Snipp, snapp, snute, du er ute.

Noen ganger kommer man over noe artig noe, når man googler etter noe helt annet. Så her en mulig forklaring på en av våre barneregler, i hht dette jeg da fant, så stammer regla fra ca. 900-tallet, og altså vikingtida i Norge, og omhandler leidangen, et forsvarsverk av båter når det kom fiender som man måtte forsvare Norge og kystlinja imot. Elle melle deg fortelle, det betyr å tenne ild på vetene (vardene) som da altså varsler om fiendtlige skip i sikte. Skipet går, ut i år, betyr at forsvarsskipene setter ut av havn. Det var bruk av årer på skipene, og man satt da rygg i rand, to i spann. Og snipp, snapp, snute, det er et år på en primstav, antakeligvis. Sånn at det betød, da, antakeligvis, at man da var ute på leidangen i ett år, hvis man altså ble valgt ut til å måtte være med.

Akkurat den aksjonsformen, å tenne varder, husker jeg også var brukt mot GAT og den avtalen der, i 1994 eller 95 eller deromkring, nå WTO, og enslags forløper til det med TISA/TTIP. Da ble det tent varder, husker jeg. 🙂 

Wikispaces Barnesanger.

Se også: Knut Nærum: artikkel i dagbladet om TISA/TTIP