Jeg har noen sammen med meg 24 timer i døgnet og fotfølge her på sykehuset. Det krever ansatte til å overlappe hverandre og psykiater for å sikre tilstanden min. Jeg blir høyt prioritert, til og med mot min vilje.

Men flertallet av de med Asperger, bor hjemme for seg selv, fortsatt hos familiene sine eller i omsorgsbolig. Hva får disse? Det er veldig forskjellig. En jeg kjenner, får ikke engang støttekontakt. Hun sitter hjemme i leiligheten sin med angst opp til skuldrene. Hun kunne kanskje trengt en fysioterapeut til å løse opp anspent nakke også. Hun har det ikke.

Noen med Asperger, trenger noen som hjelper dem å holde orden, en form for boveiledning. Noen trenger hjelp til å handle i butikken. Noen trenger en verge til å holde styr på økonomien. Noen trenger en psykolog eller andre innenfor psykisk helsearbeid i kommmunen de bor i, noen å snakke med…