Strekkmerkene og strikken

 

Nei, jeg mener ikke de strekkmerker man får etter svangerskap.

Jeg strekker meg. Svært ofte gjør jeg det. I debatter og i livet for øvrig. Strekker meg lengre enn langt for å forsøke å skjønne. Og allikevel kommer til kort, føler jeg ofte. Og blir redd for å ytre meg, selv om de mest uskyldige ting, i tilfelle jeg skulle såre noen, støte noen, eller det kanskje ikke er presist nok det jeg uttrykker, også.

Ikke enkelt å skulle skjønne andre menneskers følelser, hensikter og intensjoner. Og så kan det hende jeg er for opptatt av å beskytte meg selv, også, som sneglen i sitt sneglehus, som er redd for å stikke huet ut av skallet. I fall huet blir forsøkt kappet av…

Noen tankeleser ble jeg i hvert fall aldri. Eller pokerspiller.

Strikken strekkes allikevel langt og noen ganger lengre enn langt, i ønsket om å skjønne andre mennesker bedre. Merkelig hvor godt den strikken allikevel, så vidt det er, tror jeg, holder. Merker av det får jeg jo, om enn de er usynlige utenpå som oftest.

Hvordan folk forholder seg til at jeg har asperger, det har vært sånn ymse.. Broren min fant fram en fyrstikkeske, og sa at «hvis jeg sprer disse her ut på gulvet, kan du se hvor mange det er av fyrstikkene da»?  -Han hadde jo, i likhet med meg, sett «Rainman».

Og egentlig så angrer jeg meg en del fordi jeg ikke kom med særlig kjapt svar tilbake, da ville jeg vel aller helst informert om at «Nei, riktig så bra er det ikke!»

Broren min likte nemlig å spille poker, og hadde vel tenkt seg en tur til Las Vegas… Litt senere, da broren min hadde fått tenkt over det litt nøyere, så sa han, og jeg glemmer ham aldri for de ordene, de gjemmer jeg i mitt hjerte: «Du må huske det, Hanne-Kari, at av hundretusenvis av sædceller som kravlet seg oppover, så var det du som vant»! 

Slukkøret gutt

Flyduren og stillheten.

Om et T-ord.

Byråkratikamp, gråtekuler og pølsevev

Våpenet

https://www.underskrift.no/vis/7651/

2 kommentarer om “Strekkmerkene og strikken

Kommentarer er stengt.