Et dikt til trøst

Jeg låner dere to, en stund, et barn jeg har, sa Gud.

Hold av ham mens han er på jord, og gråt når han får bud.

Det kan gå seks eller syv, ja, kanskje tyve år,

og til det skjer, la ham få gode kår.

Han bringer smil og gede med, og blir hans opphold kort,

Så lever minnene som sol og jager sorgen bort.

 

Han kan ikke bli for godt, på jord kan ingen bli,

Men han har litt å lære der, før turen er forbi.

Jeg så rundt hele jorden etter en lærer god.

Og fremst blant kvinner og blant menn, der fant jeg dere to.

Vil dere gi all kjærlighet til denne lille venn?

Og heller ikke hate meg når jeg skal ta ham hjem?

 

Jeg synes jeg hørte dere si: Skje din vilje Herre kjær.

Vi gleder oss til barnet ditt om sorgen enn blir svær.

Vi gir ham ly og kjærlighet den tid du Herre vil.

Og takker deg for lykken vår så lenge vi er til.

Og kaller englene på ham før noen tenkte så.

Skal vi stå rak i sorgens stund, og prøve å forstå.

 

Ukjent (for meg) forfatter.

 

Nytt bilde_10

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s