av Halvdan Sivertsen

Æ hør’ vakker musikk
som blir spilt på gitar
av folk som kan kunsten
å gi det dem har.

Dem ska byss’ meg i søvn,
men dem gjør ikke det,
for det finnes en
underlig tone et sted.

Når de si’r det er A,
er det tungt å forstå,
for det ligna den tona
æ vet heter H.

Og æ er ikkje meir musikalsk
enn normalt,
men når A kling’ som H
vet æ noka e galt.

Nytt på Nytt 15. sept. 2017