn meg på hva som er bra og dårlig, så hvordan skal jeg forholde meg til om de har en dårlig dag? hvis det er svaret på «Hvordan har du det i dag?» Eller hva med en god dag, skal jeg smile og si: «Det er jeg glad for å høre?» Det faller seg ikke naturlig for meg.

Når jeg snakker med andre, ser jeg de svært…

Vis opprinnelig innlegg 544 ord igjen

Et samfunn for alle

Et samfunn for alle

menneskerettighetsbloggen

<Av Kjersti Skarstad, redaktør, doktorgradsstipendiat UiO, gjesteforsker Harvard Law School Project on Disability>

kjersti skarstad portrett Kjersti Skarstad   Foto: privat

Jeg er glad for at ingen kom inn i mitt klasserom, kikket på meg, og skrev et notat om at jeg ikke burde få lov til å være sammen med de andre da jeg gikk på barneskolen.

Dessverre er ikke et slikt vern alle forunt. Toppolitiker Sarromaa i min hjemby Lillehammer skrev nylig i et notat til sine kollegaer at Filip i 2.klasse ikke hører hjemme i fellesskapet. Han burde tas ut på grunn av sin funksjonshemming.

At hun møter stor motstand fra grasrota er positivt. Vi bør kunne forvente at de som skal lede samfunnet vårt både lokalt og nasjonalt uttrykker et godt og inkluderende menneskesyn, og vi bør få innsyn i hvilke verdier politikerne våre står for. Derfor er det også skremmende at Venstre-leder Trine Skei Grande ikke tydeliggjør at hun…

Vis opprinnelig innlegg 346 ord igjen

Fri flyt i barnehagen

Jeg tar en titt tilbake i tid. Jeg er også fremtidsrettet og tenker på barna som skal begynne i barnehagen til høsten. Legen har et barn som skal begynne. Det er antakelig ikke et asperger-barn, men man kan aldri vite. Asperger syndrom rammer minst et barn på hver skole.

Når andre barn deltar i fri lek, unngår barnet med Asperger da sosial kontakt? Søker det for eksempel kontakt med en ansatt voksen eller sitter alene? Jeg gjorde begge deler. Jeg satt alene på huska. Her om dagen så jeg to barn på samme huske. Det var sjelden for meg og jeg prøvde å tenke etter hvordan det kjentes å ikke sitte alene: Utrygt og uforutsigbart var konklusjonen og jeg ble nesten svimmel der jeg satt i en drosje forbi barnehagen. Heldigvis skulle jeg forbi. Jeg blir ikke barnehagebarn igjen.

Jeg pratet med de voksne som jobbet i barnehagen jeg gikk…

Vis opprinnelig innlegg 351 ord igjen