ETT svært tydelig asperger trekk jeg har, er ihvertfall å kunne kjede folk ihjel med å være intens og omstendelig. Og jeg skjønner folk som muligens blir drittleie etter n’te repetisjon av noe jeg ikke vet om disse har skjønt eller erkjent, nettopp fordi disse samme har ignorert meg gang etter gang…… Og der ligger et nytt problem, jeg greier visst ikke å ignorere det å bli ignorert, heller, men holder på den frustrasjonen i evigheter, det var jo så viktig, syntes jeg, hva det enn var jeg hadde å si. 
😀
Åh, herregud, så snål jeg virkelig intenst og inderlig er…. vel, vel, vil de ikke høre eller se eller skjønne, så er det jo faktisk fint lite jeg kan få gjort med den saken allikevel. Var det bare ikke så vanskelig å ignorere ignoreringen. 
😛 Her en sang som av tekstmessige grunner satte meg på spor av å skrive om akkurat dette her, nå. 
🙂
Sakset derifra: «Oh no, I’ve said too much. I haven’t said enough. »
Ninnorskabloggen 
Jeg gjentar også meg selv, bare for å være sikker. Jeg er ikke så selvsikker uten andres bekreftelser 😉
LikerLikt av 1 person
❤ Nettopp. Det er så fint å få andres bekreftelse på at de skjønner hva det var en ville frem til. Å få krysset over den muren og møtes som mennesker. 🙂 https://www.youtube.com/watch?v=N-yhnIXY72Q
LikerLikt av 1 person
Ut fra det du skriver her virker det som om du tillegger folk rundt deg en rett til å klandre deg for egne tilkortkommenheter. Hvor har du denne holdningen fra?
LikerLiker
Hmmmm, jeg visste ikke helt, ihvertfall, at jeg hadde denne holdningen, og jeg vil ihvertfall ikke ha en slik holdning, men det er fullt mulig at jeg har den, og i så fall er det fordi jeg ønsker å komme overens med folk rundt meg, fordi jeg ikke tør annet. Dessverre. Jeg er avhengig av andre mennesker, og er redd for å miste dem.
LikerLiker
Å ofre sin egen integritet bare for å tekkes andre, kommer det aldri noe godt ut av. Men for all del, lev livet ditt akkurat slik du selv ønsker. Jeg innser at det ikke er noen vits i å prøve å komme med noen konstruktive innspill her. «Din mentalitet blir din livsskjebne» – Bertram D. Brochmann
LikerLiker
Helt korrekt, det er mitt liv. Og jeg sier fra når det trenges. Det handler ikke om det. Takk for innspill, selv om jeg skjønner ikke helt hva du har med å leke psykolog overfor meg, da? Kan ikke huske at jeg i noen av mine skriverier har bedt om det? Og jeg opplever det heller ikke som at folk rundt meg klandrer meg for mine tilkortkommenheter. Men at jeg selv gjør det en del, eller rettere sagt nok klandrer meg selv for det en del, det kan nok være. Jeg opplever det imidlertid sånn som at du klandrer meg og kritiserer meg for mine tilkortkommenheter i måten du skriver til meg. Inkludert tilkortkommenheten å være frustrert over egne tilkortkommenheter. Og hva er det du har kommet med av konstruktive innspill, forresten, annet enn å kritisere meg? Hvorfor har du behov for å kritisere andre? Spørsmålet er seriøst ment.
LikerLiker
En sang til, som jeg kom til å tenke på nå, er denne, for alle leter vi vel etter hjerter av gull? Det er ikke noe galt å gjøre det, i hvertfall. ❤ https://www.youtube.com/watch?v=drsMyeXzLSo
LikerLiker