Du tenker kanskje på å skrive pent for hånd. Jeg tenker ikke på det i dette innlegget. Dette innlegget skal handle om at noen autistiske mennesker kommuniserer naturligere og enklere ved å skrive enn ved å snakke og får frem det vakre i verden vår, den vi alle sammen lever i, innpakket i setninger og ordbilder vi ikke sier. Skjønnhet fra nord til sør, mandag til søndag, morgen til kveld, 24/7.

Autister, inkludert personer med Asperger syndrom, kan skildre verden slik du ikke ante vi så den, siden vi ikke sa det! Vi kan skrive det vakre ved vanndråpen, beskrive lyden av gjenklang i ei fjellside når noen roper troll, skildre dagene våre som pakker med egg og åpne dem varsomt, dagene, for at de ikke skal knuse. En kan eie så mye angst at skjøre egg blir vakkert ordbilde. Jeg henger bildet meg opp og leker jeg er…