Hvor mange sysselsettinger er en Asperger verdt?

aspergerinformator

Jeg har noen sammen med meg 24 timer i døgnet og fotfølge her på sykehuset. Det krever ansatte til å overlappe hverandre og psykiater for å sikre tilstanden min. Jeg blir høyt prioritert, til og med mot min vilje.

Men flertallet av de med Asperger, bor hjemme for seg selv, fortsatt hos familiene sine eller i omsorgsbolig. Hva får disse? Det er veldig forskjellig. En jeg kjenner, får ikke engang støttekontakt. Hun sitter hjemme i leiligheten sin med angst opp til skuldrene. Hun kunne kanskje trengt en fysioterapeut til å løse opp anspent nakke også. Hun har det ikke.

Noen med Asperger, trenger noen som hjelper dem å holde orden, en form for boveiledning. Noen trenger hjelp til å handle i butikken. Noen trenger en verge til å holde styr på økonomien. Noen trenger en psykolog eller andre innenfor psykisk helsearbeid i kommmunen de bor i, noen å snakke med…

Vis opprinnelig innlegg 209 ord igjen

Reklamer

Poteten og friheten

Tanker på en søndag sittende fanget av angst i egen leilighet, en leilighet jeg bare med veldig mye slit forlater, på grunn av en redsel jeg selv ikke helt skjønner, og som jeg ikke får behandlet, sannsynligvis fordi den delen av hjernen min beveger seg fremover saktere enn den berømmelige lusa på tjærekosten.

Jeg vet jeg lever et relativt innskrenket liv, her jeg sitter i min egen leilighet, gjør mine egne ting, leser og ser på de tingene jeg selv er opptatt av, og i det hele tatt kanskje kunne bli oppfattet som meg selv nok. Men det er jeg ikke allikevel, fordi at på grunn av teknologisk fremskritt kan jeg motta inntrykk fra andre, både via tv’en i stua, facebook, google og nyheter som kommer til meg her jeg sitter, som minner meg om at om jeg selv føler meg aller så mye utenfor, så er jeg ikke det allikevel, jeg er, som alle andre, temmelig avhengig av andre mennesker. Tenker på det med kultur og egoisme.

Toppen av egoisme ville det vært om jeg helt lot være å delta, noe jeg KUNNE valgt, men da ville det blitt enda mer kjedelig enn noen gang, for alle trenger vel litt drama i livet. Alle trenger å være en del av en flokk. 🙂 Litt kulturutveksling, om du vil. Alle trenger å ikke være seg selv nok.

Hvis man ønsker å være menneskefiendtlig, angriper man kulturen, eller later som om man omfavner den, mens man i virkeligheten ønsker den til livs. I nazi-Tyskland brente man bøkene, ideen til det kom fra studenter, for å nettopp innskrenke kulturlivet, fordi det ble viktig å gjøre det, skulle man så helhetlig som mulig kunne omfavne ideen om å skape en arisk rase, for å kunne omfavne selve egoismen, rett og slett. For å innskrenke selve tankefriheten, som nettopp kommer av utveksling av ideer. Ingen lever i et vakuum. En innskrenkning som ikke egentlig er mulig, for selve tanken ER alltid fri. Liker derfor denne sangen, som er en tysk folketone.

Skulle nesten tro at Ibsen var forutseende og så for seg internett-troll…?…. 😛

Fra Peer Gynt om egoisme, og kultur (fra Dovregubben):

Hva er forskellen mellem trold og mand?

PEER GYNT
Der er ingen forskel, så vidt jeg ser.
Stortrold vil stege og småtrold vil klore;-
ligeså hos os, hvis bare de turde.

DOVREGUBBEN
Sandt nok; vi er ens i det og mer.
Men morgen er morgen og kveld er kveld,
så forskel blir der nu lige vel.-
Nu skal du høre hvad det er for noget:
Derude, under det skinnende hvælv,
mellem mænd det heder: «Mand, vær dig selv!»
Herinde hos os mellem troldenes flok
det heder: «Trold, vær dig selv-nok!»

HOFTROLDET

(til Peer Gynt)
. Øjner du dybden?

PEER GYNT
Det tykkes mig tåget.

DOVREGUBBEN
«Nok», min søn, det kløvende, stærke
ord må stå i dit våbenmerke.

PEER GYNT
(river sig bag øret).

Nej, men-

DOVREGUBBEN
Det må, skal du her vorde herre!

PEER GYNT
Ja, skidt; lad gå; det er jo ikke værre-

DOVREGUBBEN
Dernest må du lære at sætte pris
på vor jævne hjemlige levevis.

(han vinker: to trolde med svinehoveder, hvide nathuer, o.s.v. bringer mad og drikke)

Koen giver kager og studen mjød;
spørg ej om den smager sur eller sød;
hovedsagen er, det får du ei glemme,
den er brygget herhjemme.

Men hvor lenge har poteten vært norsk, den har egentlig ikke vært her så lenge.

Kultur er jo så mangt, det, men i videste forstand så er det vel alt det som foregår mellom folk, det mellommenneskelige rom, om man vil? At kulturutveksling kan være viktig, viser for eksempel potetens historie. For den er ikke spesielt lang, den, men veldig viktig for oss her i det kalde nord.

Og med det samme kom jo da assosiasjoner til en annen del av kulturen…. ta en potet

Her om potetens historie i Norge:

https://potetlandet.wordpress.com/2011/10/23/poteten-i-norge-%E2%80%93-fra-livberger-til-utskudd/

Så ta en potet. 🙂 :

 Blogglistenhits

Elias av Lars Bremnes oversatt til arabisk

https://www.nrk.no/buskerud/laget-arabisk-versjon-av-bremnesvise-1.12882679

Æ e lei av å være flyktning
Æ e lei av å være tel bry
Æ e lei av å leit etter smuttholl
Æ e lei av å leit etter ly
Æ e lei av å være problemet
det e´kje æ som har bomba mitt land
Æ e lei av å være en flyktning
æ e bære en vanlig mann

Nån ser bære fargen på huden
nån ser bære religion
Nån ser mæ som apokalypsen
æ savna å vær en person
Æ e lei av å representere
Gud eller folk eller land
Egentlig e æ en snekker
En snekker og arbeidsmann

Å, æ savna å gå på jobben
kysse mi kone farvel
vite at vi skal spis middag ilag
med ongan når det blir kveld
Savna å sette med venna
og bære drekk te på et torg
flire så høgt at man glem sæ sjøl
langt unna savn
langt unna savn og sorg

Æ e lei av å være flykting
Lei av å vente på svar
og få hør at æ mangla papira
når æ vise frem alle æ har
Lei av å ikkje ha penga
aldri å kunne spandér
Alt æ har nu e søvnlause netter
det e bære å ta, æ har mer.

En dag veit æ freden vil komme
tel landet som nu ligg og blør
Da skal æ reise telbake
om så de´ det siste æ gjør
Finne igjen mine kjære
feire med tåra og sang
Da skal æ vær han Elias
Elias
Han som æ va en gang

Diagnoseforvirringa.

Egentlig så er det knapt noe som har forvirret meg mer her i verden enn den asperger diagnosen min….. og jeg tror jeg kanskje er for opphengt i den, også. Trøsten der er at det er jeg ikke alene om, det er det svært mange aspergere som kan være, det, tror jeg bestemt. Så jeg antar det hører asperger territorie til det og…. 😛 Det skal ikke være så enkelt å være menneske. Noe av det jeg ihvertfall syns jeg har vansker med, er gjensidighet i forhold, det får jeg ikke til, enda så mye jeg kan ha forsøkt på det, og forsøker på det. Men mora mi sa jo at man får værra som en er, når en itte vart som en sku, så jeg får vel holde meg til den tanken som en druknende til en planke. 🙂 Om jeg så har falt ned fra månen…. her månemannen.

Irriterer jeg, og hvorfor gjør jeg det?

Har du oppdaget hvordan du kan irritere noen ved å gjøre sånn som du vil, på den måten du vil, bare fordi det er noe du kan gjøre? Det har jeg, og uten å VILLE terge steiner rundt om….. ganske spesielt etterat jeg fikk asperger diagnosen, ihvertfall, som for meg har vært veldig vanskelig å skjønne og sette seg inn i. Det har jo noe med identitetsforståelse å gjøre, liksom, det, syns jeg. For jeg var 35 år da jeg fikk diagnosen, og diagnosen tilsier at jeg ER annerledes enn nevrotypikere, fordi altså hjernen min er strukturert bittelitt annerledes.

På et område (eller flere) som ikke kan ses på noen scanner, såvidt jeg har skjønt, og hvor den eneste vitenskapelige metode for å avdekke diagnosen er via nevropsykologiske metoder.

Jeg har alltid vært åpen om diagnosen asperger syndrom, FULLSTENDIG åpen om den, så langt jeg har kunnet og selv orket. Ganske enkelt fordi jeg ikke har sett noen grunn til å ikke være åpen om det, og ingen fagfolk har fortalt meg at jeg ikke skulle være åpen om det. Men dette irriterer visst noen, det?….? Både fagfolk og andre. Sånn at etterhvert så har jeg jo skjønt at dette er noe som man nettopp ikke burde være åpen om, dette er noe jeg burde skamme meg over, antakelig, det, å være født akkurat sånn som jeg er? Er det derfor?

Jeg bare spør, for jeg skjønner det ikke! Så det er et helt ærlig spørsmål fra min side. Ikke manipulerende, ikke sarkastisk, ironisk eller noe som helst annet enn et spørsmål. Så les ikke mer inn i det, enn at det rent faktisk er et spørsmål om noe jeg faktisk kunne satt pris på å få oppklart.

At jeg potensielt kan kjede vettet av folk, det er greit, hvis jeg skriver eller uttrykker meg for MYE om det. Sånt noe kan jeg skjønne, og det ville jeg ikke blitt såret av, heller, tror jeg, om noen uttrykte noe om eller kritiserte meg for. Det er jo en ærlig sak, det, liksom. 🙂 Men altså hvorfor, når det altså gjelder noe man er født med, skal man ikke kunne være så åpen om det som man bare vil? ❤

Og samtidig så vil jeg gjerne også få opplyse om at det er MIN diagnose, så den gjør jeg med hva jeg selv vil, for SÅ sta er jeg faktisk. Såvidt jeg ikke plager noen med det, vel å merke. Men i følge dette diktet her, så kan det jo være helt ok å være litt sta. 🙂 Vel, det var jo noen nattetanker, det, og et spørsmål også, om noe som jeg har lurt på veldig lenge. For jeg har merket hos meg selv at jeg etterhvert har måttet ta litt sats hver gang jeg skriver om asperger, stålsette meg for å enten bli ignorert og eventuelt kanskje mislikt bare på grunnlag av at det altså da ER asperger jeg da skriver om. Enten for å opplyse, eller for å sette ord på tankene mine om at kanskje er det slik eller sånn. 🙂

KJERRINGA MOT STRØMMEN

Av André Bjerke.

I denne tid da frihet aktes lite,
kan det for nordmenn være godt å vite

at vi har fostret her på hjemlig mark
en frihetshelgen, større enn Jeanne d’Arc.

Hun var av dem hvis nese det er ben i,
for hun var født prinsipielt uenig.

Hun har – fordi hun var så vrang og vrien –
fått evig plass i folkepoesien.

Og sjelden var en dame som fikk plass i
et eventyr, så eventyrlig trassig!

Hun lot seg ikke engang overmanne
da hun ble holdt med hodet under vannet.

Da var det bare stemmen vannet kvalte.
For hun stakk hånden opp. Og hånden talte!

To fingre dannet klippende en saks.
Så drev hun opp mot strømmen som en laks.

Og over fossen lå hun samme aften
i suveren protest mot tyngdekraften.

Hun holdt på sitt. Hun var den bedre del
av det vi kaller Norges folkesjel.

Hun er vår adel, hun er frihetsdrømmen
hvis norske navn er: Kjerringa mot strømmen.

Hun er av dem jeg gjerne skulle kjenne.
Det beste i oss er i slekt med henne.

Pluss noen musikkvideoer her

🙂 ❤

 Blogglisten

Til alle slitere (og andre) der ute.

Jeg har en forkjærlighet for viser/musikk med innhold, og da spiller det ikke så stor rolle hvordan musikk-drakten ellers er, jeg er nok temmelig altetende hva musikk angår. Akkurat nå kommer jeg på ei vise som på en måte omhandler å være glad for det man har, uansett hvordan det nå er man har det. Og et sitat i den forbindelse, også. «Den som vet hvorfor han lever, kan holde ut et nesten hvilket som helst hvordan» – Friedrich Wilhelm Nietzsche

Ha en fortsatt kjempeflott dag!