Jeg låner dere to, en stund, 
et barn jeg har, sa Gud.
Hold av ham mens han er på jord, 
og gråt når han får bud.

Det kan gå seks eller syv, 
ja, kanskje tyve år,
og til det skjer, 
la ham få gode kår.

Han bringer smil og glede med, 
og blir hans opphold kort,
Så lever minnene som sol 
og jager sorgen bort.

Han kan ikke bli for godt, 
på jord kan ingen bli,
Men han har litt å lære der, 
før turen er forbi.

Jeg så rundt hele jorden 
etter en lærer god.
Og fremst blant kvinner og blant menn, 
der fant jeg dere to.

Vil dere gi all kjærlighet 
til denne lille venn?
Og heller ikke hate meg 
når jeg skal ta ham hjem?

Jeg synes jeg hørte dere si: 
Skje din vilje Herre kjær.
Vi gleder oss til barnet ditt 
om sorgen enn blir svær.

Vi gir ham ly og kjærlighet 
den tid du Herre vil.
Og takker deg for lykken 
vår så lenge vi er til.

Og kaller englene på ham 
før noen tenkte så.
Skal vi stå rak i sorgens stund, 
og prøve å forstå.

Ukjent (for meg) forfatter.

PÅ JORDEN ET STED