Medmenneske, hvor er du, iblant våre politikere? Muligens hos venstresiden, men ikke hos AP, ser det ut som for meg, mens mindreårige på asylmottak sliter med selvskading og selvmord, fordi teppet blir dratt vekk fra under føttene på unge mennesker i dag, i Norge, i asylmottak og i NAV apparatet. I Norge bryter vi menneskerettighetene jevnlig, det gjelder på områder som asylmottak, ved voldtekt, i sykehjem, i fengslene, og mot utviklingshemmede.
Hvem har bestemt at midlertidighet er bra nok for mennesker i dette landet? Verken i arbeidslivet eller når det gjelder bevaring av liv og livskvalitet, er det noen løsning, det, mener nå jeg. Jeg blir frustrert og fortvilet over at noe så enkelt ikke ser ut til å skjønnes av våre fremste politikere, for hvem skal man da velge inn for å ivareta våre menneskelige interesser. Er det ikke et paradoks, at jo mer siviliserte vi blir, jo mindre siviliserte blir vi?
Hvor godt og sivilisert et samfunn er, dømmes alltid ut i fra hvor godt man greier å ivareta de aller svakest stilte i samfunnet.
I valget mellom IS, Taliban og et mottak i Norge preget av midlertidighet fra første stund, og også usikkerhet hvis man har fått innvilget statsborgerskap, så er det ikke så rart, syns jeg, at mange da sliter svært tungt psykisk, for hva er da det reelle valget? Hva er fremtidshåpet?
Kommentar i Dagbladet 28. april av Marie Simonsen:
Behandlingen av mindreårige asylsøkere er nådeløs og til liten nytte
Se også:
Arbeidslinja er for de andre. Av Ebba Wergeland
Nå er det nesten slutt på drop-in hos NAV av Dag Kessel, NRK
Ninnorskabloggen 