Kjære fru kulturminister, her er:
ET DIKT OM BÆREKRAFT
*
nei, vi kan ikke ha ting som ikke lønner seg!
sier ministeren der hun står i sin smarte drakt…
nei?
hvor mye veier magi? hva koster den?
på hvilken post noteres sangen som leget et hjerte som brast?
kan du gi meg den eksakte prisen på gåsehud?
en tåre jeg ser der nede i salens blå lys
erkjennelsen som sank inn da det rette ordet falt
og alt ble håp?
hva koster øyeblikket
når et barn treffer det rette hullet på en fløyte
og en ren tone fyller rommet
øyeblikket av mestring når fryden renner som lava
nedover ryggen på hun som trodde hun var fortapt?
– nei, vi kan ikke ha ting som ikke lønner seg, sier ministeren
der hun haster inn til et møte med lakeiene
som hvisker henne meningsløse floskler i øret
hva koster ministerens smarte drakt?
vil den lønne seg i det lange løp?
hva fikk hun som tegnet og sydde den betalt?
hva er prisen på frysningene som en ensom kjenner
når han står foran et stykke kunst og tenker:
det er her jeg hører til
hva er kroneverdien av en plutselig frigjørende tanke
utløst av en roman som ingen egentlig ville gi ut?
– jeg kunne båret all applaus jeg har høstet til ditt bord
alle dyrekjøpte øyeblikk som har gjort meg til den jeg er
jeg er av det stoff som drømmer veves av
sett en pris på meg om du kan
min dør er alltid åpen
Skrevet av Sven Henriksen.
En kommentar om “Et dikt om bærekraft”
Kommentarer er stengt.