Måned: mars 2018
Underskriftskampanje mot norsk tilknytning til ACER
Scott James – Through my eyes.
See the world through my eyes
It changes shape and it changes size
It’s not quite the world you see
If you could find a way to look around inside my mind
Maybe you would understand me
-Chorus-
I’m not blind, but I can’t always see
I’m not deaf, but things can sound strange to me
I’m not trapped, but it’s hard to feel free
Imagine what it’s like to be me
Imagine what it’s like to be me
It’s hard for me to try to think things through or talk like you
Everything can be a blur sometimes
But if you walk along beside me, hold my hand and guide me
Together any mountain we can climb
(Repeat Chorus)
I’m dreaming of my future and it’s brighter than you know
I’ll get there on a different road when I am ready to go
I don’t need pity, I don’t need tears
I just need someone to help me understand my fears
Tell me you believe in me, let me know that i’m OK
Help me feel safe in the world, and I will find my way
(Repeat Chorus)
Imagine what it’s like
Imagine seeing the world Through My Eyes
Lyrics: Valerie Foley
Music: Fiona Johnson
Video: Phil «Putnam» Spencer
Unnskyldning og tillit.
Det kan være vanskelig å være menneske. Det er ikke enkelt å gjøre ting akkurat sånn som man ville, alltid. Så nå, mens jeg venter, her, på at Knut Arild Hareide og partifellene hans skal komme ut og fortelle om de stiller seg bak mistillitsforslaget, så har jeg tenkt endel på det med unnskyldning og tilgivelse.
Og tillit. Selv kan jeg fint tilgi andre, men deretter å ha tillit, det kan være vanskeligere, ihvertfall hvis de fremdeles står på føttene mine etter å ha bedt om unnskyldning for det.
Og det er nettopp det jeg føler at Sylvi Listhaug fremdeles gjør, hun står fremdeles på de føttene. Så bør hun flytte på føttene sine, da!
Vigrid og facebookgruppen Slå ring om Norge hadde blomsteraksjoner for Sylvi Listhaug. Overlevende fra Utøya, derimot, de gråter og er redde, for disse gruppene står for nettopp det hatet som rammet regjeringskvartalet og Utøya i 2011.
ORD OVER GRIND
Du går fram til mi inste grind
og eg går òg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.
Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som gjaldt oss to.
Anten vi møttest titt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.
Står du der ikkje ein dag eg kjem
fell det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt på at der bur du.
Så lenge eg veit du vil kome iblant
som no over knastrande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.
-Halldis Moren Vesaas.
Politiet
Mistillitsforslaget mot Sylvi Listhaug.
Fra Nytt på nytt, fredag, Johan Golden: «Hvis politikerne ikke ønsker å snakke om forslaget, så får vel vi gjøre det, da, som ansvarlige borgere, og ikke som garasjegravende, retorikkopphengende, høytlønte klåfingra fjas».
Nytt på nytt fredag 16. mars 2018
For saken skal jo kunne la seg diskutere, da, uten å bringe inn usakligheter i det hele, og beskylde hverandre for ditt og datt. For så himla vanskelig er ikke den saken, enn at det skulle fint latt seg gjøre, det? Skal man kunne straffe noen uten å la det gå om en domstol, eller er det gæernt å gjøre? Grunnloven er veldig klar på det punktet, da, at ingen skal kunne straffes uten ved dom i domstol, jfr. §96 i grunnloven.
Det er liksom ikke så vanlig å gjøre sånt noe om til noe administrativt, ikke engang om det kan prøves for domstol i ettertid. Ikke er det kjappere heller, for departementene er ikke best kjent for å være kjappe, eller enkle å få kontakt med, for den del. Domstolene er både langt mer effektive, samt at de er langt mer rettssikre. Og så blander man dermed ikke statsmaktene, som er regjeringa, stortinget og domstolene. Stortinget er lovgivende, bevilgende og kontrollerende, regjeringa er utøvende og kan komme med forslag til stortinget. Stortingsrepresentantene kan også fremme forslag, såkalte representantforslag.
Domstolene dømmer, og dessuten finner ut av om grunnloven er fulgt hvis stortinget lager nye lovregler. For nye lovregler skal stemme overens med det som står i grunnloven.Så det er ikke umulig å diskutere dette, uten å bli det aller minste usaklig. 🙂
Og saken, det er altså denne her, og det som det står strid om, det er hvorvidt personer (ikke straffedømte, antar jeg, er de straffedømte for forhold som er omtalt i kapittel 16, 17 og 18 i straffeloven, vil det vel, og bør det vel, skje som del av rettssaken mot de) som har dobbelt statsborgerskap skal kunne fratas statsborgerskapet adminstrativt.
Flertallet i komiteen som behandlet saken, gikk inn for at det må skje ved domstolsbehandling.
Deretter var det altså at Sylvi Listhaug fant det betimelig å beskylde AP for å sette terroristers rettigheter høyere enn grunnleggende nasjonale interesser. Det syns jeg er en grusom og løgnaktig påstand.
Ikke var det bare AP, heller, det var flertallet i en komite. Jeg syns ikke at Sylvi Listhaug da fremstår som særlig tillitvekkende som justisminister, så jeg syns ikke det er spesielt snodig at det ble stilt mistillitsforslag mot henne den 14. mars.
Og saken er fortsatt denne, den gjennomgikk den 15. mars første behandling i stortinget :
Se også:
Først var ordet. Ytring på Nrk.no den 14. mars 2018
Og
Kosepratet med tidligere Odins soldater talsmann på facebook. – Dagsavisen
Oppfordret til muslim-drap på Listhaugs Facebook-side – NRK
Oppdatering nå i dag, 16. juni 2018. Løgnene fortsetter, og bekrefter nok som sådan at stortingets vedtak om mistillit var riktig og helt på sin plass. Her artikkel om det:
Listhaug feilinformerer og inviterer til hets på Facebook. – Minervanett, av Aksel Fridstrøm
Visa om løgna, av Alf Prøysen, sunget av Maj Britt Andersen
Se også gjerne:
Politisk jug og fanteri – Arne Strand- Dagsavisen nye meninger
This Muslim American, Rais Bhuiyan, was shot after 9/11. Then he fought to save his attacker’s life
Strekkmerkene og strikken
Nei, jeg mener ikke egentlig de strekkmerker man får etter svangerskap.
Jeg strekker meg. Svært ofte gjør jeg det. I debatter og i livet for øvrig. Strekker meg lengre enn langt for å forsøke å skjønne. Og allikevel kommer til kort, føler jeg ofte. Og blir redd for å ytre meg, selv om de mest uskyldige ting, i tilfelle jeg skulle såre noen, støte noen, eller det kanskje ikke er presist nok det jeg uttrykker, også.
Ikke enkelt å skulle skjønne andre menneskers følelser, hensikter og intensjoner. Og så kan det hende jeg er for opptatt av å beskytte meg selv, også, som sneglen i sitt sneglehus, som er redd for å stikke huet ut av skallet. I fall huet blir forsøkt kappet av…
Noen tankeleser ble jeg i hvert fall aldri. Eller pokerspiller.
Strikken strekkes allikevel langt og noen ganger lengre enn langt, i ønsket om å skjønne andre mennesker bedre. Merkelig hvor godt den strikken allikevel, så vidt det er, tror jeg, holder. Merker av det får jeg jo, om enn de er usynlige utenpå som oftest.
Hvordan folk forholder seg til at jeg har asperger, det har vært sånn ymse.. Broren min fant fram en fyrstikkeske, og sa at «hvis jeg sprer disse her ut på gulvet, kan du se hvor mange det er av fyrstikkene da»? -Han hadde jo, i likhet med meg, sett «Rainman».
Og egentlig så angrer jeg meg en del fordi jeg ikke kom med særlig kjapt svar tilbake, da ville jeg vel aller helst informert om at «Nei, riktig så bra er det ikke!»
Broren min likte nemlig å spille poker, og hadde vel tenkt seg en tur til Las Vegas… Litt senere, da broren min hadde fått tenkt over det litt nøyere, så sa han, og jeg glemmer ham aldri for de ordene, de gjemmer jeg i mitt hjerte: «Du må huske det, Hanne-Kari, at av hundretusenvis av sædceller som kravlet seg oppover, så var det du som vant»!


Nytt på nytt fra 10. mars 2017
Du må ikke sove, av Arnulf Øverland.
Du må ikke sove
Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til mig,
fjern som en underjordisk strøm –
og jeg reiste mig op: Hvad er det du vil mig?
– Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro, at du bare har drømt!
Igår blev jeg dømt.
I natt har de reist skafottet i gården.
De henter mig klokken fem imorgen!
Hele kjelleren her er full,
og alle kaserner har kjeller ved kjeller.
Vi ligger og venter i stenkolde celler,
vi ligger og råtner i mørke hull!
Vi vet ikke selv, hvad vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi stønner, vi skriker – men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingenting gjøre?
Ingen får se oss.
Ingen får vite, hvad der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hvad her daglig skjer!
Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der fins da vel skikkelig folk iblandt?
Bror, du har ennu meget å lære!
Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det – forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!
Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap
og tenke på hvad der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!
Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!
Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!
Du vet jo, at skolebarn er soldater,
som stimer med sang over torv og gater,
og opglødd av mødrenes fromme svig,
vil verge sitt land og vil gå i krig!
Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære –
du vet, at en helt, det vil barnet være,
du vet, han vil vifte med sabel og flag!
Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådsvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet, det er menneskets mening og mål!
Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i en flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!
Jeg roper i mørket – å, kunde du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg dig, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!
Jeg skaket av frost. Jeg fikk på mig klær.
Ute var glitrende stjernevær.
Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:
Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brand,
steg med en angst så åndeløs,
at det var som om selve stjernene frøs!
Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. –
Vår tid er forbi – Europa brenner!
Arnulf Øverland
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.