Tanker på en søndag sittende fanget av angst i egen leilighet, en leilighet jeg bare med veldig mye slit forlater, på grunn av en redsel jeg selv ikke helt skjønner, og som jeg ikke får behandlet, sannsynligvis fordi den delen av hjernen min beveger seg fremover saktere enn den berømmelige lusa på tjærekosten.

Jeg vet jeg lever et relativt innskrenket liv, her jeg sitter i min egen leilighet, gjør mine egne ting, leser og ser på de tingene jeg selv er opptatt av, og i det hele tatt kanskje kunne bli oppfattet som meg selv nok. Men det er jeg ikke allikevel, fordi at på grunn av teknologisk fremskritt kan jeg motta inntrykk fra andre, både via tv’en i stua, facebook, google og nyheter som kommer til meg her jeg sitter, som minner meg om at om jeg selv føler meg aller så mye utenfor, så er jeg ikke det allikevel, jeg er, som alle andre, temmelig avhengig av andre mennesker. Tenker på det med kultur og egoisme.

Toppen av egoisme ville det vært om jeg helt lot være å delta, noe jeg KUNNE valgt, men da ville det blitt enda mer kjedelig enn noen gang, for alle trenger vel litt drama i livet. Alle trenger å være en del av en flokk. 🙂 Litt kulturutveksling, om du vil. Alle trenger å ikke være seg selv nok.

Hvis man ønsker å være menneskefiendtlig, angriper man kulturen, eller later som om man omfavner den, mens man i virkeligheten ønsker den til livs. I nazi-Tyskland brente man bøkene, ideen til det kom fra studenter, for å nettopp innskrenke kulturlivet, fordi det ble viktig å gjøre det, skulle man så helhetlig som mulig kunne omfavne ideen om å skape en arisk rase, for å kunne omfavne selve egoismen, rett og slett. For å innskrenke selve tankefriheten, som nettopp kommer av utveksling av ideer. Ingen lever i et vakuum. En innskrenkning som ikke egentlig er mulig, for selve tanken ER alltid fri. Liker derfor denne sangen, som er en tysk folketone.