Sinnelag og temperament

Ved en hekk, ved en låve, ved et stabbur, etter en sving, så ved et annet stabbur bortenfor ligger og lå et våningshus iblant mye grønt og blomster i blomsterbed. Inni huset på den gården bodde det ei jente som visstnok var sånn at hvis kattene ikke hveste, så hendte det ihvertfall at jenta gjorde det…..og den jenta var meg. Så rar som jeg nå enn er. Men for noen så kan ihvertfall litt rarhet være helt greit  En «får væra som en er, når en itte vart som en sku, inni er vi like både je og både du» heter det seg i en sangtekst, er vel Ole Ivars, det?….? Jeg har ikke oppfunnet snålheten, ihvertfall, den kan visst være iblant så mange av oss. Så lenge leve litt snålhet? Her en virkelig bitteliten blomsterbukett, nyplukket i dag.

20160907_155225

Og en rognkvist, for selv om sola skinner veldig i dag, og det kan føles litt som sommer ennå så er det jo høst.

img_20160907_1529122431

Inspirert av Beethoven, som var døv, skrev Lillebjørn Nilsen om kjærlighet i Crescendo i gågata.

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s