Kunsten å gråte

aspergerinformator

Jeg er ikke så flink til å gråte, selv om vi med Asperger syndrom har alle følelsene som andre mennesker. Vi har litt forskjellige måter å uttrykke oss på, og noen gråter lett og andre bare smiler. Jeg må gjerne gjennom en enorm utagering av et sammenbrudd før jeg til slutt bryter ut i gråt. Det har ikke alltid vært sånn. Men det har blitt sånn. Gråte er privat for meg. Det er ikke som å skjære løk.

onions1bloggDet er heller ikke som å fotografere løk. Men gråten er kanskje litt å gi liv til det døde. La følelsene bli levende, få form som et menneske. Derfor tok jeg fram denne dukka av Nefer kane og knipset vilt for å lage fotokunst.

onions2bloggÅ faktisk gråte er som å åpne kanalene inn til hjertet, ut gjennom øynene, og å la båtene få seile på meg, som om jeg var Mjøsa. Det…

Vis opprinnelig innlegg 97 ord igjen

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s