Klokken har passert ti, og det er kaldt i luften. Snøen som falt for noen dager siden har blitt til en vassen, grå, iskald suppe som skvetter oppetter bena mine der jeg rusler sakte bortover gaten. Noen biler kjører forbi, en av dem treffer en dam med hjulene, knuser skorpen av is og spruter vann utover fortauet der jeg nettopp gikk. Isvannet renner sakte tilbake i dammen, rundt grusen noen strødde med da det var glatt. Det drar med seg noen visne blader og et sjokoladepapir. Jeg går med hendene dypt nede i lommene, ikke fordi jeg fryser, men fordi det føles trygt. Etter noen meter stopper jeg, ser meg rundt, sukker og trekker hetten over hodet før jeg rusler videre.

På motsatt side av gata går et par. Han kledd i jeans og jakke. Lue på hodet og skjerf rundt halsen. Hun i kåpe og støveletter. Begges klær er…