Å oppleve byen/livet fra en annen vinkel

aspergerinformator

Har du prøvd å se fra et annet perspektiv? Jeg prøvde å se byen fra rullestol, nærmere bestemt Oslo og Frognerparken. Eller rettere sagt, jeg så byen fra menneskers perspektiv. Et litt annerledes menneske siden jeg ikke kunne gå. Jeg har ikke vært ute blant folk på veldig lenge. Jeg var på visitt. Jeg hører ikke til samfunnet på fast basis. Jeg var som en gjest i samfunnet på konsert. Nå skal jeg skrive om å være med!

Jeg var veldig usikker på om jeg skulle dele det på bloggen min. Om jeg skulle innrømme at jeg trenger mer hjelp enn veldig mange andre med Asperger. At jeg ikke kan dra noe sted på egenhånd. At jeg ikke kan stå på mine egne ben, verken pga. det mentale eller det fysiologiske. Jeg var også usikker på om jeg skulle dele at jeg hadde en fin opplevelse, fordi det er noen som vil…

Vis opprinnelig innlegg 541 ord igjen

Reklamer

Å leve i det umiddelbare

aspergerinformator

Jeg er her. Her og nå for alt det er verdt. Jeg tror sterkt på relasjoner og vet jeg kommer til å ødelegge dem. Jeg er så tilstede. Så umiddelbar. Så direkte. Det er derfor noen liker meg spesielt godt og noen ikke liker meg i det hele tatt: Jeg kommer uten maske og umiddelbart. Har jeg det vondt, kjenner du smerten min og kan bli såret. Jeg har ikke tilgang på filteret mange benytter seg av i relasjoner mellom oss to. Men derfor er gleden også så stor!

Jeg er noe for meg selv. Behandlerne mine sier det. Venner sier det. Familie vet det. Det gjør både vondt og godt å vite at man er en sånn person. Men hadde jeg ikke vært det, ville jeg glidd inn i mengden. Jeg ville kanskje blitt akseptert av fler, men elsket av færre. Vil jeg det? Eller vil jeg være her…

Vis opprinnelig innlegg 311 ord igjen

Valget vårt

Kanskje alle oss mennesker er sånn at vi surrer rundt i en slags dysfunksjonell, surrealistisk symfoni, for hvordan kan det ha seg at vi ikke greier å være snillere mot hverandre? Altså, hvor kommer ondskapen fra, er vi alle grunnleggende onde, eller grunnleggende snille, eller noe midt i mellom?

Den indianeren som kom med ulveteorien, han var brilliant i sine tanker om hvilke valg vi har som mennesker. Vi er ikke uløselig bundet til biologien vår.

Han sa til barnebarna sine at det finnes to slags ulver som kjemper inni dere. Barnebarna ble litt forferdet, men den gamle indianeren fortsatte. Disse to ulvene holdes i live på forskjellige måter. Den ene mates av grådighet, utakknemlighet, egoisme og andre former for ondskap, den andre mates av kjærlighet, takknemlighet, glede og annen godhet. Barnebarna lurte på hvem av ulvene som vant. Den gamle indianeren så på dem en god stund før han svarte ”det er den ulven du mater mest”.

Så her litt godhetsmat.

Skal man godta alt?

aspergerinformator

Jeg har fått høre mye.Jeg har fått høre jeg blir altfor mye. Jeg har fått høre jeg kritiserer alle. Jeg har fått høre jeg er så full av meg selv. Jeg har fått høre ord som psykopat og sosiopat!

Jeg har prøvd å ikke bli sint. Jeg har prøvd å ikke bli såret. Jeg har prøvd å tenke at de ikke forstår. Men ordene stempler seg inn i meg: Psykopat og sosiopat. Og jeg faller litt for hver gang.

Spørsmålet erom man skal man godta uvitenhet? Eller skal man ta det de sier som sannheten, og ikke tenke at det er uvitenhet? Og er det uvitenhet, skal man da godta at andre ikke forstår eller skal man svare med å opplyse?

Jeg tror denne bloggen er et forsøk på det siste. Men jeg beklager til alle Aspergere at heller ikke jeg kan få alle til å forstå oss…

Vis opprinnelig innlegg 64 ord igjen

Venner for livet?

aspergerinformator

Mange barn og ungdom med Asperger går venneløse i skolegården. Mange er ensomme ulver som voksne. Noen av dem har det helt greit sånn, men innerst inne har vi ofte et ønske om å høre til. Derfor gikk jeg i korps, valgte samme instrument som klassestyreren min, for å ha noe felles med en jeg så opp til, og kjøpte de samme klærne som de andre.

Jeg kan sitte i timesvis alene og drive med interessene mine som skriving, foto og dukker, uten å tenke på å gå på do eller å ringe noen for å skravle litt eller engang veksle noen ord med personen som sitter i rommet fordi jeg har fotfølge på sykehuset. Jeg sitter med mitt og trenger ikke noe sosialt innputt. Likevel, har jeg alltid hatt et ønske om å være bestevennen til noen. Være best i mengden, plukket ut til å være den som alltid…

Vis opprinnelig innlegg 331 ord igjen

22. juli

aspergerinformator

Dette er en dato det kommer til å komme mange nyhetskommentarer og blogginnlegg om noe forferdelig som har skjedd. Noe som aldri glemmes. Heller ikke etterbølgene: Et hav av roser, brev, hilsninger. Selv ofret jeg en heklet Norges-lue til minne ved domkirka og jeg skrev i protokollen i Universitetets aula. Det var viktig for meg, selv om jeg ikke kunne endre noe.

Dette er en dato midt i en idyllisk sommertid som kommer til å skrape opp gamle sår, få de til å blø igjen og få menneskene som er igjen til å takke for livet. Mange vil også være bitre og sinte. Det er en dag Regjeringskvartalet ble til noe annet enn kontorer. Smadret og enda ikke reparert, så vidt jeg vet. Det er en dag ordet sommerleir får nye assosiasjoner. Det samme med Tyrifjorden, Camping og private båter. Det er en dag man ikke bør si for mye…

Vis opprinnelig innlegg 190 ord igjen

Alle konflikter har en forhistorie

aspergerinformator

Jeg leste i Aspiens hemmelige bog om sosiale regler. Advarsel til leserne mine: Dette blir langt. Nå kan jeg fortsette. Det stod at alle konflikter hadde en forhistorie og at tiden å reagere på er før nedsmeltningen oppstår og jeg og relasjonen vår går i tusen biter. Jeg har driti på draget, bæsja på leggen eller hva du vil si. Det er helt greit at du sier det! Jeg har ikke fortjent respekten din.

Jeg har driti meg ut og tissa på meg på samme tid. Ironisk nok er det en av måtene jeg selvskader meg på: Putte beina i toalettet, altså behandle meg som dritt. Så lite respekterer jeg meg selv, at jeg bare plasserer føttene dypt nedi og spyler ned sammen med personligheten min. Jeg rekker ikke å si ifra. Trekker meg ned.

Nå er jeg så ærlig at det gjør vondt i brystkassa. Psykosomatisk. Vi med Asperger…

Vis opprinnelig innlegg 413 ord igjen