Det er der de oppbevarer medisinene. Det er der antipsykotiske injeksjoner lagres og tilberedes for så å stikkes inn i psykotiske pasienters skinke. Rett utenfor, i det rommet som ikke er innenfor men utenfor rommet innenfor rommet, pengene våre og bankkort, id-brikker og viktige papirer lagres.

Å være på sykehus, kan føles invaderende og nedverdigende, fordi man mister retten til å oppbevare og ta vare på sine egne verdigjenstander. Det som bekrefter hvem vi er, som legimitasjonen av et bankkort, låses omhyggelig inn.

Men noe ved dette er trygt. Jeg slipper å lete gjennom mitt eget kaos for å finne frem bankbrikka. Den er trygt forvart, i rommet utenfor der medisinene synger om (anti)psykose. Jeg kan bare knipse med fingrene og få den utlevert, deretter omhyggelig låst inn etter bruk. Jeg ser for meg tinnsoldater som vokter ved mine verdier om natta.