Noen sa en gang at det som ikke dreper deg gjør deg sterkere. Jeg er her fremdeles. Betyr det at jeg er sterk? Fordi jeg ikke har tatt livet mitt? Fordi jeg har holdt ut gjennom mobbing, fysisk vold, psykisk terror og livet etterpå? Er jeg sterk fordi jeg blir sett på som en av de mest tålmodige menneskene folk kjenner? Fordi jeg nesten alltid tar den svakes parti? Fordi jeg forsøker å gjøre mitt aller beste når venner sliter?

Jeg vet ikke. I såfall er jeg sterk, men sliten. Veldig sliten. Og allikevel kjemper jeg. Videre, alltid videre. Jobber med å komme meg opp fra det hullet jeg føler jeg sitter i. Klorer i veggene for å se om jeg finner noe å trekke meg opp etter. Lar være å åpne den døra som er her nede, for den er ikke noe bra å gå igjennom. Vil heller klatre…