Jeg blir oppgitt av alt det hatet som er ute blant folk. Men sånn må det kanskje bli, når man har folk i regjering som benytter splitt og hersk-teknikker så det holder, noe av dette kommer ovenfra og nedover, det. Det signaliserer at det er legitimt å tråkke nedover, uansett på hvilken måte man gjør det, enten overfor flyktninger, eller overfor barn, eller overfor begge deler, og da skiller jeg ikke på hvilkes barn det gjelder. Barn er barn. Og folk er folk.

Søppel i julegave til barn

Men litt mer oppløftende er da denne visa her:

 

Matteus 35-40: «For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; 36 jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’ 37 Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? 38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? 39 Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’ 40 Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.»

 

Og Erik Bye i sin tolkning av Jørgen hattemaker (Alf Prøysen).

Ja, fysst så vil je nevne min stilling og min stæinn:
je står og svarve hatter i Salomo sitt læinn.
Sjøl bær’ je navnet Jørgen, så skilnaden er stor,
men både je og Salomo kom nakne tel vår jord.

Sola skinn’ på deg
så skuggen fell på meg,
men graset er grønt for æille.

Når liljene på marken i fager blomstring står
og æille himlens fugler sin glade trille slår
Je nynne såmmå strofa i Hattemakergrend
og morgendagen, Salomo, -hva veit vel vi om den.

Sola skinn’ på deg
så skuggen fell på meg,
men graset er grønt for æille

Har Salomo sitt måltid med vin og fyllte fat,
je sug på harde skorper og kæille det for mat.
Men det vi gjer ifrå øss dit vi i lønndom går
blir gras til hyrdens hvite lam og Sarons sorte får.

Sola skinn’ på deg
så skuggen fell på meg,
men graset er grønt for æille

Når dronninga av Saba gjør Salomo visitt,
je ser ‘a Lea Lettvint og hu har tenkt seg hit.
Om leiet blir forskjellig frå silkeseng tel strå,
vi går mot såmmå paradis og hører harper slå.

Sola skinn’ på deg
så skuggen fell på meg,
men graset er grønt for æille

Når sola synk og dale bak slottets tårn og tind,
da kjæm den mørke natta med drøm og tankespinn.
Da blir je sjøl kong Salomo, og hæinn blir kæinnskje den
som står og svarve hatter uti hattemakergrenn,

Og sola skinn på meg
så skuggen fell på deg,
men graset er grønt for æille.

Alf Prøysen sang ikke bare om solskinnsdager, han sang også om løgn, svik og mangel på kjærlighet. Men i alt som han skrev, syns jeg kjærligheten stråler igjennom allikevel. Et lite kjærtegn kan bety så mye.

Et lite kjærtegn, av Alf Prøysen

Noen ganger lurer jeg på hvem som vil ha uføre og trygdede på lag med seg. Vel kan det være at man har bruk for oss i valgtider, stemmene kommer godt med, de. Når valget er over, og stemmene er telt opp, så har man ikke behov for oss lenger. Da kan vi gå tilbake til våre mange hverdager, som for noen av oss kan medføre lite penger til salt og spiker i suppa. Selv skal jeg ikke klage, selv om trygdeutbetalingen min vaker litt opp og ned rundt den norske fattigdomsgrensa, alt ettersom hva slags ordninger politikerne velger å prioritere. Fordi jeg vet det finnes de som mottar beløp som plasserer dem godt under den fattigdomsgrensa.

Strengere krav fra NAV kan svekke tilliten til velferdsstaten Norges forskningsråd  seniorrådgiver Siv Haugan

Denne tegningen over her med spaden, teksten der stemmer ikke, fordi en spade, det regnes ikke som noe hjelpemiddel, siden spader er i allmenn eie blant befolkningen. Det er det som antakeligvis da vil stå i et avslag fra NAV hjelpemiddelsentral.

Det er ikke bare høyresiden jeg er skeptisk til, her, også venstresiden undrer jeg meg over, hvorfor de ikke går sterkere ut mot splitt og hersk-teknikkene som høyresiden benytter seg av. Er de såre fornøyde med å miste velgere, eller kunne man se for seg at de kjempet hardere for å oppnå tillit? Først og fremst i fht innvandring, som blir brukt for det det er verdt imot mennesker som mottar velferdsordninger. Trusselen er tydelig formulert fra høyresiden: Innvandrere vil føre til mindre velferd. Og fra venstresiden så er det, om ikke tyst, så savner jeg at man kunne virke mer samlende, der høyresiden virker splittende.

Og 11. desember skal det altså etter planen tikke inn en ny rapport fra SSB om kriminalitet og innvandring på Sylvi Listhaug sitt kontor.

FrP hadde lenge vært i harnisk over hvorfor man ikke hadde fått bestilt en slik rapport fra SSB, og dette ble løst av at Sylvi bestilte rapporten til eget departement, justisdepartementet. Sånn at dette har visst staten råd til, mener enkelte politikere da, mens rettshjelpsordningen for eks antall svakerestilte i samfunnet, den er det kuttet i.

Selv husker jeg, med gru, fra et dokumentarprogram om Nazi-Tyskland, en beregningsmodell som ble fremstilt for elever i den tyske skole, og som de måtte lære seg, hvor hver enkelt elev ble kostnadsberegnet. Den laveste kostnaden var det de flinkeste elevene som sto for.

En slik rapport om kriminalitet og innvandring, den modellen representerer dessuten et teknisk problem, syns jeg, ut i fra sosioøkonomisk tenkning, såvidt den ikke samtidig tar i betraktning i hvilken grad den enkeltes bakgrunn har innvirkning på hvilke valg man tar her i livet.

Den samme innvendingen kan brukes overfor en rapport av angående statens kostnader ved innvandring. Det kommer an på hvilke muligheter den enkelte hadde og har her i livet, og det er en samfunnsoppgave å skaffe til veie de mulighetene. Ikke finregne over mye den enkelte i utgangspunktet koster. For alle mennesker bør ha like muligheter her i livet. Slik funker ikke verden, men jeg skulle ønske den gjorde det.

Jeg sverger til tankegangen bak ballongvisa, jeg, så her er den:

Ballongvisa, av Maj Britt Andersen

Selv koster jeg også endel, og den sammenhengen er det også ei anna ei med asperger som har skrevet blogginnlegg om, dette her: Hvor mange sysselsettinger er en Asperger verdt?

Selv har jeg tidligere skrevet disse innleggene her:

Dyr fattigdom og dominoeffekten

Tillit og sårbarhet. Og spurven.

Hvordan er din dag i dag? Min er ikke så aller verst, men jeg sliter litt med å fylle dagene med noe vettugt noe. Og innimellom er jeg svimmel og med sykdomsfølelse i kroppen, jeg har en betennelse gående i kroppen på daglig basis, som skyldes en av mine diagnoser, polykondritt (en autoimmun sykdom). Jeg sover endel på dagtid. Det er litt opp og ned hvor godt jeg greier å sove nattestider.

Men, en dag er vi alle statistikk. Inntil da, ha en så god dag som du får til!  ❤

Tegnet av: ukjent.

Jeg har, så lenge jeg har hatt asperger diagnosen, som jeg fikk i alder av 35 år, som konklusjonen etter at jeg gjennomgikk full nevropsykologisk utredning, reagert sårt på hvorvidt jeg er krenkbar, som muligens er del av «asperger-symptomene». Fordi jeg har oppfattet det som bagatellisering av følelsene mine når jeg altså blir krenket eller som jeg selv ønsker å uttrykke det: Såret. Men vet at jeg blir lett såret. Og er intens. Og omstendelig. Men hva så, liksom? Man får «væra som en er, når en itte vart som en sku….» Hvorvidt vi er «like inni, både jeg og både du», det kan nok diskuteres.

Slår fremdeles et slag for nevrodiversitet, at alle bør få lov til å være akkurat sånn som man er, med eventuell sårbarhet og det hele.

Artikkelen Nevrodiversitet: Å akseptere autistisk annerledeshet 

av Thomas Owren, stipendiat v/Høgskulen på Vestlandet, Mohnsenteret for innovasjon og regional utvikling.

Trude Stenhammer, vernepleier og Fagkonsulent hos Autismeforeningen:

http://steinkjelleren.no/resources/Owren_og_Stenhammer_2019_Nevrodiversitet_a_akseptere_autistisk_annerledeshet.pdf

I USA,  der har Donald Trump visstnok støttet opp om den feilaktigheten at vaksiner skaper autisme, noe det ikke finnes noen som helst vitenskapelige bevis for. Man kan sannsynligvis alltid stole på at Trump støtter alt som er gæernt, med andre ord. Det finnes heller ingen autismeepidemi, vi er sannsynligvis så mange, i andel av befolkningen, som vi alltid har vært. Forskjellen består i at flere av oss blir diagnostiserte, som sannsynligvis gikk udiagnostiserte tidligere.

https://backfromnature.blogspot.com/2015/03/i-gave-my-child-autism.html

Å ha tillit til andre, det syns jeg er vanskelig. Ikke fordi jeg ser på andre som liksom «ute etter å ta meg», men fordi jeg ikke stoler på min egen evne til å takle eventuell kritikk som måtte komme min vei. Eller stoler på at jeg oppfatter ting riktig, som kanskje ikke var ment som kritikk, men som jeg tolker dithen.

Jeg har kanskje et hjerte som spurven, jeg, skjørt og ømtålig. Men foreløpig er jeg og andre autister/aspergere ikke utrydningstruet, sånn som småfuglene over hele Europa nærmer seg å være for tida, grunnet kulturlandskap og urbanisering.

Øystein Sunde har ikke skrevet om småfuglene som nærmer seg å være utrydningstruet, deriblant gjøk, sisik, spurv og stær, men en fugl har han imidlertid skrevet om, boltiten, så her er den:

Det er ikke så enkelt å leve i en litt baklengs verden…. og så sier man at aspergere/autister lever og føler litt sånn svart/hvitt, og det kan jo tenkes, det, at man gjør det, til en viss grad. Man kan overkjøre det med logikk, da, allikevel….. En tenkt situasjon:

En mann, formodentlig kristen/muslim, går inn i en kirke/moské og skyter rundt seg eller eksploderer. Det ene forklares med mental sykdom, det andre med terrorisme…… for meg ser det nokså likt ut, og selv om ikke alt kan forklares med mental sykdom, så syns jeg de to scenarioene unektelig likner hverandre til forveksling, jeg da…….!…… Verdenshistorien er full av terrorisme, til alt fra kristningen av Norge, til korstog, til jødepogromer, nazismen, til et terrortiår i Europa, til IS, Al-qaida, taliban, og all terror må jo skyldes en eller annen form for svikt i den menneskelige psyke.

Hvorfor rømmer de? Om noen T-ord.

Norske leksikon om korstogene