Er jeg takknemlig?
Takknemlig. Ordet skjærer i ørene mine.
Skam. Du døde, du, der ute.
Du ble pisket, slått, torturert og ydmyket, du der ute.
Mens jeg, jeg satt her trygt. Skam.
Utestengt, innestengt, uteglemt og inneglemt tidligere, men trygg nå.
Takknemlig. Ordet svelges men kommer som gulp opp igjen.
Du sultet, du der ute, mens jeg, jeg gumler nå på osteskive med paprika på, og med melk til.
Jeg har tak over hodet, mens du går der ute i regnet. Skam.

Skal man være takknemlig for det, da, skal man ikke skamme seg for at man selv lever, mens andre dør?

Glem ikke Leila Bayat og andre kvinner der ute, som søkte trygg havn her, men ble kastet ut igjen.

Leila Bayat sendt til Iran