Å oppleve byen/livet fra en annen vinkel

Har du prøvd å se fra et annet perspektiv? Jeg prøvde å se byen fra rullestol, nærmere bestemt Oslo og Frognerparken. Eller rettere sagt, jeg så byen fra menneskers perspektiv. Et litt annerledes menneske siden jeg ikke kunne gå. Jeg har ikke vært ute blant folk på veldig lenge. Jeg var på visitt. Jeg hører ikke til samfunnet på fast basis. Jeg var som en gjest i samfunnet på konsert. Nå skal jeg skrive om å være med!

Jeg var veldig usikker på om jeg skulle dele det på bloggen min. Om jeg skulle innrømme at jeg trenger mer hjelp enn veldig mange andre med Asperger. At jeg ikke kan dra noe sted på egenhånd. At jeg ikke kan stå på mine egne ben, verken pga. det mentale eller det fysiologiske. Jeg var også usikker på om jeg skulle dele at jeg hadde en fin opplevelse, fordi det er noen som vil…

Vis opprinnelig innlegg 541 ord igjen

Å leve i det umiddelbare

Jeg er her. Her og nå for alt det er verdt. Jeg tror sterkt på relasjoner og vet jeg kommer til å ødelegge dem. Jeg er så tilstede. Så umiddelbar. Så direkte. Det er derfor noen liker meg spesielt godt og noen ikke liker meg i det hele tatt: Jeg kommer uten maske og umiddelbart. Har jeg det vondt, kjenner du smerten min og kan bli såret. Jeg har ikke tilgang på filteret mange benytter seg av i relasjoner mellom oss to. Men derfor er gleden også så stor!

Jeg er noe for meg selv. Behandlerne mine sier det. Venner sier det. Familie vet det. Det gjør både vondt og godt å vite at man er en sånn person. Men hadde jeg ikke vært det, ville jeg glidd inn i mengden. Jeg ville kanskje blitt akseptert av fler, men elsket av færre. Vil jeg det? Eller vil jeg være her…

Vis opprinnelig innlegg 311 ord igjen

Valget vårt

Kanskje alle oss mennesker er sånn at vi surrer rundt i en slags dysfunksjonell, surrealistisk symfoni, for hvordan kan det ha seg at vi ikke greier å være snillere mot hverandre? Altså, hvor kommer ondskapen fra, er vi alle grunnleggende onde, eller grunnleggende snille, eller noe midt i mellom?

Den indianeren som kom med ulveteorien, han var brilliant i sine tanker om hvilke valg vi har som mennesker. Vi er ikke uløselig bundet til biologien vår.

Han sa til barnebarna sine at det finnes to slags ulver som kjemper inni dere. Barnebarna ble litt forferdet, men den gamle indianeren fortsatte. Disse to ulvene holdes i live på forskjellige måter. Den ene mates av grådighet, utakknemlighet, egoisme og andre former for ondskap, den andre mates av kjærlighet, takknemlighet, glede og annen godhet. Barnebarna lurte på hvem av ulvene som vant. Den gamle indianeren så på dem en god stund før han svarte ”det er den ulven du mater mest”.

Så her litt godhetsmat.

Skal man godta alt?

Jeg har fått høre mye.Jeg har fått høre jeg blir altfor mye. Jeg har fått høre jeg kritiserer alle. Jeg har fått høre jeg er så full av meg selv. Jeg har fått høre ord som psykopat og sosiopat!

Jeg har prøvd å ikke bli sint. Jeg har prøvd å ikke bli såret. Jeg har prøvd å tenke at de ikke forstår. Men ordene stempler seg inn i meg: Psykopat og sosiopat. Og jeg faller litt for hver gang.

Spørsmålet erom man skal man godta uvitenhet? Eller skal man ta det de sier som sannheten, og ikke tenke at det er uvitenhet? Og er det uvitenhet, skal man da godta at andre ikke forstår eller skal man svare med å opplyse?

Jeg tror denne bloggen er et forsøk på det siste. Men jeg beklager til alle Aspergere at heller ikke jeg kan få alle til å forstå oss…

Vis opprinnelig innlegg 64 ord igjen

Venner for livet?

Mange barn og ungdom med Asperger går venneløse i skolegården. Mange er ensomme ulver som voksne. Noen av dem har det helt greit sånn, men innerst inne har vi ofte et ønske om å høre til. Derfor gikk jeg i korps, valgte samme instrument som klassestyreren min, for å ha noe felles med en jeg så opp til, og kjøpte de samme klærne som de andre.

Jeg kan sitte i timesvis alene og drive med interessene mine som skriving, foto og dukker, uten å tenke på å gå på do eller å ringe noen for å skravle litt eller engang veksle noen ord med personen som sitter i rommet fordi jeg har fotfølge på sykehuset. Jeg sitter med mitt og trenger ikke noe sosialt innputt. Likevel, har jeg alltid hatt et ønske om å være bestevennen til noen. Være best i mengden, plukket ut til å være den som alltid…

Vis opprinnelig innlegg 331 ord igjen

22. juli

Dette er en dato det kommer til å komme mange nyhetskommentarer og blogginnlegg om noe forferdelig som har skjedd. Noe som aldri glemmes. Heller ikke etterbølgene: Et hav av roser, brev, hilsninger. Selv ofret jeg en heklet Norges-lue til minne ved domkirka og jeg skrev i protokollen i Universitetets aula. Det var viktig for meg, selv om jeg ikke kunne endre noe.

Dette er en dato midt i en idyllisk sommertid som kommer til å skrape opp gamle sår, få de til å blø igjen og få menneskene som er igjen til å takke for livet. Mange vil også være bitre og sinte. Det er en dag Regjeringskvartalet ble til noe annet enn kontorer. Smadret og enda ikke reparert, så vidt jeg vet. Det er en dag ordet sommerleir får nye assosiasjoner. Det samme med Tyrifjorden, Camping og private båter. Det er en dag man ikke bør si for mye…

Vis opprinnelig innlegg 190 ord igjen

Alle konflikter har en forhistorie

Jeg leste i Aspiens hemmelige bog om sosiale regler. Advarsel til leserne mine: Dette blir langt. Nå kan jeg fortsette. Det stod at alle konflikter hadde en forhistorie og at tiden å reagere på er før nedsmeltningen oppstår og jeg og relasjonen vår går i tusen biter. Jeg har driti på draget, bæsja på leggen eller hva du vil si. Det er helt greit at du sier det! Jeg har ikke fortjent respekten din.

Jeg har driti meg ut og tissa på meg på samme tid. Ironisk nok er det en av måtene jeg selvskader meg på: Putte beina i toalettet, altså behandle meg som dritt. Så lite respekterer jeg meg selv, at jeg bare plasserer føttene dypt nedi og spyler ned sammen med personligheten min. Jeg rekker ikke å si ifra. Trekker meg ned.

Nå er jeg så ærlig at det gjør vondt i brystkassa. Psykosomatisk. Vi med Asperger…

Vis opprinnelig innlegg 413 ord igjen

Nevrotypisk syndrom

Denne «diagnosen» NTS kan vel kanskje beskrives som autister/aspergeres «hevn» over psykiatriens diagnosesystem…en parodi på diagnosesystemet. Det finnes nok kanskje flere versjoner, men her er denne:
Diagnosekriterier for nevrotypisk syndrom, ifølge cand. aut. random, professor i molekylærpsykologi ved Rikshospitalets nevrotypiske enhet
 
Det foreligger lite samlet info på norsk om Nevrotypisk Syndrom (NTS). I et forsøk på å bøte på dette ble denne artikkelen utabeidet, delvis på grunnlag engelske kilder (se referanser), delvis på grunnlag av enhetens egen kliniske erfaring.
 
NTS er en tilstand med usikker nosologisk validitet. Det foreligger allerede flere ulike forslag til kriterier (ref. 1 og 3). Det er tydelig at det trengs mer forskning på/diskusjon om hva tilstanden egentlig er forårsaket av og hva den er, før man kan trekke endelige konklusjoner. Kriteriene som fremkommer her er under stadig bearbeidelse.
 
Det er vanlig å kalle disse menneskene personer med NTS, NTS-rammede eller personer som har NTS, på tross av at de selv ønsker å bli kalt nevrotypikere eller helst normale. Av respekt for dem som er rammet av NTS vil vi i denne artikkelen bruke personer med NTS.
 
Innledning
 
NTS er en medfødt tilstand som medfører nedsatte kognitive evner, hemmet persepsjon, sterkt trang til konformitet og forvrengt bilde av eget ego. Tilstanden kan være svært belastende for den det gjelder, men spesielt for omgivelsene. Desverre regner man med at så mange som 9980 per 10 000 kan være rammet, men dette tallet virker nå å gå sakte nedover (enkelte kilder oppgir så få som 9 600 per 10 000, ref 1).
 
Hjerneskanninger antyder at områder som tar seg av verbal kommunikasjon og sosiale handlinger er overutviklet, og også såkalte speilnevroner viser overaktivitet. Defektene er sterkt arvelige. Det finnes teknisk sett ikke vitenskapelige beviser på at det faktisk dreier seg om defekter eller patologi, men det er alminnelig godtatt i fagmiljøene at en såpass sær og avvikende oppførsel ikke kan være forårsaket av en naturlig forekommende variasjon.
 
Barn med NTS utvikler seg raskere enn standardbarn. Dette antas å komme av at de har mindre hjerner og altså færre nevroner å blande inn i prosessen, dermed lærer de raskere (men med dårligere sluttresultat). Det virker også som om de mangler evnen til å utvikle intense interesser, utenom gutter med tilstanden, som etterhvert blir obsessivt opptatt av sex, og i enkelte tilfeller også sport. Disse mangler likevel unikheten og individualismen som preger sunne spesialinteresser.
 
Kriterier for RDSM -0.01, Nevrotypisk Syndrom (ref 4.)
 
(med eksempler på patologisk atferd i parentes)
 
1. Svekkede kognitive evner
 
I. Gjennomsnittlig lavere IQ enn standardbefolkningen (WISC/WAISS)
Dette er ofte kombinert med en manglende interesse for å utvikle evner innenfor logikk og mange individer viser også svekket interesse for å oppdage ny informasjon.
 
II. Manglende evne til å se alternative løsninger
(Blir umiddelbart fornærmet over uttalelser selv om disse kan tolkes på mange ulike måter hvorav bare én ville være negativ, uttrykker overraskelse når noen velger et annet alternativ enn «konformitetsreglene» tilsier, går ut ifra sitt verdensbilde er det eneste mulige eller i det minste det eneste riktige)
 
Personer med NTS kan være fascinerende vanskelige å overbevise om at de tar feil når de beviselig gjør det, selv om de presenteres for dønn logiske argumenter for et annet syn. Dersom de derimot blir møtt med emosjonell manipulasjon skifter de like fascinerende fort mening. Dette er da også den vanligste måten å argumentere blant personer med NTS.
 
III. Ekstremt rigide tankemønster, styrt av ulike irrasjonelle regler for «konformitet» som avhenger av kulturen pasienten lever i
(reagerer med frykt/avsky dersom noen velger å gjøre det som er mest rasjonelt og naturlig i en situasjon dersom dette bryter med konformitetsreglene, kjøper dyre og ubehagelige klær vedkommende egentlig ikke liker selv om klær som er behagelige er tilgjengelige til fornuftig pris, velger å lyve dersom en tror dette er forventet)
 
IV. Tvangstanker
(som kommer til uttrykk i form av uttalelser og påstander som «det går ikke an», «sånn kan man ikke», «slik kan man ikke gjøre», uten ved forespørsel å kunne gi et rasjonelt grunnlag for dette)
 
V. Perseverer på absurde interesser
(tvangsmessig opptatt av om naboer eller kolleger følger reglene for «konformitet», viser sterk interesse for personalia til mennesker de sjelden/aldri kommer til å møte igjen)
 
VI. Ritualer
(uttaler fraser uten eller med liten mening når plassert i en sosial kontekst, vansker med å gjenfortelle en hendelse uten å bruke så mange av disse frasene at fortellingen mister mening)
 
VII. Konstant eller automatisk imitasjon
(vinker hade, peker på ting)
 
Felles for kriteriene i gruppe 1 er at de ofte kan være svake, nesten ikke tilstede, før ungdomstiden, hvorpå de stadig forverres med alderen (regresjon).
 
2. Svekket persepsjon
 
I. Legger tilsynelatende ikke merke til uutholdelige lyder, eller berører uutholdelige overflater uten å gi tegn til ubehag
 
II. Blir ikke overveldet av visuelt travle miljøer eller kompliserte lydmiljøer, selv ikke i kombinasjon med hverandre eller andre sensoriske stimuli (personer med lettere tilstander kan etter lengre perioder gi uttrykk for noe utmattelse)
 
III. Filtreringsproblemer
(fokuserer på en diffus «atmosfære» eller «stemning» istedenfor å få taket på alle de ulike detaljene som bygger denne opp, legger ikke merke til mindre detaljer som blir endret fx på arbeidsplass eller i venners hjem)
 
IV. Svekket eller helt manglende affektiv selvregulering («stimming»)
 
3. Svekkede evner til verbal/nonverbal kommunikasjon og sosial samhandling, vist ved:
 
I. Overbruk av alle typer kommunikasjon, inkludert abnormal bruk av øyekontakt og gester
(tvangsmessig trang til å hilse besøkende overdrevent velkommen (ses særlig hos små barn), smiler konstant, stirrer invasivt på andre under samtale)
 
II. Sterkt svekkede evner til direkte og åpen kommunikasjon til tross for ellers adekvate verbale ferdigheter
(Uttaler seg sjelden ærlig i en sak, sier det de mener er forventet ut ifra sosiale relasjoner involvert eller «konformitetsreglene», høy forekomst av villet villedende uttalelser)
 
III. Trang til overlegenhet, «I win only if you lose»-mentalitet
(Skryter uhemmet av å få klassens beste karakter på en prøve selv om karakteren i seg selv bare er såvidt over stryk, blindt opptatt av karriere og å jobbe seg oppover på jobbens sosiale «rangstige» uavhengig av hvilke følger dette får for fx familie, ler når andre skader seg eller er uheldige)
 
IV. Manglende evne til å holde seg til tema i en samtale til tross for ellers adekvate verbale ferdigheter
 
V. Sterk sosial avhengighet
(Lar seg lede av «råd» og anbefalinger i ukeblader/TV, påvirkes lett av valg kjendiser tar, velger utdannelse etter det vennene velger)
 
VI. Uvanlig tilknytning til spesielle objekter
(Insisterer på å kjøpe klær/vesker/biler med bestemte merker på)
 
VII. Abnormt innhold i verbal kommunikasjon, stereotyp og tankeløs bruk av språket
(mekanisk repetisjon av fraser, stadige irrelevante bemerkninger om personer i miljøet rundt som de mener har «rare» eller «avvikende» klær, frisyre eller oppførsel, uttrykker bekymring over bagateller som uansett ville løse seg selv)
 
VIII. Kvalitativt nedsatt evne til selvstendig sosial interaksjon
(projiserer egne følelser over på andre, handler ut ifra en forventning om at andre føler det en selv ville følt i samme situasjon, viser tegn på frustrasjon dersom når «konformitetsreglene» ikke blir fulgt)
 
Prognose
 
Ved hjelp av tidlig intervensjon kan barn med NTS bli kvitt uønsket atferd som lyving, erting av andre og endeløs plapring. Det er viktig å forsterke den ønskede atferden, som affektiv selvregulering («stimming») og det å vise folk respekt (se ref. 3 om PTAH).
 
Heldigvis er barn med NTS lette å forme mens de er unge, fordi de har et så sterkt naturlig ønske om å gjøre som de får beskjed om av omgivelsene. De responderer også svært godt på muntlig ros og oppmuntring, uansett hvor flat og innholdsløs den måtte være.
 
Personer med NTS har vanskelig for å være aleine. De søker stadig sosialt påfyll. Det virker ikke som om de er klar over sitt eget behov for å slappe av i rolige omgivelser etter å ha vært sammen med andre, det er derfor viktig å lokke dem til å holde seg for seg selv så mye som mulig. Det kan være nyttig å trene sammen med dem på aktiviteter de siden kan holde på med aleine, for eksempel pc-spilling eller programmering.
 
Fordi så mange med NTS nå har fått mulighet å kommunisere og komme i kontakt med hverandre, har de oppdaget at finnes andre som er som dem. De finner en identitet i det å ha NTS, og skaper sine egne «samfunn» der den patologiske atferden blir godtatt og tilogmed oppfordret. Dette skaper store problemer i at de insisterer på å få være slik de er istedenfor å gjøre framskritt. I tillegg krever de at også andre skal oppføre seg og kommunisere slik de selv gjør. Det er viktig med tidlig intervensjon og atferdstrening for å hindre slike holdninger i å utvikle seg.
 
Det er desverre lite håp for personer uten standardhjerne og med liten evne til spesialisering til å kunne finne nytte i samfunnet når de engang blir voksne.
 
Siden personer med NTS er så lite spesialiserte og vanligvis har liten forståelse innen (og lite ønske om forståelse innen) ulike fag, egner de seg best til assistentfunksjoner. Desverre innebærer syndromet ofte et oppblåst bilde av seg selv og forventninger om karrierer som realistisk sett er uoppnåelige.
 
Enkelte personer med NTS kan likevel greie seg bemerkelsesverdig godt, ref. 3 nevner NTS-rammede Paris Hilton som et eksempel på dette, en person som «mirakuløst nok har greid å skape seg en suksessfull karriere utelukkende ved å benytte seg av sosiale evner.» Dette har hun greid på tross av at «hun ikke i stand til slike enkle ting som å (…), finne ut hvordan man fyller ut en stemmeseddel, skille ulike hunderaser fra hverandre eller få på seg (eller ta av seg) undertøyet sitt uten assistanse».
 
Yrker som personer med NTS kan komme til å fungere godt i, er eksempelvis bruktbilselger, advokat, nav/HMS-ansatt eller politiker.
 
Den avvikende sosiale funksjonen har også store konsekvenser for muligheten til å leve et godt liv i framtiden – man regner med at rundt 50-60% av ekteskap hvor begge personene har NTS, ender med skilsmisse. Det debatteres hvorvidt personer med NTS kan føle ekte kjærlighet for et annet individ eller om de bare handler etter sosiale ritualer.
 
På grunn av egen hyposensitivitet mangler personer med NTS forståelse for andres behov for privatliv og komfort. Manglende evner til kommunikasjon gjør at de ikke kan fortelle partneren hva de trenger, hva som gjør at de føler seg elsket, fordi han/hun «burde vite det». De trenger hjelp til å få forståelsen av at det er okei å spørre etter slike ting
 
NTS kan være komorbid med en rekke psykiske lidelser, særlig personlighetsforstyrrelser. NTS-diagnosen må tas hensyn til når det gis behandling, da de psykiske mekanismene er så ulike de hos standardmennesker. Faktisk viser det seg at disse personene kan ha nytte av såkalt gruppeterapi. Man antar dette har med det sterke konformitetsdrivet å gjøre – når de andre menneskene i gruppa snakker om det å bli frisk som noe ønskverdig, greier personen å oppnå dette enten ved ren viljestyrke eller ved frykt (dette er fortsatt et forskningstema).
 
Det er enda ikke funnet noen behandlig som kan gi personer med NTS mulighet til å oppleve den vidunderlige verden av sanseinntrykk som alle standardmennesker gleder seg over å kjenne, men ikke glem at disse personene likevel kan ha mye glede av de sanseinntrykkene de faktisk er istand til å oppleve – særlig siden dette også er den eneste verden de har lært å kjenne.
 
Man mener også at en diett med mye frukt, grønnsaker og fisk, som er fattig på sjokolade, brus og annet godis kan ha positive effekter.
 
Referanser:
 
Her finner du inngående teorier for det nevrologiske grunnlaget for NTS, og spesielt interessante kommentarer om TOOM (theory of other minds)
 
 
(Mer ulike kurer for NTS, bla. a. PTAH og de nye SSRI-legemidlene)
 
4. randoms DiagnoseSystematiseringsManual, RDSM-I
Print | posted on Wednesday, June 11, 2008 11:16 AM

Øyekontakt

Jeg har lest litt om øyekontakt. Mange av oss med Asperger har blikket et helt annet sted enn på øynene dine når vi to snakker sammen. Mange sosiale regler ser jeg at det er nyttig at vi som aspergere lærer oss, som å pakke inn sannheten. Øyekontakt derimot tror jeg ikke skal være blant ferdighetene som kreves av oss.

Vi kan heller være åpne om at det er lettere for oss å fokusere på det du sier om vi hviler øynene på noe som er trygt for oss, gjerne noe ikkelevende om en prikk på gulvet, en tegnestift på veggen eller et par sko. Blikket ditt flakker og beveger seg, smiler eller virker aggressivt. Hvordan skal vi klare å tolke det samtidig som vi lytter?

Prikken på gulvet forblir der, det samme med tegnestiften på veggen. Det kreves ingen tolkning og det er forutsigbart i en samtale som kanskje er…

Vis opprinnelig innlegg 361 ord igjen

Anoreksi – et forstyrret kapittel

Jeg har Anoreksia Nevrosa som er en spiseforstyrrelse kjennetegnet ved en vegring mot å opprettholde sunn kroppsvekt og en tvangspreget frykt for vektoppgang på grunn av et forvrengt selvbilde. I Norge har 50 000 en spiseforstyrrelse, men bare 3000 Anoreksia.

Spør meg i speilet og jeg svarer at jeg ikke vet hvem jeg er før jeg ser tallene på vekta. Da kan jeg skrive dem ned og se dem som tekst, svart på hvitt. Dette selvbiografiske kapittelet har tatt fra meg retten til å kose meg med mat, delta i sosiale settinger og å leve et normalt liv med mye fysisk aktivitet. Jeg kan ikke styre en sykkel så den solgte jeg på Finn.no.

For meg, handler Anoreksia mest om behov for kontroll. Anoreksi er en alvorlig psykisk lidelse, er ofte ledsaget av andre lidelser og har høyest dødelighet av alle psykiske lidelser.

Jeg blir kanskje ikke gammel og det…

Vis opprinnelig innlegg 234 ord igjen