Et maleri malt av meg, av meg og min bror, motivet er tatt fra et stillbilde av en super 8- film fra 1969, jeg var da to år gammel, og min bror var 4 1/2 år gammel.

Noen ganger, for det meste, faktisk, så føler jeg at jeg virkelig må ta sprengfart og bare hoppe i det, når jeg skal forsøke å forklare HVORFOR huet mitt fra tid til annen virkelig kunne trengt krykker….. det er liksom ikke så veldig åpenbart hvorfor. Og andre ønsker kanskje egentlig ikke å høre om det for tyvende eller trettiende gang, men uten at jeg har hatt følelsen av at de egentlig har skjønt det. Nå er det allikevel sånn at ALLE mennesker kan oppleve sensorisk overload, bare tenk hvordan du føler deg etter å ha tilbrakt en hel dag på IKEA på en lørdag….. eller på en byggeplass med murbor uten ørebeskyttelse. Hvis du aldri har vært på byggeplass, tenk på tannlegeboret sånn ca. ganger 10 eller 20, alt ettersom hvor stor byggeplassen er.

Det har hendt jeg har vært på IKEA, og selv om det da har vært en vanlig hverdag, så har jeg gått ut igjen etter ca. en halvtime, og ikke fått kjøpt meg noe som helst av det jeg tenkte, for huet mitt har blitt overveldet. Andre ganger så er det som om huet mitt slår seg av, hvis jeg blir intenst fokusert på noe, da hører jeg ingenting, brannalarmen kunne kanskje gått av uten at jeg hadde hørt det, hvis jeg er nok fokusert på en eller annen interesse. Så ofte, og ikke bare når det gjelder sensoriske ting, så er det liksom alt eller ingenting.

Med utgangspunkt i sangen som Status Quo laget for mange år siden, skal jeg allikevel forsøke forklare for den som ønsker å lære og skjønne hvordan det kan fortone seg i huet mitt ofte.

A vacation in a foreign land, Uncle Sam does the best he can
You’re in the army now, oh-oo-oh you’re in the army now:

Hva samfunnet kan gjøre: Man kan få støttekontakt som kan fungere som tolk, eller som meg, brukerstyrt assistent. Men assistentene skjønner det ikke alltid når det er jeg er overveldet, og spør om de kan forstyrre meg nå med et spørsmål om ett eller annet….. det synes som oftest ikke utenpå at jeg er overveldet og sliten i huet. Sånn at selv om de gjør så godt som de kan, så går det ikke alltid på skinner. Ville allikevel ikke vært foruten hjelpa, den er uvurderlig.

Now you remember what the draft man said, nothing to do all day but stay in bed
You’re in the army now, oh-oo-oh you’re in the army now:

Hvordan nevrotypiske mennesker som oftest ser på det med sosiale situasjoner, det er ferie og fritid, mens for mennesker med autisme er det til tider nokså hardt arbeide å skjønne andre.

You’ll be the hero of the neighbourhood, nobody knows that you’ve left for good
You’re in the army now, oh-oo-oh you’re in the army now:

Vel, helt eller muligens det motsatte: En drittsekk, fordi de ikke skjønner at det kommer av autismen at man for eksempel kanskje ikke reagerer kjapt nok. Ingen vet at hjernen er overfylt.

Smiling faces as you wait to land, but once you get there no-one gives a damn
You’re in the army now, oh-oo-oh you’re in the army now:

Alle smiler, men ingen bryr seg om hva som blir sagt, egentlig, for svært mye er småprat som andre glemmer så fort som det er uttalt, mens jeg derimot, kan grunne på en eller annen detalj i ukevis, månedsvis og noen ganger årevis etter at det skjedde, det hender fremdeles jeg undrer meg over ting så langt tilbake som til ungdomsskoletiden. Sånt noe som dette: Slukkøret gutt

Hand grenades flying over your head:

Folk snakker til hverandre, og jeg strever veldig hardt for å høre og skjønne hva som er sagt, og hva som egentlig ble sagt. En repeter-knapp ville vært fint…

Missiles flying over your head, if you want to survive get out of bed
You’re in the army now, oh-oo-oh you’re in the army now:

Hvis du vil overleve, forsøk å være som andre, ellers samme som overfor.

Shots ring out in the dead of night, the sergeant calls ‘Stand up and fight!’
You’re in the army now, oh-oo-oh you’re in the army now:

Folk sier man kan da klare det, du må jo bare ta deg sammen, kom deg ut og lev livet, nei da, DU er da ikke annerledes enn andre (sistnevnte er svært krenkende, for det anerkjenner ikke engang at jeg rent faktisk har et kognitivt handikapp, og nedsatt utførelses-IQ). Men fint at man ønsker meg gode ting ut av livet, da. 🙂 ❤

You’ve got your orders better shoot on sight, your finger’s on the trigger but it don’t seem right
You’re in the army now, oh-oo-oh you’re in the army now
You’re in the army now, oh-oo-oh you’re in the army now:

Alt som kommer ut av munnen min. Jeg lager meg hele konversasjoner i huet mitt på forhånd, og kan kanskje bruke deler av det i konversasjon med andre. Og jeg husker mye av konversasjonen med andre, og evaluerer, også.

Night is falling and you just can’t see, is this illusion or reality?
You’re in the army now, oh-oo-oh you’re in the army, in the army now
You’re in the army now, oh-oo-oh you’re in the army now:

Hva sa andre folk egentlig, hva mente de egentlig med hva som ble sagt?

Oh-oo-oh you’re in the army, in the army now
Oh-oo-oh you’re in the army, in the army now
Oh-oo-oh you’re in the army, in the army now:

Man er ute blant folk.

Her om asperger i skolen, av Kari Steindal, seniorrådgiver ved nasjonal kompetanseenhet for autisme.:

https://www.hjelptilhjelp.no/Autisme-og-Aspergers-syndrom/asperger-i-klasserommet-stresskildene-alle-laerere-ma-vite-om

Se også: Den indre krigen

Flyduren og stillheten.

Noen egne malerier