Først, gratulerer med frigjøringsdagen. Det var en stor dag, det, i 1945, da Norge igjen var et fritt rike.
Om frigjøringen, fra Norgeshistorie.no
Hvor fritt det nå er, det er det vel mye attåt EU som bestemmer, er jeg redd. Norge er et nokså stort land, men med få innbyggere ut i fra arealet som er disponibelt, det er langstrakt og deler av vårt land kan ha dårlig tilgjengelighet, særlig i nord.
Mitt lille land – sunget av Maria Mena
Luftambulansetjenesten i nord står i fare for tida grunnet anbudspraksis, men jeg håper det går i orden før liv går tapt der oppe på viddene (en fødsel som går gæernt, en pasient med hjerteinfarkt som ikke får adekvat hjelp i tide).
Om dette og annet, her en sang fra Øystein Sunde:
Sånn er det bare – Øystein Sunde
Og i sør har UNE nettopp fattet vedtak i Farida-saken, et vedtak som går stikk imot samtlige domsavgjørelser i saken, og får en til å lure på om man fremdeles, da, bor i en rettsstat, for normalt sett ville det foreligge en plikt i forvaltningen til å forholde seg til, og sette ut i livet, rettslige vedtak.
Mer om den saken på støttegruppa for Farida på facebook:
Støttegruppa for Farida (Farida), facebook.
Og så…. litt mer selvsentrerte tanker….. de er det ikke få av, de. Jeg spurte tilogmed min eks om det, en gang, tenk om de har tatt feil, i psykiatrien, kanskje jeg er en narcissist istedet for å bare ha asperger…. eller begge deler, for den del, det skulle jo kunne gå an å ha kombinasjoner. For jeg ER litt mer enn gjennomsnittet glad i å få oppmerksomhet, føler jeg kanskje, uten å vite hva som egentlig er «normalen» i så måte?…? Svaret jeg fikk fra min eks var nokså kryptisk, han sa at «Ikke mer narcissistisk enn normalt, når man har asperger». Og min eks, han har blitt tildelt veiledningsansvar når det gjelder meg og min måte å ha asperger, overfor mine BPA-er, av hun som i sin tid ga meg asperger diagnosen, så jeg antar han burde vite det. Min eks påstår også hardnakket, at jeg er et godt menneske, som tilfeldigvis også har asperger syndrom.
Men hva er vel det, liksom, å være et såkalt godt menneske, lurer jeg da på, uten å ha fått til de tingene i livet som jeg har hatt lyst på å få til? Og for å være et godt menneske, så må man jo gjøre gode gjerninger, og nok av dem til at det skal kunne telle?.. En lærer jeg hadde på barneskolen, han sa en gang at Hanne-Kari, hun går det ikke ti på dusinet av. Det kom av en episode i 4. klassen, da alle elevene hadde fått som oppdrag å fortelle en historie eller dele et dikt eller liknende om noen som hadde det vanskelig.
Jeg sang da «Våre små søsken» av Inger Hagerup. Dels også, syns jeg å minnes, fordi det på sett og vis på en måte omhandlet meg selv, den visa, så det var en måte å fortelle at jeg ikke hadde det så enkelt allerede den gang, tror jeg kanskje. Og hver gang den læreren har møtt min mor i ettertid, så forteller han om den historien, fordi det ga så stort inntrykk på resten av klassa, han sa man kunne høre en knappenål falle mens jeg sang, at det ble totalt musestille blant elevene.
Våre små søsken- Inger Hagerup
Jeg føler jeg nok har skuffet den læreren, muligens, for jeg tror ikke jeg har greid å gjøre noe særlig ut av livet mitt, annet enn å etterhvert ende opp som noenlunde desillusjonert uførepensjonist som for tida er nokså syk, også. På mandag var jeg hos legen, og CRP var da på 69, bare 4 poengverdier under det jeg var da jeg var innlagt på sykehus for ca. 2 uker siden. Og purret på hva som var skjedd, om sykehuslegen i Kongsberg faktisk hadde tatt kontakt med rikshospitalet for å få en mening derifra om hva CT-bildene mine viste. Sykehuslegen her, han mistenkte/mistenker? at jeg har betennelse på hovedpulsåren, forårsaket av den polykondritt-dritten jeg har………. Så nå venter jeg, og sover mye i mellomtiden.
Vel, det var vel møkkatankene mine fra i dag, det….. får vel trøste meg med at det er ikke gitt alle mennesker å få til alt i verden som man kunne hatt lyst til….. 😛
Du ska få en dag i mårå – Alf Prøysen
En kommentar om “Møkkatanker og andre slags tanker på frigjøringsdagen.”
Kommentarer er stengt.