Skatten din

aspergerinformator

Lille jenta mi, hvisker moren min og holder om meg som om jeg var det skjøreste glass. Hun sitter med meg i stua etter at jeg egentlig vil legge meg. Bare litt til, bare litt til tid har vi her på jorda, tenker jeg og blir sittende i den kalde, grå sofaen eller stående ved vasken på kjøkkenet når jeg har svelget kveldens medisiner. Dette er for lenge siden, da jeg enda var på permisjoner hjem.

Det impulsive i meg, i skrotten min, i hodet mitt, i armene, i slagene, tar pusten fra enhver og jeg blir holdt rundt som om jeg var en fribryter av personalet her på sykehuset. Og så prøver vi å lage fredagskos med TV uten å tenke så mye på at det er fredag, for jeg er ikke hos moren min eller faren min eller spiser Stratos og taco eller ost og kjeks, brie, jeg…

Vis opprinnelig innlegg 152 ord igjen

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s