Lille jenta mi, hvisker moren min og holder om meg som om jeg var det skjøreste glass. Hun sitter med meg i stua etter at jeg egentlig vil legge meg. Bare litt til, bare litt til tid har vi her på jorda, tenker jeg og blir sittende i den kalde, grå sofaen eller stående ved vasken på kjøkkenet når jeg har svelget kveldens medisiner. Dette er for lenge siden, da jeg enda var på permisjoner hjem.

Det impulsive i meg, i skrotten min, i hodet mitt, i armene, i slagene, tar pusten fra enhver og jeg blir holdt rundt som om jeg var en fribryter av personalet her på sykehuset. Og så prøver vi å lage fredagskos med TV uten å tenke så mye på at det er fredag, for jeg er ikke hos moren min eller faren min eller spiser Stratos og taco eller ost og kjeks, brie, jeg…