Å være voksen, er litt annerledes enn å være barn – for alle. Det jeg tror skiller meg og noen andre med asperger fra andre voksne, er at så mye i barndommen sitter fast i oss. Den har satt spor vi ikke kommer ut av. Vi er vant til å mislykkes i vennskap og vokser ikke fra det. Aldri!

Å være voksen, handler om å ta ansvar for seg selv. Mange med Asperger har vanskelig med å følge en normal uke med jobb, familieliv og personlig hygiene. Vi kan slite big time med dagligdagse gjøremål og skal vi småprate kan vi drite oss ut. Vi kjenner det igjen fra vi var små og ikke fikk være med på leken. Jeg ble taus og sjenert.

Å være voksen, er å leve under stress og press og det blir jeg syk av. Ingen forventer at en tiåring skal klare alt selv. Men…