Noen med asperger syndrom, skader seg selv. Jeg skal ikke skrive noe innlegg om hvordan man skader seg selv, hvilke metoder enkelte har, men i stedet hvordan man klarer å overleve. For selvskading er mange ganger en misforstått overlevelsesstrategi: Vi kan ikke styre hva verden utsetter oss for samme hvor stort kontrollbehovet vårt kjennes, men vi kan styre hva vi selv utsetter oss for.

Helt siden jeg var fem år ønsket jeg å brekke foten. Falle ned fram huska og brekke foten. Men jeg har sterk beinbygning og jeg landet aldri forkjært nok. Jeg fikk melk til frokost og skoledagen. Også nå som jeg har anoreksi, er kroppen min sterk. Jeg har ikke utviklet benskjørhet som så mange andre anorektikere. Jeg brekker ikke. Men:

Jeg skader meg regelmessig selv om jeg blir passet godt på. Jeg blir passet så godt på at jeg ikke dør. Ergo, jeg overlever. Skadingen hjelper…