Selv er jeg og blir uføretrygdet, med sykdom, angst og asperger, men fikk allikevel lyst til å skrive litt om nyttårstalen vi ikke hørte i år.
Jeg hørte og så litt av nyttårstalen til Erna, der hun brukte et ord som jeg etterhvert har begynt å forakte og har satt grundig i vrangstrupa mi forlengst. Bærekraft. For jeg har faktisk oversatt frasen eller ordet til noe mer begripelig noe. Ringeakt for fattigdom, og så gjemmer man seg bak det ordet bærekraft. Prinsippene våre, også, våre menneskerettslige, demokratiske prinsipper blir også gjemt bak det ordet, føler jeg og oppfatter jeg bestemt. For i Norge har vi verdens største statlige fond, oljefondet.
Fra twitter i går, the real FrP tweet.
Gjør ikke som vi gjør, gjør som vi sier?, i versjon av FrP, der Sylvi Listhaug først kritiserer Hareide for å slikke imamer oppetter ryggen, for deretter å forhandle med et suspekt regime for å stanse flyktninger ved den Sudanske grensa. Glemte jeg å nevne Kinareisa til Erna, da, syns liksom den hører til i rekka her?, med altså det å slikke folk oppetter ryggen for å verne norske interesser (eller 12-15% norske interesser), for det var bare 15,2% oppslutning FRP fikk ved stortingsvalget i fjor, sånn at da var det 84,8% av de velgerne som faktisk stemmet, som ikke ønsket FRP inn i regjeringskvartalene eller på stortinget. Det var imidlertid også nærmere 22% av velgerne som valgte å sitte hjemme, og ikke stemme.
Jeg kan ikke si annet enn at jeg håper det norske folk egentlig IKKE ønsker at politikerne våre skal selge våre menneskerettslige prinsipper på billigsalg. Noen ganger lurer jeg litt på den folkesjela vår, er den i bunn og grunn feig?, eller er det sånn at vi holder på prinsippene våre, sånn som i revolusjonens røst, diktet av Rudolf Nilsen, eller som Kjerringa mot strømmen, av Andre Bjerke. Men da burde vi jo også valgt inn politikere deretter, noe vi ikke har gjort. Vel er det en mindretallsregjering, men er vi egentlig, i bunn og grunn, et vinglete folkeferd, blitt? Eller har vi fremdeles litt mot igjen, til å si fra når vi syns noe er galt og urettferdig, og stå opp imot Kina, Sudan og eventuelt Trump.
Revolusjonens røst
Gi mig de rene og ranke, de faste og sterke menn,
de som har tolmod og vilje og aldri i livet går hen
og selger sin store tanke, men kjemper til døden for den.
Gi mig de kolde og kloke, men kjenner min virkelighet.
Bedre enn mange som sier de tror, trenger jeg nogen
som vet.
Intet er mere som skrift i sand enn løfter om kjærlighet.
Gi mig de bitre og steile, som ikke har frykt i sitt blikk.
Gi mig de gudløse stolte, som ikke har trang til mystikk,
men dristig vil skape en himmel her efter sin egen skikk.
Gi mig de brendende hjerter, som aldri gir tapt for tvil,
som aldri kan kues av mismot og trues av sorger til hvil,
men møter hver seier, hvert nederlag med det samme
usårlige smil.
Ja gi mig de beste blandt dere, og jeg skal gi dere alt.
Ingen kan vite før seiren er min hvor meget det virkelig
gjaldt.
Kan hende det gjelder å redde vår jord. De beste blandt
dere er kalt.
Med dette ønsker jeg meg ingen revolusjon, men det ville kanskje være ønskelig med litt justering i holdninger, og at vi skaffer oss ryggrad.
Som mitt nyttårsønske ønsker jeg meg mindre mobbing, mindre utelukkelse, mer rake holdninger, mindre seksuell trakassering i både toppsjikt, bunnskikt og mellomskikt i befolkningen vår. Og at vi holder på de prinsippene som er nedfelt i grunnloven vår. Så får det heller være, det at vi da kanskje får litt mindre profitt i pungene våre. Kan vi stå rake, så er det verdt mere, syns jeg da.
Godt nyttår.
Lik dette:
Liker Laster...
💛
Ninnorskabloggen 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.