Vi stod på bakerste rekke på fotografiet fra 1. klasse. Jeg var av de høye som fikk stå bak. I dag får du en historie fra virkeligheten som jeg husker som om den var i går og har bevis på tiår etterpå. Jeg var ikke alene bak der, men likevel var det en liten detalj som skilte meg ut fra mengden og åpnet mammas blikk. Så du flekken på t-skjorte-halsringen?

Jeg pleide å bite/sutte på den, selv om jeg var stor skolejente. Kanskje hang jeg litt bak, men intellektuelt var jeg foran. Mange med Asperger syndrom er skoleflinke. Alfabetet og multiplikasjonstabellen var problemfrie for meg, men jeg var full av problemer og bekymringer i det mellommenneskelige og sosiale! Jeg bet nervøst, beroligende og trøstende og lagde flekk på flekk. Nye flekker hver dag, inkludert denne solskinnsmorgenen fotografen satte og stilte oss opp på rekke og rad som skolebarn.

Jeg var liten inni…