Jeg stusser ofte over samtaler. Hva som er meningen med dem. Folk bruker jo fraser, som god bedring, til personer de egentlig ikke bryr seg om blir bedre eller ei. På legevakten fredag sa legen god bedring. Jeg tror kanskje han mente det så han ikke så meg igjen med det første, men kolleger og sånt mener det ikke alltid.

Legen jeg hadde mens jeg skrev boka mi, fortalte meg jo nettopp dette, at han kunne si god bedring og drite i hvordan vedkommende hadde det på ettermiddagen. Han turte å bruke ordene drite i, for å gjøre det klart for meg. Jeg våknet og forstod. Samtaler er ikke alltid sanne.

Det finnes likevel samtaler som har en mening og et mål, som å finne ut av hva man skal gjøre en dag, hvilke medisiner man tåler eller ikke tåler for å gi rett behandling, hva slags mat man liker…