Salim Lucky boy på 17 år, satt på gata om 3 måneder, er allerede sendt til Kabul, Afghanistan, en by og et land som FN ikke går god for at det er trygt å være i, uten omsorgspersoner, og uten noe nettverk rundt ham som bryr seg der. Leila Bayat ble sendt avgårde for å bli pisket, kom senere tilbake igjen til Norge, med traume fra 80 piskeslag, sendt som litt forsinket 8. mars gave til Iran. Une og UDI trodde ikke på hverken henne eller advokaten hennes i Iran, på at hun hadde dom mot seg, for å ha drukket alkohol, i Iran. Mahad, en ettertraktet bioingeniør, befinner seg nå på Island, og har søkt asyl der, og håper å ikke komme tilbake til Norge. Ikke så rart, det, for her vanker det sannsynligvis bare flere Kafkaprosesser imot ham, idet UNE fremdeles ikke tror han kommer fra Somalia.

Alle 3 glitrende snille personer med gode fremtider her i Norge, hvis det bare hadde villet seg slik, og vi hadde hatt gode hjertelag. 3 av etterhvert mange som ble og blir sendt av gårde grunnet prosesser som er uverdige en rettsstat. Videre ble en gutt, Atiqullah, som sannsynligvis var og er psykisk utviklingshemmet, med et evnenivå tilsvarende det som et 8-9 år gammelt barn har, sendt i mars i år tilbake til Afghanistan. Freddy de Ruiter skrev spørsmål om ham til helseminister Høye: https://www.dagbladet.no/…/den-sarbare-gutten-fikk…/67423643

Hvordan ble vi sånne, vi som hadde ulåste dører, vi som alltid hadde kaffekjelen på lunk på ovnen til gjester?….? Med noe attåt, også, ofte. Er vi virkelig ikke bedre enn som så?

Underskriftskampanje Stopp deportasjoner til Afghanistan

FN mener det går fra vondt til verre i Afghanistan

Prosessen av Franz Kafka

FN om Aghanistan

-Ukjent dikter