Først, gratulerer med dagen! 
❤
Dernest så vil jeg skrive litt om løgner og sannheter. I diktning såvel som i arbeiderbevegelsen, altså hele venstresiden i norsk politikk, så feires arbeidernes dag i dag. Og man må samtidig forholde seg til FrP sitt forsøk på å kapre dagen, med grunnlag i de stemmer de har fått tusket til seg på uærlig vis fra arbeidere og trygdede i vårt samlede land.
Men verdenshistorien og nåtidshistorien er ikke på høyresidens side, for det er ikke høyresiden i politikken, hverken her eller i utlandet, som kjemper arbeidernes og velferdsstatens sak, det er det alltid arbeiderbevegelsen som står for, nå som før.
Hvem er arbeidere i dag, og hvem er trygdede? Det kan favne vidt, det, fra ufaglærte, hjelpepleiere, renholdsarbeidere, til underordnede ledere i privat og offentlig sektor. Alle som jobber under en sjef, kunne kanskje vært definisjonen. Samt slitere som av en eller annen årsak har sett seg nødt til å kreve sine trygderettigheter via velferdsstaten. Sistnevnte blir ofte mistenkeliggjorte, og ikke alltid av høyresiden i norsk politikk, heller, dessverre.
Like fullt kan man være glad for velferdsstaten vår, og søke å bevare den, syns jeg. Og avskaffe lua i hånda, idet Einar Gerhardsen sa om dette i sin tid, at ingen skulle måtte stå foran en funksjonær med lua i hånda. Gjør din plikt, krev din rett er et gammelt slagord for arbeiderbevegelsen, som alltid vil være like aktuelt.
Selv har jeg vært i skolekorps, og kan huske endel 1. mai dager, med marsjering og spilling av både internasjonalen, samt andre marsj-melodier for janitsjarkorps. Gode minner, det, tross en 1. mai dag i snø, da vi tråkket rundt i lakksko med neglsprett. I dag er det gråvær, men jeg deler allikevel internasjonalen her:
Se også:
Sølvi Wang i filmen «Ungen» (1974)
Tekst: Harald Tusberg/Musikk: Egil Monn-Iversen
Det fins småfolk av mange slags sorter som kunn trenge ei hand vintersti’.
Det er håpet og drømmen som skorter og til trøst pleier storfolk å si:
«Den som havner på bånn uten penger, skal i himmelen høyest på strå.»
Spør dom meg, trur jeg drømmen han trenger, gjelder livet på jord her og nå.
Drømmen om morrada’n kan ingen stjæla fra’n,
E’ gnist vil flamme opp til sist, og gi’n varme.
Da stråler solskinn ne’, rimfrost og gufs og sne
vil fly, og væla bli som ny.
Det kommer en vår hvor småen der går i fjellklare vind og suger lufta inn.
Med løfta blikk ska’n stå der trygg med en stolt og oppreist rygg!
For drømmen om morrada’n kan aldri stæles fra’n. Jeg vet den skal bli virk’lighet!
Ninnorskabloggen 