Hvordan forklarer man depresjon?

Words by Tittan

I dag fikk jeg et spørsmål: «Jeg lurte på hvordan man kan forklare depresjon til en som ikke har tenkt særlig på det før?» og det første jeg tenkte var at dette klarer jeg ikke å svare på. Så jeg gjorde som jeg alltid gjør når jeg ikke vet svaret, eller når jeg ikke har tid til å skrive utfyllende, jeg googlet og sendte en lenke. Men etterpå ble jeg sittende og tenke på akkurat dette spørsmålet, for det virker på meg som at det ligger på linje med «Hvordan forklarer du fargen blå til en som ikke ser farger?»

Den medisinske forklaringen, i følge Norsk Helseinformatikk er: «Depresjon er en tilstand som er karakterisert ved senket stemningsleie, interesse- og gledesløshet og energitap eller økt trettbarhet.» Videre sier de at «Hovedsymptomene er depresjonsfølelse, tap av interesser og lyst, og redusert energi og økt…

Vis opprinnelig innlegg 1 042 ord igjen

Reklamer

Likegyldighet

Først tok de kommunistene

men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke kommunist.
Så tok de sosialdemokratene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke sosialdemokrat.
Deretter tok de fagforeningsfolkene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke fagforeningsmann.
Til slutt tok de meg. Men da var det ingen igjen til å bry seg.

 

Martin Niemöller (1892-1984)

Fremhevet

Hvor ble de av?

Hvor ble de av?

Damen som satt på cafe i dag, sammen med noen venner, som du skulet stygt bort på, fordi du visste hun har uføretrygd, og lurte på hvordan hun greide dette, til tross for sykdommen hun har.

Hvor ble hun av?

Jo- I morgen er hun hjemme, for i dag hadde hun en god dag, og greide å samle nok krefter til å komme seg ut blant venner for å få litt kos inn i hverdagen. Og det du ikke vet, er at det var måneder siden sist hun klarte å overkomme dørstokkmila.

Mannen du skulet bort på i går, fordi han sto og hogget ved og ryddet i garasjen, som også har uføretrygd, og du lurte på hvordan han hadde krefter og styrke nok til det, men allikevel ikke hadde nok til overs for å kunne inneha et lønnet arbeide, han ser du ikke i dag.

For i dag må han betale for det han gjorde i går, i form av smerter overalt på grunn av den reumatismen han har, og skader han har fått av mange år med fysisk arbeide før han ble uføretrygdet. Men han har fått mestringsglede ut av det, for endelig fikk han til å få ryddet i garasjen og hogget ved nok til vinteren.

Jenta du så sto og kjeftet på foreldrene sine i en kjempesvær offentlig krangel i butikken, og der du lurte på om det ikke var sånn at foreldrene kunne ha lært henne bedre folkeskikk: Hun er født autistisk, og er sliten og overveldet av alle lydene og alt som foregår i butikken, samtidig som hun i dag har blitt mobbet av sine medelever, og sliter inni huet sitt med ettervirkningene av det.

Om en time har det roet seg ned, og hun har fått snakket rolig sammen med foreldrene sine om hva som gikk galt på skolen i dag, og er lei seg fordi hun heller ikke nå greide å oppføre seg bra nok i butikken. Foreldrene trøster henne med at det kunne hun ikke noe for.

Gutten som virket så uoppdragen, og var hit og dit og til alle kanter, og du også da lurte på hvordan det kunne ha seg at foreldrene ikke hadde oppdratt ham litt bedre, han har de konsentrasjonsvansker og impulsivitetsutfordringer som følger av at han har ADHD. Også det ting han ikke kunne noe for, for slik er han født, og medisinene de har forsøkt seg med å gi, de har ikke fungert tilfredsstillende.

Men du skuler sint på foreldrene, og lurer på hva slags folk de er.

Dama som dro på Danmarkstur sammen med noen venninner, du lurer på hvordan hun kan ha hatt råd til det, samtidig som hun også har uføretrygd, og hvor mye det kostet deg, som skattebetaler, at hun kom seg på den ferien. Men vet ikke at den turen fikk hun i gave fra ei venninne som syntes hun fortjente å ha det litt godt ei lita stund, for hun har hatt det så stridt økonomisk og psykisk i det siste.

Så hvor tolerant og tålmodig er du egentlig overfor litt annerledeshet? Del gjerne dette innlegget, hvis du har skjønt at man kunne godt lage takhøyden litt høyere i eget sinn, sånn at alle mennesker kan aksepteres sånne som de er, og sånn ting har blitt, uten å se noe galt i det.

17. mai for de fremmede 

aspergerinformator

Det slo meg en gang for noen år siden. En mørkhudet medpasient som ikke var født her, var mer glad i 17. mai enn meg. Hun sprudlet, veivet med flagget og gratulerte med dagen. Hun ropte «Hurra for Norge»og «Gratulerer med dagen, Norge». Det er noe å tenke på, altså til ettertanke, for oss som tar 17. mai, landet vårt og friheten for gitt.

Med Asperger tviholder jeg på tradisjoner. Jeg satt da og så skolekorpset spille utenfor sykehuset siden jeg ikke lenger selv kunne delta i noe musikkorps. Det er ikke 17. mai uten korps selv om det blir sånn i år. Og broren min måtte, den dagen for noen år siden, spise is for meg fordi anoreksien hvert år kommer i veien og knuser tradisjonen om is. I dag har jeg bedt pappa spise en ekstra.

Da broren min hadde reist, det året for noen år tilbake, satt…

Vis opprinnelig innlegg 162 ord igjen

Hjarta av stein.

Vøre mitt hjarta av stein
kunne eg gå gjennom verdi
utan mein.
Alle dei vonde ord
ville møte meg
utan å såre,
utan å setje spor.
Usårleg ville eg stå
midt i den vålege striden.
Ta imot slag-og slå.
Vøre mitt hjarta av stein-
Nei, heller bogne og bera
stå her og suse
i vinden og vera
ei levande grein.»

Hans Børli

Fyrstikker, lighter og den industrielle revolusjon

Noen ganger kommer inspirasjon til å skrive fra de latterligste ting, i dag fordi lighteren min ikke funket. Så hva gjør man, når man også har den dustete dørstokkmila? Jeg fyrer ikke med ved, her er det elektrisitet som gjelder. Vel har jeg en gassgrill ute på verandaen, men det er litt mye bry å fyre opp den for å få de trekkene av ikke så veldig frisk luft…. så jeg fant frem en liten stubb med snøre, sånn type snøre som man vanligvis surrer steik av diverse slag med, og la på plata på kjøkkenet, og det ga glør nok til at jeg altså fikk i meg de dragene mine…… men det er altså i sånne stunder man kan mislike den industrielle revolusjon. Det ble litt sær luft i leiligheta av å svartsteke det snøret på ovnsplata, da, men hva gjør man ikke i den «ytterste nød». 😛

Etter mye om og men så FANT jeg en gammel lighter som faktisk, utrolig nok, virket, men nå har jeg, i tillegg, tent et stearinlys. 🙂 Så jeg overlever…()…frem til at assistenten min kommer. 🙂 Arkiverer denne under #tingenesiboendefaenskap… og mens man er inne på det, hva er det med alle disse lydene? Trenger man virkelig å vite når det er tørketrommelen, mikrobølgeovnen, oppvaskmaskinen og vaskemaskinen er ferdig med å varme, vaske og tørke?….

Her Øystein Sunde med noen tanker om ting og tang som alltid går i stykker på en søndag: