Å være meg, innebærer å være mye trist. Men jeg har det bra også! Mange med Asperger syndrom lever gode liv. Og hvem bestemmer hva som er et godt liv?

Noen gleder seg stort over en iskrem, akkurat som da de var barn. Jeg har en slik venn med Asperger syndrom som kjøper den største isen og koser seg.

Andre setter pris på å leke med modelljernbanen sin eller lese tegneserier som Fantomet. Vennen min leser Supermann også. Det handler om å finne det som passer seg, ikke nødvendigvis hva som passer for omgivelsene.

Omgivelsene stiller krav om jobb og utvikling. Men noen ganger stopper utviklingen opp eller befinner aeg akkurat der den skal være og forandringer blir for store for små enkeltindivider. La oss da dagdrømme i tegneserier, eventyr eller egneskapte universer. Det kan det positive gro på.

Ser du en spire? Den er meg. Jeg leker med…