Diskriminering eller ikke?….Tja…?

http://www.ldo.no/nyheiter-og-fag/klagesaker/2014/13712-Mann-med-Asperger-syndrom-ble-ikke-diskriminert-/

http://www.ldo.no/nyheiter-og-fag/klagesaker/2011/Fikk-avslag-/

http://www.ldo.no/nyheiter-og-fag/klagesaker/2015/141804-arbeidsgiver-diskriminerte-ikke-da-arbeidstaker-ble-tilbudt-en-sluttavtale/

http://www.ldo.no/nyheiter-og-fag/klagesaker/2012/101677-Utvelgelse-av-kandidater-til/

 

 

Reklamer

Jeg er sint

aspergerinformator

Det er et faktum. En observasjon. En tilværelse. Jeg er sint på det og de som holder meg tilbake og det som presser meg frem.

Sykehuset sitter med nøklene til dørene i det store huset jeg «bor» i. Jeg kommer ikke ut. Jeg blir holdt tilbake. «Til skade for seg selv og andre.»

Samtidig prøver de å få meg opp i vekt og ut av mitt mønster. Til en viss grad. Ikke mer enn jeg skal tåle. De trår varsomt. Men det er mot min vilje. Dette å leve.

Jeg lever og kjenner at det gjør vondt å leve. Jeg kjenner jeg kommer til et punkt der det å leve er verre enn døden. Og når ingen forstår det, blir jeg sint.

Jeg sparker med bena mine. Bena er en fin måte å uttrykke seg på. Sparke fra. Sparke til. Jeg hadde en gang en sparkesykkel i barnehagen. Da…

Vis opprinnelig innlegg 66 ord igjen

God natt dikt

God NATT

Kvelden lister seg på tå
over kløverengen.
Himlen har tatt stjerner på.
Alle barn skal sove nå.
Sove søtt i sengen.

Melk og brød fra krus og fat
er så gode venner
med en liten trett krabat
som skal spise aftensmat
med små melketenner.

Og to røde lette sko
setter vi på matten.
Er så slitne begge to.
Men nå skal de stå i ro
hele hele natten.

Natten kommer svart og stor.
Alle ting blir borte.
Seil i mørke, lille jord,
med en liten gutt ombord,
i sin lille skjorte.
Inger Hagerup

August er det mykeste myke jeg kjenner,

denne skjelvende streng mellom sommer og høst,

denne dugg av avskjed i mine hender.
Dette hemmelig milde innover jorden,

denne lyende stillhet:

Tal Herre, tal!

 

Dette lyset som hviler på modningens høyde,

dveler og synker mot visningens dal.
Disse kvelder da trær er som skygger i skyggen.

Denne etterårsferd over sted og forstand.

Jeg har drømt at jeg seilte mot Evigheten,

og en kveld i august var

den første besynderlig duse kjenning av land.
Jeg vet midt i alt det jeg ikke vet:

August er det mykeste myke jeg kjenner,

myk som sorg og kjærlighet.

Einar Skjæraasen

Luftboller og ventesuppe

aspergerinformator

Det verste jeg visste da jeg var barn, eller i alle fall noe av det verste, var å ikke vite. Og sånn er jeg jo fortsatt! Jeg vil heller vite enn å bli overrasket. Jeg skriver ned hva jeg ønsker meg til jul og hva jeg vil ha i bursdagspresent selv om jeg ikke deler det med Gud og hvermann. Det er en privatsak hva jeg ønsker meg, men jeg trenger å vite at jeg ikke trenger noe annet. Og å si det høyt: Jeg trenger ikke noe i år! Jeg blir redd når noen vil gi meg noe. Har jeg virkelig fortjent det?

Jeg blir urolig når dagpersonalet som er sammen med meg ikke vet hva de skal bruke ettermiddagen til. Jeg trenger full kontroll! Jeg blir urolig når de mangler en nattevakt så nummer fire på lista over ansatte som kommer på jobb er en i minus. Kan…

Vis opprinnelig innlegg 248 ord igjen

På bar

aspergerinformator

Studentene er i byen. De har ankommet og noen har hatt såpe i fontenen ved Nasjonalteateret i Oslo. En som jobber her, fortalte meg om barn og voksne som lekte med skummet. Jeg lurte på om det ikke ble en bot for den som hadde gjort det. Jeg tenkte på rett og galt og de som må rydde opp, rengjøre og få klart vann i fontenen igjen. Men antakelig vet ingen hvem de er.

De vet ikke hvem jeg er heller, for jeg er ikke student på fadderuke. Eller andre uker. Studiestart er utelukket for meg. Jeg husker likevel den første studiedagen min i 2003. Jeg gik stolt bort til en elev med fadder-tskjorte og spurte om veien til journalistenes undervisningslokaler. Det virket ikke som om han ville svare meg. Hva ville han bli spurt om? Ingenting?

Det er ingen hemmelighet at mange studenter lærer å kjenne hverandre med alkohol i…

Vis opprinnelig innlegg 403 ord igjen