When God created the autistic child

Da Gud skapte det autistiske barn

En historie fra den andre siden.

 

Da Gud skapte det autistiske barn,

Hadde han skapt i  dagevis.

Nå ville han lage et helt spesielt barn.

 

En perfeksjonist med

sterk rettferdighetsfølelse

med øye for detaljer,

som elsket naturen

mer enn noen annen.

 

Med et behov for å oppdage og

forklare vår grunn for å være til,

og med en konstant kunnskaps-sult.

 

Mennesker som ville finne opp og fantasere om ting

Som kunne bringe jorden en utvikling forbi

forestillingsevnens grenser.

 

Hvis ikke noe autistisk barn ble født,

ville jordens fremgang ta mye lenger tid.

Gud ønsket ikke det.

 

Jeg vil la dem finne opp hjulet,

dampmaskinen og relativitetsteorien.

De som ikke leker så godt sammen med andre,

og vil ha veldig god tid til å tenke ut noe.

 

 

De vil være utholdende og fokuserte på oppgaven.

De vil sjelden bli distrahert fra sine

egne sinn og Interesser.

Gud bestemte at ilden skulle bli oppfunnet

av en autistisk person.

 

Han som satt bakerst i hulen og slo

stener sammen.

Derav oppfant ilden ved tilfeldighet

mens alle de andre lo og snakket.

 

Gud tenkte på alle slags ting som

en autist kunne oppfinne;

Telefoner, datamaskiner, bøker, dikt,

fly og teaterstykker.

 

Det fantes mange arbeidsoppdrag

for autister med smarte hjerner.

Barnet ville være rettferdig og ærlig.

 

Selv om barnet ville såre andre,

Så ville det ikke være i stand til å lyve.

 

Hvis en mor spurte sin autistiske datter

Om hvordan kjolen så ut,

Ville datteren si rett ut at

det var en stygg fille.

 

Hun ville bli mer taktisk, allikevel,

Fordi hun ikke ville ønske å såre noen.

 

Den samme datteren ville forsvare sin

Mening om en viktig sak med lidenskap.

 

Hennes kjærlighet ville være stor.

Sminke og utseende ville ikke bety noe

For henne.

 

Men du kunne med sikkerhet

stole på hennes

Lojalitet og troverdighet.

 

Og mest av alt

ville hun være snill og vennlig.

 

Autistiske barn kan lære folk å

Finne sitt innerste barn.

Gled dere over kreativiteten og de

Spesielle ideene til autistiske barn.

 

De har så mye å fortelle oss,

Selv om ideene fra tid til annen

kan virke sprø.

 

Noen foreldre vil forsøke å følge

Denne tenkemåten

Og oppleve en annerledes, vidunderlig

Verden.

 

Av barnet som tenker på vår grunn for

tilstedeværelse i verden,

Som av og til finner livet så tomt.

Et barn vasket vekk av følelser.

Et barn så intenst opptatt av dets interesse

At det vil gjøre alt for det.

En lidenskap og intensitet som flest

Folk mangler.

 

Et barn med autisme får folk til å innse

Hva som er mest viktig i livet.

Mennesker vokser av sitt autistiske barn,

Det er en overveldende opplevelse.

 

Til slutt sa gud til menneskene:

Jeg skapte deres autistiske sønner og døtre

Fordi jorden trengte mer.

 

Mer kjærlighet

Mer styrke

Mer ærlighet

Mer uskyldighet.

 

Behandle dem godt.

Gråt ikke for det barn

Som det aldri vil bli.

Elsk den vidunderlige skapning

Det allerede er.

 

Det er skapt av gud.

 

Hvem er du til å tvile og

Bedømme Guds skaperverk?

Det er ikke mindre.

Det er mer.

Mange dråper fyller havet

Og får regnbuer til å oppstå på himmelen.

 

Av Arinka Linders, 2007 Oversettelse til norsk: Hanne-Kari Havik

blogglisten

Du skal snakke om meg, meg, meg, ikke om politikken min!

Du skal snakke om meg, meg, meg, ikke om politikken min!

Hvis man ikke får ytret seg kritisk, så vil det vokse som en kreftsvulst på samfunnet, de tingene man ikke får kritisert, hvis man føler at kritiske røster er på sin plass. Ja, det er farlig å være taus, for den tausheten kan misbrukes av udemokratiske krefter i samfunnet vårt. Eller som det var sagt av en eller annen en gang: Absolutt makt korrumperer absolutt. Hvis det er farlig for en selv, det man har å ytre, så slutter det antakeligvis å bli farlig så fort man har ytret det offentlig? Hvis det skulle eksistere noe sånt i Norge, mener jeg? Gjør det det?

SVEN HENRIKSEN

Jeg blir veldig ofte beskyldt for å hetse og drive heksejakt på politikere. Særlig mener mange at jeg er slem med Sylvi Listhaug, og nå sist kulturministeren når hun satte seg under juletreet i bunad og delte sine rotnorske juletradisjoner med det norske folk.

Om du går meg nøye etter i sømmene vil du ikke finne et eneste ord om disse to eller andre som kan minne om heksejakt eller mobbing av dem som privatpersoner. Jeg tar politikken og det de ytrer, som privatpersoner kjenner jeg dem ikke og avstår fra å mene noe om deres menneskelige kvaliteter. Så til dere som har skrevet til meg og sagt at dette er snille og gode damer privat; jeg har aldri påstått noe annet.

Når folk kommer med grove karakteristikker på mine sider på sosiale platformer ber jeg dem slette det umiddelbart, og om de ikke gjør det fjerner jeg det selv…

Vis opprinnelig innlegg 446 ord igjen

Det er nok nå!

bjarnekj


Jeg gidder ikke begynne denne teksten med at jeg synes BPA er fint og at barn bør få bo hjemme. Selvfølgelig synes jeg det. Men jeg har ikke tid til utenomsnakk. Jeg er pessimistisk, sint og redd.

Om du ber foreldre til utviklingshemmede barn sette opp en liste over hva de opplever som mest krevende i hverdagen, vil mangfoldet prege listen. Like vel er jeg helt sikker på å se to punkter som vil bli hyppig trukket frem:

1 Dårlig samvittighet og bekymring ovenfor den utviklingshemmedes søsken

2 Kampen for å bli trodd og sett. Trodd og sett av hjelpeapparat, venner, familie og arbeidsgiver. Alt og alle man er avhengig av eller som betyr noe i livet.

Det er uendelig mange grunner til at omsorgen for og ivaretagelsen av et utviklingshemmet barn kan gå på bekostning av søsken. Det kan handle om søskens eller foreldres slitenhet, sosial isolasjon, økonomi, tid…

Vis opprinnelig innlegg 992 ord igjen

Våpenet

En gang, det må vel være en 2 år siden eller deromkring, så ville en mann vise frem våpenet sitt, en pistol, og sendte det rundt iblant oss som var tilstede. Og jeg, da, som har litt problemer med å få sagt i fra med en gang hva jeg føler og mener, noen ganger, fordi jeg ikke helt vet hvordan jeg skal si det, jeg tok i mot styggeriet, følte det kalde metallet mot hendene mine, og en følelse av avsky strømmet igjennom kroppen min, for jeg hadde virkelig ikke lyst til å ta i det. Det gikk opp for meg hvor mye av en pasifist jeg virkelig er, for å si det sånn. Det var utrolig ekkelt å måtte ta i våpenet og at andre tok i det, fremdeles så har jeg den følelsen i kroppen når jeg tenker over det.

Selvsagt var det uladet, og harmløst i den forstand, men våpen er nå endog våpen, de er laget kun med et formål for øye, det å kunne uskadeliggjøre eller skade noen, enten dyr eller mennesker, eller eventuelt å skyte på blink, men fortrinnsvis så er det jo laget for å skade. Og jeg gremmet meg etterpå fordi jeg ikke greide å reagere kjapt nok til å få sagt i fra at jeg ikke ville håndtere det. Våpen kan også være ord. Satt sammen så kan det få en til å føle seg så liten og verdiløs, eller man kan føle seg verdifull, velkommen og inkludert. De brevene og vedtakene man får i fra stat og kommune, de er noen våpen i seg selve, de, kalde som stål, ofte. Frostskader får jeg ihvertfall. Er det flere som føler seg slik? 

Før jul nå fikk alle i kommunen her søppeltømmingsmelding i SMS fra kommunen, der hadde de riktignok spandert på seg litt tekst om jula, da, idet de samtidig ønsket alle en riktig god jul. Og da jeg kom hjem igjen til kommunen fra julefeiring nå, fikk jeg søppeltømmingsoversikten samt dette brevet her. Før jul fikk jeg beskjed om at støttekontakttjenesten via kulturtjenesten er opphørt fordi jeg har BPA, og det er i grunnen veldig greit, for jeg har ikke greid å benytte meg så mye av den allikevel. Det var et tilbud på gruppeaktiviteter sånn som eksempelvis turgruppe, kreativt verksted (maling på lerret, formingsaktiviteter, sanggruppe m. mere.

Er det noen som skjønner hva netto skattbar inntekt før særfradrag er for noe merkverdig dyr, montro? Jeg vet ikke hvor jeg hører til i tabellen.

varsel

Last night I had the strangest dream – Pete Seeger

Se også: Byråkratikamp, gråtekuler og pølsevev.

Oppdatering: Jeg har fått brev med vedtak, nå, fra kommunen, som viser at jeg ikke trenger å betale egenandel . Men først så måtte jo kommunen her skremme vettet av meg ved å sende ut brev om at jeg kanskje måtte……. bare fordi at det er noe de kunne gjøre?…? 😦