Strekkmerkene og strikken

Nei, jeg mener ikke de strekkmerker man får etter svangerskap.

Jeg strekker meg. Svært ofte gjør jeg det. I debatter og i livet for øvrig. Strekker meg lengre enn langt for å forsøke å skjønne. Og allikevel kommer til kort, føler jeg ofte. Og blir redd for å ytre meg, selv om de helt uskyldigste ting, i tilfelle jeg skulle såre noen, støte noen, eller det kanskje ikke er presist nok det jeg uttrykker, også.

Ikke enkelt å skulle skjønne andre menneskers følelser, hensikter og intensjoner. Og så kan det hende jeg er for opptatt av å beskytte meg selv, også, som sneglen i sitt sneglehus, som er redd for å stikke huet ut av skallet.

Noen tankeleser ble jeg ihvertfall aldri. Strikken strekkes allikevel langt og noen ganger lengre enn langt, i ønsket om å skjønne andre mennesker bedre. Merkelig hvor godt den strikken allikevel, så vidt det er, tror jeg, holder. Merker av det får jeg jo, om enn de er usynlige utenpå som oftest.

 

Slukkøret gutt

Flyduren og stillheten.

Forandring – seksordsnovelle

Om et T-ord.

Byråkratikamp, gråtekuler og pølsevev

Våpenet

Reklamer

En kommentar om “Strekkmerkene og strikken

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s