Det sosiale tyranni

http://www.dagbladet.no/kultur/det-sosiale-tyranni/63996163

Reklamer

Liten ekorn satt

 

Liten ekorn satt

Kom Elisa hit,
nå mens mor har tid.
Jørgen tier still,
og jeg synge vil.
Det skal nok gå an,
bare Pettermann
og den vesle «Perla» tie kan.

Liten ekorn satt
på en gren så glad,
pusset snuten sin
med en labb så fin.
Dens små unger tre
hadde ly og le
i det store gamle furutre.

Men så hendte det
at en ørn fikk se
dette vesle knøtt
og fikk lyst på kjøtt.
Han flyr ned og får
tak i vennen vår
stakkar, som blir slukt med hud og hår.

Fortere enn fort
var det hele gjort.
Men de arme små
hvordan skal det gå?
Hvem skal hjelpe dem,
hvem skal stelle dem
i det tomme, moderløse hjem?

Hvor ble det av mor?
klynket de i kor.
Vi er sultne! La
oss få nøtter, da!
Akk de stakkars små
som knapt kunne gå
kunne ikke nøttetreet nå.

Hør Elisa, kan
noe slikt gå an?
Må de da forgå
de forlatte små?
Er det ingen her
som de arme ser
nå da moren ikke lever mer?

Gud i Himmerik
hører ravnens skrik,
styrer lyn og storm,
ser den minste orm,
hører barnets bønn,
morens sukk i lønn
og han hørte ekornbarnas bønn.

Stormen blåste opp.
Furutreets topp
brakk og suste ned
mot et nøttetre.
Da de stakkars små
skremt omkring seg så,
var det tusen nøtter der de lå.

Og de vokste opp
gjorde glade hopp
ifra gren til gren,
alle tre som en,
Slik fløt høsten hen.
Så kom vinteren.
Da led ekornbarna nød igjen.

Strenge nordavind
brøt i skogen inn,
og de var for lett
og for dårlig kledt.
Sommerkjoler kan
ikke godt gå an
når det sner og blåser over land.

Ekornbarna har
ingen mor og far
som kan kjøpe klær
imot vintervær.
Folk som går forbi
pleier aldri gi
ekorn klær som de blir varme i.

I et lerketre
satt de skjelvende,
det var kaldt og trist
på den tynne kvist.
Lavt og ynkelig
bad de inderlig
og den eldste hvisket lydelig:

Gud som er så snill,
hjelp oss om du vil.
Sist vi bad til deg,
sa du ikke nei.
Se vi fryser så,
gi oss arme små
noen gode vinterfrakker på!

Gud i himmerik
hører ravnens skrik,
styrer lyn og storm
ser den minste orm,
hører barnets bønn,
morens sukk i lønn,
og han hørte ekornbarnas bønn.

Det er kaldt, men nå
har de frakker på.
Pels er godt å ha.
Kulden ler de av.
Pels i brunt og grått
kler dem like godt
som når far sin nye frakk har fått

Drømmejobben for drømmedama

aspergerinformator

Jeg drømte en dag at det var natt og at jeg sov helt fredelig i min egen seng, i et hus sammen med en mann og at jeg syntes det var helt ok å dele en seng i et hjem, for bare oss to og noen unger. Kanskje tre.

Jeg skulle være en sånn dame som fikk hverdagen til å gå opp, med jobb, møter, familieliv og fine middager. Jeg skulle bake boller og brød fra bunnen av, og steke vaffelhjerter hver søndag.

Jeg skulle pleie mine vennskap og dyrke mannen min som om han var en vakker stueplante. Han skulle få lov til å blomstre, selv om han var en kaktus med piggene ut når han var sliten eller lei av noe. Jeg liker kaktuser. «Klem en kaktus» var en blogg jeg en gang fulgte. Innehaveren hadde psykiske vansker, men klarte å bli sykepleier. Tilbake til drømmen min:

Jeg var…

Vis opprinnelig innlegg 148 ord igjen

Et dikt om bærekraft

Kjære fru kulturminister, her er:
ET DIKT OM BÆREKRAFT
*
nei, vi kan ikke ha ting som ikke lønner seg!
sier ministeren der hun står i sin smarte drakt
nei?
hvor mye veier magi? hva koster den?
på hvilken post noteres sangen som leget et hjerte som brast?
kan du gi meg den eksakte prisen på gåsehud?
en tåre jeg ser der nede i salens blå lys
erkjennelsen som sank inn da det rette ordet falt
og alt ble håp?
hva koster øyeblikket
når et barn treffer det rette hullet på en fløyte
og en ren tone fyller rommet
øyeblikket av mestring når fryden renner som lava
nedover ryggen på hun som trodde hun var fortapt?
– nei, vi kan ikke ha ting som ikke lønner seg, sier ministeren
der hun haster inn til et møte med lakeiene
som hvisker henne meningsløse floskler i øret
hva koster ministerens smarte drakt?
vil den lønne seg i det lange løp?
hva fikk hun som tegnet og sydde den betalt?
hva er prisen på frysningene som en ensom kjenner
når han står foran et stykke kunst og tenker:
det er her jeg hører til
hva er kroneverdien av en plutselig frigjørende tanke
utløst av en roman som ingen egentlig ville gi ut?
– jeg kunne båret all applaus jeg har høstet til ditt bord
alle dyrekjøpte øyeblikk som har gjort meg til den jeg er
jeg er av det stoff som drømmer veves av
sett en pris på meg om du kan
min dør er alltid åpen

Skrevet av Sven Henriksen.